Hans Birger Neergård

Alder: 76
  RSS

Om Hans Birger

Beskriv deg selv
I Etiopia 11 år, så (sokne-)prest i Sparbu i 16 år. Fremdeles et par ganger i året til Afrika som pensjonist, prest og altmuligmann; presteskoler, yrkesutdanning, vann, skogreisning, jordbruk, vogner, menneskeverd og dyrevelferd osv.
Ellers familie, hornmusikk, gladjass, buss, trailer, mekanikk og vitenskap.

Følgere

kommunisme er målretta ateisme

Publisert over 5 år siden

Hei Selnes Hansen!

Ser at du fornekter ateismens historie og overgrep. Selv om du benekter det, starta Derg’n med  ateisme. Det vet jeg fordi jeg var der. Fordi ateismen tror på det meningsløse i tilværelsa ble også resultatet meningsløst og katastrofalt.

Fordi utydelig og forvirrende ateisme ikke gav resultat prøvde de så ut 3 former for målretta ateisme som lovte fantastiske resultat; Kim il Sung, Mao og Sovjet.

At alle tre har ateisme vet jeg. Du har trolig ikke blitt skolert i deres ateisme.  Jeg har opplevde omskolering/blitt skolert tre ganger i tur og orden av de tre. Tros-grunnlaget for alle tre var ateisme og kamp mot religion. 

Når du påstår at kommunisme ikke er ateisme er det like feil som om jeg skulle påstå at katolisisme ikke er religion.

Fornektelse av virkeligheta synes å være en viktig del av din ateisme. Det er sørgelig, for hvis du og vi ikke er ærlige og tør lære noe av historia, står vi alle i fare for å oppleve lignende overgrep igjen. 

Livsynskritikk er like viktig som religionskritikk. Selv om mange ateister slik som HEF tror seg å være på et høyere nivå etisk og intellektuelt, er det ikke det historia lærer oss. Vi er temmelig like.

Mvh Hans Birger Neergård

 

 

Gå til kommentaren

Å tåle så inderlig vel …

Publisert over 5 år siden

Hei Hans Petter Selnes Hansen!

Du skriver: «nja, hvorvidt du har, eller ikke har dokumentert noe tror jeg nok vi er uenig i,  … sikkert overbevisende for de som er i flokken, men lite utenfor flokken.»

Ja, du har rett. Det jeg skriver er ikke overbevisende for flokken du tilhører. Som så mange av oss andre tåler også dere så inderlig vel den urett som ikke rammer dere selv. HEF er opptatt av religionskritikk, men glemmer livssynskritikk, realitetsorientering og syndsvedkjennelse. Selv har jeg stadig vekk bruk for tilgivelse, derfor har jeg aldri klart å være humanetiker mer enn en dag eller to om gangen.

Selv om min intensjon er å være en god kristen humanist, opplever du meg som militant. Dette er et godt eksempel på at vi som ønsker å være gode humanister ikke alltid er det. Beklager. Tør du og HEF å innrømme det?

Militant ønsker jeg ikke å være. Gjennom et langt liv har jeg vært sammen med mange human-etikere. Noen var militante og trua meg med våpen: ‘Nå har kirka hatt makt i 2000 år, nå er det vi som bestemmer hva som er rett og galt’, sa de. De avviste menneskerettighetene som ei kristen oppfinnelse. Med sitt manifest har også HEF begrensa dem: gjort dem tidsbegrensa og datostempla. Formålet er skriver du: «at man skal tenke over etikk, og dermed ha et godt grunnlag for en etikk.» 

Dessverre falt grunnlaget for god etikk bort i det store ateistiske prosjektet i Etiopia 1974-91. Det hjalp ikke at slagordet var «Etiopia Først!». Egoisme var sterkere enn idealisme, grunnlaget for god etikk var borte. For å få et nytt grunnlag prøvde Etiopia deretter i tur og orden 3 (tre) forskjellige marxistiske retninger basert på vitenskap (Scientific Socialism). Problemet var bare at egoismen var sterkere enn vitenskapen, grunnlaget for etikken holdt ikke her heller.

Farligst av alt var at kritikk ikke lenger ble akseptert. Lederne og kadrene mente seg å være på et høyere nivå etisk og intellektuelt enn folk flest, og hadde derfor ingen synder å bekjenne. Men uten syndsvedkjennelse stagnerte kritisk tenkning. Slik ble selv gode idealister med opplæring fra Norge gradvis selvgode og totalitære. I møte med kritikk brukte de samme taktikk som HEF i Norge bruker: sitatfusk, omgåelser og taushet. Begrunnelsa var også lik: De ønska ikke å debattere på vårt lave nivå; vennene mine og jeg måtte omskoleres. Bokhylla fikk gjennomsyn flere ganger og plakaten med menneskerettighetene var fy.

Human-etikken som Levi Fragell og den internasjonale humanist-bevegelsa døpte om til humanisme, hadde en stor skare flotte og gode tilhengere. Jeg beundra mange av dem for deres idealisme. Men dessverre, etter hvert som tida og årene gikk, utvikla mange seg til overlegne monstre. For den gode saks skyld administrerte de forfølgelse og fengsling uten lov og dom. Mine venner ble torturert og min sjef drept. Som dokumentasjon har jeg tidligere henvist til Wikipedia og det som er skrevet om menneskerettighetsforkjemperen Gudina Tumsa. Når ikke noe av dette er overbevisende for deg eller HEF, kan jeg ikke anna enn å rope ut med Arnulf Øverland: «Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv».

Øverlands rop er både religionskritikk og livssynskritikk. Grunnlaget for hans humanisme var ærlighet, tru på Gud og syndsvedkjennelse. Sml hans nyttårssalme fra 1962 på nr 838 i Salmeboka:

«SNEHVIT ER NATTEN, klar og kold. Det nye år går inn.

Fra alle tårn slår klokken tolv, og samler alle sinn.

 

Om vi er kalt? Vi kommer sent. Vi alle står i gjeld.

Men hva vi ikke har fortjent, får vi allikevel.

 

Forlat oss da i denne stund hva ondt vi kan ha gjort!

Kan hende grov vi ned vårt pund, men vend deg ikke bort!

 

La oss få tid til neste ny! Da heves intet krus;

men alle går vi ut i by og samles i ditt hus.!

 

Vår dag er kort. Vår angst er stor ved tidens åpne grind.

O GUD, er der en sorg på jord, som ikke og er din?»

 

Dette er et godt grunnlag for ekte humanisme.

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til kommentaren

Min Agenda og Morten Christiansens

Publisert over 5 år siden

Hei Morten, du skrev:

«Du har ellers fått gode svar på tidligere tråder om hvor du trår feil, uten at det påvirker det du skriver. Det får meg til å tenke at du ikke er ute etter svar, men at du har en agenda du ikke er ferdig med.»

Ja, jeg har en uferdig agenda: den er å dokumentere at vi trenger livssynskritikk like mye som religionskritikk. Så bra hvis jeg har fått gode svar. Jeg er takknemlig om du kan fortelle meg når, hvem og hva de gode svarene gikk ut på?

Det gode svaret jeg har fått fra deg er ei gjentagelse av det unnvikende spørsmålet: Hvem mobber hvem? I beste fall er det ei halvhjerta og halvveis innrømmelse av at mobbing foregår over alt, ikke bare hos kristne og religiøse, men også blant ateister.

Jeg ønsker ikke å drive mobbing og har derfor spurt og spør igjen om hjelp til å identifisere mobbinga: Hvilket uttrykk/setning/påstand hos meg er det du opplever som mobbing? At du ikke har svart på spørsmålet er påfallende. Er du ikke villig? Eller klarer du ikke å begrunne eller dokumentere din påstand? Som debattant med hardtslående påstander bør du kunne forklare hvorfor mine er mobbing, men ikke dine og de HEF bruker. 

Takk for at du tidligere en gang minte meg på Jesu ord om splinten og bjelken. Du har rett, dette er noe jeg må besinne meg på. Så hvorfor ble du taus da jeg takka og ba deg konkretisere hva den store bjelken i mitt øye er, - og hva som er den lille splinten hos HEF?

At du ikke ville svare og ikke ville følge opp argumentet/tråden du starta om bjelken og splinten gir inga mening. Din agenda virker uklar utover det å slå rundt deg. Dermed har du illustrert og dokumentert det sørgelige og meningsløse i ateismen: at tilværelsa med all sin debatt er meningsløs og uten varig verdi. 

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden

Hei og takk for vennlig innlegg!

Ja, jeg har lest sidene du viser til. De fremstiller HEF’s nye versjon av humanisme fint og positivt, ingen tvil om det. Samtidig er manifestet datostempla og ikke gyldig for alle. Dermed er det plass for den gamle linja og den er ikke fin, det har jeg erfart gjennom et langt liv. 

Teori og praksis er forskjellig både i religion og i HEF's humanisme. Det har jeg dokumentert i tidligere innlegg.

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til kommentaren

Publisert over 5 år siden

Takk Morten for kommentar! 

Mobbing er fælt og jeg ønsker ikke å mobbe noen.

Håper derfor at du vil påpeke og gjøre det tydelig hva som er mobbing i det jeg skriver. Er det uttrykk jeg bruker? Eller noe anna? Fint om du vil kommentere slik at det blir klart for meg hva du mener.

La meg spørre på en annen måte: Hvorfor og hvordan er det jeg skriver forskjellig fra det du skriver? Du har også sterke meninger om feil andre gjør. Hva er forskjellen i måten du kommenterer dette på og den måten jeg gjør det?

Mvh Hans Birger Neergård

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere