Hans Birger Neergård

Alder: 76
  RSS

Om Hans Birger

Beskriv deg selv
I Etiopia 11 år, så (sokne-)prest i Sparbu i 16 år. Fremdeles et par ganger i året til Afrika som pensjonist, prest og altmuligmann; presteskoler, yrkesutdanning, vann, skogreisning, jordbruk, vogner, menneskeverd og dyrevelferd osv.
Ellers familie, hornmusikk, gladjass, buss, trailer, mekanikk og vitenskap.

Følgere

Livssynsnøytral offentlighet?

Publisert nesten 5 år siden

Som misjonsprest har jeg møtt mange ateister som forakter Menneskerettighetene. Noen kom til og med på prestekontoret og gav meg refs for at de var oppslått på veggen. Menneskerettighetene er en kristen oppfinnelse og en del av kristen misjon, sa de

Så mange ønsker at det offentlige skal være nøytralt. Det være seg en livssynsnøytral stat og/eller et livssynsnøytralt offentlig rom og/eller livssynsnøytrale offentlige tjenestemenn/kvinner. Finnes det noe land eller område i verden som er slik og slikt utstyrt? Jeg tviler på at det finnes.

 

Er det ikke alltid slik at når et samfunn setter opp lover begrenses noens frihet praktisk, politisk og religiøst? Alle får det ikke slik de ønsker. Selv før et område blir sivilisert og regulert av skrevne lover er livssynsnøytralitet vanskelig. Heller ikke et anarki er livssynsnøytralt. Er livssynsnøytralitet mulig å få til, ikke bare på papiret, men i praksis?

 

Hvor vanskelig dette er viser dobbel-moralen i Human-etisk Forbund på Steinkjer. De krever livssyns-nøytralitet av alle andre, men driver selv en aggressiv misjon for å fjerne religiøs forkynnelse og religiøse følelser som synd, skyld og skam. Målsettinga er ikke noe mindre enn å fjerne alt dette fra hele verden. Men er ikke aggressiv ateisme like ille som aggressiv kristen misjon? Norsk humanetikk inspirerte etiopere utdanna i Norge til å stenge kirker, forfølge kristne, ødelegge helse og skolevesen og etiopisk kultur. Norsk humanetikk oppildna den verdensvide marxistiske fanatismen som bl. a. førte til at min etiopiske sjef, Kes Gudina Tumsa, ble drept p. g. av si kristne forkynnelse av menneskerettighetene.

 

Vår norske stat er heldigvis ikke livssynsnøytral, men liberal og tolerant. Folk flest slipper til med sin tro, stemme og mening. Takk og pris for at Norge er et liberalt demokrati. Vitenskapelig forskning viser at misjon og vår kristne historie, på godt og vondt, er en viktig katalysator og faktor i denne utviklinga.

 

Menneskerettighetene er inkorporerte i lovverket fordi vi har gode politikere som tror og holder de for sanne og viktige. De er dessverre ikke akseptert fullt ut av alle stater, religioner eller livssyn. Som misjonsprest har jeg møtt mange ateister og humanetikere som forakter menneskerettighetene. Noen kom på prestekontoret og gav meg refs for at de var oppslått på veggen i et offentlige rom. Menneskerettighetene er en kristen oppfinnelse og en del av protestantisk misjon, sa de. Verdensvid forskning viser at de har mye rett i det.

 

Som bibel-troende kristen tror jeg ikke på sosial-darwinisme, men på det av Darwins utviklingslære som er bevist vitenskapelig. Jeg jobber mye med dyrevern og ser hvordan dyr kan ta mer ansvar og vise mer uselvisk kjærlighet og hengivenhet enn mange av oss tobente. For mange av oss nordmenn, både humanetikere og ateister, kristne, muslimer og av andre religioner, gir ofte blaffen i både Menneskerettighetene og Kardemommeloven. Alt for mange av oss nyter godt av barneslaver som gir oss billige klær, varer og tjenester. Så mange elsker fart og spenning på andres bekostning. Flere enn vi liker å tro, søker mening i livet gjennom action, mobbing, vold, seksuelle overgrep og sadisme. Støtte for sin tro og gjerninger finner de i populær-vitenskap. Genene og sosial-darwinisme forklarer og rettferdiggjør slike handlinger. Derfor var det feil å snakke om umoral, alt er opp til deg selv. Alt menneskelig er rett, var slagordet i norsk humanetikk.

 

Og for folk som elsker vold og sadisme, er hverken staten, det offentlige rom eller offentlige tjenestemenn livssynsnøytrale, men betjenter for ei tvangstrøye. Takk derfor til alle dere i offentlig styre og stell som ikke opptrer såkalt livssynsnøytralt, feigt og ullent. Vårt samfunn er bygd på kristne og humanistiske verdier. Disse verdiene kan vi ikke bevise vitenskapelig, de er basert på tro, og må forkynnes og håndheves på en god og human måte.

 

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til innlegget

LIVSVIKTIG FORKYNNELSE I DET OFFENTLIGE ROM

Publisert nesten 5 år siden

Takk og pris til Nobelpris-vinnerne fra Islam og Hinduisme som ikke lar seg kneble av krav om livssyns-nøytralitet i det offentlig rom. Flott og gledelig at så mange humanetikere applauderte forkynnelsa.

Så bra at de to Nobelpris-vinnerne, Malala Yousafzay og Kailash Satyarthi, våga å snakke om Gud i Oslo Rådhus og på den store Nobel-konserten i Spektrum. De gjorde det sjøl om sterke sekulære krefter kjemper mot religiøs forkynnelse i det offentlige rom.

Deres modig forkynnelse i kamp for barns rettigheter viser at kravet om livssyns-nøytralitet ikke er nøytralt, men ei hindring i arbeidet for menneskerettighetene. Historia viser at det går fryktelig galt når humanetikk eller religion krever enerett på forkynnelse i det offentlige rom. Ingen av oss syndfrie. Alle trenger vi å bli utfordra av folk som opplever livet annerledes enn oss. 

God misjon og juleevangeliet om Jesus-barnet har påvirka både Hinduisme og Islam positivt. Vinnerne kunne derfor forkynne de myke og gode sidene av sine religioner: at alle barn er født frie og at jenter har rett til utdannelse. At dette religiøse budskapet kan forkynnes offentlig i alle land er viktig. For gammel hinduisme lærte at jenter, fattige og undertrykte i lave kaster er født slik p. g. av dårlig karma fra et tidligere liv. Nei, alle er født frie, det er min religion, forkynte Kailash. Også jenter har rett til utdanning, hilste Malala oss i Gud den barmhjertiges navn. Hun bøyde seg ikke for intoleransen i Norge og Pakistan som vil kneble hennes religiøse begrunnelse.

Forbud mot religiøs forkynnelse i det offentlige rom opplevde jeg som ung misjonsprest i Etiopia. Jeg hadde ansvar for enkle leseskoler for fattige jenter og gutter, og opplevde hvordan forbudet reduserte hele landets skole og helse-arbeid i omfang og kvalitet.

Noen av maktpersonene fortalte at de var utdanna i Norge og inspirert av norsk humanetikk. De kom for å utrydde religiøse følelser av synd, skyld og skam. Et mål Human-Etisk Forbund på Steinkjer fremdeles synes å ha. De hata at kristen misjon hadde bygd opp et landsomfattende helse og skolesystem for vanlige folk før myndighetene tok over.

Det hjalp ikke at de fleste kirker, klinikker og sykehus, folkeskoler, yrkesskoler, jordbruksskoler, lærerskoler og høyskoler var for folk fra fattige områder uten annen sjanse til helse og utdanning. Mange kirker, skoler og prosjekter som hadde betydd så mye for utvikling, demokrati og menneskerettigheter, gikk nå tapt. Religiøs forkynnelse ble undertrykkt samtidig som folk ble utkommandert til å høre på ei humanetisk forkynnelse som ble mer og mer marxistisk. Ingen hadde lov til å protestere, for dette var livssyn og etikk bygd på vitenskap, forkynte de.

Derfor gleda jeg meg stort over forkynnelsa til Nobelpris-vinner Kailash. Som en god vekkelses-predikant utfordra han oss alle i Norge og hele verden til å vende om fra synd; den synda det er å skaffe seg billige klær, varer og tjenester ved utnyttelse av fattige barn. Engasjer deg mot dette, løft armen og vis for alle at du bryr deg! Legg hånda over hjertet, lukk øynene og lytt til barnet inne i deg!

Deres nobelforkynnelse i det offentlige rom passer ekstra godt når jula nå stunder til og vi skal feire det guddommelige Jesus-barnet som kom for å frelse oss og alle fri fra det synd har ødelagt. Jeg skriver dette med ønske om ei GOD JUL til alle undertrykte og til oss andre som har frihet og mulighet til å gjøre noe med det!

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til innlegget

Ottosen, Wisløff, MF og Fjellhaug

Publisert rundt 5 år siden

C. F. Wisløff er ingen mal på god bibeltroskap, heller ikke i spørsmål om homofili og samkjønna ekteskap. For Bibelen gjør vel mer enn å fordømme? Har den ikke også ord og bilder som tillater og inkluderer?

Mange har Carl Fredrik Wisløff som mal for god bibeltroskap. Selv om Wisløff var god i mye, var han ikke alltid god mot Bibelen, knapt nok mot sine utvalgte tekster.

Som ungdom beundra jeg ham, men ble etter hvert skuffa over at han ikke ville forklare når Skriften sier noe anna enn det han hevda, f.eks Salme 150 og Salomos Høysang (se nedenfor). Når jeg spurte om dette og andre bibelsteder, svarte han: det kommer ikke på tale å svare. Jeg lar meg ikke utspørre! At han som professor dr theol vred seg unna var for lettvint. En så lettvint utvei har ikke jeg som misjonsprest. En så lettvint hverdag har heller ikke lærerne på MF, Misjonshøgskolen, Anskar eller Lærerakademiet. Både de og jeg er nødt til å svare åpent og ærlig på alle spørsmål.

 

Hva med Fjellhaug?

Våger lærere og studenter å utfordre forkynnelse, kirke og personal-politikk når det strider mot Guds ord? I 1993 var jeg sammen med Wisløff på Misjonssambandets leirsted Laberget. Et skremmende oppslag lyste mot oss: «Dans må ikke forekomme!». En leder forsvarte forbudet med henført røst: Hvor herlig det er når Guds folk synger uten rytmer og uten at noen beveger kropp og fot! - Når og hvor skal vi da praktisere oppfordringa i Salme 150? spurte jeg. - den om å prise Herren med pauker og dans?! Den bibelske oppfordringa vakte stor harme blant lederne. I et forsøk på å nå fram til dem spurte jeg skriftlig, men Wisløff kasta arkene på golvet og trampa på dem. Tradisjon og vanetenking var viktigere enn Guds klare ord. Skriften alene var bare et tomt slagord.

C. F. Wisløff er derfor ingen mal på god bibeltroskap, heller ikke i spørsmål om homofili og samkjønna ekteskap. For Bibelen gjør vel mer enn å fordømme? Har den ikke også ord og bilder som tillater og inkluderer? Selv om det var dødsstraff for både homofili og brudd på sabbaten, gjorde Jesu ord og frelsesverk straff umulig og frihet fra Loven mulig. La meg derfor spørre videre:

 

Jesus var prøvd i alle ting slik som oss, men uten synd. Er det da urimelig å tro at han også var prøvd i skeive følelser?

Johannes skriver ikke om seksuelle handlinger, men at han var den disippel Jesus elsket. Tør vi tro ham på hans ord? - at dette var en unik kjærlighet ingen av de andre disiplene opplevde? Jesus elsket ikke Maria Magdalena slik, selv om noen hevder det. Hun var ikke den disippel Jesus elsket. Når Johannes gjentar gang på gang at han var den disippel Jesus elsket betyr det at dette er viktig. Han vet dette bedre enn oss. Det var han som opplevde denne sida av Jesu kjærlighet, ingen andre.

 

Åpner Johannes for seksuelle handlinger i Åpenbaringen kap 19 – 20?:

  • Det nye Jerusalem kommer ned fra himmelen med gater og bygninger pyntet som en brud for sin brudgom. Betyr det at kristne med erotiske følelser for mektige bygninger har noe godt i vente? Eller er det nye Jerusalem et klosterkompleks uten plass for seksualitet? Er vårt kristne håp å bli kastrerte, munker og nonner, eller gjort til intetkjønn, slik som mange tror og forkynner?

     

  • Lykkes Satan eller er Jesu frelsesverk sterkt nok til å gjenopprette det tapte Paradis med kjønn og seksualitet slik det ble skapt?

     

  • Betyr ikke ethvert bryllup, også Kongesønnens / Lammets; et løfte om kommende sex?

     

  • Hvem eller hva er bruden? En enkelt kvinne eller hele menigheten / den frelste skare? Har kristne med skeive seksuelle legninger rett til å synge med i sangen: «han er min brudgom, jeg er hans brud»? Hvis bruden inkluderer både kvinner og menn, kan vi da være imot samkjønna ekteskap?

 

Salomos Høysang, Sangenes Sang, skildrer de vakre og gode kjønnslige detaljer Gud har gitt oss. Erotikken munner ut i fri sex utenfor ekteskap. Alt dette selv om mannen allerede har flere kvinner i sitt harem. Hvordan forstå og praktisere dette?

  • Jødiske lærde, kirkefedre og bibelselskaper sier Høysangen beskriver forholdet mellom Gud/Kristus og menigheten. Hvis de har rett er Åpenbaringsboka ei bekreftelse på at forholdet mellom Kristus og de frelste også dekker det seksuelle. Er det slik?

     

  • Hvis det ikke er slik, når skal troende da kunne praktisere fri og utenomekteskapelig sex slik Guds ord beskriver det i Høysangen?  Når kan vi følge predikantens ord: Les som det står, tro som det står, gjør som det står, så får du det som står?

     

Må vi ikke bruke det Gud har gitt oss av vett og forstand også når vi leser Bibelen?

Jeg er takknemlig for kommentarer, korrigeringer og motforestillinger.

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til innlegget

Begravelse og Innhold

Publisert nesten 7 år siden

Jeg har begravd en ateist ingen andre ville begrave. Jesus ba oss elske våre fiender og gjøre vel mot dem som gjør ondt mot oss.

Alle Helgens Søndag var mye folk samla i kirka for å minnes de som har gått foran oss. Samme dag sørget NRK1 for at Humanetisk Forbund (HEF) fikk ta avstand fra kirkelige begravelser og det evige liv.

Den humanetiske begravelsa de viste var verdig, men resignert og uten håp. Dette var ditt liv, minnene lever, ble det sagt. Ja, men hvor lenge? Har minner noen varig verdi eller var det en talemåte for å dekke over tomhet og meningsløshet?

Ellers gleda det meg at så mye var tillempa gjenbruk av det som sies og gjøres i kirka. Bra at de bruker kristne forfattere som Hans Børli og Alf Prøysen til å belyse livet her og nå. Gode minner og eksempel til etterfølgelse var et naturlig tema over en god humanetiker.

Men hva taler de om når ektefelle og barn ikke har noe godt å si om sin avdøde humanetiker? Hva når vedkommende var fanatisk og voldelig? Kan de da fremdeles forkynne at alt menneskelig og naturlig er rett? Selv om HEF arbeider for å avskaffe forestillinger om synd, skam og skyld, hender det at onde minner presser på. Hva da?   

Hvordan uttrykkes klage over det onde og meningsløse i ei humanetisk begravelse? Mot hvem rettes protesten når de ikke har Gud? Helvete, fortapelse og jomfrufødsel kommer heller ikke HEF utenom: For ut av ingenting og med et jomfruelig Big Bang ble et uønska baby univers født. Miraklet skjedde brutalt og uten kjærlighet. Utviklinga av liv var ikke ønska, bare de sterke, smarte og heldige overlever. Helvete er en pågående og langvarig dødskamp uten nåde. Universet tar til slutt alt og alle med seg inn i det store Intet. Ikke noe er bevaringsverdig, heller ikke de gode minner HEF sier vil leve videre. Fortapelsa er når våre siste etterkommere forsvinner i et likegyldig kosmisk gjesp uten begravelse og rettferdig dom. Inge minner om urett eller om alt hva som er kjempa fram av menneskerettigheter lever videre. Alt vi har gjort er likegyldig, ifølge ateismen.

Heldigvis har Gud lagt en paradisdrøm om noe bedre inn i både dyr og mennesker. Mange humanetikere aksepterer heller ikke den sterkestes rett. De engasjerer seg i kultur, miljø, dyr og menneskers rettigheter. Livet må beskyttes og gå videre.

Ei kristen begravelse er full av håp. Ikke på grunn av vår eller avdødes sterke tro eller moralske prektighet, men p g av Jesu frelsesverk. Flere humanetikere som er vant med resignerte begravelser har bedt meg om å forrette for sine kjære. Selv om avdøde ikke var aktiv i kirka var ikke humanetisk naturlig for dem ble jeg fortalt. Hvis jeg skal forrette må vi bruke kirkas liturgi, Bibel, bønn og salmesang, har jeg svart. Ja, vi ønsker det har jeg fått som svar. 

Når vi begraver folk fra kirka foretar vi ikke noen dom over folks åndelige liv. Dommen er ikke vår, vi overlater den til Gud som dømmer rettferdig og kjenner hvert menneskes indre liv og beveggrunner. Vi overgir våre kjære i Guds hender, Hender som er sterke der vi må gi tapt.

Av og til har jeg likevel undret meg og spurt familien om kristen begravelse er naturlig for dem. Kun to ganger i løpet av et langt liv har et medlem i en familie bedt meg utelate noe. I det ene tilfelle var det teologi som vi ble enige om, i det andre tilfelle minnetalen. Familien hadde ikke noe godt å si om avdøde, de ville at jeg bare skulle lese bibeltekst og synge salmer. Det nekta jeg. Jeg må få fortelle hvorfor vi er samla og hvem vi er samla rundt.

 En muslimsk flyktning fortalte hun opplever kristne begravelser og minnesamvær som gode og viktige. Så da hennes muslimske far døde i hjemlandet uten at hun kunne være med i begravelsa, inviterte hun venner og naboer hjem til seg til minnesamvær. Hun ba meg om å  lede det med kristne salmer, bibellesning og kristen bønn. Jeg holdt minnetale og andakt uten religionsblanding og uten å underslå noe. Men likevel med respekt for henne, hennes far og familien i hjemlandet. Hun og alle tilstede takka hjertelig etterpå.

Under den 17 år lange marxistiske revolusjonen i Etiopia, begravde jeg engang en ateist ingen andre ville begrave. Han var politi og forakta, medansvarlig for korrupsjon, mishandling og tortur. Billedlig talt hadde han holdt seg i live ved å holde i rompa på en tiger, slapp han ville han selv bli drept. Han klarte ikke å leve slik lenger og tok sitt eget liv. Verken myndigheter eller religioner ville begrave ham. Politisjefen kom til meg og ba meg om å vise avdøde nåde.

Jeg er prest og kan bare begrave på kristent vis, svarte jeg. Gjør det, svarte politisjefen. Kirka ble full av politi og soldater, alle programforplikta ateister. Min minnetale og andakt var og måtte være sannferdig. Jeg forkynte evangeliet om Jesus, han som ba oss elske våre fiender og gjøre vel imot de som gjør oss ondt. Vedkommende ble begravd med respekt samtidig som vi overgav ham i Guds varetekt. Dommen tilhører Gud. Ateistene takka meg etterpå.

Hans Birger Neergård (misjonsprest)

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 5345 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
16 dager siden / 3725 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
17 dager siden / 1292 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1170 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
12 dager siden / 992 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
5 dager siden / 931 visninger
Ungdomsrus: Vi må handle nå!
av
Pernille Huseby
22 dager siden / 905 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere