Hans Birger Neergård

Alder: 76
  RSS

Om Hans Birger

Beskriv deg selv
I Etiopia 11 år, så (sokne-)prest i Sparbu i 16 år. Fremdeles et par ganger i året til Afrika som pensjonist, prest og altmuligmann; presteskoler, yrkesutdanning, vann, skogreisning, jordbruk, vogner, menneskeverd og dyrevelferd osv.
Ellers familie, hornmusikk, gladjass, buss, trailer, mekanikk og vitenskap.

Følgere

Uro i Etiopia

Publisert rundt 1 måned siden

Nobelprisvinner Dr Abiy Ahmed trenger hjelp av en Sannhetskommisjon

Statsminister Dr Abiy fikk med all rett Nobels fredspris.  I tillegg trenger han hjelp fra en Sannhetskommisjon.  For undertrykkelse og grusomme overgrep har dessverre fortsatt som før, både innenfor og mellom så mange av de vel 80 nasjonalitetene i Etiopia. 


Gjennom et langt liv har jeg sett hvordan mektige ledere, enten de var amhara, tigre, oromo eller noe anna, har utnytta og utbytta, torturert og drept sine undersåtter.  I boka «Kulturkræsj» forteller jeg om dagens situasjon og hva som har leda opp til den.  


Løsninga på landets problemer kan umulig være slik mange frustrerte gjør, å oppildne til mer rasisme, hat og vold av andre nasjonaliteter, men tvert imot å vise kjærlighet og respekt for alles menneskeverd.  


En Sannhetskommisjon bør etableres slik den Sør-Afrika hadde med biskop Desmond Tutu i spissen.  Etiopia har mange gode religiøse ledere som oppfordrer til fred og forsoning, slik at landet kan unngå å bli et nytt Somalia eller Rwanda.    

Gå til innlegget

Kulturredaktørens Enten - Eller

Publisert rundt 2 måneder siden

Kulturredaktøren stiller i dagens avis (22/6) et ultimatium til oss lesere: 'Enten er alle frelst, eller ingen'. Men kan vi kreve noe slikt uten å forkaste utviklingslæra og ‘survival of the fittest’?

Vi som følger teologen og vitenskapsmannen Charles Darwin, er nødt til å akseptere et sørgelig faktum: Gud, salighet og fortapelse er ikke slik vi skulle ønske det var.  I kampen for tilværelsa blir ikke alle frelst eller bevart verken nå eller i evigheta.  Så mange lider grusomt og på så urettferdig vis, at fortapelse og helvete sies å være her og nå.  Alle religioner jeg kjenner, frykter også at dommen over dårlig karma fortsetter inn i neste liv.   

   

Selv om vi i kirke og misjon arbeider for fred og frelse for alt og alle, og selv om vi har opplevd Guds spesielle beskyttelse, må vi ærlig innrømme: Mirakler er unntak fra regelen.  Liv og lagnad er forskjellig også for de fromme.  Noen blir velsigna med gode og lange liv, andre dør i smerte og lidelse.  Selv Guds egen sønn måtte lide og dø.  Jeg ber om at Jesu frelsesverk må gjelde for hele skaperverket både for tid og evighet, slik Bibelen forteller det.  Men noe krav om alt eller ingenting, kan jeg som darwinist umulig kreve.       

  

At Gud skapte Big Bang, Evolusjon, Kamp for tilværelsa og Oppstandelse fra de døde, er slett ikke latterlig.  Det er mer fornuft, logikk og vitenskap i vår kristne trosbekjennelse enn i artikkelen til VLs kulturredaktør.  Problemene han beskriver har jeg gjennomlevd som radikal 68-er.  Tross alle gode humanistiske hensikter, skapte vi fortapelse og et helvete på jord for så mange uskyldige mennesker.  Dette har jeg redegjort for i boka ‘Kulturkræsj’; ei misjonsbok om marxisme, ateisme, kristendom og islam.


Men da VL har sensurert boka og lagt lokk over slike erfaringer, har mye av vitsen med å være kristen forsvunnet fra Kulturredaktørens artikkel. 

Mvh Hans Birger Neergård (misjonsprest)

Gå til innlegget

Adam og Eva var ikke alene

Publisert 3 måneder siden

Bibelen forteller om flere folk på Adams tid. Underslår vi dette, gjør vi Gud ansvarlig for blodskam / incest og innavl.

Det er ikke tilfeldig, men med vitende og vilje at Bibelen innledes med to motstridende skapelsesfortellinger.  Sammen er de Bibelens forord og bruksanvisning.  Sammen lar de oss møte Gud og slangen, bildespråk og lignelser, paradis og smerte, godt og ondt, lov og evangelium.  


Guds ord er fantastisk, like paradoksalt og komplisert som skaperverket. Slik må det også være når det alt har samme opphav.  Bibelen er ærlig og realistisk; den lærer oss å ta ansvar og tenke sjøl, slik Adam og Eva måtte gjøre i Edens hage.  


Vitenskapen og utviklingslæra starta da Gud ba Adam om å studere dyra for å gi dem navn og forsøke å finne sin make blant dem.  Som så mange vitenskapsmenn var Darwin teolog og kjente sin Bibel bedre enn folk flest.  Slik tok han på alvor det Bibelen forteller om skapelse og evolusjon.            


I den første skapelsesfortellinga ble dyra skapt før Adam og Eva, mens Adam var den første som ble skapt i den andre.  Sammen forteller de på hvert sitt vis: at Gud skapte dyr og mennesker ved to forskjellige anledninger og på to forskjellige måter.  Bokstavelig talt forteller de om hvert sitt menneskepar, til sammen to forskjellige par.  At begge par kalles Adam og Eva bør ikke forbause oss mer enn at det også i vår tid finnes flere parfolk som heter det.  Bibelen sier da heller aldri at den første Adam og Eva var de eneste mennesker på jord.     

                                

Guds ord forteller også om helt andre folk på jord, og at Kain var redd for å bli drept av dem.  Kampen for tilværelsa der de sterkeste og smarteste overlever, begynte i den andre skapelsesfortellinga.  Her var ikke alt overmåte godt slik som i den første.  Tvert imot måtte Adam og Eva passe seg for farer og ta ansvar for sin egen skjebne.  Vakthold kom først etter at det var for sent.  


Edens hage var vakker, men farlig.  Midt i hagen sto et fantastisk tre med fristende frukt som kunne gi erfaring og kunnskap om godt og ondt.  Noe det gjorde helt bokstavelig.  I hagen var det også ville, listige dyr og en slange som var listigere enn dem alle.  All listighet forteller om kamp for tilværelsa med lureri og lidelse som resultat.  Døden var tydeligvis ikke noe ukjent, ellers ville advarselen om død ha vært totalt uforståelig.  


En slange med talens makt og evne til å resonere og argumentere på overbevisende vis, forteller om et nært slektskap mellom dyr og mennesker.  Slangen var bedre tilpassa livet i Edens hage enn Adam og Eva.  De ble drevet ut, mens satan fortsatt hadde fri adgang til Gud ifølge Jobs bok.  Som en fallen engel visste slangen at Herren er langmodig og sen til å straffe synd.  Slik kunne slangen lokke og forsikre Adam og Eva om at de slett ikke kom til å dø den dagen de spiste forbuden frukt.  Slangen fikk rett; de døde verken fysisk eller åndelig.  I stedet ble de velsigna med en utrolig, lang livsdag som ingen av oss andre kan ha håp om; faktisk flere hundre år!  ‘Dag’ i skapelsesfortellingene betyr derfor ikke nødvendigvis 24-timer.      


I sin tur ble Kain drevet ut av foreldrenes land.  Dette som straff for at han hadde drept Abel, sin bror.  Som fredløs og flyktning var Kain redd for å bli drept av andre folk samme hvor han tok veien.  Bibelen forteller ikke noe om hvordan disse farlige menneskene hadde blitt til, bare at de var der som en reell fare for Kain.  Gud ham derfor et helt spesielt merke i panna til beskyttelse, slik at ingen som fant ham skulle tørre å slå ham i hjel.  Merket advarte potensielle mordere med blodhevn som trussel og avskrekkelse.  Om noen drepte Kain, skulle det hevnes 7 ganger.  Det betyr at det måtte finnes minst 7 andre mennesker å utføre blodhevn på.  


Syv personer fantes ikke hos Adam og Eva; de var barnløse etter å ha mista Abel og Kain.  Det var først langt senere i bibelhistoria at de fikk flere sønner og tilslutt døtre.  Derfor fantes det inga søster Kain kunne røve med seg før han kom til et bebodd land kalt Nod, Øst for Eden.  Der var han sammen med sin kvinne, forteller Guds ord, som umulig kunne ha kalt ei søster for hans kvinne.  Uten å begå blodskam / incest eller innavl, fikk han sønnen Henok.  Sjalusi og rasehat kunne ha flamma opp når flyktningen lyktes bedre i kjærlighet og arbeid enn lokalbefolkninga.  Men med Guds merke i panna var han bedre tilpassa kampen for tilværelsa enn de andre.  Slik slo han seg fram som byggmester.  Bibelen forteller at Kain faktisk bygde en by og kalte den opp etter sin sønn.  Ingen kjernefamilie på 3 kan bygge en by helt alene.  Slik forteller Guds ord at det fantes mange mennesker i landet Nod som trengte både hus og arbeid i Henok by.  

Gå til innlegget

Frustrert medlem i HEF?

Publisert 12 måneder siden

Gled deg over alle humanister i kirka.

Humanetikere har protestert kraftig mot å få uønska brev og meldinger fra kirka. Hvorfor sender da Human Etisk Forbund meldinger til kirke-medlemmer på epost?


I flere forskjellige reklamesendinger til min epostkonto, har HEF spurt: «Ufrivillig medlem i kirken?».  Nei, men jeg er ufrivillig mottaker av HEFs negative misjonering. Å oppfordre folk til å gå ut av sin tradisjon og kulturelle sammenheng er kulturimperialisme.


Det ville det også være, om kirka sendte samme type post til HEFs medlemmer. I en så stor medlemsmasse vil det alltid være noen som ikke lenger deler et ateistisk livssyn, men som fortsetter i organisasjonen fordi det er tradisjon i familien og blant kompiser. 


En som uoppfordra meldte seg ut av HEF og inn i kirka, var skuffa over Humanismens Hus.  Ved å betale kontingent, hadde aggressive mobbere fått rett til å kalle seg humanister og oppnå tillitsverv. Humanisme var ikke lenger ei kvalitetsbetegnelse av edelt og uselvisk arbeid for menneskeverd. 


Da HEF har utvatna begrepet, kaller Wikipedia Franz Fanon en humanist. At han fikk geriljabevegelser i flere verdensdeler til å likvidere uskyldige mennesker, for å skremme andre uskyldige til lydighet, kan umulig være humanisme. 

         

Humanisme ville det være om HEF - i stedet for utmelding - hadde noe positivt å utfordre meg på i sine emailer. Da ville jeg motta dem med takk og glede; for gode humanetikere har jeg opplevd fellesskap og samarbeid med. I symbiose med kirke og kristen misjon har jeg sett at humanetikk kan fungere som ekte humanisme.  


Men på egne ben og som motstander av kirke og kristen tro, blir humanetikk lett arrogant og totalitær. Illusjonen om at livssyn og etikk kan bygges på vitenskap, er ei overtro som har skapt mange tragedier. Virkningshistoria til humanetikk, marxistisk humanisme og den internasjonale humanistbevegelse er like blodig og urettferdig som evolusjonen er det. At sosial-darwinisme er vitenskap, er ei mager trøst for ofrene:


Eksempelvis ble det forskrekkelig i 1964 da psykiater Lars Ullerstam og Pax forlag baserte etikken på det som den gang var god vitenskap. I boka «De seksuelle minoriteter» ble pedofili og incest anbefalt som noe godt og bra for barn og voksne. Hvordan hjelpe dem som blir kalt perverse til seksuell lykke? Det var oppdraget i ‘hjelpeprosjektet’ psykiateren og Pax starta. Siden da har overgripere reist frimodig rundt i verden. Med støtte i vitenskap ble sex med små barn normalisert av liberale livssynshumanister som sa at sex er godt for alle uansett alder. Det humanetiske kamerater kalte frihet fra det hinsidige og hemmende kristen seksualmoral, førte til misbruk, overgrep og slaveri for andre. Dette er et stort og økende problem, som politiet ikke klarer å løse. 


Overgrep foregår også i kirke og misjon. Alle trenger vi kritikk og korrigering. Ingen av oss er så gode at vi forstår eller mestrer alt. Uten kritikk og realitetsorientering sporer vi så lett av fra våre gode målsetninger. Derfor er syndsbekjennelse viktig i gudstjenestene. Det bør også få sin plass i HEFs liturgier om de skal bli ærlige overfor livet slik som det leves.  Da først kan vi kalle oss humanister.  


«1 av 2 nordmenn sier de har et humanistisk livssyn» skriver HEF. Så bra! tenker jeg. «Mange er likevel medlem i kirken», klager HEF i sine epostmeldinger til meg. Klagen er urettferdig, da medlemskap i kirka er god tradisjon og viktig kultur for folk flest med eller uten ei personlig tro. Kirka er vår mor og har tro nok for alle; jfr. virkningen av venners tro i evangeliet.  


Også jeg har et humanistisk livssyn. Det er kristent og kirkelig slik det har vært tradisjon og kultur for lenge før HEF ble stifta. Det er derfor både rett og naturlig at det er flere humanister i kirke og kristen misjon enn i HEF. Dette er noe gode humanetikere gleder seg over.  


Dette og mye anna har jeg skrevet om i boka Kulturkræsj som kom ut på Embla Akademisk nå i sommer. Responsen fra humanetikere har vært positiv. Boka forteller om kampen mellom marxisme, ateisme, kristendom og islam i Etiopia og Norge. Samtidig oppfordrer den til respekt og samarbeid. Ingen av oss er så store og flinke at vi ikke trenger hjelp fra hverandre. I stedet for utmeldingsmailer må det samarbeid til, skal vi kunne løse de presserende problemene som vitenskap og vår levemåte har påført mennesker, dyr og natur over hele kloden.  Mvh Hans Birger Neergård

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sårbar og synlig
av
Ragnhild Mestad
rundt 1 måned siden / 2931 visninger
Behov for et blikk i speilet?
av
Shoaib Sultan
18 dager siden / 1131 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
rundt 1 måned siden / 793 visninger
Minner fra en sommerkirke
av
Anita Reitan
11 dager siden / 633 visninger
Full krise i Mali
av
Hilde Frafjord Johnson
17 dager siden / 593 visninger
Brokete Brasil
av
Hildegunn Marie Tønnessen Seip
9 dager siden / 476 visninger
Om islam og humanisme
av
Marie Rørvik
29 dager siden / 378 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere