Harald Bjørkøy

Alder:
  RSS

Om Harald

Sanger. Professor i musikk
Griegakademiet
Universitetet i Bergen

Følgere

Sangens elv stopper opp

Publisert 17 dager siden

Sangen er for viktig til at den bør overlates til den enkelte lærer og skole.

Forslaget  til ny læreplan i norsk som Utdanningsdirektoratet (Udir) nå har sendt  ut på høring inneholder
ikke ordet sang. Sang skal ikke være del av et  av «kompetansemålene». I den eksisterende læreplanen i norsk er sang  nevnt flere steder og for flere årstrinn. Med sang i denne sammenhengen  menes fellessang hvor alle deltar.

En følge av dette vil nok på  sikt dessverre bety at sangens elv stopper opp i norsktimene i  grunnskolen. Hvis det likevel synges vil nok læreren ganske kjapt bli  påmint om at det må bli slutt på denne unyttige syngingen fordi det er  utenfor fagplanen. Og stopper fellessangen i skolen vil vi om noen år  merke at stadig flere er målløse også når det skal synges en sang i  sosiale 
lag.

Lett å bære

Debatten om hva vi mennesker  trenger å lære er snudd på hodet: Det virker som om ordtaket «Kunnskap  er lett å bære» erstattes av «Hvorfor må jeg lære dette?» og «Dette får  jeg aldri bruk for så det gidder jeg ikke å lære meg». All erfaring  tilsier at det som ikke er nevnt i fagplanene ikke blir prioritert. Vet  du forresten ikke hva et kompetansemål er? Lær deg det jo før jo heller.

Følgende  eksempel er ikke tittelen på en doktorgradsavhandling ved  universitetet, men er hentet fra gjeldende fagplan for norsk på 10.  trinn: «beskrive samspillet mellom estetiske virkemidler i sammensatte  tekster, og reflektere over hvordan vi påvirkes av lyd, språk og  bilder». Så kan skoleeier ved Udir i etterkant, på bakgrunn av  eksamensresultater og nasjonale prøver, vurdere om kompetansemålene er  nådd ved den enkelte skole. Om nødvendig settes det deretter inn tiltak  mot enkeltskoler som ikke leverer godt nok. Slik målstyring er  instrumentet det offentlige benytter i sin styring av likt og ulikt i  disse «public management»-tider.

Mitt utgangspunkt for denne  artikkelen er derfor at hvis sang forsvinner fra fagplanen, forsvinner  den fra norsktimene. Det er jeg uenig i fordi jeg mener det også svekker  norskfaget. Sangens betydning for undervisningen med hensyn til  elevenes språkutvikling og litterære kunnskap er åpenbart ikke vurdert.

Sang styrker norskfaget

Sang,  språk, litteratur og poesi er uløselig knyttet sammen. Sang er språk og  språk er sang (melodi, form, dialekt, rytme mm). Innholdet og  forestillingene i en tekst oppleves av mange mye sterkere når den  synges, og en god melodi forsterker teksten og underteksten. Melodien og  sangen gjør det enklere å huske tekst og å lære tekst utenat. Derfor er  sang også en effektiv læringsmetode for språk. Husker du melodien,  husker du teksten og vise versa.

Tekster som synges til en kjent  melodi, er eksempelvis mye lettere å huske for eldre og demente enn bare  tekst. Resultater av norsk musikkterapeutisk forskning på området er så  entydige at det allerede har fått betydning for behandling av demente.

Allsang  skaper fellesskap. Når vi synger sammen, opplever vi teksten og  fortellingen i fellesskap. Dette oppleves sterkt på fotballkamp,  julegudstjeneste, politiske møter, begravelser, bryllup, konfirmasjoner  etc. Den sosiale kompetansen vi lærer barn gjennom fellessang bidrar til  at de fungerer bedre i sosiale sammenhenger. I mange kulturer sier de  at å kunne sangene med de store felles fortellingene er selve kjernen i å  fungere sosialt i samfunnet. Kan du folkevisene, kjempevisene, salmene  og nasjonalsangene, så er du del av det store «vi».

Virker tankeløst

For  eksempel må du kunne alle de 50 versene med refreng mellom alle vers  for å delta i stordansen på Færøyene. Da er du sosialisert. Skoleklassen  er et «ufrivillig og påtvunget sosialt fellesskap» hvor elevene over  mange år må tilbringe mye tid sammen. Da virker det tankeløst å fjerne  noe som virkelig forener, gir positiv tilhørighet og samhold mellom  mennesker – fellessangen. Med sang hvor alle deltar, bygger en  fellesskap, samhold og vi opplever de store (og mange små) fortellingene  sammen. Dette har i alle år vært en viktig felles kulturbærende  aktivitet.

Sang er effektiv språkopplæring. Ettersom svært mye  norsk lyrikk er tonesatt med flotte melodier, blir det meningsløst hvis  sangen ikke aktivt skal benyttes som inngang til å lære om lyrikk og  framføring av lyrikk. Mange elever synger og spiller et instrument på  fritiden. Og aldri har vel Norge hatt så mange unge «låtskrivere» med  egenproduserte tekster og melodier? Slik utvikler elevene seg som  lyrikere. Dette fungerer også som en god sikkerhetsventil for den  enkeltes psykiske helse, og det er i mange sosiale sammenhenger ofte mer  akseptert å synge en egen tekst enn å lese den høyt. Dette fenomenet er  noe av fundamentet for dagens populærmusikk-industri. Bruk det i skolen  for alt det er verdt som utgangspunkt for å arbeide med tekstskriving i  norskfaget.

Alle er deltakere

Når du synger må du være  konsentrert, og du opplever tekst og undertekst mer personlig og  sterkere enn om du er tilhører til opplesing av den samme teksten. Dette  er også en viktig grunn til at så mange synger i sangkor. Ja visst  synger de så vakkert som mulig, men det handler uansett hele tiden også  om tolking av tekst.

Sang er fysisk og du blir derfor en bedre  sanger hvis du øver sang. Ergo blir du dårligere hvis du ikke øver. Å ta  sang ut av norskfaget fører derfor til at elevene blir dårligere  sangere. Oppfatning av egen stemme og sangferdighet er også tematikk i  en doktor-avhandling om stemmeskam. Fellessang i ulike skolefag med  fokus på teksten, og ikke sangferdighet, bidrar til at færre skammer seg  over egen sangstemme og at flere deltar i fellessangen når de er i  sosiale lag. Sang må derfor fortsatt nevnes i fagplanen i norsk fordi  sang

– er effektiv læring av tekster

– er effektiv språkopplæring

– er innlevelse i og kunnskap om våre felles store fortellinger

– er et utmerket utgangspunkt for å lære å skrive lyriske tekster

– styrker elevenes felles sosiale kompetanse slik at de kan fungere bedre i samfunnet.

– gir økt kjennskap til folkedikting, merkedager, tenkemåte og vår felles historie

– gir bedre kulturell kunnskap og høy sosial kompetanse.

– gir sterkere og dypere egen opplevelse av tekst og innhold.

– bidrar til et godt miljø og samhørighet i norsktimene.

Nevnes i fagplanen

Så, kjære politikere, som har søkt og blitt valgt til posisjoner som  våre ombudsmenn: Sang er for viktig for norskfaget til at dette blir  overlatt til den enkelte lærer og skole. Kan dere derfor være så snill å  sørge for at sang fortsatt skal nevnes i fagplanen for norskfaget?

Harald Bjørkøy

Sanger og professor emeritus

Gå til innlegget

Sangtimens svanesang i NRK

Publisert over 4 år siden

Det er nok viktigere enn noen musikksjef i NRK aner: Vi må videreføre vår felles sangtradisjon på en seriøs måte slik Nils Abrahamsen har bidratt til.

Programleder Nils Abrahamsen pensjonerer seg 1. april og NRK avvikler Sangtimen.
Sangtimen har lenge vært ansett som en anakronisme i kule P1, og alle som har «stått opp om morran» hver søndag og fått med seg rubbel og bit av Sangtimen, har lurt på hvor lenge Nils Abrahamsen kunne få være i P1? Og som følge av en slags historisk nødvendighet: Nå er det slutt, Abrahamsen pensjonerer seg og NRK forkynner at Sangtimen avvikles.

Sangtimen har formidlet sangens kraft og kjerneverdier - allsangen, skolesangene, salmene, folkevisene, sagn, eventyr og de store fortellingene. Ja, Sangtimen har bidratt til å formidle og videreføre vår felles sangskatt og identitet. Og programlederen har til siste program bidratt til at stadig nye gjester og utøvere har fått slippe til. Derfor noen betraktninger ved sangtimens slutt: «Historien du ikke kan se, lese, synge eller høre eksisterer ikke.»

Overveldende. På 80-tallet var jeg engasjert som solist i et færøysk korverk med Færøyenes mest kjente kor, Hafnakorid i Torshamn. Møtet med færøysk korsang, allsangtradisjon og kulturelle bevissthet var overveldende. Ikke fordi det musikalske nivået var bedre enn heime, men fordi sangens plass var uttalt som stor og viktig.

Når jeg spurte om motivasjonen for at grunnskolene hver dag hadde 45 minutter felles sangstund med alle skolens elever var svaret klart og tydelig: «Vi er ikke så mange her og færøysk er et lite språk. Gjennom sangene lærer barna språket, historien, levemåten, tenkemåten, forestillingene, sangene og fortellingene våre. For alt dette er diktet inn i folkevisene, balladene og salmene våre.

Kan barna sangene, kan de også delta i vårt sosiale liv, og i stordansen må de kunne alle versene på folkevisene vi danser. Det kan være 50 vers i en sang. Kan de ikke dette, blir de sosialt utenfor.

Jeg kjenner ikke færøysk tradisjon i dag, forhåpentligvis synger de fortsatt historien. Norsk sangskatt bærer også i seg historien, tankesettet, eventyr og sagn, fantasi knyttet til dagligliv, natur, religion, arbeid og helg.

Nye generasjoner som ikke får del i folkevisene, salmene og sangene, blir fratatt muligheten til å forstå tradisjonen, væremåten, de tradisjonelle yrkene med mer.

Gresk. En prest i 50-årene fortalte meg nylig at han hadde kjempeproblemer med å lære seg det greske alfabetet da han studerte teologi. Så fant han på at han skulle synge de greske bokstavnavnene til en kjent melodi. Han påsto han da brukte 17 minutter på å lære seg det greske alfabetet - og han synger det fortsatt!

Dikteren Petter Dass var tydeligvis klar over denne mekanismen, for han diktet salmer til katekismen og mer til - og folk sang og lærte. Enda synger vi hans salmer.
Hva har skolesangen og allsangen betydd for norsk språkutvikling? Og: Hva er musikkindustriens betydning for norsk språkutvikling? Engelsk er et fint språk , men stiller du spørsmål om hvorfor engelsk via populærmusikken har fått nesten ubegrenset plass og totalt fritt leide i NRK, blir du betraktet som reaksjonær. Og dette skjer parallelt med at nynorsk kjemper med ryggen mot veggen for sin plass. Forstå det den som kan?

Demens. Som følge av moderne forskning tas nå sang og musikk i bruk i aktiv behandling av lidelser som demens, behandling av psykoser og i kriminalomsorg med mer. Resultatene er bemerkelsesverdige. På et sykehjem for demente sier de at musikkterapien har ført til 40 prosent reduksjon i medisinbruken.

Behandlingen bygger blant annet på at en finner fram til sangene de gamle lærte på skolen.
De sitter som spikret og blir til hjelp i alderdommen.

Det er nok viktigere enn noen musikksjef i NRK aner, at vi ivaretar og viderefører vår felles sangtradisjon til nye generasjoner på en seriøs måte slik Nils Abrahamsen har bidratt til.

Paradoks. NRK er som kjent vår eneste ikke-kommersielle kringkaster som kan ta et overordnet ansvar for å videreføre sangskatten og annen kultur til nye generasjoner. Ja, det er vel noe av NRKs fundament. Derfor er det et stort paradoks at et så viktig og folkekjært program som Sangtimen ikke skal videreføres.

P1 er NRKs primærkanal fordi den har distriktssendingene, noe vi bare må få med oss hver dag. Derfor hører et viktig og folkelig programkonsept som Sangtimen hjemme der. Med NRKs holdning til programmet er det dessverre all grunn til å frykte at NRK ikke har kompetanse og vilje til å skille dette viktige kulturelle oppdraget fra musikkindustriens jag etter å presentere nye talenter og låter.

Programmet Sangtimen har betydd enormt mye for veldig mange. Programlederen har vært seriøs, utrolig kunnskapsrik med en fenomenal musikalsk teft og har invitert inn gjester med stor integritet.
Vi vil savne Sangtimen!

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 8. APRIL 2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
22 dager siden / 8276 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
23 dager siden / 6230 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
17 dager siden / 3343 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
12 dager siden / 2601 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
20 dager siden / 2139 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
8 dager siden / 1920 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
10 dager siden / 1694 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
6 dager siden / 1641 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
6 dager siden / 1521 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere