|Hans Petter Skoug

Alder: 52
  RSS

Om |Hans Petter

Realist og ateist. Åpen for alt mulig rart, men krever et minstemål av bevis før jeg hopper til konklusjoner om sannhet...

Følgere

Det er bare å tro...

Publisert nesten 9 år siden

For å illustrere vil jeg begynne med en historie som skjedde meg for noen måneder siden, da to unge jenter kom bort til meg på gata og ville snakke om jesus. De fikk snakke seg ferdig og da de var ferdige med hva de hadde å si spurte de meg om jeg ville ta i mot jesus. Jeg svarte da at på nåværendetidspunkt var det helt umulig for meg å tro på jesus og da begge satte opp et spørrende ansikt forklarte jeg hvorfor jeg ikke kan tro på jesus, eller noen av de andre gudene som mennesker noensinne har trodd på, der sannsynlighet, bevis førsel og logikk var iblandt mine argumenter hvorpå den ene jenta utbryter litt halv irritert, "Hvorfor kan du ikke bare glemme alt dette og bare ta i mot jesus?".

Tror virkelig de som tror at det er så enkelt? At det bare er å slippe alle andre tanker og meninger som er bassert på viten og kunnskap og bare tro på en påstått gud?  Er det dette religiøse tror? Det virker noen ganger som om vi står på forskjellige planeter når dette spørsmålet kommer opp, der det for de religiøse er bare "å tro", men det virker ikke som de forstår hvorfor en ateist ikke kan tro...

Spørsmålet mitt da er: Hvorfor tror de religiøse at det bare er å tro?

Gå til innlegget

Sketisisme- Hvordan går vi frem?

Publisert over 9 år siden

Dette innlegget er myntet på skeptikkere, ateister og realister gennerelt, men det er jo åpent for alle så lenge trådens innhold blir fulgt...

Jeg begynner med et spørsmål:

1. Hvor mange tror du det er som mistet sin tro fordi de ble fortalt at de var hjernedøde idioter eller ukritiske jesus roboter eller en sable ignorant? Mistet du din tro fordi noen skrek at du var en ukritisk tosk i ansiktet på deg?

Jeg tror ikke det. Å miste sin tro tar tid, da man først begynner å tvile, så finner du ut, gjerne over en lang tid, at dette som heter religion rett og slett ikke kan stemme, det kan være seg at du finner ut at andre i andre trosrettninger tror like fult og fast som deg at deres tro er den riktige og derfor begynner å betvile riktigheten i ALLE religioner og ikke bare din egen eller noe slikt. Dette tar faktisk tid, det er ikke gjort over natta og mitt neste spørsmål blir da:

2. Vinner vi noe på å skrike de tingene jeg nevnte i det første spørsmålet i fjeset på troende folk (Enten de tror på spøkelser, guder eller UFO'er)?

Det som er "nytt" i dag er at det er lov å stille seg kritisk til religion, det er lov å dra påstandene i tvil og kritisere dogmene, noe som ikke var så lett for bare få år siden (Alle husker vel "Kristendommen- den tiende landeplage" av Arnulf Øverland ). Dette har etterhvert medført at vi på en rekke forum ser ateister og skeptikkere gå til voldsomme angrep på religion og religiøse med ofte påfølgende ukritiske kallenavn og personlige angrep på religiøse og jeg fikk en liten tankevekker etter å ha sett en vide med Phil Plait der han tok opp akkurat dette. For hva ønsker vi som er ateister, skeptikkere og realister egentlig med våre kritiske synspunkter, vår rasjonalitet og vår skepsis? Har vi et ønske om å drite ut folk som tror på alle slags rariteter og gasse oss i billig retorikk på deres bekostning eller ønsker vi å faktisk få verden til å tenke rasjonelt, kritisk og logiskt uten hensyn til alle verdens rare påstander? Personlig går jeg for det siste og hvordan oppnår vi det?

3. Betyr det så mye om vi ikke her så veldig høffelige da? Vi får jo frem poenget for det...

Gjør vi det? For å sitere Winston Churchill "When your'e about to kill a man, it cost you nothing to be polite!" (Når du er i ferd med å ta livet av en mann koster det deg ingenting å være høffelig), og med det mener jeg så klart IKKE at vi skal ta livet av noen, noe jeg håper alle skjønte. Men skal vi ta livet av ufornuftige, urasjonelle religiøse myter og alt som følger i kjølvannet av dets like tror jeg det er riktig av oss å stoppe litt opp og tenke oss om litt...

For når vi legger frem våre synspunkt MÅ vi jo ikke vinne debattene HVER gang, må vi vel? Som jeg sa, å miste sin tro er noe man gjør over tid og vi oppnår derfor ingenting ved å vrenge ut av oss en hel haug med "på kanten" retorikk, logikk og andre rasjonelle spydigheter i den tro at vi har "frelst" en sjel som tror på påstandene i div religiøse bøker eller UFO eller andre hokus-pokus psudovitenskaper i løpet av den diskusjonen. Høres dette ut som noe som er bra?

Vil i så måte få trekke frem en her inne som jeg syntes gjør en aldeles glimrende jobb og en som faktisk er et eksempel å etterfølge, han heter Kjetil Hope. Han syntes jeg gjør akkurat dette jeg etterspør, for han legger frem saken på en rasjonell måte og fornyftig måte og diskuterer sak, ikke person og det til til tross for at han kunne, med sin enorme kunnskap om bibelen og teologi, ha revet hodet av de aller fleste kristne her inne med både logikk, retorikk og andre ting, men han gjør det ikke og jeg tror han vinner langt flere vil stoppe opp et øyeblikk og tenke seg om litt bedre med en sånn argumentasjon, for da går ikke vedkommende i forsvar. Jeg skjønner godt at de går i forsvar også, det hadde jeg også gjort hvis noen direkte eller indirekte kalte meg for en idiot, men går de i forsvar forsvinner logikken og rasjonaliteten i det vi sier, de nekter til og med å innse at det kan være noe logikk og rasjonellt i det vi sier i det hele tatt og da har vi jo ikke oppnådd det vi vil da, har vi vel?

Nå får sikkert en hel haug for seg at vi skriver her inne ene og alene for å misjonere, for å sanke sjeler og gjøre dem rasjonelle, men det er bare delvis sant. Det er jo det jeg ihvertfall ønsker, at vi kan skape en verden som ikke tillegger påstander, urasjonelle dogmer og annet det ikke er noen vits i å tro på i forskudd av bevisene den vekten dette har i dag og at vi med det en dag kan haenverden som heller lever etter hva vi VET isteden for det vi tror og ikke basserer det vi gjør på de dumme dogmatiske påstander og hvordan får vi til det? Jo, ved å bringe logikk, rasjonalitet og realisme til de som faktisk besitter det motsatte (Samme hvor logisk de måtte tro at religiøsitet er) og fordi vi ikke kan la disse påstandene og dogmene stå ukritisert lenger, det er på høy tid noen løfter av lokket og får folk til å se hvor utolig liten rasjonalitet det er å tro blindt på religiøse og andre dogmer og myter.

Dette er skrevet mer som en tankevekker for de som allerede er skeptiske, men har du noe å tillegge så gjør gjerne det. Greit å høre andres synspunkter på det jeg har skrevet også, men forsøk å holde deg til topic og ikke person eller avsporinger. Dette er IKKE et spørsmål om religion ol er rasjonelt, så er det sagt. Skal du skrive noe om det så kan du lege en ny tråd om det, så kan vi ta det der.

:-)

Gå til innlegget

Når kommer endetiden...

Publisert over 9 år siden

...for kristendommen egentlig?

Nå har vi hatt gnål og mas om denne fiktive kristne helten jesus og den enda større fiktive kristne  helten satan i 2000 år, (So mjo alltid har stårrder, klar til å ta skylden for de som ikke klarer å ta den selv...) og jeg lurer: når vil dette egentlig ende? Når skal de 2 milliardene av kristne mennesker forstå at de heller br tilegne seg kunnskap og viten fremfor religiøse idiotiske påstander? Om ti år? om femti år? Om hundre år?

Personlig håper jeg at opplysningens tid går fort, at de som tror er såpas ærlige med seg selv at de innser at de tar feil, men jeg er i tvil.... Noen ser ut til å tro at så lenge DE ser på det som sannhet så er det sannhet og gud vet hva annet de da kan anse som sannhet og få seg til å gjøre i "NN" navn... Har hørt om kristne i USA som uten å nøle ville brukt atom våpen på europa fordi de anser europeere som anti kristne.... Og slike ignoranter skremmer meg somme tider...

Så når kommer endetiden for kristendom egentlig? Og kanskje enda værre, når kommer endetiden til islam? De er jo like ignorante og arrogante som kristendommen var i sin storhets tid, de tror jo til og med at alle andre tar feil og at de er de eneste som har rett (Til og med uten å sjekke med kunnskap og viten før de uttaler seg!!!), så når er egentlig endetiden til dette vissvasset?

Når skal jorden få fred fra idiotiske dogmer og stive bibelsitat? Når skal vi anse verden som full av mennesker og ikke gruppere etter mennesker etter kristne. muslimske, hinduiske ovs....? For vi er en art, både brune, sorte, hvite, røde og gule og når skal vi egynne å te oss som en art isteden for den falske grupperingen "religion"?, som ikke er annet enn et knippe med forskjellige påstander?

For verden vil helt sikkert bli bedre uten religion... Et godt eksempel er kristendommen, som har hatt 2000 år på seg til å forbedre ting, men som ikke lyktes med det før de fleste ble sekulære....

Så hvor lenge vil kristendommen vare? Som kjent fra religioner som åsatro er en gud kun i live så lenge noen tror på ham og når vi alle skjønne hvor dumt det er å tilbe noen av de abrahamske religionene, som i bunn og grunn støtter troen på den samme ørken religionen?

Personlig håper jeg på ti år, men har etterhvert skjønt at det ikke er realistisk å tro at religion dør ut så fort, dessverre, og håper da på femti års endetid... For det er alt endetid er  for meg, tiden da folk tar til vette og bruker viten og kunnskap fremfor idiotiske dogmer og ønskedrømmer... Dommedags sekten kristendom har regjert i 2000 år og det er i mine øyne 2000 år for mye... Islam kommer aldri til å få noe fortfeste her i landet, rett og slett fordi ingen er dumme nok til å gi slipp på en ideologi som basserer seg på påstander, kristendom, for å godta en annen som ikke er annet enn påstander det også... Og om mulig ena mer barbariske enn kristendomens dogmatiske påstander... Så neitakk, den saken ser jeg på som løst allerede...

Gå til innlegget

Når kommer endetiden...

Publisert over 9 år siden

...for kristendommen egentlig?

Nå har vi hatt gnål og mas om denne fiktive kristne helten jesus og den enda større fiktive kristne  helten satan i 2000 år, (So mjo alltid har stårrder, klar til å ta skylden for de som ikke klarer å ta den selv...) og jeg lurer: når vil dette egentlig ende? Når skal de 2 milliardene av kristne mennesker forstå at de heller br tilegne seg kunnskap og viten fremfor religiøse idiotiske påstander? Om ti år? om femti år? Om hundre år?

Personlig håper jeg at opplysningens tid går fort, at de som tror er såpas ærlige med seg selv at de innser at de tar feil, men jeg er i tvil.... Noen ser ut til å tro at så lenge DE ser på det som sannhet så er det sannhet og gud vet hva annet de da kan anse som sannhet og få seg til å gjøre i "NN" navn... Har hørt om kristne i USA som uten å nøle ville brukt atom våpen på europa fordi de anser europeere som anti kristne.... Og slike ignoranter skremmer meg somme tider...

Så når kommer endetiden for kristendom egentlig? Og kanskje enda værre, når kommer endetiden til islam? De er jo like ignorante og arrogante som kristendommen var i sin storhets tid, de tror jo til og med at alle andre tar feil og at de er de eneste som har rett (Til og med uten å sjekke med kunnskap og viten før de uttaler seg!!!), så når er egentlig endetiden til dette vissvasset?

Når skal jorden få fred fra idiotiske dogmer og stive bibelsitat? Når skal vi anse verden som full av mennesker og ikke gruppere etter mennesker etter kristne. muslimske, hinduiske ovs....? For vi er en art, både brune, sorte, hvite, røde og gule og når skal vi egynne å te oss som en art isteden for den falske grupperingen "religion"?, som ikke er annet enn et knippe med forskjellige påstander?

For verden vil helt sikkert bli bedre uten religion... Et godt eksempel er kristendommen, som har hatt 2000 år på seg til å forbedre ting, men som ikke lyktes med det før de fleste ble sekulære....

Så hvor lenge vil kristendommen vare? Som kjent fra religioner som åsatro er en gud kun i live så lenge noen tror på ham og når vi alle skjønne hvor dumt det er å tilbe noen av de abrahamske religionene, som i bunn og grunn støtter troen på den samme ørken religionen?

Personlig håper jeg på ti år, men har etterhvert skjønt at det ikke er realistisk å tro at religion dør ut så fort, dessverre, og håper da på femti års endetid... For det er alt endetid er  for meg, tiden da folk tar til vette og bruker viten og kunnskap fremfor idiotiske dogmer og ønskedrømmer... Dommedags sekten kristendom har regjert i 2000 år og det er i mine øyne 2000 år for mye... Islam kommer aldri til å få noe fortfeste her i landet, rett og slett fordi ingen er dumme nok til å gi slipp på en ideologi som basserer seg på påstander, kristendom, for å godta en annen som ikke er annet enn påstander det også... Og om mulig ena mer barbariske enn kristendomens dogmatiske påstander... Så neitakk, den saken ser jeg på som løst allerede...

Gå til innlegget

Hva er a-teisme?

Publisert over 9 år siden

Hva betyr ateist? Det er mange misoppfattelser om hva ateisme er, spesielt bland religiøse, og her kommer det en avklaring på dette som kan være nyttig for alle og enhver..

Ateist beskriver fravær av troen på gud(er).

Store norske leksikon sier:

ateisme, oppfatningen at Gud eller guder ikke eksisterer. Ateisme går ut over agnostisisme og skeptisisme, idet den ikke bare stiller seg tvilende, men benektende overfor gudsideen.

Det eneste en ateist gjør er å stille seg tvilende og benektende til gud(er). Ateist skalaen går fra 1 til 7, der 1 er mer agnostisk og 7 er totalt sikker. Totalt sikkert er det ingenting som er, så personlig vil jeg si at jeg, etter 40 år som ateist, ligger på en sterk 6 på den skalaen.

Ateisme sier ingenting om evolusjons teorien eller aksepten av den teorien. At evolusjons teorien er en stor årsak til at mange blir ateister er helt klart, men det har ingenting med ateisme å gjøre, slik mange tror.

Ateisme har heller ingenting med annen overtro å gjøre. En ateist kan tro på spøkelser og lignende, da ateiame KUN sier noe om tro på en ller flere guder. At de aller fleste ateister ikke tror på noe overnaturlig i det hele tatt er mer normalt, da også gud eller guder stiller under kategorien overtro.

Hvorfor blir man ateist? Grunnene bak for den enkeltes valg er sikkert mange, men felles for alle ateister er tenkningen som ligger til grunn for de flestes ateister, nemlig kritisk, rasjonell tenkning samt en åpenhet for nye ting. Senere forskning har vist at til høyere IQ du her og/eller høyere utdannesle du har øker sannsynligheten for at du vil bli ateist, men dette har egentlig mer med hvor kritisk du er og hvor logisk og rasjonell du er enn bare intelligens. En ateist ser også på flere av alternativene til religiøs tro som sagt, selv om evolusjons teorien ikke har noe med ateisme å gjøre er det ikke til å stikke under en stol at det ofte er den teorien som river ned religiøs tro, da det er en langt bedre forklaring på hvordan ting i naturen henger sammen enn noen religiøse tekster har å tilby.

(Og før dere skriker opp om at evolusjons teorien ikke kan forklare hvordan liv oppsto eller bnig bang vil jeg gjøre dere oppmerksom på at evolusjons teorien KUN omhandler hvordan livet for alle arter og levende ting har utviklet seg og det er alt! Ikke et pip om hvordan livet oppsto eller om hvordan universet oppsto, det har vi andre forklaringer på)

Så hvorfor bli ateist? Det er ikke noe man bare blir. Det er en naturlig prosess som gjør at den enkelte etterhvert tviler på at påstandene i hellige bibeler (Alle religiøse skrifter er påstander da de ikke kan støtte seg på noen bevis!) og til mer kunnskskap og viten man tilegner seg til fortere blir du tvilende til de religiøse påstandene har det vist seg.

Hva gjorde at jeg ble ateist? Jeg leste bibelen fra perm til perm etter råd fra presten i en alder av tretten og hva jeg leste der kontra hva jeg hadde lært om natur og vitenskap fikk meg for alvor til å innse at jeg slettes ikke var så "åpen" som jeg hadde trodd. Pluss det faktum at bibelen beskriver en hevngjerrig, nidkjær, sjalu og tilbedningskåt gud som rett og slett ikke var verdt min tilbedelse, for skulle jeg tilbedt en gud så måtte det være en gud som ikke bare krevde, men også ga. Og jeg stilte spørsmål over en påstått allmektig gud som kunne være så til de grader dårlig i planleggingen at han måtte drukne alle på hele jorden (I dag vet jeg at denne historien er bare tull, men jeg visste ikke det da).

Hva tror en ateist på? Mitt inntrykk og min erfaring som ateist er at jeg holder alle muligheter for åpne. Det kan godt være at det finnes en gud men jeg ser overhodet ingen grunn til å tro på en gud på forskudd. Ikke når vi mennesker har trodd på 10 000 guder pluss og ikke en av dem kan verifisere sin eksistens. Jeg holder på samme måte muligheten for at troll, tusser, drauger, enhjørninger og folk på andre planeter kan eksistere også, for selv om det ikke er et eneste bevis for noen av dem heller kan en aldri være helt sikker, men heller ikke her ser jeg noen grunn til å tro på dette på forskudd, før vi har ihvertfall en liten indikasjon på at de finnes. Det samme går for spøkelser og ånder, der vi til tross for ti tusner av påståtte "møter" med disse ikke har et eneste bevis å legge frem. Og nei, det er ingen som er mer klar over at det kan finnes mer mellom himmel og jord enn en ateist, men det vil ikke si aten ateist må tro på dette på forskudd, som nevnt.

For det er ikke de religiøse, enten de tror på jesus, allah, wikka hekser eller på forfedres ånder, som er de åpne og vidsynte, slik alt for mange av dem tror, det er de som tviler og stiller seg skeptiske som er åpne og vissynte! De er åpne for hva det skulle være, men stiller seg nettopp skeptiske og kritiske til ting som kun blir påstått uten å tilkjennegi noen eksistens. At det kan være mer mellom himmel og jord er helt klart, men folk kan ikke påstå at de har sett dit eller datt for i neste åndedrag si at vi ikke kan måle dette, da det er utenfor denne verden eller noe slikt absurdt, for kan de se det kan det ikke være utenfor denne verden. Og her feiler mange, for en skal ikke si at ting er utenfor denne verden uten først å sjekke om det faktisk er utenfor og ikke innenfor!

Ateister for skylden for mye rart, problemet er at ateisme ikke har noen agenda! Det er en grunn til at du aldri har hørt om samlinger på søndager der ateister møter opp i fleng, for hva skal vi enes om? De aller fleste ateister er inneforstått med og godtar at folk kan ha andre meninger enn dem, de godtar at andre kan tro ditt og datt og er åpne for at ting kan endres... Kan religiøse si det samme? Dogmene står enda like fast og er like dumme som da de ble skrevet, det er bare tolkningen av dem som er anderledes.. Sirkel argumentasjonen om at gud er virkelig fordi bibelen er guds ord og derfor må gud være virkelig blir bare tåpelig.

Hadde alle hatt et kritisk og rasjonellt syn hadde ingen vært religiøse. Kritikk og rasjonalitet går ikke sammen med religion! Og da foretrekker jeg ateismen, for jeg blir mer og mer overbevist om at hvis det finnes en gud så har vi mennesker ikke skrevet om den guden enda... :)

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere