Harald Hauge

Alder:
  RSS

Om Harald

Harald Hauge er sokneprest i Røros og Hitterdal sokn i Den norske kirke. Han har siden 2007 blogget prekener, teologiske refleksjoner og prestehverdagsglimt på haraldhauge.wordpress.com. Han er gift og er pappa til to jenter.

Følgere

Kort replikk til Stærk

Publisert over 5 år siden
Jeg vet egentlig ikke om noen som vil bruke et slikt språk idag. Du finner garantert noen avskygninger, men det er en ufin hersketeknikk å bruke dette mot saklige motstandere. Fint du retter opp dette.

Det skrives mye rart her på Verdidebatt. Jeg bare nevner det.

Og nei: Spørsmålet er ikke om vi skal implementere gjeldende ekteskapslov som del av Den norske kirkes vigselsliturgi. Jeg har som vigselsmann viet under denne lov siden 1.1.2009. Vi implementerte denne loven gjennom å ikke si fra oss vigselsretten 31.12.2008.

Gå til kommentaren

Svar til #12 og #13

Publisert over 5 år siden

Egil Wold: Svaret på det du spør om er ja.

(Men om du nå spør om jeg mener homofil identitet er en synd man bør forandres eller kan settes fri fra, svarer jeg nei.)

Morten Dahle Stærk: Faktum er da vitterlig at vi ikke kommer utenom de implikasjoner som ligger i ekteskapsloven enten vi inkluderer de likekjønnede eller ikke. De samme implikasjoner gjelder også for heterofile. Assistert befruktning (og eventuell surrogati) kan akkurat like gjerne benyttes av heterofile par som av lesbiske (og homofile), og det er også disse som i størst grad benytter dette. Om vi som kirke skal si noe om hvordan folk får barn eller ikke og hvilke oppvekstvilkår vi anser som akseptable, da er det noe vi må si på generelt grunnlag. Ekteskapsloven er gjeldende norsk lov, det er ikke dette kirka skal ta stilling til.

Det er på denne bakgrunn jeg mener at vi i denne debatten står i fare for å gjøre LHBT til syndebukker.

Ordene om "en verdensfare av dimensjoner" var mitt forsøk på å gjengi ordbruken i bispemøtets omtale av homofile handlinger i 1954. Der ble likekjønnet samliv beskrevet som "perverse og forkastelige ting" og homoseksualitet karakterisert som "en samfunnsfare av verdensdimensjoner". Jeg beklager at jeg ikke husket ordlyden helt eksakt. Men det finnes altså en temmelig lang kirkelig tradisjon for å tegne de homofile som en "problemgruppe". Det er fint at dere avgrenser dere fra denne tradisjonen. Men dere risikerer nok at koblingen skjer igjen.

Gå til kommentaren

Til Ole T. Eriksen (#12)

Publisert over 5 år siden
Harald Hauge ser igjen ut til å plassere bibelen og bekjennelsen ut i peferien til fordel for hva som han anser som gangbart og velformulert i det sosialt- og politisk korrekte. Uansett hvor flott det keiserlige opptog han deltar i er, og elegant og med moteriktig snitt han mener å argumentere for sitt standpunkt, så er hans konklusjoner i brudd med Guds ord selv. Saken og sannheten er visst så enkel at Hauge gjør alt hva han kan for å overskygge det klare og enkle til fordel for det spekulerende skinn.

...og så videre, og så videre, og så videre. Påstand etter påstand, men ingen begrunnelser. Jeg skulle gjerne sett at vi kunne hatt en debatt om de argumentene jeg faktisk legger fram, ikke en evinnelig kjede karakteristikker av meg og biskop Fiske (m.fl.) og våre angivelige beveggrunner.

Jeg "avviser like godt Kristus", skriver du. Om jeg skal gjøre et forsøk på å reformulere, må det bli omtrent sånn: Jeg avviser den konklusjonen du på forhånd har bestemt deg for at jeg må komme fram til. Da trenger man ikke ta tak i argumentene.

Jeg kjenner ikke igjen mitt anliggende i gjengivelsen du gir av mitt innlegg. Jeg har presentert en rekke argumenter hentet fra filosofi og teologi, og jeg bruker blant annet treenighetslæren som teologisk ressurs. Nå alt dette bare feies til side med ord som at dette er "å plassere bibelen og bekjennelsen ut i periferien", da lurer jeg på hva man mener at en teologisk debatt skal være.

Gå til kommentaren

Til Lilli Spæren (#13)

Publisert over 5 år siden
Lilli Spæren – gå til den siterte teksten.
Guds gode ordninger for livene våre er absolutte, og det er et mål at de skal være kjærlighetsfylte relasjoner.

Du argumenterer for et sakramentalt syn på ekteskapet i tråd med tradisjonell katolsk (thomistisk) teologi. Det har jeg ingen problemer med. Men, som jeg viste i innlegget, mener jeg at det hefter betydelige problemer med deler av dette teologiske byggverket. Dette er heller ikke gjeldende og bindende teologi/bekjennelse for Den norske kirke, uansett hva andre kirkesamfunn måtte mene.

Så skriver du: "Guds gode ordninger for livene våre er absolutte, og det er et mål at de skal være kjærlighetsfylte relasjoner." Jeg er enig med deg at det er et mål at våre ordninger skal tjene relasjonene og fremme kjærligheten. Men så mener jeg altså (fortsatt) at ordningene noen ganger binder mer enn de løser, og at vi da må sette relasjonene foran ordningene. Du bare postulerer at disse to ikke kan være i konflikt. Basert på erfaring kan jeg meg nok ikke si meg enig i det.

Gå til kommentaren

Svar til Harsem (#10)

Publisert over 5 år siden
Jan Harsem – gå til den siterte teksten.
Ny liturgi for likekjønnet ekteskap vil av det øvrige samfunnet oppfattes som kirkens tilpasning og implementering av reformen felles ekteskapslov.

Vel, det kommer an på hva man har å si til folk om temaet. Men da ekteskapsloven var oppe til debatt, valgte kirka ved kirkemøtet heller å fokusere på hvor fortvilet det er når folk at samme kjønn insisterer på å holde sammen i livslange samliv og kalle dette samlivet for ekteskap. Dermed fratok man seg selv muligheten til å si noe om nettopp barneperspektivet med troverdighet.

Mitt innsteg til saken er for øvrig at ja, det er mange problemfelter i den nye bioteknologilovgivningen, og at noe av dette fortjener en seriøs og informert gjennomtenkning også i kirka. Men samtidig har jeg et viktig anliggende: Et barn er aldri et problem. Kirkas ord til foreldre og deres barn må balansere disse hensynene, men alltid legge avgjørende vekt på det siste.

Når jeg kikker meg tilbake over skulderen er jeg usikker på om kirka er i stand til å samtale om dette på en god måte. Vi har tross alt en lang og ugrei tradisjon med å definere barn som uekte og det som verre er. Olav Fykse Tveit hadde mye viktig å si om dette i gårsdagens profilforedrag under årets kirkemøte i Kristiansand.

I tillegg er det ikke til å komme fra at alle de problemfeltene som du og Morten Dahle Stærk lister opp i åpningsinnlegget allerede var i spill før den nye ekteskapsloven ble vedtatt. Det er ingen som har så kompliserte familierelasjoner som oss helt vanlige heteroer. Jeg synes vi bør slutte å snakke som om det er de homofile og lesbiske som er kilden til alt rot og alt vondt. De er slett ikke "en verdensfare av dimensjoner", selv om det har stått i en kirkelig uttalelse en gang i tiden.

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere