Helene Sofie Vikse Fanebust

Alder: 21
  RSS

Om Helene Sofie

Sosionomstudent, miljøarbeider og glad i menneskemøter. Han skal vokse, jeg skal avta.

Følgere

Påskens konsekvens

Publisert rundt 2 måneder siden

Hvem var det som først fikk fortelle at Jesus ikke var bundet til døden, men at han var stått opp? En kvinne, som i utgangspunktet ikke var verdig å heve sin stemme for 2000 år siden.

Hva var Jesus' respons da de ville korsfeste han? "Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør." Han kunne tatt opp sverdet, han hadde makt til å vinne i verdens øyne. Han kunne beseire folket som David gjorde med Goliat, men Jesus valgte korset.

Hvem var det Jesus støttet, og hvem talte han imot? Jo, Jesus støttet og sto opp for Bartimeus og kvinnen med blødninger. Han var også prinsippfast på at barna (altså de minste) alltid skulle ha en plass hos han. Yppersteprestene og de mektigste fikk gjennomgå. Mennesker som var i besittelse av makt fikk lite positiv oppmerksomhet. Øynene hans var fikset på det eliten ville omtale som samfunnets skyggeside.

Når Gud entret jorden i menneskeskikkelse snudde han ting på hodet. Jesus var klar på at "den minste skal bli den største" og presiserte at "salige er de ydmyke, for de skal arve jorden."

Jesus kom med håp. Ikke bare som en radikal inspirator og kommunikator, men som en som gikk i døden for så å stå opp igjen. Håpet ligger her. Håpet ligger ikke ene og alene i ordene hans. Håpet ligger i det at han gikk i døden, sto opp igjen og ga oss evig liv. Dette er påskens budskap, og det får konsekvenser for mitt liv. Jeg vil prøve å sørge for at de svakeste blir løftet, at vi skaper et samfunn hvor vi prøver å utjevne sosiale forskjeller og jeg vil heve stemmen ved sosial rettferdighet. 

Tror du Visjon Norge, KrF eller Dnk hadde kommet med nyheten om Jesus oppstandelse om det hadde skjedd i dag, eller kan du tenke deg at en ufør alenemor hadde blitt fortalt de gode nyhetene først? Hvordan ser påskens konsekvens ut for deg og ditt verdensbilde?

Gå til innlegget

Smellfeit: det nye ideal?

Publisert nesten 4 år siden

"Store kvinnelige former".. hm hva tenker du det er?

Fordi.. sånn som jeg ser det nå, er "store kvinnelige former" på prikken det samme som store valker og masse fett. Dette ærer vi altså. Har overvektige menn også kvinnelige former da, kanskje?

La oss sette oss på skolebenken en liten stund og se på fakta. I følge nettdoktor.no øker fedme risioken for en rekke sykdommer, tidlig død, store psykiske problemer, kne- og ryggsmerter, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt, slag, diabetes and the list goes on. 

Jeg vil ikke at dette skal være enda et slag i tryne for deg som sliter med vekta. Du er like verdifull og byrden av stigmaet du opplever er kanskje minst like tung som vekta du bærer på hver eneste dag. Samtidig vil jeg ikke akseptere at din kropp aksepteres som "sunn", fordi det er den ikke. Det er ikke sunt å ha 30 kilo ekstra her og der. Vi må klare å løfte opp menneskeverdet, uten å late som at en god fysisk helse er uavhengig av kroppsvekt og fett. Det er jo ikke sant! På akkurat samme måte som en god fysisk helse ikke er likestilt med ribbein som stikker ut over alt. 

Til deg som sliter med overvekt: jeg mener på ingen måte å tråkke på deg og skrape borti kanskje et av de såreste punktene i ditt liv. Samtidig kan jeg ikke godta at kropper som ødelegger seg selv og det mennesket som eier den, kan bli hedret og sett på som noe positivt. Jeg håper du har selvtillig og at du er fornøyd med deg selv. Samtidig håper jeg du er så glad i deg selv at du vil ta valg som er gode for deg selv.

Dette er ikke et sunt kroppsbilde. Jeg kan ikke veie 20 kilo, legge ut bilde på instagram og bli hedret for det. Da burde ikke noen bli hedret for å veie 120 kilo heller. Dette er ikke spørsmål om fin/stygg eller verdi, men om promotering av usunn livsstil og fedme er greit. Vi forkaster undervektige modeller, men hedrer overvektige? Jeg ser ikke logikken. Om jeg hadde skrevet om undervektig mennesker, hadde dette vært helt greit, men nå sitter jeg med en bismak og nesten en redsel for å publisere, fordi jeg vet at mange vil reagere sterkere.

Gå til innlegget

Tidenes klisjé: du er UNIK!

Publisert rundt 4 år siden

Selv om vi er skapt UNIKE, lever vi unike liv?

Lever vi liv som representerer noe mer enn det samme gamle, det alle har sett før?

Jeg ser en generasjon stå foran øynene mine. De har så mye potensial, så mye bra og så mye, ja, UNIKT! Jeg ser også en generasjon som har mer tro på andre enn seg selv. En generasjon som forteller vennene sine hvor bra de er, men som ikke kunne vært mindre fornøyd med sin egen mage og har nok med sin egen plage. Ikke mistolk nå, vi skal oppmuntre folk, men jeg ser jenter som uansett ikke føler seg unike, og blir dermed kalt flink pike. Fordi alt må jo være helt perfekt. Helt perfekt, selv om det fører til at alle faller og blir knekt.

Vi spør oss selv hvorfor så mange sliter. Hvorfor så mange har en uhåndterbar, stressene hverdag. Det er sikkert mye klokt og sant i at det skyldes sosiale medier, karakterpress og så videre, men jeg tror det er noe mer. Jeg tror frykter for å skille seg ut, frykten for å ikke passe inn, frykten for å ikke være "godkjent" av "de kuleste," og frykten for å leve annerledes og ta andre valg enn majoriteten, stresser mange. Det kan godt være det er et resultat av hvordan «det perfekte liv» fremstilles i media, men jeg tror det ligger noe mer bak. Det finnes liksom en ramme for hvordan alt skal være, nå i 2016. Nesten til og med et press på at hverdagen til en 17-åring, sånn som meg, skal være stressende og presset skal være for mye å takle. 

Vi er alle skapt unike, det er bevist. Ingen har like fingeravtrykk. Ingen er lik som deg. Vi er alle skapt unike, men alt for få lever liv som speiler at de er unike. Alt for mange oppfører seg som døde fisk. Alle vet at bare døde fisk følger strømmen, likevel er jo det presis det vi gjør. Vi følger strømmen. Vi har alle en død fisk i oss. Jeg vil vekke min til live igjen, så den kan svømme ut på dypet. Der er det kanskje litt mer ukomfortabelt, men på lang sikt er det der jeg trives best. Vi er alle skapt unike, men så alt for få lever unike liv. Liv som ikke kan speiles i andres. Du er mer unik enn fingeravtrykket ditt. Ditt liv er unikt. Det burde i hvert fall være det, fordi jeg garanterer deg at selv om det å skille seg ut kanskje ikke føles som tipp-topp, tommel-opp alltid, vil gleden i hjertet vokse. I guarantee you!

«Følg drømmen, ikke strømmen.» Så hva er drømmen din? Hva ville du gjort hvis ingen fordømte deg?..og når du tenker over det, ikke glem at du er UNIK;) Jeg innser at dette er tidenes klisje, men please da: ta det til deg!

Gå til innlegget

Bekjenn dine synder

Publisert rundt 4 år siden

"Men det som skremmer meg aller mest er hvordan enkelte kristne ledere benekter problemet."

-Unge kristne blir utsatt for maktovergrep

Vi ser det over alt for tiden. Debatten om kristen-Norge, menigheter, leder og såkalte utbrytere uttaler seg. Noen vedkjenner problemet, andre kaster ballen og ansvaret over på andre. Men hva er det egentlig som diskuteres? 

Det skremmer meg at det faktisk skjer grusomme ting i organisasjoner som er ment å være noe positivt. Enda mer skremmer det meg at noen tror at psykisk og fysisk vold er noe som foregår i alle menigheter. Men det som skremmer meg aller mest er hvordan enkelte kristne ledere benekter problemet. Det er vondt å se at flere kristne benekter grusomme historier som blir fortalt, som om det ikke er et reelt problem. For samtidig som det er viktig å ikke feie alle menigheter under en kam, er det uendelig viktig å se den enkelte som har blitt tråkka på.

De fleste av oss har mest sannsynlig en helt annen oppfatning av hvordan og hva en menighet og dens arbeid er, men det gjør ikke andres fortelling fra deres liv mindre virkelig.

En debatt om hva som må gjøres så alle får det best mulig, er nødvendig, men før den begynnner er alle nødt til å vedkjenne: kristne miljøer er ikke uten hull, og ledere må stå til ansvar. De som har blitt krenket, fortjener anerkjennelse og respekt. Om de lederne det gjelder tør å ta ansvaret på sine skuldre, tror jeg det vil det føre til større aksept og respekt for disse miljøene. 

Den amerikanske kjendispsykologen Phil Mcgraw har ofte sagt "you can not change what you do not acknowledge." Før ledere kommer på banen og sier at de har forandret prakisis, må de annerkjenne at det har skjedd ting som aldri skulle skje. For problemet ligger der, og det vil ikke stanse før alle er villige til å si det som det er og feie for egen dør først.

Jeg har blant annet sett Debatten på NRK og lest flere artikler, og jeg undres ved at ikke flere kristne i mye større grad vedkjenner problemene som ligger der. Dette må gjøres noe med før vi kan komme videre i debatten og gi flest mulig mennesker et liv som er verdt å leve! Joda, det er mange fine historier, men når ble det slik at det er ok at folk sulter, fordi andre har mer enn nok mat? Sånn funker det dessverre ikke.

Gå til innlegget

En opptatt plass

Publisert rundt 4 år siden

"Han var god mot meg, selv om han ikke visste hva jeg mente om han eller hans situasjon."

Jeg er ei jente på 17 år. I ok fysisk form, lider ikke av noe sykdom og hvis du ser bort i fra at jeg kan være klumsete inni mellom, klarer jeg fint å stå på egne bein.

Hvorfor trenger du å vite det om meg? Nei, nå skal jeg fortelle deg. I dag på bussen skjedde det noe som virkelig traff midten av hjerterota mi. Bussen jeg kom inn i på vei hjem fra skolen var stappfull, hvis du ser bort i fra setene ved vinduene som var "umulige" å sette seg inn på, grunnet personer som hadde satt seg ytterst og plassert sekken der det var plass til enda en person. Derfor stilte jeg meg, naturlig nok, i midtgangen. Det var helt greit! Jeg klarer å stå på egne bein.

Plutselig reiser en ung mann seg, med utenlandsk opprinnelse, skal jeg tro fargen i ansiktet hans. Høflig sier han "vær så snill å sitt" og en del av meg begynte å lure på hva som foregikk. Hvorfor var han villig til å gi det gode sete til meg i bytte mot en ståplass i midtgangen? Først nektet jeg blankt å ta imot plassen. "Finneren er vinneren". Han hadde kommet først, og fortjente den jo! Men jeg skjønte fort at om jeg ikke satt meg ville vi begge bli stående, og det ble også for dumt. Så da satt jeg meg, med en klump i halsen. Det slo meg at mange av disse "utlendingene" gjør så mye bra og fortjener så mye mer respekt! Enkelte nordmenn tviholdt på to plasser, en til seg selv og en til bagen. Denne mannen ga den ene plassen han hadde til meg.

Dette skrives ikke for å få politikere til å ta inn hundretusen flyktninger og la dem bli i all evighet! Dette skrives for å formidle at det er så mange gode mennesker der ute som fortjener å bli behandlet på en helt annen måte. Jeg vil følge hans eksempel, og være god mot alle. Det er få som reiser seg om dama som kommer inn er høygravid, eller om den gamle mannen på krykker trenger en plass å sitte, men å reise seg for en som er likestilt, er noe jeg aldri har sett før. Han var god mot meg, selv om han ikke visste hva jeg mente om han eller hans situasjon. Det står det respekt av! Ferdig snakka!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
5 dager siden / 2742 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
28 dager siden / 1884 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
2 dager siden / 1210 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
8 dager siden / 996 visninger
Mor eller menneske?
av
Liv Osnes Dalbakken
30 dager siden / 686 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
13 dager siden / 617 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere