Harald Hauge

Alder:
  RSS

Om Harald

Harald Hauge er sokneprest i Røros og Hitterdal sokn i Den norske kirke. Han har siden 2007 blogget prekener, teologiske refleksjoner og prestehverdagsglimt på haraldhauge.wordpress.com. Han er gift og er pappa til to jenter.

Følgere

Publisert rundt 4 år siden

For ordens skyld: Jeg er enig med Stålsett her. Modellen med to liturgier må vurderes forskjellig alt etter om alle par har frihet til å benytte begge liturgier eller ikke.

Gå til kommentaren

Svar til Elisabeth Hoen

Publisert rundt 4 år siden
Elisabeth Hoen – gå til den siterte teksten.
Jeg bare lurer på:

hvem har bestemt at ulikekjønnende må benytte den `gamle` liturgien? Dette har ikke jeg hørt noe om. Jeg er sikker på at det finnes heterofile par som kunne tenke seg å benytte den nye - for jeg regner med at i den så vil det ikke stå: ektemann og ektemann / kone og kone. En velger nok noen andre ord.

Hvis det ikke stemmer at ulikekjønnede MÅ benytte den gamle liturgien så er det viktig at du opplyser leseren om dette slik at en ikke føres bak lyset av deg.

Det er slik flere av oss har lest vedtaksforslaget fra biskopene. Se punkt 3 her:

https://kirken.no/nb-NO/om-kirken/aktuelt/bispemotet-kirkemotet-2016-ma-apne-for-ny-vigselsliturgi/

Biskop Halvor Nordhaug er blant dem som har uttalt seg slik at det er naturlig å lese dette punktet som avgrenset, altså at den nye liturgien kun skal kunne benyttes av likekjønnede par:

http://www.dagen.no/Nyheter/bispem%C3%B8tet/Biskopene-vil-ha-vigselsliturgi-som-alle-kan-leve-med-262597

"For Nordhaug er det viktig at den nåværende ekteskapsliturgien ikke erstattes, men at det kan komme en tilleggsliturgi for likekjønnede par." (Sitat fra Dagen-artikkelen.)

Gå til kommentaren

Svar til Kjetil Kringlebotten (#16)

Publisert rundt 4 år siden

Takk for en spennende kommentar!

Det er godt mulig at det kan anføres gode grunner fra kirkehistorien for at Den norske kirke holdt seg med en sakramental ekteskapsforståelse lenger enn det vi vanligvis antar. Jeg leser gjerne det du viser til. Jeg er (som du sikkert vet) begeistret for Pannenberg, og er midt i en ny gjennomlesning av hans ST nå. Jeg er i bind 2 for øyeblikket, men skal huske på kommentaren din når jeg kommer til bind 3. Jeg husker at Robert Jenson hadde noen lignende ansatser i sin ST også, noe som vel ikke er helt overraskende all den tid han og Pannenberg sto nokså nær hverandre. Jenson argumenterer sterkt for hele virkelighetens sakramentale karakter.

Spørsmålet blir uansett stående: Er det noe ved likekjønnede parforhold som tilsier at disse ikke kan forstås sakramentalt? Etter det jeg kan forstå har en evt. sakramental ekteskapsforståelse større konsekvenser for hva kirka lærer om skilsmisse og gjengifte enn den har for hvem som kan gifte seg i utgangspunktet.

Gå til kommentaren

Kort svar til Lilli Spæren

Publisert rundt 4 år siden

Jeg har en sakramental virkelighetsforståelse. Det følger ikke av dette at jeg anser ekteskapet for å være et særskilt sakrament.

For øvrig mener jeg snillhet er en undervurdert kvalitet. Men selv jeg, som er svært langt unna å ha oversikt over selv en brøkdel av hele universet, kjenner mange, mange, mange som er langt snillere enn meg selv. (Jf. kommentar #10, altså.)

Gå til kommentaren

Svar til Ellen Hageman (#11)

Publisert rundt 4 år siden

Min kommentar om "over-naturlighet" var egentlig mest en refleks fra en annen diskusjon jeg deltok i for ei stund siden der temaet var naturetikk. Men poenget er forsåvidt fortsatt gyldig: En kristen antropologi og en kristen etikk kan aldri BARE leses ut av "skaperodning" eller "naturlig teleologi" eller tilsvarende. Det er for øvrig en nokså håpløs oppgave av flere grunner, jf. de som blir født med uklar kjønnsidentitet og så videre.

Til det du er inne på om fruktbarhet og formeringsevne og foreldreskap, så er jo alt dette viktig så det holder. Men det er jo ikke sånn at fruktbarhet "slås på" først når vi gifter oss, og ekteskap og foreldreskap henger ikke nødvendigvis sammen (verken den ene eller andre veien). Og så har vi alt det som har med adopsjon og biologisk kontra sosialt foreldreskap å gjøre, og så... Vel, jeg tenker nok at ekteskapets plass oppi alt dette er relasjonelt fundert, ikke bare i "tingenes natur". Men her er det selvsagt ikke nødvendig å tenke enten-eller.

Ellers vil jeg gjerne understreke at min viktigste innvending mot tanken om to liturgier egentlig er punkt 2 på lista mi. I en kirkeordning hvor menighetsmøtet har myndighet til å innføre nye liturgier i menighetene (jf. Kirkelovens §11) må vi for all del ikke lage ordninger som i praksis medfører reservasjonsrett for menigheter, altså at menighetene kan velge å innføre bare den ene vigselsliturgien og ikke den andre. Da er vi virkelig ute å kjøre som kirkefellesskap.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere