Heidi Terese Vangen

Alder: 35
  RSS

Om Heidi Terese

Jeg bor i Arna med min samboer, men jeg er opprinnelig fra Oslo. Jeg er rimelig økumenisk anlagt, noe som sikkert kommer av studiene i religionsvitenskap. Er opptatt av livsvern, miljø og litteratur. Dessuten samler jeg på frimerker med smågnagere.

Jeg blogger på www.erkjennelser.com

Følgere

Anonym godhet

Publisert nesten 7 år siden

“If we are to succeed we must persist with our anonymity.”

Sir Percy Blakeney fra romanen The Scarlet Pimpernell er litteraturens første eksempel på arketypen “helt med skjult identitet”. Han tar på seg diverse forkledninger og redder dødsdømte fanger fra giljotinene under Skrekkveldet ved begynnelsen av den franske revolusjon. Som med Bruce Wayne i Batman-fortellingene er det nettopp forkledningen som gjør det mulig å gjennomføre heltedådene.

Jeg kom til å tenke på dette i forbindelse med Frøken Makeløs’ innlegg “Se så god moral jeg har!”, hvor hun skriver om statussymboler og de moralske valgene som trumfer dem. Forutsetningen er imidlertid at man må formidle den moralske motivasjonen for at edle valg skal gi status.

Det er trivelig å identifisere seg som et godt menneske, og jeg kjenner iblant hvordan ønsket om å fremstå som god kan virke vel så viktig som faktisk å være god og gjøre godt – egoet har ellers  lite til overs for anonym godhet. Klart kan man mene at motivasjonen er underordnet så lenge gode gjerninger blir utført, men jeg stiller meg tvilende, for min erfaring er at motivasjonen alltid legger føringer for resultatet. Og hva vil så skje om det gode skulle gå av mote?

Jeg har en bekjent som mener det ikke finnes noen til fulle altruistiske gjerninger. "Nevn én handling som ikke kan forklares med selvtjenende motiver", sier hun. Jeg følger opp med en innvending: Det at det finnes tenkelige selvtjenende motiver bak en hvilken som helst handling, betyr ikke at det alltid er disse som styrer. Slik er det heller ikke rimelig å anta at alle som gjør gode gjerninger, og gjør handlingene kjent, gjør det av hensyn til egen status, selv om det skulle være slik at handlingene er statusfremmende.

Likevel er det noe særlig beundringsverdig ved heltene med skjult identitet - anonym godhet, anonym rettferdighet - enten det så er snakk om min favoritt Bruce Wayne eller alle de faktisk eksisterende menneskene jeg ikke her kan nevne nettopp fordi de er anonyme.

Gå til innlegget

Ensom og rar

Publisert rundt 7 år siden

På film er enstøinger ofte slemme - eller i hvert fall fryktelig gretne -, og om de ikke egentlig er det, blir de likevel oppfattet slik av de andre i nærmiljøet. Bak ligger muligens tanken om at det må være noe i veien med mennesker som tilbringer mesteparten av sin tid alene. Enten har de støtt bort alt som var av venner og familie ved å være slemme og gretne, eller så har de opplevd noe fryktelig som har gjort dem desillusjonerte overfor verden og andre mennesker. Uansett er ikke enstøinger lykkelige. Ikke på film, og ikke ute i den virkelige verden, hvor en stor vennekrefts fremstilles som det fremste mål. Rart er det heller ikke, for de fleste opplever det nettopp slik at det er det mellommenneskelige som gir livet mening, og derfor synes kanskje Idar Kjølsvik han er fornuftig når han om skillet mellom sunn og usunn tro sier følgende:

De som føler seg mest beriket av religionen, opplever at troen er et forhold mellom seg og Gud, individorientert. Da kan du fort bli ensom og rar. For en sunn tro står fellesskap og opplevelser med andre sentralt.

For rar vil man jo ikke være.

Den nå avdøde psykiateren Anthony Storr tenkte heldigvis noe annet da han i boken Solitude: A Return to the Self tok et oppgjør med den freudianske forestillingen om at nære sosiale relasjoner er den eneste veien til tilfredshet og mening i livet, og han viste til kreativitet som et alternativ. Ikke at de to er gjensidig utelukkende, for vi har alle behov for både kjærlighet og en viss grad av autonomi, men gradene kan altså variere, og hos noen er det behovet for et tilbaketrukket liv som dominerer. Storr poengterer at læring, tenkning og innovasjon er aktiviteter som best gjøres alene og trekker frem en rekke forfattere, kunstnere og forskere med livsløp som illustrerer nettopp dette, og han sier videre at selv om disse ikke alltid engasjerte seg i andre menneskers kår, noe som jo bryter med bildet av "det gode menneske", har deres bidrag likevel fremmet den menneskelige opplevelse. Bidrag vi kan få færre av om "det rare" sykeliggjøres.

Gå til innlegget

Det tilsynelatende motsetningsfulle

Publisert rundt 7 år siden

Om det er tiden som former meg slik, eller veien jeg har valgt, vet jeg ikke, men jeg oppdager stadig at sannhet ligger i det tilsynelatende motsetningsfulle, i både-og-ene.

Jeg oppdager at det milde, det gode, sklir ut i likegyldighet om det ikke plasseres innenfor en strengere ramme. Jeg kjenner glede midt i det vonde. Slik jeg også opplever min egen identitet som menneske i spenningsfeltet mellom synder og skapning, mellom det "jeg" som daglig gjør ondt og det "jeg" som er ønsket og elsket. Jeg innbiller meg dog at Gud kan bli skuffet, men så er der heller ingenting som tilsier at skuffelse og kjærlighet aldri kan dele et øyeblikk.

Vanskelig kan det riktignok være, for hvor mye lettere hadde det ikke vært om det gode alltid kjentes godt? Hvor mye lettere ville det ikke være å følge hovmodets appell om min egen feilfrihet? Hovmodet vil nemlig at jeg skal velge, for her er ikke rom for både-og, og det ser seg heller feilfritt enn elsket. Hva man så gjør med erkjennelsen om at en slettes ikke er feilfri, er en problemstilling som utsettes i det uendelige, om mulig.

Hovmodet stritter nemlig imot den aller vanskeligste tilsynelatende motsetningen, gleden ved å vite at man aldri er hel i seg selv. Aldri hel alene.

Gå til innlegget

Grublingen har høydeskrekk

Publisert rundt 7 år siden

På mandag lærte jeg forskjellen mellom grubling og tenkning.

Hun sa at grubling alltid er negativt og uløselig knyttet til følelser som frykt, skam og sinne. Jeg som gjerne har omtalt meg som en grubler, protesterte, for grubler man ikke nettopp for å løse opp slike følelser, finne en løsning på problemet man grubler over? Om jeg bare grubler nok, har jeg tenkt, så vil løsningen åpenbare seg. Jeg formulerte denne protesten i hodet mitt og innså med det samme at jeg hadde tatt feil, for til tross for mangfoldig erfaring med grubling, kan jeg ikke komme på ett eneste tilfelle der det har ledet meg frem til en løsning på et problem. Løsninger har åpenbart seg etter lesning, bønn, råd fra andre, hvile eller tenkning, men aldri grubling.

Men hva er så forskjellen, for kan ikke frykt, skam og sinne også få en til å tenke? Det var først på bussturen hjem igjen jeg kom frem til at forskjellen er knyttet til sted: Tenkning foregår i hodet, mens grubling klamrer seg til brystet. Grublingen har høydeskrekk.

Gå til innlegget

Om å synde tappert

Publisert rundt 7 år siden

I år skal jeg være litt mindre feig, har jeg bestemt. Man kan kalle det et nyttårsforsett, selv om det er det minst konkrete jeg har hatt på årevis. Være litt mer modig. Dog tenker jeg ikke på den typen mot som får en til å hoppe i fallskjerm eller ikke besvime av et kutt i fingeren, men det motet som kreves for å stå ved en avgjørelse og velge det man har valgt. Det motet Luther siktet til da han rådet sin engstelige venn Melanchthon til å synde tappert.

Enkelte får det for seg at jeg er trygg i valgene jeg tar, men det er jeg ikke. Jeg er trygg i idealene mine, men ikke alltid i min etterlevelse av dem, og både forut for og i etterkant av alle store valg (samt ganske mange små) grubler jeg mye. Gjør jeg det rette? Finnes det ukjente sider av saken som ville fått meg til å velge annerledes om jeg bare visste hva de var? Hvor mye ødelegger jeg ved å velge feil? Valg har alltid konsekvenser; derfor nøler jeg, og selv om jeg har valgt, har jeg kanskje likevel ikke valgt fordi jeg aldri blir ferdig med å gruble.

Men i år ønsker jeg det annerledes. I år skal jeg stole på min egen fornuft, og dessuten stole på at også jeg kan tilgis om det med tiden likevel viser seg at jeg valgte feil.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Visjon Norge som «Guds forrådshus»?
av
Cecilie Erland
20 dager siden / 2105 visninger
Å bli forma til eit kristent liv
av
Hallvard Jørgensen
18 dager siden / 1767 visninger
Tilbake til humanismen
av
Hans Anton Grønskag
6 måneder siden / 1765 visninger
Fleksibel og sliten
av
Merete Thomassen
6 dager siden / 1260 visninger
Lengselen etter det evige hjem
av
Heidi Terese Vangen
11 dager siden / 1096 visninger
Respektløshet og bedrag i Jesu navn
av
Pål Georg Nyhagen
21 dager siden / 1018 visninger
Klima er viktigst!
av
Arne Danielsen
26 dager siden / 973 visninger
Rusreformen som gjør vondt verre
av
Constance Thuv
14 dager siden / 903 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere