Helene Bjerkestrand

Alder: 33
  RSS

Om Helene

Ledsager i Israel/Palestina fra februar til juni 2012 for Kirkenes Verdensråd. I Norge står Norges kristne råd, Den norske kirke ved Mellomkirkelig råd, KFUK-KFUM og Kirkens Nødhjelp bak programmet. Opprinnelig lærer og engasjert i Den norske kirke, bl.a. medlem av Kirkerådet.

Følgere

En skolevei med soldater

Publisert over 7 år siden

Jeg, en annen ledsager og Hamed fra FN er på besøk i 2. klasse. Det elevene rekker opp hendene for å fortelle om er ikke hva de gjorde i helgen eller om hvem som kastet snøball på dem i friminuttet. Deres fortellinger handler om voldelige soldater.

I byen Hebron på Vestbredden bor det ca 170 000 palestinere. Byen ble delt i to deler etter Hebronprotokollen i 1997, H1 og H2, som er styrt av henholdsvis palestinske myndigheter (PA) og det israelske militæret (IDF). I H2, som er styrt av IDF bor det ca 30 000 palestinere, ca 7500 bosettere og 1500 soldater er plassert her. I dette området ligger Motanabbiskolen som er en skole for gutter med 268 elever fra 1. til 8. klasse.

Skoleveien for disse guttene går på en delvis stengt vei. Den kalles Bønneveien og er veien bosetterne som bor i bosetningen utenfor sentrum bruker for å nå inn til bysentrum. På lørdager stenger militæret av denne veien, og palestinerne må gå på stien ved siden av veien, mens bosetterne får gå på veien. Skoleveien går også forbi en militær vaktpost som er bevoktet av det israelske militæret. ”Soldatene helte bøkene mine ut på bakken og jeg måtte gå å plukke de opp selv.” forteller en gutt fra 2 klasse. ”En av soldatene slo meg med bakenden på geværet sitt.” forteller en annen og peker på hvor han ble slått. 

I klassen vi besøker rekker 8 gutter opp hendene for å fortelle om skoleveien sin. Elevene har blitt holdt igjen på vei til skolen av soldater, også når det regner. Fedrene til elevene får ikke lov å følge guttene til skolen av soldatene, så guttene må gå alene. Noen av guttene forteller at de er blitt slått av soldatene, andre forteller at soldatene roper stygge ting til dem. Vi besøker 3 forskjellige klasser, og historiene er de samme i alle klassene. Ahmed går i 2. klasse. Han forteller at soldatene ofte er på taket av huset hans hvor de har en vaktpost. Når han går ut blir han ofte stoppet og holdt igjen av soldatene før de lar han gå etter noen minutter. Ahmed har også blitt trakassert på vei til skolen, og blitt slått av soldatene. Rektor forteller at det er ca 27 gutter som jevnlig blir trakassert av soldatene på vei til og fra skolen. Når vi snakker med sosialarbeideren på skolen forteller han om elever med angst og frykt.

FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. november 1989 som er undertegnet og ratifisert av Israel sier i artikkel 37:

”Partene skal sikre at:

a) intet barn utsettes for tortur eller annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Verken dødsstraff eller livsvarig fengsel uten mulighet til løslatelse skal idømmes for lovovertredelser begått av personer under 18 år,

Artikkel 38 sier videre:

”1. Partene forplikter seg til å respektere og sikre respekten for de bestemmelser i internasjonal humanitærrett som gjelder for dem i væpnede konflikter og som berører barnet.

4. I samsvar med sine forpliktelser i henhold til internasjonal humanitærrett til å beskytte

sivilbefolkningen under væpnede konflikter, skal partene treffe alle gjennomførbare tiltak for å sikre beskyttelse av og omsorg for barn som berøres av en væpnet konflikt.”

 

Genevèkonvensjonen som omhandler humanitær rett i konflikter og krig sier i artikkel 3 at i væpnet konflikt er det forbudt for partene å foreta overfor sivilbefolkningen:

”a. vold mot liv og legeme(…)

c. krenkelse av den menneskelige verdighet, især ydmykende og vanærende behandling;” (Genevèkonvensjonen art. 3)

 

Skolen har særlig merket en økning i soldatenes trekassering siden skolen begynte etter ferien 1. februar. Soldatene som er i Hebron skiftes ut hver tredje måned. Nå er det en avdeling som heter Golanibrigaden som er i byen. De har rykte på seg for å være spesielt brutale og tøffe. Flere internasjonale organisasjoner i byen har rapportert menneskerettighetsbrudd begått av denne brigaden over de siste to månedene. De palestinske myndighetene har bedt Israel om å flytte brigaden fra byen på grunn av disse rapportene.

Frivillige fra organisasjonen Christian Peacemaker Team sier til den israelske avisen Haaretz: “Vi klarer ikke undersøke og registrere alle tilfellene(..) Hendelsene er likevel så mange at de kan klassifiseres i flere ulike kategorier: forvaring, trusler, provokasjoner og arrest av barn og ungdom; vilkårlig forvaring av palestinere eller blokkering av veier; vold eller trussel om vold mot personer i forvaring; religionsrelaterte provokasjoner og fornærmelser; husovertakelser med tvang og brudd mot eiendomsretten; represalier mot lokale og internasjonale menneskerettighetsaktivister.” (Haaretz, 13.02.12)

Barna på Montanabbiskolen skal på søndag igjen gå den samme skoleveien de går hver skoledag. De skal passere soldatene. De vet ikke om soldatene er i godt humør, eller om de kommer til å skjelle dem ut, helle skolebøkene utover bakken, holde dem igjen i regnet eller slå dem. Dette er hverdagen for disse barna. En skolevei med soldater.

 

Hebron 01.03.12                                                           Helene Bjerkestrand

 

Kilder:

Haaretz (13.02.2012) IDF brigade leaves an impression in Hebron, Tilgjengelig fra: http://www.haaretz.com/print-edition/features/idf-brigade-leaves-an-impression-in-hebron-1.412570, [01.03.12]

Fn.no: FNs konvensjon om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen), Tilgjengelig fra: http://www.fn.no/content/download/3957/20111/file/FNs%20konvensjon%20om%20barnets%20rettigheter.pdf, [01.03.12]

Lovdata.no: Genéve-konvensjon av 12. august 1949 om beskyttelse av sivile i krigstid, Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/traktater/text/tra-19490812-004.html#map014, [01.03.12]

http://www.fn.no/content/download/3957/20111/file/FNs%20konvensjon%20om%20barnets%20rettigheter.pdf

Gå til innlegget

Jeg løper. Alle løper. Jeg kommer meg inn i en bakgård hvor tåregassen ikke har nådd. Jeg er her for å observere en demonstrasjon. 300 - 500 palestinere demonstrer for å åpne hovedgaten i Hebron igjen.

 Jeg er trengt opp i et hjørne. Jeg ser en av de andre ledsagerne løpe oppover gaten og prøver å komme meg samme vei. Mer tåregass blir avfyrt, smell på alle kanter. Alle løper. Jeg merker det svir i øynene og halsen blir rar. Jeg leiter etter løken i lommene. Jeg har altfor mange lommer. Jeg kommer meg inn i en butikk og blir tilbudt løk. Jeg lukter, gråter og tåregassen blir litt etter litt vasket ut av øynene.Jeg er her for å observere en demonstrasjon. Mesteparten av hovedgaten i Hebron har vært stengt siden 2003, etter den andre intifada. For palestinere. Bosettere, andre israelere, soldater og internasjonale kan gå her. Men ikke de som tidligere bodde her og som hadde butikker her. Jeg går her hver dag. Det er en øde og forlatt gate. Palestinere bor i noen av husene, men de må bruke en annen vei inn i husene sine. Litt opp fra gaten ligger en skole. Skolebarna må gå på deler av gaten for å komme til og fra skolen. Her står vi hver dag for å passe på når barna går til skolen. Tidligere har bosettere angrepet barna, og barna er redd for soldatene som de må gå forbi hver dag.

Idag demonstrerte 300 – 500 palestinere, israelere og internasjonale for å åpne Shuhada Street igjen. Open Shuhada street heter kampanjen som er en årlig global markering. Demonstrasjonen idag ble møtt med tåregass og stinkbomber fra det israelske militæret. Hebron ser ut som en krigssone idag. Unge gutter kaster steiner mot militærbiler og soldater. Mange palestinere er skadd og arrestert. Det som skulle være en fredfull demonstrasjon endte langt fra fredelig.

På vei hjem i taxien ble vi bedt om å ta en dusj. Vi stinker. Hebron kommer til å stinke kloakk i noen dager framover. Israel har utviklet noen ekstra sterke stinkbomber som lukter ekstra ille. Jeg har luktet avføring som har stått i dagesvis i et varmt rom. Ikke i nærheten engang…. Jeg har luktet råtten kylling, oppkast, diare. Tenk på alt det sammen og sett det i sola i noen dager så får du kanskje noe liknende hva Hebron luktet idag og kommer til å lukte de neste dagene. Shuhada street er ikke åpen, og militæret har fortsatt full kontroll. Hva demonstrasjonen fører til vet man ikke. Men på vei hjem kunne man se en regnbue over Hebron. Kanskje er det håp om en fredeligere hverdag en gang.

 

Gå til innlegget

Spenning i lufta...

Publisert over 7 år siden

Om en uke setter jeg meg på flyet til Tel Aviv for å tilbringe 141 dager i det hellige land. Jeg skal være ledsager for Kirkenes Verdensråd. Jeg skal være plassert i Hebron, den største byen på Vestbredden og Abrahams gravplass.

Ledsagerprogrammet er et økumenisk program som ble startet av Kirkenes Verdensråd etter at kirkelederne i Jerusalem hadde bedt om verdens nærvær i en mer vanskelig situasjon i Israel/Palestina i 2001. Det er de kristne i Jerusalem som kom med oppfordringen til sine kristne søsken rundt om i verden. I Norge er det Norges kristne råd, Kirkens Nødhjelp, Mellomkirkelig råd for Den norske kirke og Norges KFUK-KFUM som står bak programmet. Jeg reiser sammen med tre andre fra Norge, og sammen med deltakere fra 10 ulike land skal vi være utplassert på ulike steder på Vestbredden og i Jerusalem. Her skal vi ledsage palestinere og isrelere som med fredelige midler arbeider mot den israelske okkupasjonen. I tillegg til arbeidet på de ulike plasseringene skal vi også reise rundt i både Israel og de Palestinske områdene for å møte mennesker og oppleve hverdagen og konflikten fra begge sider. 


Ledsagerne er øyenvitner. og jeg skal være øyenvitne i Hebron. 

Hebron er den største byen på Vestbredden og ligger sør for Jerusalem og Bethlehem. Her er Abraham/Ibrahims grav, og Abrahams barn bor her fortsatt. Både jøder og muslimer. Byen er full av historie; eldgammel historie og nyere konflikter. Mange sier at her finner du Israel/Palestina-konflikten i miniatyr. Soldater, bosettere, adskillelse, blodig historie, kontrollposter og steinkasting. Men her fins også mange små historier. Hstoriene til de som bor her. Ingen lett hverdag venter meg. Men jeg gleder meg også! Til å møte menneskene, bli kjent med de, prøve å hjelpe, vise at noen ser dem. Jeg gleder meg til våren i det hellige land, til knoppene skyter på oliventrærne, og sola varmer mot huden.


Jeg gleder meg til å dra til et spennende land og leve der i 5 måneder. Avreisen nærmer seg og jeg forbereder meg så godt jeg kan til et annerledes liv for noen måneder. Følg meg på en spennende reise til det hellige land. 

Gå til innlegget

Komiteer og andre møter...

Publisert over 8 år siden

Kirkemøtet er som navnet tilsier et møte. Et langt møte...

Tirsdag startet dagen i plenum med orienteringssaker og presentasjon av kandidater til kirkerådsvalg. Så gikk det slag i slag med komitemøte, lunsj, dirigentmøte, komitemøte, middag, dirigent- og komiteledermøte og mere komitemøte. 11 timer av dagen er gått med til møter. Resten av tida har jeg spist... Komitearbeid er alltid like spennende. 20 personer skal sitte og jobbe med en tekst med alt fra formuleringer til store hovedlinjer i saker. Hovedgudstjenesten er saken som min komite har fått, og vi er snart klare for å legge fram vår sak til 1. gangs behandling i plenum.

Onsdag begynner 1. gang behandling av hovedsakene her på kirkemøtet, nemlig knyttet til gudstjenestereformen. Det blir spennede! Det er da Kirkemøtet virkelig begynner!

Dagens lærdom er:

1. man kan teologisk begrunne det meste

2. Gustjeneste er teologi på høyt (og lavt) nivå, pedagogikk, logistikk og smak og behag.

3. mange kopper te + stor vannflaske + mange timer lange møter skaper visse behov og bør ikke kombineres hvis man sitter i dirigentskapet, skal lede møtet,  og ikke kan forlate salen (den siste halvtimen kan da gå veldig sakte...).

 

Gå til innlegget

Generaldebattens mangfoldige verden

Publisert over 8 år siden

Halve kirkemøtet meldte seg på talelisten da generaldebatten ble satt igang. Kampen for skaperverket, rekrutteringsutfordringen, demokrati, kirkens reformer og mye mer ble omtalt fra talerstolen på kirkemøtet.

Undertegnede var også en av de 50 som var på talestolen under generaldebatten og kommenterte arbeidet med lokal prestetjeneste og spesielt forslaget om en ungdomsprest/pastor-stilling med bachelorgrad.

Forslaget om en ungdomsprest kom opp på Kirkemøtet i 2008 fra Agder og Telemark sitt ungdomsråd. Etter dette satte kirkerådet ned en arbeidsgruppe som leverte en utredning denne sommeren om lokal prestetjeneste. Denne utredingen sier blandt annet: "Det finst ingen stillinger eller stillingkategoriar med eksplisitt ansvar for ungdomsarbeidet i kyrkjelyden." UKM 08 hadde en sak der de satte fokus på ungdomsarbeiderns status og stilling, og utfordringene i tilknytning til slike stillinger og ledelse i ungdomsarbeidet.

Utredninga sier at det er et problem at det i Den norske kirke ikke finnes en helhetlig tradisjon eller strategi for hvem av de tilsatte i menigheten som fungerer som leder for ungdomsarbeidet der. De sier også at kristent ungdomsarbeid står ved et kritisk veiskille.

jeg tror at forslaget som Agder og Telemark sitt ungdomsråd kom med er et uttrykk for et behov for en tydelig ledelse av ungdomsarbeidet slik som utredninga peker på. Jeg tror ikke en prest på bachelornivå nødvendigvis er løsningen på dette behovet. Det trengs en gjennomgang av ansvarsforhold og ledelse av ungdomsarbeidet i menighetene, og det trengs nå, ikke minst i forbindelse med innføringen av trosopplæringsreformen. Ungdomsarbeidet er kirka sin største rekrutteringsarena, og vi trenger å ta dette på alvor og sørge for at lederne i ungdomsarbeidet er kompetente og har et tydelig ansvar for dette i sin stilling.

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
25 dager siden / 8350 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
26 dager siden / 6304 visninger
10 grunner for ikke å delta i Pride-parader
av
Øivind Benestad
rundt 1 måned siden / 6031 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
20 dager siden / 3362 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
15 dager siden / 2632 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
23 dager siden / 2162 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
11 dager siden / 1970 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
9 dager siden / 1726 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
13 dager siden / 1711 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
9 dager siden / 1564 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere