Hans Petter Nøkling

Alder: 42
  RSS

Om Hans Petter

Følgere

Åste Dokka – gå til den siterte teksten.

Det ligger også i sakens natur at underberetninger og andre ekstraordinære hendelser aldri kan slås vitenskapelig fast. Derfor hjelper historievitenskapen oss bare et lite stykke på vei når vi skal prøve å forstå Jesu liv teologisk.

Inkarnasjonen. 

Selv er jeg kommet fram til at dersom noen kan bringe bevis for at Maria faktisk var jomfru, er det helt greit for meg. Det samme gjelder dersom noen har bevis for at Maria ikke var jomfru. Min tro hviler ikke på hva historievitenskapen kan finne ut eller ikke finne ut.

Legger man til grunn at den eneste metoden (vitenskapelig) for å undersøke et spørsmål er metodisk naturalisme så kan man ikke finne et positivt svar på spørsmålet. Det er utelukket på forhånd at noe sånn som en jomfrufødsel kan skje. Dette er en begging the question-tankefeil. Metoden kan ikke finne svar på det som ligger utenfor dens domene. 

Dersom man omfavner verifikasjonsprinsippet kan man utelukke Gud fullstendig. Denne filosofiske doktrinen fastholder at en informativ setning, for å være meningsfull, må være i stand til å i prinsippet være empirisk verifiserbar. Utsagn som "Gud er årsaken bak Marias befruktning" er, etter verifikasjonisters mening, ute av stand til å bli empirisk verifisert. Dermed er slike utsagn like meningsfulle som å skulle si "Grunt gridde stol-bjeffet gjennom sniggbartpsykosens raljetrins". Denne posisjonen ble utover 1960-tallet ansett for å være uopprettelig uholdbar. Likevel observerer jeg fremdeles vitenskapsfolk som ser ut til å forholde seg til den.

Er det noe av dette du legger til grunn? Hvordan mener du at noen kan bringe bevis for at Maria var jomfru? Hvilke bevis kunne overbevist deg?

Det første (og største) mirakelet i bibelen var at Gud skapte universet. Tror du på det?

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Per Søetorp – gå til den siterte teksten.
Jeg har da ikke satt noen grenser? Det ligger langt utenfor både min kompetanse og mitt mandat å gjøre det.  

Jeg har ikke sagt at du har satt noen grenser heller. Jeg stilte deg bare et spørsmål. Vil du ikke svare så er det greit. Hvorfor du da tok dette opp, og hvorfor du mente det skulle rettes krass kritikk mot dem som skulle svare på spørsmålet (med gode grunner) skjønte jeg derimot lite av. Etter å ha lest litt flere kommentarer skjønner jeg derimot at du kanskje mente noe annet, men slik du formulerte deg virket det som du hadde et problem med at noen mener at ekteskapet skal være avgrenset (heterofilt), og at alle må forholde seg til disse grensene.

Bibelens tekster setter grenser som du sier. Det samme gjør den norske stat. Grensene må jo defineres dersom man skal ha en ekteskapsinstitusjon som gir mening. Ellers enig i at man må skille kirke og stat. Det er derfor greit at staten har sin definisjon, mens kirker og menigheter har sin. Er også enig i det private ansvaret du nevner, men jeg er uenig i at det ikke forekommer skade for andre slik det fungerer idag. Hadde man sørget for at alle barn får oppfylt retten til sine egne foreldre så hadde det vært greit, men idag er konsekvensen blitt at barn diskrimineres istedenfor voksne. Flere av disse barna har stått frem og sagt ifra hvor vondt og sårt det er at far eller mor har vært fratatt dem (planlagt!). Her er en av dem. Ekteskapsdefinisjonen burde derfor tatt barnas perspektiv innover seg også. Denne grunnen burde være god nok for staten også slik jeg ser det. Fordi voksnes følelser ikke skal trumfe barns rettigheter. Dette handler altså ikke om reproduksjonsevne, men barnas perspektiv. For et ektepar som ikke kan få barn blir det da slik at heller ingen barn mister noen rettigheter - men slik ting fungerer idag, så gjør de det.

Litt usikker på hva du mener helt til slutt, men alle gis like muligheter og rettigheter på ên måte. Det gjorde de med den gamle ekteskapsloven også. Ingen ble tvunget til noe. Likhet for loven gjaldt da som nå. Saken var at man skjøv grensene til å inkludere samkjønnede. Grensene kan selvsagt skyves (eller innskrenkes) ytterligere. De som havner utenfor grensene vil til enhver tid ikke ha muligheten til å gifte seg, selv om de skulle ønske det. Dermed diskrimineres de.

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Per Søetorp – gå til den siterte teksten.

I min forståelse er det faktisk forskjell på å hevde at ekteskapet er en heterofil institusjon, og å hevde at dette synet er noe alle vær så god har å rette seg etter. 

Det er de som hevder det siste, som heretter må forvente krass kritikk.

Hvilke grenser vil du sette? Ved ulikekjønnet monogamt ekteskap? Samkjønnet monogamt ekteskap? Eller er polygame ekteskap også greit? I tilfelle hvor mange personer kan gifte seg sammen? 3, 4, 5, 50 eller alle?

Straks du har definert grensene vil det være noe alle må rette seg etter med mindre du mener at det ikke skal være noen grenser i det hele tatt. 

You are discriminating all the time: https://youtube.com/watch?v=7abOyHsZljM

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Så er det eit interessant synspuntk at utmelde KrF-medlemar kanskje har gitt rom for nye. Endå viktigare er det sjølvsagt om det flyt inn mange nok veljarar til å halda partiet over sperregrensa ved neste stortingsval. 

Dersom de innmeldte allerede er KrF-velgere til vanlig (som sannsynligvis mange er), mens de utmeldte går til andre partier (som de sannsynligvis gjør) betyr det at KrF taper et betydelig antall velgere. Så spørs det hvem av disse innmeldte og utmeldte som drar med seg velgere til eller fra. Jeg tipper det går i minus der også. Ellers virker det som en god del synes at KrF har god politikk, men vegrer seg å stemme på dem bare fordi KrF har ordet "kristelig" i parti-navnet. Jeg tror ikke disse kommer til å endre så mye mening. Alt i alt synes KrF å være et synkende skip. Trist er det, men kanskje er det tid for andre krefter.

Gå til kommentaren

Publisert over 1 år siden
Fro en troende er troen alltid med men man må være åpen for at man ikke kan få gjennomført hele maksimen men det som passer inn i det sekulære. Det er toregimentslæren i praksis. Jeg tror at dette er noe uklart både for de sekterisk kristne og de som sogner til PDK.

Man må være åpen for at man ikke kan få gjennomført alt, men det betyr ikke at man bør slutte å kjempe for det man tror på. Da kunne KrF lagt ned hele abort-debatten også. Jeg tror det klokeste ville vært å tydelig skille seg fra øvrige partier, og stå opp for hva man mener er rett.

Jeg tror KrF har gjort uklokt i å forsøke å smelte sammen idëen om at man må skille bibel og politikk med hvilken hatt man har på seg i ulike situasjoner. Det første er rimelig og troverdig, det andre ikke. Som Bjarte Ystebø påpekte ville det være som om en politiker fra Rødt eller SV driver privat eldreomsorg med stor profitt og bruker pengene på privat luksus, og samtidig vil ha tillit i kampen mot velferdsprofitører. Eller om en Arbeiderpartipolitiker som bedriftseier eller leder bekjemper fagforeningene. Altså; gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør.

Jeg tror folk flest klarer å se disse elementene. Ellers har jeg ikke sett noen PDK-politiker argumentere med bibel-sitater i politikken.

Lurer på om KrF lider av noe som ser ut til å være et nokså vanlig problem. Å ikke klare å skille mellom saker/argumenter og personer.

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
24 dager siden / 5630 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
22 dager siden / 3747 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
23 dager siden / 1353 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1251 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
9 dager siden / 1223 visninger
Smiths Venner på ville veier.
av
Gerard Oord
8 dager siden / 1157 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
7 dager siden / 1147 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
18 dager siden / 1131 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere