Helene Lindqvist

Alder: 38
  RSS

Om Helene

Journalist med mastergrad i religionsvitenskap fra Universitetet i Bergen.

Følgere

Heia heterolaget?

Publisert nesten 9 år siden

Torsdag inviterer Vårt Land igjen til debattmøte i Oslo. Om "homoeventyr" og nye kjønnsroller denne gangen. Supert tiltak.

Men er det bare meg som er paranoid (eventuelt homoparanoid), når jeg synes sammensetningen av panelet er litt rar? Har Vårt Land virkelig et ønske om å skape en balansert debatt?

Eller er det lagt opp til at Reform og LLH-leder Karin Pinholt skal legge fram sin sak, før de skal settes på plass først av Øivind Benestad, så av mammaen Ragnhilds personlige fortellinger, og så kronen på verket: innvandreren som heller ikke liker ”homoeventyr”?

Et søk i mediearkivet Atekst på ordet "homoeventyr" gir forresten åtte treff: Seks i Vårt Land, ett i Fædrelandsvennen og ett i VG. Alle sammen fra 2010, med unntak av VG-treffet som stammer fra 1984 og handler om noe helt annet. Kan dette kanskje si noe om hvor liten oppslutning konservative kristnes hets av homofile faktisk har i samfunnet?

Men tilbake til panelet:

De tre første deltakerne skjønner jeg. Selvsagt er Reform representert. Det er også logisk at Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) sitter der. Det samme med Øivind Benestad, som er en kjent skikkelse også utenfor kristen-Norge.

Men hvorfor Ragnhild Høen Aadland, som beskrives som ”blogger på Verdidebatt og kateket i den katolske St. Paul menighet i Bergen. Gift, tre barn. Cand. mag. med journalistutdanning og kristendomsstudier.”?  Fordi hun er mamma, og deler Vårt Lands konservative syn på homoeventyr” (jf hennes tidligere kommentarer på Verdidebatt.no om "polygami" i datterens barnehage)? Blir ikke det litt tynt?

Og hvorfor Athar Ali? Fordi han representerer det marginale partiet Rødt? Eller fordi han er innvandrer, og deler Vårt Lands konservative syn (jf VL-intervjuet ”Ali ser homo-Rødt” der han uttrykker at homoeventyr vil skremme minoritetsbarn ut av barnehagene)?

Jeg tror ikke jeg er altfor konspirasjonsteoretisk når jeg forestiller meg at debattredaksjonen har tenkt slik når de satt sammen panelet:
– Hmmm. Vi bør ha med en innvandrer, gjerne muslim, som ikke liker homoeventyr. Er det noen som vet om noen?
(– Hva med han Rødt-politikeren Athar Ali, han som i 2008 ville at norske barn med innvandrerforeldre skulle bære flagg fra foreldrenes hjemland på 17. mai?)

Personlig er jeg ganske lei av at kristne til stadighet skal skyve innvandrere, og da spesielt muslimer, foran seg i spørsmål om verdier og religions- og livssynspolitikk:
– "muslimene respekterer at vi har en kristen kulturarv", "muslimene synes kristne bordvers i skolen er fint", "mange muslimer foretrekker kristne privatskoler framfor de offentlige" osv.

Som om innvandrerstøtten liksom skal diskreditere ikke-religiøses anmodninger om å slippe ting som obligatoriske gudstjenester på 17. mai og kristne bordvers i skolen. Eller for den del: Mistenkeliggjøre det høyst legitime ønsket om å formidle til barnehagebarn at homofili er normalt.

Gå til innlegget

Ikke lov å kritisere "Alarm!"?

Publisert rundt 9 år siden

For snart to uker siden anmeldte jeg Hanne Nabintu Herlands bok Alarm! for Bergens Tidende. Ikke lenge etter at anmeldelsen hadde vært på trykk fikk jeg en e-post fra en ukjent avsender, der det blant annet het ”Fy faen for en arrogant drittsekk du er” og ” (…)det norske og europeiske folk begynner å bli drittlei politisk korrekte tilfeller som deg (…)”.

I et debattinnlegg i Bergens Tidende kalte Geir Magnus Nyborg fra Mediehøgskolen Gimlekollen anmeldelsen min (av en bok han selv ikke har lest) for ”udemokratisk surr”. Han insinuerte også at jeg ønsket å kneble Herlands ytringsfrihet. Men det vil jeg altså ikke. Jeg synes hun skal ytre seg akkurat så mye hun orker. Men det betyr ikke at jeg synes hun er verdt å lytte til.

Lignende anklager om politisk korrekthet florerte også i kommentarfeltet under Aftenpostens anmeldelse av boka. Forbausende mange setter altså likhetstegn mellom det å være kritisk til Herlands bok, med det å være blendet av en ”politisk korrekthet”. Burde de det? Som bokanmelder hender det jeg skryter av bøker, og det hender jeg ikke gjør det. Til felles for anmeldelsene mine er at jeg ikke anmelder forfatterens politiske ståsted, men boka i seg selv. Både språk, argumentasjon, etterrettelighet, og troverdighet er blant tingene jeg ser på. På de tre sistnevnte punktene synes jeg Herland kommer nokså dårlig ut.

Mange vil kanskje si at Herland er en slik som sier det mange allerede mener. Jeg mener hun snarere setter ord på det mange føler. Og følelser kan som kjent løpe litt løpsk i fantasien. De tar ikke alltid hensyn til fakta og realiteter. Det er for eksempel mange som føler at Norge er i ferd med å avkristnes av en gudsfiendtlig venstre-elite. For eksempel gjennom den nye ekteskapsloven, eller RLE-faget i skolen. Men det betyr ikke at det stemmer. 

Et eksempel på Herlands lite troverdige framstilling er hennes omtale av Human-Etisk forbund. Blant annet skriver hun ”(…)den høyst marginale bevegelsen Human Etisk Forbund (HEF) som kun har noen få titalls tusen medlemmer”. Er ikke det en litt pussig ting å skrive om Norges største tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke? Et forbund som faktisk begynner å nærme seg 80 000 medlemmer?

Flere anmeldere, kommentatorer og journalister har kommentert Herlands klær/ sko og sminke. Akkurat dette med utseendet hennes fungerer dessverre som en felle for mediefolk. For som rett og rimelig er, kommer anklagene raskt om at Herlands utseende er uvesentlig for budskapet hennes. Men samtidig er jo nettopp utseendet hennes en av de viktigste grunnene til at hun får så mye oppmerksomhet. Det både avisene og leserne er interessert i, er kombinasjonen av hennes meninger og utseende. Ikke bare det ene, eller bare det andre. Når Dagbladet bruker spalteplass 8. mars på å formidle Herlands budskap om at vi har likelønn i Norge, fordi sykepleiere ikke kan tjene like mye som administrerende direktører – Da er det ikke ene og alene fordi de synes det er en viktig ytring, for å si det sånn.

Herland spiller dessuten selv på sitt utseende: Hvorfor skulle hun ellers pryde både framsiden og baksiden av omslaget til sin egen bok? Likevel er det oss andre hun kritiserer for å være selvopptatte og narsissistiske.

Jeg sier gjerne ja takk til flere smarte, verdikonservative stemmer. Allerede har jeg sansen for både Vebjørn Selbekk og Espen Ottosen, for å nevne noen. Men etter mitt syn stiller Herland enn så lenge ikke i samme klasse som disse.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ditt ubotferdige hjerte
av
Håvard Nyhus
25 dager siden / 2657 visninger
Uten skam
av
Liv Osnes Dalbakken
14 dager siden / 2511 visninger
Den uønskede debatten
av
Berit Hustad Nilsen
rundt 1 måned siden / 2471 visninger
Før døden skiller oss ad
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 2296 visninger
Monica Mæland, sover du?
av
Linn Slette
29 dager siden / 1904 visninger
Tåkefyrster i skoddeheimen
av
Jarle Mong
rundt 1 måned siden / 1589 visninger
Uttalelsen er et veiskille
av
Gyrid Gunnes
28 dager siden / 1437 visninger
Kristen gutt-syndromet
av
Merete Thomassen
1 dag siden / 1408 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere