Harald Peter Stette

Alder:
  RSS

Om Harald Peter

Følgere

Bør presten være mann og ugift?

Publisert 7 dager siden

Gud valgte å inkarnere seg i en mann. Hvilke slutninger kan en trekke ut av dette?

En kommentar til "Da Gud ble menneske valgte han å bli mann" av Sverre Langeland, offentliggjort i papirversjonen av Vårt Land 17.11.20

Gud ble menneske i Jesus Kristus handler inkarnasjonen om. Han valgte å inkarnere seg i en mann. Hvilke slutninger kan en trekke ut av dette? Kan en si at derfor må presten være mann fordi han representerer Kristus overfor menigheta?

Nå er dette embetssynet at presten representerer Kristus overfor menigheta, diskutabelt. Det er ikke slik at NT har et entydig embetssyn. Teologi er ingen eksakt vitenskap. Her er mye usikkerhet og her er det snakk om ulike tolkninger. Derfor har kristenheten de mange konfesjoner pga. uenighet i tolkningsspørsmål.

Må presten være mann?
Men tilbake til problemstillinga. Kan vi trekke slutningen at presten må være mann fordi Gud lot seg inkarnere i en mann. Etter min meining, nei. Og da vil jeg bruke logikkens lov at vi ikke kan trekke normative slutninger ut fra fakta. Ut fra frelsessannheten om inkarnasjonen, kan ikke trekkes noen normative slutninger. Vi kan ikke slutte fra "er" til "bør", som det heter. Jeg er også betenkt over en slik slutning av en annen grunn. Jeg opplever det slik at en vil kikke Gud i korta. En påberoper seg tilgang til Guds rådsforsamling og har innsikt i hva som ble og blir drøfta der. Men hvem av oss har sittet i Guds råd? Så å begrunne en mannlig prestetjeneste med at Kristus var mann, er etter mitt syn ikke holdbart, verken logisk eller teologisk.

Vi kan begrunne kvinnelig prestetjeneste ut fra en funksjonell forståele av embetet. Det går an å ha andre embetssyn enn dette høykirkelige. Og den norske kirke har ikke nedfelt og kanonisert ett embetssyn.

Bør presten være ugift?
Jeg ser at i sin argumentasjon henter en mye tankegods fra en romersk-katolsk forståelse av prestetjenesten, men da lurer jeg på hvorfor en ikke går videre. Når en tenker katolsk at presten er "in persona Christi" og trekker slutningen at fordi Jesus var mann, så må presten også være mann, hvorfor går en ikke videre med slutningen at fordi Jesus var ugift, må også presten være ugift? En vil ha et romersk-katolsk embetssyn, men det blir bare halvveis. Hva hindrer en i å akseptere dette synet fullt ut? Er det egeninteressen som her sier stopp?

Det katolske embetssynet er problematiske i en protestantisk kirke, rett og slett fordi vi mener at det ikke har tilstrekkelig støtte i NT. Den katolske kirke kan gjøre det til kirkelære fordi de står i en autoritær, fyrsteabsoluttistisk tradisjon fra middelalderen der paven er den som i siste instans kan si oss hvordan bibelen skal forstås, og de begrunner også sitt syn ved å vise til tradisjonen. Det holder ikke for oss. Dette er en fremmed argumentasjonsmåte i protestantismen. Men jeg ser jo at noen velger "å være katolsk i hodet", som Holberg sa det, men bare så lenge det er forenlig med egeninteressen.  

Harald Peter Stette,

Gå til innlegget

Kristen misjonsvirksomhet

Publisert 3 måneder siden

Nettutgaven av Store norske leksikon (SNL) har et oppslag om kristen misjonsvirksomhet. Artikkelen er tendensiøs, lite saklig og egnet til å sverte kristen misjon, etter min mening.

Leksikonartikkelen er nå i versjon nr. 52 og sist oppdatert 25.04.2019 https://snl.no/kristen_misjonsvirksomhet. Den tar utgangspunkt i artikkelen om misjon i papirutgava av leksikonet fra 1982. Ved gjennomlesing av artikkelen kan jeg ikke fri meg fra at den oppleves som tendensiøs. Har den som underliggende hensikt å sverte kristen misjon? La meg få peke på noen element som får meg til å tenke slik: 


Ikke bare fakta, også vurdering

1) Jeg forventer at en leksikonartikkel skal være mest mulig saklig og faktaorientert, og holde seg unna vurderinger. Vurderinger er alltid gjenstand for diskusjon, og hører ikke hjemme i en leksikonartikkel. I den nevnte artikkelen forekommer direkte vurderinger og karakteriseringer. To ganger brukes betegnelsen "grove overgrep" for å karakterisere sider ved misjonens virksomhet på Grønland og i Sameland. Begrepet «overgrep» kom først inn i artikkelen ved versjon nr. 7 i 2018. Begrepet har ikke tidligere blitt brukt. Som et kontrasterende eksempel kan nevnes at artikkelen om «kommunisme» i SNL er tilbakeholden med slike karakteriseringer til tross for vår kunnskap om kommunistiske overgrep overfor millioner av mennesker i kommunistiske land. Til orientering er artikkelen om misjon i papirutgava, som nåværende artikkel delvis er basert på, langt mer nøktern i språket.


Sverting av misjon 

2) Med revisjon nr. 7 kom også begrepene «kolonialisme» og «religionskrig» inn i artikkelen. Dette er nytt. Mangt kan sies til dette. En kan ikke fri seg fra opplevelsen av at hensikten er å sverte misjon.


Når det gjelder relasjonen misjon og kolonialisme, så er denne relasjonen sammensatt og kompleks. Men artikkelen blir ensidig når den bare tar med eksempel på misjon som har støtta kolonimakta, og ingen eksempel på misjonærer som har vært i opposisjon til kolonimakta.


Etter min mening er avsnittene om "misjon og religionskrig" overfladiske og unyanserte. De er mer egna til å fordunkle enn til å opplyse. Selv om artikkelen handler om kristen misjonsvirksomhet, nevnes islams ekspansjon som eksempel på koblinga mellom misjon og religionskrig. Videre leser vi: «De europeiske religionskrigene og de katolske forsøkene på å gjenerobre områder som hadde blitt protestantiske, var også forsøk på vinne tilbake områder til den rette lære». En annen forståelse har artikkelen ’Religionskrigene’ (16.02.2018, versjon 4) i SNL.  Her slår en først fast vanskene knyttet til begrepet «religionskrigene»: Religionskrigene er "en noe vag samlebetegnelse på flere kriger i Europa i perioden fra tiden etter reformasjonen til freden i Westfalen i 1648", og så sies det: "trettiårskrigen ble utløst av religiøse årsaker, men etter hvert ble den en ren maktpolitisk krig". Her er en langt mer nyansert framstilling av fenomenet. En får altså bekrefta inntrykket av at artikkelen «kristen misjonsvirksomhet» vil sverte misjon ved å assosiere begrepet til kolonialisme, religionskrig, tvang, makt, overgrep, som er eksempel på ulike «ladda» begrep som brukes i artikkelen.


Det positive ved misjon

3) Det kulturelt positive som misjonen har gjort gjennom språkarbeid, nevnes ikke. Derimot står det i en tidligere artikkel. I papirutgava leser vi:«Den protestantiske misjon har utført en kulturdåd også gjennom sitt litteraturarbeid: 1500 oversettelser av Bibelen eller deler av denne». I versjon nr. 1 på nettet stod følgende :"Misjonen har også gjort et viktig kulturelt arbeid, ikke minst ved bibeloversettelser til 2000 språk" (fra 2005). Men denne referansen til språkarbeid ble fjernet fra og med versjon nr. 16 i 2018. På denne måten forties det enormt viktige kulturarbeidet misjonærer har utført gjennom både å gi mange kulturer et skriftspråk, og ved å oversette bibelen og andre tekster til folks eget språk. Dette ble også poengtert av en representant for borofolket, et stammefolk i delstaten Assam i India, som var i Norge i samband med at de hadde fått hele Bibelen oversatt til boroni ved blant annet innsatsen til den norsk misjonæren Håkon Halvorsrud. Representanten for borofolket kunne fortelle til Vårt Land at en representant for delstatsregjeringa hadde spurt ham om ikke misjonærene ødelegger hans folks kultur. Til det hadde han svart: "Vi ser det slik at det viktigste i et folks kultur er språket, og ingen har gjort så mye for å bevare språket vårt som misjonærene." (Vårt Land 25-01-1996).


Mistenkeliggjøring

4) Vi kan lese følgende positive omtale: «Verdensmisjonen (...) har gjort en stor innsats for folkeopplysning og folkehelse». Det nevnes at misjonsarbeidet «er sterkt involvert i nødhjelp og utviklingsprogrammer, særlig i den fattigste delen av verden».Til tross for dette kommer en mistenkeliggjøring av at misjonen mottar midler fra NORAD. Det er formulert slik: «Bruk av offentlige bistandsmidler for å støtte tiltak drevet av kristen misjon har vært kritisert». En alternativ fortolkning er jo å si at NORAD gjennom bruken av disse midlene uttrykker at misjonens virksomhet fremmer utvikling.


Forståelsen av misjon

5) Artikkelen har heller ingen presis forståelse av misjon.  Misjon blir definert som«kristen (...) virksomhet som tar sikte på å spre det kristne budskap, enten ved forkynnelse eller humanitært arbeid.»Konjunksjonen «eller» gjør at humanitært arbeid blir forstått som instrumentelt i kirkas tjeneste, og tillegges ingen egenverdi. Men misjon betyr sendelse. Det er kirkas oppdrag. Oppdraget er todelt: forkynnelse og diakoni (barmhjertighetsarbeid). Her er et både - og, det er ikke slik at det ene skal tjene det andre. Diakoni og humanitært arbeid har en egenverdi. Det vil fremme et verdig liv. Artikkelen har etter min mening en manglende forståelse av misjonens fundament og egenart.


Artikkelen begår også den feilen å si at den siste talen Jesus holdt, kalles misjonsbefalingen og den «finnes gjengitt i ulike versjoner flere steder i Det nye testamentet». Mer presist er det å si at misjonstanken finnes uttrykt flere steder, men teksten som har fått betegnelsen «misjonsbefalingen», finnes bare i Matteusevangeliet. 


Etterlysning av kompetanse

6) Summa summarum finner jeg artikkelen om kristen misjonsvirksomhet tendensiøs og for lite saklig. Jeg registrer også at de endringene i artikkelen jeg har påvist over, har kommet etter at Hans-Jørgen Wallin Weihe har blitt fagansvarlig for kristen misjonsvirksomhet. Etter det jeg kan se, er han professor i sosialt arbeid ved Høgskolen i Innlandet, og er verken religionshistoriker, teolog eller historiker. Jeg stiller således spørsmålet om han har tilstrekkelig kompetanse til å være ansvarlig for fagområdet «kristen misjonsvirksomhet» i SNL. 


Jeg har også tidligere i sommer utfordra Wallin Weihe på noe han har sagt til nrk.no (23.06.20) om Hans Egede og misjonen på Grønland. Utfordringa kan leses her: http://www.verdidebatt.no/innlegg/11754661-fordommer-eller-folkeopplysning (06.07.20) Jeg kan vanskelig skjønne at det han har sagt om misjonen på Grønland, er korrekt. Men han har p.t. ikke svart på denne utfordringa. 


Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Fordommer eller folkeopplysning?

Publisert 5 måneder siden

Professor Hans-Jørgen Wallin Weihe påstår at Egede gikk hardt fram i sin misjonsvirksomhet på Grønland.

 NRK har et oppslag 23.06.20 på Internett (https://www.nrk.no/urix/vil-ha-norsk-statue-pa-gronland-fjernet-1.15065626) knyttet til at en politiker på Grønland ønsker å få fjernet statuen av den norske misjonæren Hans Egede i hovedstaden Nuuk. I denne forbindelsen henter NRK inn kommentarer fra professor Hans-Jørgen Wallin Weihe ved Høgskolen i Innlandet, som også er fagansvarlig for temaområdet «kristen misjonsvirksomhet» i Store Norske leksikon. Han sier følgende om misjonen på Grønland: «Det ble brukt ganske hard lut for å få folk til å tro. Hekser ble brent på bål og du kunne bli halshugget for å ikke ha den rette troen». Dette er nytt for meg. Og jeg lurte på om professor Wallin Weihe kunne utdype og dokumentere disse påstandene. 


Jeg må si at jeg er litt forundret over professorens uttalelse, særlig når jeg sammenholder det med hva forfatter Kim Leine har sagt. Kim Leine har som kjent skrevet to skjønnlitterær bøker om Grønland på 1700-tallet, «Profetene i Evighetsfjorden» (2012) og «Rød mann/ Sort mann» (2018). For den første boka fikk han også Nordisk råds litteraturpris. Kim Leine er ingen faghistoriker, men i samband med sitt skriveprosjekt har han drevet en utstrakt gransking av Grønlands historie. Han sier til nrk.no: "Danmark kom ikkje til Grønland med pisk og bibel, som nokon kanskje trur. Vi var på ein måte den milde tyrannen. Det var ingen tvangskristning, ingen systematisk avstraffing av folk" (https://www.nrk.no/kultur/xl/anmeldese_-_rod-mann_sort-mann_-av-kim-leine-1.14025151I lys av hva Kim Leine sier og hva jeg ellers har lest meg til, er jeg forundra over hva professoren sier.


Som kjent kom Hans Egede til Grønland i 1721. Den siste heksebrenning i Norge skjedde i 1695 og i Danmark i 1693. Mener Wallin Weihe at Hans Egede introduserte denne skikken på Grønland gjennom sin misjonsvirksomhet? Mener også Wallin Weihe at det skjedde halshugging på Grønland fordi folk ikke hadde den rette tro? I så fall hvor mange ble henrettet av denne grunn?


Det er fint om han kan dokumentere dette om han ønsker å drive folkeopplysning.


Harald Peter Stette,
Fredrikstad

Gå til innlegget

Livssynsåpen begravelse

Publisert 9 måneder siden

Det er krevende å skulle utforme begravelse for sine egne.

Vårt Land hadde fokus på en trend i tiden i en reportasje 28.02.2020 der pårørende selv gir form og innhold til begravelsen til sine nærmeste. Det er mange sider ved denne saken. Blant annet kan det være krevende og utfordrende for pårørende å skulle utforme hele ritualet selv, eventuelt med god "hjelp" av kommersielle aktører i en sårbar og vanskelig livsfase. Jeg mener at det er en stor verdi å få hvile i det faste ritualet som kirka tilbyr og som er likt for alle. Det er viktig å kommunisere dette utad. Indirekte kommuniserer den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom det samme i boka "Vi er alle døgnfluer", 2015. Irvin D. Yalom er intet troende menneske. Han var til stede ved en begravelse der en skulle feire livet, og ikke dvele ved sorgen. Han forteller om en 40 minutters video om livet til avdøde, om champagne og fingermat. Og så oppsummerer han sin opplevelse av det hele. "Jeg merket at jeg lengtet etter et tradisjonelt religiøst ritual. (...) Jeg savnet den koselige, kjente stemningen og ordnede rekkefølgen som ledes av en prest eller rabbiner".

Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Hanevolds lov om å så og høste er mer uttrykk for magi enn kristen tro når han bruker predikanten Baez som et illustrerende eksempel.

"Jeg utfordrer deg til å prøve Gud" sa den selvoppnevnte profeten Baez  på Visjon Norge. Vi har hørt det samme før. Var det ikke fristerens ord også til Mesteren. Prøv Gud! Test han! Det lød slik på den ytterste tempelmuren: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Jesu ord var en kontant avvisning: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» (Matt 4,6ff). Det er noe uhyggelig ved denne kristendomformen som vil sette Gud på prøve, og nærmest tvinge ham til å utføre et mirakel. Dette blir mer magi enn tro og tillit.

Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere