Håkon Kravdal

Alder: 5
  RSS

Om Håkon

Følgere

Urologene som nekter omskjæring, møtes med stor forståelse, mens fastlegene som vil reservere seg mot aborthenvisning, nærmest møtes med forakt. Det er påfallende lite konsekvent.

1. januar ble rituell omskjæring et offentlig tilbud på norske sykehus. Urologer landet over varsler at de vil reservere seg mot å utføre inngrepet. I så henseende er det interessant å trekke noen paralleller til reservasjonsdebatten vi forholdsvis nylig har vært igjennom.

Først: La oss kort se nærmere på selve spørsmålene om rituell omskjæring og abort. Rituell omskjæring innebærer at foreldrene uten samtykke fra deres sønn velger å få fjernet en funksjonell del av hans kropp. De gjør dette fordi de mener det er svært viktig for hans identitet. 

Likevel krenker inngrepet hans autonomi, som særlig i vår tid verdsettes svært høyt. Ved abort tar kvinnen et valg på vegne av fosteret som innebærer at dette tas livet av. Dette rettferdiggjøres ved å vise til kvinnens autonomi, men om denne rettferdiggjøringen er vellykket, vil for de fleste avhenge av fosterets moralske status. Dersom fosteret har menneskeverd, noe det kan argumenteres godt for, vil abort altså være prinsipielt galt. Således er det her snakk om to problemstillinger som begge inneholder vanskelige etiske avveiinger. Det bør følgelig tolereres at det finnes ulike syn på hvorvidt disse inngrepene i prinsippet er etisk akseptable eller ikke.

Likner. Også på det praktiske plan likner disse problemstillingene. Dersom et forbud mot rituell omskjæring  slik ganske mange i Norge ønsker  hadde blitt innført i dag, ville dette ha ført praksisen under jorden, og medført økt risiko for de aktuelle guttebarna. Når et demokratisk valgt flertall på Stortinget har gjort rituell omskjæring til et offentlig helsetilbud, er hensikten nettopp å redusere denne risikoen. Det tilbys altså av nødvendighet. Et liknende argument brukes ofte for å legitimere abort. Selv om kun de færreste mener det er direkte ønskelig at gravide kvinner tar abort, erkjenner de fleste  inkludert mange prinsipielle abortmotstandere  at abort om ikke annet må være tillatt av hensyn til kvinnehelse.

Problemstillingene rundt abort og rituell omskjæring har altså mange sentrale likhetstrekk, både når det gjelder det prinsipielle og hvordan man skal regulere praksis. Det kan derfor argumenteres for at de heller ikke bør forskjellsbehandles med hensyn til reservasjonsønsker. Mange urologer har varslet at de ønsker å reservere seg. I Nord-Norge er det faktisk ingen aktuelle urologer som vil utføre inngrepet  i hvert fall med mindre overordnede bruker tvang, noe som (i dette tilfellet) sitter langt inne. Urologenes reservasjonsønsker har møtt stor forståelse og svært lite motstand hos folket. Gynekologer har mulighet til å reservere seg gitt at aborttilbudet kan ivaretas av andre. Denne muligheten synes ikke spesielt truet i Norge i dag. Likevel er det interessant å tenke seg hvorvidt vi hadde innvilget reservasjonsadgang for gynekologer i dag dersom de ikke hadde fått mulighet til å reservere seg da abortloven ble vedtatt. En slik problemstilling debatteres for tiden i Sverige. Antakelig ville motstanden her til lands, som hos våre naboer, vært betydelig.

Urimelig. Reservasjonsdebatten vi hadde tidligere, handlet jo imidlertid om fastlegens rolle. Folk flest syntes ikke fastleger skulle kunne reservere seg, og det har de i praksis heller ikke lov til per i dag. Samtidig skriver Helse- og omsorgsdepartementet i sitt kommentardokument at dersom en abortsøkende kvinne gravid etter uke 12 har behov for hjelp med formuleringen av argumentene overfor nemnda, skal fastlegen bistå henne i dette. Det synes temmelig åpenbart at fastlegen her bidrar vesentlig i abortprosessen. Gitt hvordan liknende medvirkning ansvarliggjøres i alle andre sammenhenger, vil det være urimelig å nekte fastlegene reservasjonsadgang samtidig som man verner om gynekologenes reservasjonsmulighet.     

Som vi har sett, finnes flere sentrale likhetstrekk mellom abort og rituell omskjæring. Følgelig bør disse problemstillingene settes i sammenheng. Konsekvent tenkning tilsier derfor at urologer, gynekologer og fastleger i prinsippet bør behandles likt hva gjelder reservasjonsadgang. (Hvorvidt det er mulig å tilby de enkelte legene reservasjonsadgang i praksis er derimot et annet spørsmål.)

Få, om noen, reservasjonsmotstandere synes imidlertid å se at problemstillingene ovenfor henger sammen - der urologene møtes med stor forståelse, møtes fastlegene nærmest med forakt. Det er i det hele tatt påfallende hvor lite konsekvente man er når alternativet innebærer en viss erkjennelse av at også politisk etablerte sannheter kan være etisk problematiske.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20.1.2015

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
18 dager siden / 3214 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
24 dager siden / 2410 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
26 dager siden / 2345 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
12 dager siden / 2333 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
12 dager siden / 1794 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
9 dager siden / 1614 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
25 dager siden / 1480 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
6 dager siden / 1381 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere