Hans Arne Sanna

Alder: 39
  RSS

Om Hans Arne

Følgere

Misjonærkall og foreldreansvar

Publisert rundt 1 måned siden

Vi erkjenner og beklager at for mange misjonærbarn i NLM har hatt traumatiske ­opplevelser. Derfor sier vi tydelig i dag at misjonærkallet ikke må trumfe foreldrekallet.

Skrevet sammen med Kari Margrethe Solvang, personalleder i NLM


Kristin Hafell skriver om ­situasjonen for misjonærbarn i Vårt Land 14. august. Det gjør alltid inntrykk å høre hvordan oppvekst i misjonsland har preget livet. Vi vil med dette ­gjerne si litt om hvordan vi i dag forsøker å ivareta familier som reiser ut som ­utsendinger for NLM.

Omsorgssvikt

Det er dessverre et faktum at altfor mange misjonærbarn har opplevd sin oppvekst som ­belastende, og vi kjenner også historier om de som har blitt utsatt for grove overgrep og omsorgssvikt. ­Dette har vi fått en del kunnskap om da NLM og NMS i 2009 gjennomførte en grundig undersøkelse kalt Oppvekst og skole­gang i utlandet blant over 1.400 barn som hadde gått på våre skoler på ­misjonsfeltene.

Mye har skjedd med misjonær­-
barnas situasjon de siste tiårene. I dag har ikke NLM igjen noen internater, men velger skoleløsninger som gjør at barna bor sammen med sine foreldre. I møte med familier som ønsker utreise tar vi hele familiesituasjonen med i vurderingen ved ansettelse. I forberedelse til utreise og ved hjemkomst kurser vi både barn og foreldre i t
ematikk knyttet til TCK (Third ­Culture Kid).

Vi vil fremdeles misjon og ønsker å nå mennesker med evangeliet. Vi tror at Gud fremdeles kaller ­mennesker til å tjene ham blant alle folkeslag. ­Erfaringene vi har gjort oss – og gjør oss – får hele tiden konsekvenser for hvordan vi tilrettelegger misjonær­tjenesten. Vi erkjenner at det kan være krevende å stå i en misjonær-
tjeneste. Men vi er opptatt av ikke å spille ­misjonskallet ut mot foreldrekallet.

En første forpliktelse

Kristin Hafell skriver at «foreldreoppgaven trumfer dermed misjonskallet». Det er vi ­enige i. I 2010 skrev general­sekretærene i NLM og NMS i en uttalelse: «Ifølge­ ­luthersk kallsetikk lar det seg ikke forsvare å anse misjonærkallet som mer verdifullt for Gud enn foreldrekallet. Den som har valgt ekteskap og familieliv, har en første forpliktelse til å ta vare på sine barn.» Samtidig mener vi at det både går an å ivareta sitt foreldreansvar og gi barn en god oppvekst selv om man bor i utlandet.

Vår verden blir stadig mer ­globalisert. Folk reiser mer og mer, og ­mange ­familier flytter mellom land og ­kulturer. Det tror vi ofte oppleves som berikende også for barn. Kristin Hafell spør: «Bør misjonsorganisasjonene rett og slett la være å sende ut familier?» Vårt svar er nei. Selv om det kan være familier som bør la være å flytte, mener vi å ha grunnlag for å si at barn kan ha en trygg og god oppvekst på et av våre misjonsfelt som i Norge.

Ønsker å lytte

Hafell skriver at hun kan forstå «at NLM og andre misjonsorganisasjoner vil legge dette vonde bak seg» og mener også at «det er misjonær­barn som ikke opplever seg møtt på en ordentlig måte av misjonsorganisasjonene».

Vi erkjenner at det kan være svært krevende å håndtere vonde opplevelser fra barndommen. Derfor ønsker vi ikke å feie denne tematikken under teppet. Vi ønsker å lytte til alle de som vil fortelle sine historier om oppvekst på våre misjonsfelter, både gode og vanskelige fortellinger.

Jo flere og mer forskjellige fortellinger man gir rom for, dess sterke står organisasjonene med tanke på å forstå seg selv og ta vare på barna. For ­organisasjonene handler det ikke om å løse et problem, men å integrere smerten i organisasjonens erkjennelse og å leve med denne smerten. Vi vil gjerne invitere Kristin Hafell til en samtale hvor vi kan gå enda mer i dybden på de ­temaene som hun har tatt opp i sitt innlegg.


Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere