Harald Peter Stette

Alder:
  RSS

Om Harald Peter

Følgere

Livssynsåpen begravelse

Publisert 3 måneder siden

Det er krevende å skulle utforme begravelse for sine egne.

Vårt Land hadde fokus på en trend i tiden i en reportasje 28.02.2020 der pårørende selv gir form og innhold til begravelsen til sine nærmeste. Det er mange sider ved denne saken. Blant annet kan det være krevende og utfordrende for pårørende å skulle utforme hele ritualet selv, eventuelt med god "hjelp" av kommersielle aktører i en sårbar og vanskelig livsfase. Jeg mener at det er en stor verdi å få hvile i det faste ritualet som kirka tilbyr og som er likt for alle. Det er viktig å kommunisere dette utad. Indirekte kommuniserer den amerikanske psykiateren Irvin D. Yalom det samme i boka "Vi er alle døgnfluer", 2015. Irvin D. Yalom er intet troende menneske. Han var til stede ved en begravelse der en skulle feire livet, og ikke dvele ved sorgen. Han forteller om en 40 minutters video om livet til avdøde, om champagne og fingermat. Og så oppsummerer han sin opplevelse av det hele. "Jeg merket at jeg lengtet etter et tradisjonelt religiøst ritual. (...) Jeg savnet den koselige, kjente stemningen og ordnede rekkefølgen som ledes av en prest eller rabbiner".

Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Hanevolds lov om å så og høste er mer uttrykk for magi enn kristen tro når han bruker predikanten Baez som et illustrerende eksempel.

"Jeg utfordrer deg til å prøve Gud" sa den selvoppnevnte profeten Baez  på Visjon Norge. Vi har hørt det samme før. Var det ikke fristerens ord også til Mesteren. Prøv Gud! Test han! Det lød slik på den ytterste tempelmuren: «Er du Guds Sønn, så kast deg ned herfra! For det står skrevet: Han skal gi englene sine befaling om deg. De skal bære deg på hendene så du ikke støter foten mot noen stein.» Jesu ord var en kontant avvisning: «Det står også skrevet: Du skal ikke sette Herren din Gud på prøve.» (Matt 4,6ff). Det er noe uhyggelig ved denne kristendomformen som vil sette Gud på prøve, og nærmest tvinge ham til å utføre et mirakel. Dette blir mer magi enn tro og tillit.

Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Propaganda i NRK?

Publisert 7 måneder siden

Jeg så på kveldsnytt på NRK1 den 5. november et innslag om å kurere homofile mennesker innenfor kristne miljø, såkalt «homoterapi». Det er positivt at NRK belyser dette, men jeg reagerte på at innslaget var illustrert i bakgrunnen med et glassmaleri fra en kirke. Det ble således skapt en forbindelse mellom bildet og innslagets overskrift.

Det kan oppfattes som at det er i kirkelige miljø dette skjer. Faktum er at dette skjer innenfor marginale grupper i deler av kristenheten, og er kanskje minst utbredt innenfor de store kirkesamfunnene som nettopp bruker glassmaleri i sine kirker.

En slik kobling av budskap og bilde kan brukes til å sverte miljø som assosieres med bildene. Vi kjenner til denne propagandateknikken fra mellomkrigstidens antisemittisme der jødiske symbol ble knyttet sammen med budskapet om den grådige kapitalisme. Og NRK vil neppe belyse fenomenet doping innenfor idretten med illustrasjonsfoto fra Lillehammer-OL i 1994?

NRK må altså være særs nøye med hvordan de kobler språklig formidling og bilder, og særlig bruk av bilder som i utgangspunktet intet har med saken å gjøre.

Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Hvor er evangeliet?

Publisert 10 måneder siden

Fravær av evangeliet i Alv Magnus sin preken. Her er fokus på menneskelig prestasjoner, og ikke Guds gjerning til frelse.

Jeg er blant dem som utelukkende har lest prekenen til Alv Magnus holdt i Tomb kirke 17.02.19, og jeg spør meg selv om dette er uttrykk for evangelisk kristendom? Jeg mener nei. Evangeliet handler om hva Gud gjør for å frelse oss. Denne prekenen handler utelukkende om hva mennesket må gjøre for å erverve seg frelsen, og ikke gå fortapt. «Valget er egentlig ditt,» lyder det. Her er fokus på menneskelige prestasjoner. 


Videre leser vi at «jeg har bare sagt det samme som står i Det nye testamente». Til det vil jeg si nei. Dette er ikke nytestamentlig kristendom, for her mangler evangeliet. Jeg tror at en muslimsk imam kunne holdt den samme prekenen bare ved å endre på noen av ordene. Sokneprest Arne-Leon Risholm i Råde, som hørte prekenen, gir i Vårt Land 22. august uttrykk for den samme opplevelsen, at her er evangeliet fraværende. I en luthersk kirke er dette svært alvorlig, for prekenen er en del av nådemiddelforvaltningen. Evangeliet må lyde fra kirkens prekestol. 


For flere år siden snakket jeg med en av våre nye landsmenn fra Iran. Han hadde møtt noen ungdommer fra Ungdom i Oppdrag her i Norge, og sa følgende: "Disse folkene minnet han om Hizbollah i hans eget hjemland". Jeg vil ikke sette likhetstegn mellom Hizbollah og Ungdom i Oppdrag. Til det kjenner jeg begge bevegelsene for dårlig. Men hans utsagn ga meg den gang noe å tenke på. De samme urolige tankene vekkes nå i møte med prekenen til Alv Magnus. Derfor skal biskop Sommerfeldt ha stor takk for sine advarsler. Dessverre er det mye rart blant oss som gir seg ut for å være evangelisk kristendom. 


Harald Peter Stette,
Fredrikstad

Gå til innlegget

Mennesket er elskverdig

Publisert rundt 3 år siden

Det protestantiske menneskesynet har en mørk side om at mennesket er verdiløs i seg selv. Men dette synet innebærer en fornektelse av mennesket som en Guds skapning, for alt det som Gud har skapt er godt.

Om det protestantiske menneskesynet

Åshild Mathisen skal ha takk for at hun setter fokus på den mørke siden ved det protestantiske menneskesynet i sin kommentar «Min pietistiske Luther» i papiravisa lørdag 25. mars og her på verdidebatt.no. Denne mørke siden kommer fram i formuleringer som at Gud elsker oss på tross av hvem vi er, og ikke på grunn av. Gud elsker det ikke-elskverdige.

Fra tradisjonen

Vi kjenner tilsvarende formuleringer fra tradisjonen om at mennesket er ondt på bunnen. Hos pietisten Erik Pontoppidan leser vi i hans forklaring til Luthers katekisme at mennesket har mista sin gudbildelikhet og etter fallet fått djevelens bilde (spørsmål 380). Og med sangen fra vekkelsestradisjonen synger vi «i fra hode til fot, hjertets innerste rot kun en eneste masse av synd» (Sangboken 461).

I reformasjonstida etter Luthers død oppstod en debatt om menneskesynet. Den handlet blant annet om de aristoteliske begrepa substans og aksidens. Er synden menneskets substans, altså vesen, eller er synden en aksidens ved mennesket, altså et vedheng, en sekundær egenskap. Den første artikkelen i Konkordieformelen fra 1577 ville avklare denne debatten. Her frarådes i utgangspunktet bruken av de aristoteliske begrepene. De er ikke egna i dette spørsmålet, men om en først var nødt til å bruke dem, så var det galt å tale om arvesynden som menneskets substans. Det var mer korrekt å tale om synden som en aksidens ved mennesket, fordi substansen angir det gudskapte i mennesket, og ved å gjøre synden til substans sverter en skaperverket, og dermed indirekte skaperen.

Bibelen

En lignende argumentasjon kan vi også anvende ut fra Jak 3,9f der apostelen refser tunga som både lovpriser Gud og «forbanner mennesket skapt i Guds bilde». Det ligger en undertone av at å forbanne mennesker ikke hører hjemme blant kristne, for det er å forbanne en del av skaperverket og dermed indirekte skaperen, for alt det Gud har skapt er godt (1. Tim 4,4). Vi skal altså ikke forbanne andre mennesker, og vi kan også legge til det sjelesørgeriske rådet: «Forbann heller ikke deg selv!»

Den sterkeste korreksjonen av den mørke sida ved det protestantiske menneskesynet ser jeg i fortellingen om den fortapte sønn, som vi kan kalle evangeliet i evangeliet. Vel er den bibelske grunnfortellingen fortellingen om fall og oppreisning, men det er en fortelling forut for fallet, nemlig fortellingen om skapelsen. I Luk 15 ser Faderen den fortapte sønn på hjemvei. Han ser bak fasaden som vitner om fall og synd, og ser at det er sin egen sønn som kommer hjem, sin egen skapning. Han tar imot det hjemvendte uten et sint ord, uten noen form for bebreidelse, uten noen klander. Han blir tatt imot på grunn av sin verdi som sønn og til tross for sin synd. Farens sluttreplikk gjør det klart: «Nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din [min sønn] var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’» Eller Luk 15,23: «Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.’ Og så begynte festen og gleden».

Gudsrelasjonen bestemmer menneskeverdet

Det vi kan lære av Luther, er at det bestemmende for menneskesynet, og vi kan legge til menneskeverdet, er verken arv, evner, prestasjoner etc., men det er gudsrelasjonen. Og mennesket er verdifullt fordi det er skapt av Gud. Det er elskverdig fordi det er en Guds skapning. Luthers forklaring til første trosartikkel gjør det klart. Den begynner slik: «Jeg tror at Gud har skapt meg». Den begynner ikke med at jeg tror at Gud har skapt «Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn» og mennesker, men jeg tror at Gud har skapt meg. Og vi kan legge til at jeg er verdifull for Gud fordi jeg er hans skapning. Dostojevskij uttrykker det slik: «Menneskeverd er å se i mennesket hva Gud ser i mennesket». Det er en Guds skapning. Hvordan kan vi ellers begrunne menneskeverdet, bare ved en beslutning i FN, at mennesket er verdifullt?

Kristendommen inneholder sterke dogmer som uttrykker en tro på det mirakuløse: en skapelse av intet, de dødes oppstandelse, og Gud som erklærer den ugudelige for rettferdig. Og den inneholder en spenning i menneskesynet. Mennesket er skapt i Guds bilde og en synder, et potensial for det gode og et potensial for det onde. Denne dobbelthet uttrykker også lyrikeren Inger Hagerup i diktet To tunger: «Dybt i det røde mørket fikk livet dobbelt form. Der kurrer det en due, der hvisler det en orm».

Men dypest i oss ligger vissheten. Jeg er elsket av Gud fordi jeg er skapt av han.

 

Harald Peter Stette

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vi elsker alle i dette landet
av
Jarle Mong
12 dager siden / 2982 visninger
Er far og hans slekt uten betydning?
av
Øivind Benestad
9 dager siden / 1655 visninger
Mel gir stabilitet
av
Ingrid Vik
rundt 1 måned siden / 1467 visninger
Hjemlengsel
av
Joanna Bjerga
9 dager siden / 1413 visninger
Hvem skal bli født?
av
Paul Leer-Salvesen
15 dager siden / 1082 visninger
Visjon Norge og kritikk
av
Pål Georg Nyhagen
20 dager siden / 657 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere