Heidi Terese Vangen

Alder: 35
  RSS

Om Heidi Terese

Jeg bor i Arna med min samboer, men jeg er opprinnelig fra Oslo. Jeg er rimelig økumenisk anlagt, noe som sikkert kommer av studiene i religionsvitenskap. Er opptatt av livsvern, miljø og litteratur. Dessuten samler jeg på frimerker med smågnagere.

Jeg blogger på www.erkjennelser.com

Følgere

Stillhet

Publisert over 7 år siden

Jeg leser en bok om lengsel av Owe Wikström. Jeg lengter etter så mangt, men en gjenganger er lengselen etter stillhet. Noen liker antagelig bråk, ellers ville menneskeverdenen vært langt mindre kaotisk og støyete enn den er. Nå er det ikke slik at jeg har en aversjon mot lyd som sådan, men jeg ønsker stillhet så jeg kan høre lydene som er verdt å høre: regnet mot vinduet, tassingen av fugleføtter på terrassen, raslingen av grener i vinden, surklingen av våt mose under føttene, livsledsagerens pust. Livet er som regel lavmælt. Likeså er Gud som i historien om Elia på fjellet ikke fantes i hverken storm, jordskjelv eller ild, men i den skjøre stillheten som fulgte (1 Kong 19,11ff).

Lengsel etter stillhet kan slik sies å være en lengsel etter Gud, et ønske om å fjerne den avstanden støyen skaper når den legger seg mellom oss og det lævmælte livet og den hviskende Gud. Hører du?

 

 

Gå til innlegget

Mye sorg, dyp glede

Publisert over 7 år siden

I mitt lille hjemmekontor har jeg liggende en skoleoppgave fra tredje klasse hvor vi skulle skrive om våre tanker og håp for fremtiden. Jeg kom over den for et par år siden blant noen gamle papirer og ble ærlig talt overrasket over hvor lite jeg har forandret meg på alle disse årene; dog er grammatikken blitt bedre. I oppgaven beskriver jeg en bedre verden med økt miljøvern og slike ting. Jeg skriver om Gud og mitt håp om alltid å ha Gud hos meg, for “livet er mye sorg” …

Min normaltilstand har alltid vært tristere enn det som kan regnes for å være vanlig, og jeg har fått en rekke depresjonsdiagnoser, men selv ikke i gode perioder, friske perioder, har denne sorgen jeg skrev om i tredje klasse sluppet taket i meg – og det har heller ikke Gud. Han har vært hos meg, selv om ikke jeg alltid har vært hos ham, som Augustin skriver. Og slik har jeg kunnet oppleve det Tim Keller beskriver som “joy in suffering” – glede midt i lidelsen, takknemlighet midt i lidelsen. Og kanskje også velsignelse av lidelsen, for det er mang en gave jeg kan spore tilbake til min sykdom, og den største av disse gavene er at sykdommen styrte meg unna fallgruben i å gjøre lykke til livets mål. Ikke at ikke jeg også ønsker å ha det godt, men når forgjengelige følelser gjøres til livets mål, går en glipp av livets kompleksitet og nettopp også muligheten for dyp glede midt i (den uunngåelige) lidelsen.

God søndag!

Gå til innlegget

Ting å oppleve før man dør

Publisert over 7 år siden

Lenge hadde jeg en følelse av at jeg ikke kom til å leve et spesielt langt liv. Nå for tiden er jeg ikke så sikker hverken fra eller til, men i perioden jeg tenkte slik, ble jeg av og til stresset av alt jeg så måtte klemme inn i det korte livet jeg tenkte jeg ville få. For over alt kommuniseres det en nødvendighet av å samle seg et visst antall opplevelser før man dør – alle skal visstnok ha en bucket list.

Gjengangere er ting som å stifte familie, utgi en bok, ta dykkerkurs, se alle filmene fra boken 1001 filmer du må se før du dør eller besøke alle verdens kontinenter. En salig blanding, med andre ord. Og med unntak av reisingen (antagelig regner man med å dø av naturlige årsaker før konsekvensene av all denne reisingen rammer menneskeheten for alvor), er målene gjerne ikke så ille i seg selv. Problemet er helst at alle opplevelsene banaliseres fullstendig når de reduseres til bare nok et punkt i en lang sjekkliste.

Som en motvekt skriver Ann Voskamp at man, i stedet for å ha en liste over de opplevelsene en håper å få, bør ha en liste over alt en kan takke Gud for allerede å ha opplevd. Jeg har lenge ført takknemlighetsdagbok, men den siste tiden har jeg hatt noen tvil rundt dette. Utgangspunktet var en ettermiddag hvor jeg satt og skrev. Jeg førte ned mye den dagen, men da jeg var ferdig og leste gjennom listen, kjente jeg meg uvel og kastet den i papirkurven. Jeg spurte meg så om hva som egentlig skiller mine takknemlighetslister fra bøttelistene og lignende nedføringer over fine ting og hendelser.

Svaret dukket opp først noen dager senere: Forskjellen er Gud. Takknemlighets-listene handler om Gud, Gud som skaper, Gud som giver, Gud som opprettholder, Gud som livets mening. Hver takk peker på ham og derved også ut over meg selv og mitt eget liv, mens punktene i de øvrige listene simpelthen ikke er mer enn det de er, notater om forgjengelige ting og flyktige hendelser. Ingen varighet, ingen mening, ingen transcendens.

Gå til innlegget

Kroppsarbeidets miljøgevinst

Publisert over 8 år siden

Jeg leste for en stund siden den lille boken Jesus and the Earth av James Jones, som handler om forfatterens søken etter en jordetikk i evangeliene. Jeg vegrer meg for å være kritisk til bøker med et godt budskap, men den var til tider litt rotete og usammenhengende, så her følger ingen direkte anbefaling. (På norsk har vi dessuten boken Himmeljorden av Halvor Nordhaug, som fremmer lignende teologiske perspektiver på like få sider og med et enkelt språk. Og ikke bare det, men boken kan leses gratis på nett.) Likevel var det ett poeng jeg festet meg ved i de mer praktiske refleksjonene til forfatteren, og det var menneskers arbeidskraft som fornybar ressurs:

Vi har bygget stadig flere maskiner som skal spare oss for arbeid, og disse blir en miljøbelastning der de drives av ikke-fornybar energi og bygges av ikke-fornybare materialer. Vår egen arbeidskraft er imidlertid miljøvennlig fordi vi “drives av” kalorier fra maten vi spiser, altså fornybar energi.

Jeg har en tendens til å unngå å bruke elektriske kjøkkenapparater av nostalgiske hensyn, men Jones påpeker at man slett ikke trenger å være noen luditt for å forstå at vi som samfunn kan redusere vår belastning på kloden ved å ta tilbake noen av de arbeidsoppgavene vi i dag overlater til ymse maskiner - der det er hensiktsmessig, selvfølgelig.

Nå er ikke dette noe nytt, og de fleste er klar over at man sparer miljøet ved å gå eller sykle fremfor å bruke motoriserte transportmidler, men Jones oppfordrer altså til å tenke litt videre enn bare transport. I et slikt perspektiv er det derved en miljøinnsats å gjøre slikt som å elte brøddeig og piske krem for hånd. Dessuten bygger slike aktiviteter muskler - alle vinner!

Dette er for øvrig i tråd med første punkt i Arne Næss’ liste med tips til hvordan man kan leve et rikt liv med enkle midler, gjengitt på bloggen Homo Ludens.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
8 dager siden / 2956 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1859 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
5 dager siden / 1565 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
11 dager siden / 1058 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
6 dager siden / 1045 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
16 dager siden / 635 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere