Harald Hauge

Alder:
  RSS

Om Harald

Harald Hauge er sokneprest i Røros og Hitterdal sokn i Den norske kirke. Han har siden 2007 blogget prekener, teologiske refleksjoner og prestehverdagsglimt på haraldhauge.wordpress.com. Han er gift og er pappa til to jenter.

Følgere

Til Pål Georg Nyhagen

Publisert over 2 år siden

Takk for svar! Velvilje skal bli. Jeg skjønte (naturligvis) hva du mente. Så vred jeg utsagnet ditt på hodet, men en ironisk twist. Jeg burde sikkert lagt til et blunkesmilefjes, men vil helst ikke bidra altfor mye til smiley-inflasjonen i kommentarfeltene rundt omkring. 

Vi oppfatter Pollestads tekst forskjellig. Hva gjelder det ene avsnittet (om samisk) er vi rett og slett uenige om lesningen, du og jeg. Kan hende handle noe av dette om at det er språklige koder hos ham som jeg som ikke-katolikk ikke helt begriper. Ulike sosiolekter er et fenomen også innen kristenheten. Jeg er selvsagt inneforstått med at han og jeg ikke deler embetssyn, og at det er også er mange andre ting i teologien som skiller oss. Likevel: Jeg har lest mye av det han har skrevet tidligere med glede, og jeg har oppfattet (og oppfatter fortsatt) Pollestad som en klok mann. Nettopp derfor ble jeg så overrasket over innlegget hans. I negativ forstand, altså. Jeg hadde ventet meg bedre fra den kanten. 

Jeg opplevde rett og slett innlegget hans som nedlatende og preget av en nærmest konsekvent mistankehermeneutikk. Jeg sa noe om dette i min første kommentar (#2): Jeg reagerte ikke bare på det han hadde å si om de praktiske utslagene av kvinners prestetjeneste, men også måten han omtalte bruken av samisk språk - det har vi vel gjort oss ferdige med nå - og omtalen av Olavsarvens plass i Nidarosdomen; det siste syntes jeg var en smule urettferdig.

Nå var det andre ting ved teksten hans som trigget (og fortsatt trigger) meg også. For eksempel dette med "damene (i Domen)". Den eneste jeg ellers har lest som snakker om "dameprester" er Norvald Yri (jf. diverse skriverier i Norge IDAG), han er konsekvent i sin ordbruk i så måte. Og han mener det ikke som noen hedersbetegnelse, akkurat. Vanlig språkbruk har vært "kvinnelige prester/kvinners prestetjeneste". Igjen: Her kan det være et sosiolekt-element som forkludrer kommunikasjonen. Men du oppfattet vel heller ikke Pollestads innlegg som "fremsnakking" av Den norske kirke generelt og kvinnelige prester spesielt?

Og her er vi kan hende ved poenget: Pater Pollestad gikk i sitt innlegg temmelig hardt ut mot indre forhold i et annet kirkesamfunn på et temmelig detaljert og personspesifikt nivå. Det er strengt tatt ikke veldig god økumenisk kutyme. Nå kan sikkert trådstarter Utgård beskyldes for å gjøre noe av det samme. Men hennes svar er jo nettopp det: Et svar. Jeg ville ikke nødvendigvis formulert meg på samme måte i ett og alt, men jeg forstår hennes behov for å yte Pollestad motstand. Det hun skriver om statistikk er spot on. (Om vi ser på Domens historie, kan vi vel også legge til at de aller, aller, aller fleste gudstjenester som har vært feiret der har vært dominert av menn. Én enkelt radiogudstjeneste med kvinnedominans veier liksom ikke helt opp for det.) Jeg deler også Utgårds engasjement for at kvinners liv og kvinners erfaringer må gis konkret uttrykk og finne rom i kirkas liturgiske språk og liturgiske liv. Selv om jeg forstår - eller, mer presist, forsøker å forstå - det du skriver om at også den romersk-katolske kirke søker å ha en bevissthet om dette og gir rom for dette på sitt vis, opplever jeg - helt ærlig - at dette ikke er tilstrekkelig. Jeg har vokst opp med bastant kvinneprestmotstand i Misjonssambandet, så dette er ikke en helt ukjent verden for meg.

En del av meg forstår Pollestads behov for å reagere. Utgangspunktet var en radiogudstjeneste fra Nidarosdomen. Domen har en viktig plass også - eller, ikke minst! - i katolsk bevissthet, og det som skjer på radio er "super-offentlig", om man kan si det slik. Men jeg tror likevel han hadde tjent på en litt annen toneartsbruk i innlegget sitt, selv om han skrev om noe som for ham må fortone seg som et temmelig fremmed univers. 

Vel, nå har jeg skrevet atskillig mer om Pollestads korte tekst enn hva han gjorde selv. Om ikke det avgjør hvem som er mest klartenkt, sender det i hvert fall et signal om hvem som er mest velformulert. Jeg får plukke ned ei av hans mange fine bøker fra bokhylla, puste med magen og lese meg glad. 

Og som et lite PS: Jeg er enig; det er alltid godt med øl.

Med vennlig hilsen
Harald Hauge

 

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Tekster er flertydige. Så også Pollestads spissformulerte tekst. Men du har rett. Pollestad insinuerer det ikke, han skriver det rett ut. 

Jeg må likevel innrømme at jeg tok litt for hardt i: Jeg burde ikke skrevet "utelukkende". Han kan i teorien ha ment at de tjenestegjørende ønsket å oppnå flere ting enn å tilsløre bruken av ordet "far", for eksempel at de rett og slett ønsket å gi rom for samisk i messen. (Men han gjør et poeng ut av at de valgte å gjøre det nettopp ved trosbekjennelsen, og det er ikke for å applaudere valget.)

For øvrig:

Manne Plassjesne årroeminie. Plassjesne åarjelsaemiengïelem soptsestibie. Noerhte-saemiengïelem manne ij soptsesth jallh lohkh.

Men ja: 

Gal moai sihkkarit gulahalle dappe ovtta eara have.

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

En ettertanke (og korrigering av meg selv):

Dersom det faktisk var Biejjiem jih askem som ble sunget forekommer ikke ordet aehtjie der; i første vers omtales Gud som Jupmele, jf den norske teksten til Måne og sol.

Gå til kommentaren

Pål Georg Nyhagen (#8)

Publisert over 2 år siden

Vedr. bruken av sørsamisk: Det var fint å lese om det arbeidet du i din tid gjorde for å gi rom for samisk språk i Domen. Sørsamisk språk har og skal ha sin selvsagte plass i nasjonalhelligdommen. Nidaros bispedømme har et særlig ansvar for å ivareta og synliggjøre sørsamisk språk og kultur.

Du skriver:

"[Pollestads] bemerkninger om at trosbekjennelsen ble sunget på sydsamisk har  intet med nedlatende holdninger mot samer å gjøre. Det nevnes  utelukkende fordi det høyst sannsynlig var ytterst få som forstod det  som ble sunget her -ut over at bønner etc forut for dette ble utsatt  for språklig selvtekt. Samene er selvsagt hjertelig velkommen i enhver  kirke, som alle andre også er."

Her er hva Pollestad skrev i Vårt Land mandag 7. august:

"Ordet "far" ble systematisk unngått. Jeg ble sittende og lure på hva de ville gjøre med trosbekjennelsen. Damene hadde vært våkne og ideologisk konsekvente inntil det parodiske. Trosbekjennelsen ble sunget på sørsamisk! Det er et språk få skjønner, og det kan ikke ha vært mange av dem i Nidarosdomen. Men alle vi andre ble spart for å høre Gud omtalt som "Far"."

Pollestad insinuerer her at "damene" (sic) valgte å benytte sørsamisk på dette punktet i messen utelukkende i den hensikt å hindre at ordet "far" skulle få klinge ut i trosbekjennelsen. Det er en temmmelig søkt påstand. Sørsamisk brukes i Nidarosdomen fordi Domen ligger midt i det sørsamiske området, og språket brukes etter hva jeg vet i alle gudstjenester i Domen. Bruk av samisk skiller seg fra bruk av "alle andre" språk i dette at samene er norges urfolk og at Den norske kirke har et særlig ansvar overfor dem. Å påstå at språket her ble brukt for å tilsløre er urimelig. Sørsamisk benyttes for å synliggjøre. 

Jeg har ellers ikke hørt gudstjenesten og vet ikke hvilken form trosbekjennelsen her var gitt. Min første tanke var at det kanskje var Biejjiem jïh askem som ble sunget, altså Måne og sol. Men kan hende var det den apostoliske trosbekjennelsen i vanlig form. Gud ble nok omtalt som Aehtjie i alle tilfelle.  

Gå til kommentaren

Publisert over 2 år siden

Jeg undres om Pål Georg Nyhagen har lest Pollestads innlegg som trådstarter viser til. Hvis så er, kunne det vært interessant å lese hva han eventuelt hadde å bemerke til den form Pollestads kler budskapet sitt i. (Min opplevelse av Pollestads tekst kommer fram i min kommentar #2 over.) 

 

Det aller mest interessante ville likevel vært å diskutere det saklige innholdet i Utgårds innlegg. Foreløpig har diskusjonen gått mer på form og på person enn på sak. Det er temmelig uinteressant å diskutere om Utgård har brukt hersketeknikker eller ikke, i hvert fall når dette sees isolert fra Pollestads tekst. 

 

Jeg for min del synes Utgårds tekst står seg godt målt mot Pollestads også hva gjelder form. Men det er en metadebatt. Debatter (og sklitaklinger) blir bedre om man går etter ballen, ikke mannen (eller kvinnen). 

Gå til kommentaren

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere