Hanne Stenvaag

Alder:
  RSS

Om Hanne

Hanne Stenvaag er stipendiat ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø

Følgere

Jeg melder meg ut av Åpen folkekirke

Publisert over 1 år siden - 4721 visninger

Et åpent avskjedsbrev til Åpen folkekirke: Akkurat hvor mye diskriminering er dere for?

Det var utrolig skuffende­ å lese resultatet av Åpen folkekirkes årsmøte, og at de går inn for å ha to vigselsliturgier i kirken. Var det dette vi engasjerte oss for? Delte ut løpesedler, oppfordra venner og kjente til å stemme på? For å få en organisasjon som med store ord snakker om å «motarbeide diskriminering» og «fremme menneskeverd», men som ved første korsvei forlater prinsippene for å ivareta en misforstått kirkelig harmoni på bekostning av de som faktisk blir diskriminert?

Det Åpen folkekirke nå mener,­ er altså at det skal lages en ny vigselsliturgi, som skal være for alle. Men så mener de i tillegg at man skal beholde den gamle,­ som da bare skal være for de hetero­file. Dette er selvfølgelig litt mindre diskriminering enn i dagens kirkelige praksis. Men det er fremdeles diskriminering!

Det er som om vi skulle hatt to ulike dåpsliturgier, hvor den ene bare var for barn som var født innenfor ekteskap, og en liturgi som var for alle. Eller to ulike liturgier for ordinasjon av prester, en som bare var for mannlige prester, og en som var for alle. Ingen ville jo i så fall vært utelukket fra å bli døpt eller bli ordinert på grunn av kjønn eller foreldres samlivsform.

Men presentert for valgmuligheten mellom disse ulike liturgiene, ville jo et klart syn på kjønn og samlivsform komme til uttrykk. Det er altså dette Åpen folkekirke går inn for, som sitt primære standpunkt. To liturgier, ingen skal bli utelukket, men vi sørger for at ­ingen er i tvil om hva kirken egentlig mener om homo­filt samliv, og heteronormativiteten­ l­ever i beste velgående. Hvis dett­e skulle gå gjennom på Kirke­møtet,­
er Åpen folkekirke da fornøyd? Med at vi bare har litt diskriminering av lesbiske og homofile?

Daværende leder av Åpen folke­kirke, Sturla Stålsett, skrev (Vårt land 6. november) at spørsmålet om likekjønnet vigsel må bli løst på en måte som gjør slutt på uverdig forskjellsbehandling, og at Åpen folkekirke vil arbeide­ for en felles liturgi. Han skriver videre at Åpen folkekirke vil være helt tydelige på likeverdet mellom likekjønnede og ulikekjønnede par. Hva har skjedd med Åpen folkekirke ­siden dette­ ble skrevet? Hva gjør at man nå bare vil ha litt slutt på forskjellsbehandling, at man bare vil være litt tydelige på likeverdet, og akseptere at det skal være to liturgier, hvor bare heterofile kan velge?

Jeg kan forstå at man må inngå kompromisser i mange politiske og kirkepolitiske kamper, også denne. Men jeg kan ikke forstå at man gjør det allerede før en eneste forhandling i realiteten er begynt. Jeg forventer at Åpen folkekirke står på et klart standpunkt mot diskriminerende kirkelige praksiser. Jeg forventer at når man inngår kompromisser, så gjør man det klart at det er et kompromiss, og ikke ens primære standpunkt.

Jeg forventer at hvis man er nødt til å inngå et kompromiss om to liturgier, hvorav den ene kun er for heterofile, så er man tydelig på at man vil arbeide ­videre mot diskriminerende praksiser i kirka, men at dette var så langt det var mulig å komme i denne omgang.

Jeg mener heller ikke at det må være bare en liturgi. Men hvis det skal være flere, så må alle kunne velges av alle som skal gifte seg. Og da går det ikke an å ha bare to, hvorav en i praksis ikke kan velges av homofile og lesbiske. Da må vi ha 
mange ­liturgier, også kanskje en som er skrevet med vekt på homofile og lesbiskes kamp for anerkjennelse og likeverd?

Dette kompromisset Åpen folkekirke har inngått allerede på sitt eget årsmøte, blir verken det ene eller det ­andre. Det hjelper ikke at det vektlegges at den nye liturgien skal være for alle – det skulle da bare mangle. Men at man bruker sin unike posisjon til å legitimere fortsatt ulikebehandling av lesbiske og homofile i kirken, når man har skjønt hva diskriminering handler om, det er for dårlig. Dette er ikke min organisasjon lenger, og jeg melder meg ut.

Jeg diskuterte Åpen folkekirke sitt vedtak med en god venn som er lesbisk. Hun har kirkelig bakgrunn, men holder god avstand til kirken, som den eneste store samfunnsorganisasjon som fortsatt legitimerer diskriminering av lesbiske og homofile. Hun sier: «Man er så vant til diskrimineringen. Man er så glad for smulene fra de heterofiles bord. Derfor kan vi oppleve det som en klapp på skuldra, når våre nærmeste allierte bare diskriminerer litt. Men helt alvorlig: enten diskriminerer man, eller så diskriminerer man ikke.»

Sturla Stålsett, og andre i led­elsen av Åpen folkekirke, akku­rat­ hvor mye diskriminering ­synes dere det er greit at Åpen folkekirke skal være for?

Først publisert i Vårt Land 10.2.2016

Gå til innlegget

Salmebok gjør Gud til mann

Publisert over 4 år siden - 1633 visninger

Den ensidige metaforbruken i den nye salmeboka står i fare for å begrense Gud ved sin overveldende vekt på Herre-, hersker- og kongemotiver.

Kjønnsinkluderende språk i Salmebok 2013

Agneta Lejdhamre har skrevet en doktoravhandling om kjønnsforståelsen i den svenske salmeboka fra 1986. Hun finner at salmeboka i stor grad består av androsentriske tekster. Det vil si at den prioriterer og synliggjør menn framfor kvinner. I salmeboka som helhet er det få kvinnelige kjønnsmarkører, samtidig som beskrivelsene av mannlig og guddommelig overlapper i tydelig grad. Hun mener at kvinner i sin bruk av salmeboka hele tiden må oversette og vurdere om de er inkludert i disse androsentriske tekstene.

 

Vår undersøkelse av Salmebok 2013 er mye mindre omfattende enn hennes arbeid, men inspirert av hennes funn. Vi har hatt hovedfokus på hvordan Gud tiltales og omtales i salmene med hensyn til kjønn. Til sammen består den nye salmeboka av 899 salmer. 565 av disse bruker minst en andromorf metafor om Gud. Med faguttrykkene andromorf/gynomorf menes bilder om Gud som gir assosiasjoner til noe som oppfattes som mannlig/kvinnelig. 218 salmer handler om Jesus, 112 salmer har kjønnsnøytralt språk og bare 4 (0,4 %) salmer har gynomorfe metaforer i omtale eller tiltale til guddommen. Det er altså en stor overvekt av salmer som bruker minst en mannlig metafor for Gud. Legges denne kategorien sammen med Jesus-kategorien, er det hele 87 % av salmene som eksplisitt uttrykker at Gud er mannlig kjønnet. Antallet salmer med gynomorfe metaforer er forsvinnende lite. I alle disse fire salmene beskrives Gud som en mor, og ordet “som” er viktig. Som kontrast til dette betegnes Gud ofte som Far, ofte skrevet med stor forbokstav – Gud er vår Far, men i 0,4% av salmene kan Gud være “som en mor”. 

 

Gud som hersker, konge og Herre

Ofte beskrives Gud ikke bare som mannlig kjønnet, men også som “Herre” og “konge” eller “hersker”. Over halvparten av salmene i Salmebok 2013 (470 salmer) knytter altså sammen Gud, mannlig kjønn og sterke uttrykk for makt. Teologen Sallie McFague kaller dette for den monarkiske modellen. Forestillingen om Gud som en konge som hersker over sitt kongedømme gjennomsyrer den kristne tradisjonen og dens syn på forholdet mellom Gud og verden, mener hun. Dette bildet er så vanlig at det ikke framstår som et bilde. Gud blir en konge i våre forestillinger. Dermed klarer vi heller ikke å ta inn over oss de undertrykkende elementene i metaforen om makt, lydighet og underkastelse, kanskje til og med vold og slaveri. Bildet rommer også et helt klart kjønnshierarki.

 

Kirkerådet og biskopene om salmeboka

Prosjektleder for Salmebok 2013, Vidar Kristensen sa i et intervju i Vårt land (25.11.11): “For oss har det vært viktig at både menn og kvinner skal kunne synge salmene uten at de føler at språket stenger for dem på grunn av deres kjønn.” Tatt i betraktning at kjønnsinkluderende språk har vært tematisert i gudstjenestereformen, er dette et overraskende utsagn når en ser på resultatet. Enkelt oppsummert kan det sies om arbeidet med ny salmebok at inkluderende språk knapt er tematisert.

Bispemøtet uttalte at biskopene var ”glad for det brede tilfang av salmer som salmeboken nå representerer”, og at forslaget ”gir et godt uttrykk for evangelisk-luthersk tro og bekjennelse i sin oppbygging og med sitt innhold”. Vår undersøkelse viser at det verken hos Kirkerådet eller blant biskopene ser ut til at kjønnsinkluderende språk regnes som verken viktig eller teologisk vesentlig.

 

 

Salmeboka begrenser Gud

Den ensidige metaforbruken i den nye salmeboka står i fare for å begrense Gud med sin overveldende vekt på herre-, hersker og kongemotiver. Er Gud først og fremst å ligne med en herskende mann, en monark? Man kan spørre om det er gode bilder i dag og om vi ikke trenger langt flere og varierte bilder i forhold til kjønn, roller, skaperverk og natur. Når bildene av Gud som mann, konge og hersker er så dominerende, samtidig som det er en absolutt grense mot å tiltale Gud med kvinnelige metaforer, får vi som bruker salmeboka også en helt klar nøkkel for hvordan vi skal forstå de kjønnsnøytrale salmene. De framstår ikke som kjønnsnøytrale, fordi vi allerede vet at Gud er mann. Selv om det er en del kjønnsnøytrale salmer hjelper de oss ikke til et større mangfold. Det blir usynlig at de er kjønnsnøytrale. Dette betyr imidlertid også at en håndfull salmer med tydelig gynomorf omtale og tiltale av Gud ville hatt et potensial for å skape sprekker i muren i et ellers monomant bilde. Kanskje er det nettopp derfor man ikke har hatt mot eller evne til å bringe inn salmer med andre motiver? Teologen Merete Thomassen beskriver debatten om kjønnsinkluderende språk slik: det å bruke andre gudsnavn enn de tradisjonelle setter det kristne gudsbildet på spill. Den ikke-maskuline Gud blir en ikke-kristen Gud, som om det er Guds maskulinitet som konstituerer kristendommen.

 

Internasjonalt finnes det salmeforfattere som utvider billedbruken. Gud omtales ikke bare kjønnsnøytralt, men også med kvinnelige metaforer. Salmedikteren Brian Wren skriver om Gud, både som en sterk mor og som en varm far, som gammel og ung, i salmen Bring many names. Han mener nettopp det, at vi må bære fram mange navn, for å åpne forståelsen av Gud, og tydeliggjøre at de mannlige gudsmetaforene faktisk er metaforer.

 

Å møte slike salmer gir håp fordi det viser at dette ikke er vanskelig, bare man ønsker å gjøre noe med det. Men det er også en opplevelse som framkaller sorg over at jenter og kvinner stadig utsettes for et språk som ikke inkluderer dem, en sorg som også deles av menn som er opptatt av likestilling og likeverd, og ikke ønsker å bli fratatt den rikdommen i gudsbilder som kunne vært mulig.

 

Forfatterne:

Hanne Stenvaag. Stipendiat ved Institutt for historie og religionsvitenskap ved Universitetet i Tromsø.

Stig Lægdene. Rektor ved Kirkelig utdanningssenter i nord (KUN).

 

Kronikken bygger på artikkelen: Salmebokreformen og kjønnsinkluderende språk i st.sunniva 2/2012. Der er det også videre referanser.

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
18 minutter siden / 1030 visninger
Bjørn Blokhus kommenterte på
Internett gjør oss dummere
24 minutter siden / 3226 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
28 minutter siden / 5412 visninger
Knut Nygaard kommenterte på
Mot til å håpe
37 minutter siden / 164 visninger
Mette Solveig Müller kommenterte på
Internett gjør oss dummere
40 minutter siden / 3226 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 1 time siden / 1030 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 2 timer siden / 1030 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Biskopens 11.bud. "Du skal ikke spise kjøtt"
rundt 2 timer siden / 514 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Bannons bulle
rundt 3 timer siden / 626 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 8 timer siden / 1030 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 8 timer siden / 1030 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Revival - fra Gud?
rundt 9 timer siden / 1030 visninger
Les flere