Hans Birger Neergård

Alder: 76
  RSS

Om Hans Birger

Beskriv deg selv
I Etiopia 11 år, så (sokne-)prest i Sparbu i 16 år. Fremdeles et par ganger i året til Afrika som pensjonist, prest og altmuligmann; presteskoler, yrkesutdanning, vann, skogreisning, jordbruk, vogner, menneskeverd og dyrevelferd osv.
Ellers familie, hornmusikk, gladjass, buss, trailer, mekanikk og vitenskap.

Følgere

LIVSVIKTIG FORKYNNELSE I DET OFFENTLIGE ROM

Publisert over 5 år siden

Takk og pris til Nobelpris-vinnerne fra Islam og Hinduisme som ikke lar seg kneble av krav om livssyns-nøytralitet i det offentlig rom. Flott og gledelig at så mange humanetikere applauderte forkynnelsa.

Så bra at de to Nobelpris-vinnerne, Malala Yousafzay og Kailash Satyarthi, våga å snakke om Gud i Oslo Rådhus og på den store Nobel-konserten i Spektrum. De gjorde det sjøl om sterke sekulære krefter kjemper mot religiøs forkynnelse i det offentlige rom.

Deres modig forkynnelse i kamp for barns rettigheter viser at kravet om livssyns-nøytralitet ikke er nøytralt, men ei hindring i arbeidet for menneskerettighetene. Historia viser at det går fryktelig galt når humanetikk eller religion krever enerett på forkynnelse i det offentlige rom. Ingen av oss syndfrie. Alle trenger vi å bli utfordra av folk som opplever livet annerledes enn oss. 

God misjon og juleevangeliet om Jesus-barnet har påvirka både Hinduisme og Islam positivt. Vinnerne kunne derfor forkynne de myke og gode sidene av sine religioner: at alle barn er født frie og at jenter har rett til utdannelse. At dette religiøse budskapet kan forkynnes offentlig i alle land er viktig. For gammel hinduisme lærte at jenter, fattige og undertrykte i lave kaster er født slik p. g. av dårlig karma fra et tidligere liv. Nei, alle er født frie, det er min religion, forkynte Kailash. Også jenter har rett til utdanning, hilste Malala oss i Gud den barmhjertiges navn. Hun bøyde seg ikke for intoleransen i Norge og Pakistan som vil kneble hennes religiøse begrunnelse.

Forbud mot religiøs forkynnelse i det offentlige rom opplevde jeg som ung misjonsprest i Etiopia. Jeg hadde ansvar for enkle leseskoler for fattige jenter og gutter, og opplevde hvordan forbudet reduserte hele landets skole og helse-arbeid i omfang og kvalitet.

Noen av maktpersonene fortalte at de var utdanna i Norge og inspirert av norsk humanetikk. De kom for å utrydde religiøse følelser av synd, skyld og skam. Et mål Human-Etisk Forbund på Steinkjer fremdeles synes å ha. De hata at kristen misjon hadde bygd opp et landsomfattende helse og skolesystem for vanlige folk før myndighetene tok over.

Det hjalp ikke at de fleste kirker, klinikker og sykehus, folkeskoler, yrkesskoler, jordbruksskoler, lærerskoler og høyskoler var for folk fra fattige områder uten annen sjanse til helse og utdanning. Mange kirker, skoler og prosjekter som hadde betydd så mye for utvikling, demokrati og menneskerettigheter, gikk nå tapt. Religiøs forkynnelse ble undertrykkt samtidig som folk ble utkommandert til å høre på ei humanetisk forkynnelse som ble mer og mer marxistisk. Ingen hadde lov til å protestere, for dette var livssyn og etikk bygd på vitenskap, forkynte de.

Derfor gleda jeg meg stort over forkynnelsa til Nobelpris-vinner Kailash. Som en god vekkelses-predikant utfordra han oss alle i Norge og hele verden til å vende om fra synd; den synda det er å skaffe seg billige klær, varer og tjenester ved utnyttelse av fattige barn. Engasjer deg mot dette, løft armen og vis for alle at du bryr deg! Legg hånda over hjertet, lukk øynene og lytt til barnet inne i deg!

Deres nobelforkynnelse i det offentlige rom passer ekstra godt når jula nå stunder til og vi skal feire det guddommelige Jesus-barnet som kom for å frelse oss og alle fri fra det synd har ødelagt. Jeg skriver dette med ønske om ei GOD JUL til alle undertrykte og til oss andre som har frihet og mulighet til å gjøre noe med det!

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til innlegget

Ottosen, Wisløff, MF og Fjellhaug

Publisert nesten 6 år siden

C. F. Wisløff er ingen mal på god bibeltroskap, heller ikke i spørsmål om homofili og samkjønna ekteskap. For Bibelen gjør vel mer enn å fordømme? Har den ikke også ord og bilder som tillater og inkluderer?

Mange har Carl Fredrik Wisløff som mal for god bibeltroskap. Selv om Wisløff var god i mye, var han ikke alltid god mot Bibelen, knapt nok mot sine utvalgte tekster.

Som ungdom beundra jeg ham, men ble etter hvert skuffa over at han ikke ville forklare når Skriften sier noe anna enn det han hevda, f.eks Salme 150 og Salomos Høysang (se nedenfor). Når jeg spurte om dette og andre bibelsteder, svarte han: det kommer ikke på tale å svare. Jeg lar meg ikke utspørre! At han som professor dr theol vred seg unna var for lettvint. En så lettvint utvei har ikke jeg som misjonsprest. En så lettvint hverdag har heller ikke lærerne på MF, Misjonshøgskolen, Anskar eller Lærerakademiet. Både de og jeg er nødt til å svare åpent og ærlig på alle spørsmål.

 

Hva med Fjellhaug?

Våger lærere og studenter å utfordre forkynnelse, kirke og personal-politikk når det strider mot Guds ord? I 1993 var jeg sammen med Wisløff på Misjonssambandets leirsted Laberget. Et skremmende oppslag lyste mot oss: «Dans må ikke forekomme!». En leder forsvarte forbudet med henført røst: Hvor herlig det er når Guds folk synger uten rytmer og uten at noen beveger kropp og fot! - Når og hvor skal vi da praktisere oppfordringa i Salme 150? spurte jeg. - den om å prise Herren med pauker og dans?! Den bibelske oppfordringa vakte stor harme blant lederne. I et forsøk på å nå fram til dem spurte jeg skriftlig, men Wisløff kasta arkene på golvet og trampa på dem. Tradisjon og vanetenking var viktigere enn Guds klare ord. Skriften alene var bare et tomt slagord.

C. F. Wisløff er derfor ingen mal på god bibeltroskap, heller ikke i spørsmål om homofili og samkjønna ekteskap. For Bibelen gjør vel mer enn å fordømme? Har den ikke også ord og bilder som tillater og inkluderer? Selv om det var dødsstraff for både homofili og brudd på sabbaten, gjorde Jesu ord og frelsesverk straff umulig og frihet fra Loven mulig. La meg derfor spørre videre:

 

Jesus var prøvd i alle ting slik som oss, men uten synd. Er det da urimelig å tro at han også var prøvd i skeive følelser?

Johannes skriver ikke om seksuelle handlinger, men at han var den disippel Jesus elsket. Tør vi tro ham på hans ord? - at dette var en unik kjærlighet ingen av de andre disiplene opplevde? Jesus elsket ikke Maria Magdalena slik, selv om noen hevder det. Hun var ikke den disippel Jesus elsket. Når Johannes gjentar gang på gang at han var den disippel Jesus elsket betyr det at dette er viktig. Han vet dette bedre enn oss. Det var han som opplevde denne sida av Jesu kjærlighet, ingen andre.

 

Åpner Johannes for seksuelle handlinger i Åpenbaringen kap 19 – 20?:

  • Det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen med gater og bygninger pyntet som en brud for sin brudgom. Betyr det at kristne med erotiske følelser for mektige bygninger har noe godt i vente? Eller er det nye Jerusalem et klosterkompleks uten plass for seksualitet? Er vårt kristne håp å bli kastrerte, munker og nonner, eller gjort til intetkjønn, slik som mange tror og forkynner?

     

  • Lykkes Satan eller er Jesu frelsesverk sterkt nok til å gjenopprette det tapte Paradis med kjønn og seksualitet slik det ble skapt?

     

  • Betyr ikke ethvert bryllup, også Kongesønnens / Lammets; et løfte om kommende sex?

     

  • Hvem eller hva er bruden? En enkelt kvinne eller hele menigheten / den frelste skare? Har kristne med skeive seksuelle legninger rett til å synge med i sangen: «han er min brudgom, jeg er hans brud»? Hvis bruden inkluderer både kvinner og menn, kan vi da være imot samkjønna ekteskap?

 

Salomos Høysang, Sangenes Sang, skildrer de vakre og gode kjønnslige detaljer Gud har gitt oss. Erotikken munner ut i fri sex utenfor ekteskap. Alt dette selv om mannen allerede har flere kvinner i sitt harem. Hvordan forstå og praktisere dette?

  • Jødiske lærde, kirkefedre og bibelselskaper sier Høysangen beskriver forholdet mellom Gud/Kristus og menigheten. Hvis de har rett er Åpenbaringsboka ei bekreftelse på at forholdet mellom Kristus og de frelste også dekker det seksuelle. Er det slik?

     

  • Hvis det ikke er slik, når skal troende da kunne praktisere fri og utenomekteskapelig sex slik Guds ord beskriver det i Høysangen?  Når kan vi følge predikantens ord: Les som det står, tro som det står, gjør som det står, så får du det som står?

     

Må vi ikke bruke det Gud har gitt oss av vett og forstand også når vi leser Bibelen?

Jeg er takknemlig for kommentarer, korrigeringer og motforestillinger.

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til innlegget

Begravelse og Innhold

Publisert over 7 år siden

Jeg har begravd en ateist ingen andre ville begrave. Jesus ba oss elske våre fiender og gjøre vel mot dem som gjør ondt mot oss.

Alle Helgens Søndag var mye folk samla i kirka for å minnes de som har gått foran oss. Samme dag sørget NRK1 for at Humanetisk Forbund (HEF) fikk ta avstand fra kirkelige begravelser og det evige liv.

Den humanetiske begravelsa de viste var verdig, men resignert og uten håp. Dette var ditt liv, minnene lever, ble det sagt. Ja, men hvor lenge? Har minner noen varig verdi eller var det en talemåte for å dekke over tomhet og meningsløshet?

Ellers gleda det meg at så mye var tillempa gjenbruk av det som sies og gjøres i kirka. Bra at de bruker kristne forfattere som Hans Børli og Alf Prøysen til å belyse livet her og nå. Gode minner og eksempel til etterfølgelse var et naturlig tema over en god humanetiker.

Men hva taler de om når ektefelle og barn ikke har noe godt å si om sin avdøde humanetiker? Hva når vedkommende var fanatisk og voldelig? Kan de da fremdeles forkynne at alt menneskelig og naturlig er rett? Selv om HEF arbeider for å avskaffe forestillinger om synd, skam og skyld, hender det at onde minner presser på. Hva da?   

Hvordan uttrykkes klage over det onde og meningsløse i ei humanetisk begravelse? Mot hvem rettes protesten når de ikke har Gud? Helvete, fortapelse og jomfrufødsel kommer heller ikke HEF utenom: For ut av ingenting og med et jomfruelig Big Bang ble et uønska baby univers født. Miraklet skjedde brutalt og uten kjærlighet. Utviklinga av liv var ikke ønska, bare de sterke, smarte og heldige overlever. Helvete er en pågående og langvarig dødskamp uten nåde. Universet tar til slutt alt og alle med seg inn i det store Intet. Ikke noe er bevaringsverdig, heller ikke de gode minner HEF sier vil leve videre. Fortapelsa er når våre siste etterkommere forsvinner i et likegyldig kosmisk gjesp uten begravelse og rettferdig dom. Inge minner om urett eller om alt hva som er kjempa fram av menneskerettigheter lever videre. Alt vi har gjort er likegyldig, ifølge ateismen.

Heldigvis har Gud lagt en paradisdrøm om noe bedre inn i både dyr og mennesker. Mange humanetikere aksepterer heller ikke den sterkestes rett. De engasjerer seg i kultur, miljø, dyr og menneskers rettigheter. Livet må beskyttes og gå videre.

Ei kristen begravelse er full av håp. Ikke på grunn av vår eller avdødes sterke tro eller moralske prektighet, men p g av Jesu frelsesverk. Flere humanetikere som er vant med resignerte begravelser har bedt meg om å forrette for sine kjære. Selv om avdøde ikke var aktiv i kirka var ikke humanetisk naturlig for dem ble jeg fortalt. Hvis jeg skal forrette må vi bruke kirkas liturgi, Bibel, bønn og salmesang, har jeg svart. Ja, vi ønsker det har jeg fått som svar. 

Når vi begraver folk fra kirka foretar vi ikke noen dom over folks åndelige liv. Dommen er ikke vår, vi overlater den til Gud som dømmer rettferdig og kjenner hvert menneskes indre liv og beveggrunner. Vi overgir våre kjære i Guds hender, Hender som er sterke der vi må gi tapt.

Av og til har jeg likevel undret meg og spurt familien om kristen begravelse er naturlig for dem. Kun to ganger i løpet av et langt liv har et medlem i en familie bedt meg utelate noe. I det ene tilfelle var det teologi som vi ble enige om, i det andre tilfelle minnetalen. Familien hadde ikke noe godt å si om avdøde, de ville at jeg bare skulle lese bibeltekst og synge salmer. Det nekta jeg. Jeg må få fortelle hvorfor vi er samla og hvem vi er samla rundt.

 En muslimsk flyktning fortalte hun opplever kristne begravelser og minnesamvær som gode og viktige. Så da hennes muslimske far døde i hjemlandet uten at hun kunne være med i begravelsa, inviterte hun venner og naboer hjem til seg til minnesamvær. Hun ba meg om å  lede det med kristne salmer, bibellesning og kristen bønn. Jeg holdt minnetale og andakt uten religionsblanding og uten å underslå noe. Men likevel med respekt for henne, hennes far og familien i hjemlandet. Hun og alle tilstede takka hjertelig etterpå.

Under den 17 år lange marxistiske revolusjonen i Etiopia, begravde jeg engang en ateist ingen andre ville begrave. Han var politi og forakta, medansvarlig for korrupsjon, mishandling og tortur. Billedlig talt hadde han holdt seg i live ved å holde i rompa på en tiger, slapp han ville han selv bli drept. Han klarte ikke å leve slik lenger og tok sitt eget liv. Verken myndigheter eller religioner ville begrave ham. Politisjefen kom til meg og ba meg om å vise avdøde nåde.

Jeg er prest og kan bare begrave på kristent vis, svarte jeg. Gjør det, svarte politisjefen. Kirka ble full av politi og soldater, alle programforplikta ateister. Min minnetale og andakt var og måtte være sannferdig. Jeg forkynte evangeliet om Jesus, han som ba oss elske våre fiender og gjøre vel imot de som gjør oss ondt. Vedkommende ble begravd med respekt samtidig som vi overgav ham i Guds varetekt. Dommen tilhører Gud. Ateistene takka meg etterpå.

Hans Birger Neergård (misjonsprest)

Gå til innlegget

HUMANETISK TRO

Publisert over 7 år siden

Når preken og matematikk gir mening er det fordi det er visdom og logikk bak tilværelsa. Hvis alt er tilfeldig og uten mening slik HEF hevder, er også matematikk og vitenskap tilfeldig og uten verdi.

Avisa NATT&DAG av 11/12 har tro som tema. Lars Gule i Humanetisk Forbund (HEF) tror sterkt. Han tror HEF og menneskerettighetene er basert på vitenskap. Menneskets verdi er rasjonelt begrunna, hevder han: ”Hvis du selv vil bli behandlet med verdighet, hvorfor skulle du ikke behandle meg med den samme verdigheten?”.

Problemet er bare at Gule og HEF ikke behandler annerledes troende med respekt. Selv om de later som, er humanetikk ikke det samme som humanisme. Som tidligere marxist er Gule flink til å sjonglere med ord og definere virkeligheta bort. I sin misjonsvirksomhet seiler HEF under falskt flagg. Som ekstremforsker misbruker Gule sin posisjon til å stemple alle som tror på Gud som ekstreme pr definisjon. Dette er tendensiøst og urettferdig. Det krenker andres verdighet og er misbruk av vitenskap.

Jesu gylne regel om å gjøre mot andre det du ønsker andre skal gjøre mot deg, er like rasjonell som hans egen. Heller ikke Gules versjon kan bevises vitenskapelig. Den gylne regel er noe vi må tro uten bevis. Menneskerettighetene er basert på tro og politiske vedtak, - derfor må det tro og forkynnelse til, også i det offentlige rom. Livssynsåpenhet er bedre enn HEF’s såkalte livssynsnøytralitet. Mediebildet viser oss at sekularisering og HEF ikke har betydd noe positivt for verdighet eller menneskerettigheter. Kulturimperialisme, vold og overgrep finner sted ikke bare i religioners navn, men også i ateismens navn. HEF gjør de samme feil og overgrep de beskylder kirka for. Arvesynda flytta som nissen med på lasset.

HEF kaller seg et livssyn, men er også et trossamfunn. Selv om de bruker andre betegnelser har de sin egen professor i humanetisk dogmatikk, liturgi, forstandere, misjonærer og vekkelsesforkynnere. Gule utøver flere av disse posisjonene i sin jobb som forsker og forfatter. HEF’s dogmer om verdighet, menneskerettigheter og vitenskap betyr ikke nødvendigvis at de praktiseres. Som hos meg og mennesker flest er det ofte et beklagelig sprik mellom tro og praksis. Synd heter det og betyr å bomme på målet. Men i HEF’s liturgi finnes ikke syndsbekjennelse eller selverkjennelse. Det var Jesus som i fortellinga om den fortapte sønn lærte oss og barna å komme til seg selv. 

Vitenskapelig holdning og ydmykhet er det lite av hos Gule; trua og fanatismen er større. Selv har jeg aldri klart å tro så sterkt som en ateist må. Ateisme krever tru på et mirakel mer mirakuløst enn Jesu jomfrufødsel. Et uønska babyunivers ble født ut av ingenting. Jesus hadde tross alt ei mor, babyuniverset mangler mor, her er inga unnfangelse eller forutgående årsak. Ingen kjærlighet står bak, alt var tilfeldig og kom ut av ingenting. Mening og hensikt finnes ikke. Dette er ei blind tru på et naturstridig mirakel: Noe som ikke eksisterer kan ikke forårsake en eksplosjon eller føde et babyunivers. Ateister tror på en illusjon, tryllekunstnere later som.

I kristen tro har mirakler en årsak i noe utenfor seg selv. I begynnelsa var Logos; Ordet og Logikken; Visdommen og Jesus. Fra gammelt av er dette fast prekentekst hver Juledag.

Når preken og matematikk gir mening er det fordi det er visdom og logikk bak tilværelsa. Hvis alt er tilfeldig og uten mening slik HEF hevder, er også matematikk og vitenskap tilfeldig og uten verdi. Som kristen tror jeg matematikk og vitenskap er en del av Guds ord til oss. For den som tror Gud har skapt alt ut av ingenting, er Big Bang både naturlig og rasjonelt. Bibelen er grunnboka i vår kultur. I motsetning til HEF lærer den oss å tenke sjøl.

Ateismens mirakel er ulogisk og usannsynlig. Ingen har noen gang sett eller erfart noe sånt. Det er lettere å tru at alt har sin første årsak i noe vesensforskjellig, noe guddommelig uten begynnelse eller slutt. Trur vi på Gud faller mange brikker på plass. Det gir en logisk sammenheng ateismen mangler.

Selv om vi kjemper mot urett står vi ofte maktesløse. Vi kan ingenting gjøre, sa ei oppgitt ateistdame i går. I stedet for å folde hendene i bønn, folda hun dem rundt glasset med alkohol. Jeg tar som Jesus gjerne et glass vin. Men å trøstedrikke er farlig for familien til den som har frasagt seg klageretten. Å be og protestere til Gud, den øverste ansvarlige er viktig. Å ha bønnerett oppleves godt. Utviklingslæra lærer oss at bønn ville ha opphørt for millioner av år siden hvis den ikke førte til noe godt. Fordi det er hjelp å få fra Gud fortsetter vi å be. God Jul. 

Hans Birger Neergård (misjonsprest)

 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
25 dager siden / 1500 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
5 dager siden / 1319 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1096 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
12 dager siden / 996 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 785 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 463 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
21 dager siden / 454 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere