Hallvard Hagelia

Alder:
  RSS

Om Hallvard

Følgere

Ikke sett ditt lys under en skjeppe

Publisert rundt 2 måneder siden - 205 visninger

Hvorfor er forkynnerne så redde for å ta opp intellektuelle problemstillinger i sine prekener?

Forfatteren Tom Egeland sier i et intervju med Vårt Land 3. august: «Det er jo utrolig hvor mye teologene vet som de ikke snakker om når de blir prester, for da blir de forkynnere. Det er synd.»

Intellektuelle problemstillinger. 

Dette fikk meg til å poste følgende tekst på Facebook: «Jeg forstår ham. Av og til spør jeg meg selv når jeg hører en preken: Hvem skulle tro at denne taleren har høyeste eksamen i teologi? Hvorfor er forkynnerne så redde for å ta opp intellektuelle problemstillinger i sine prekener? Det sitter da troende, kunnskapsrike, tenkende og høyt utdannede personer i kirkebenkene som er vant til å brytes med tunge problemstillinger. Folk trenger hjelp til å hanskes med vanskelige spørsmål, også i kristen forkynnelse. Hvorfor studere teologi i fem-seks år hvis man legger den kunnskapen man har ervervet seg i skuffen, for heller å fri til menigheten med å servere noe ‘inspirerende’ menigheten heller vil høre?».

Tilbake kom en rekke «likes», særlig fra de høyest utdannede av mine Facebook-venner. Noen kom også med kommentarer. En av dem, en studiekamerat fra Lidingö/Stockholm på 1960-tallet, kommenterte: «Det här känns som en av kristendomens ödesfrågor. Får vi inte till en intellektuell redbarhet i våra samtal och vår förkunnelse så slutar människor att lyssna.»

På spissen. 

Dette er spissformulert og selvfølgelig ensidig. Noen ganger kan det være nyttig å sette ting på spissen, for å få folk til å tenke. Der er også nyanser.

Den gamle prestelæreren Ole Hallesby skal visstnok ha sagt at Non-prestene blir ofte de beste prestene. Non contemnendus («ikke å forakte») var den svakeste karakteren man besto eksamen på i universitetenes gamle karaktersystem. Å være prest eller pastor har ikke bare med akademisk kompetanse å gjøre. Det handler ofte like mye om å være medmenneske.

Likevel, når forkynneren stiller seg i talerstolen er hun/han en offentlig person. I teologisk forstand representerer forkynneren Vårherre. Det er en stor tanke. Forkynneren skal kommunisere intellektuelt med en forsamling opptatt av teologi, etikk, politikk, økonomi, samliv sosiale relasjoner, osv. Menigheten skal ikke serveres svada. Menigheten er ikke kommet til kirken for å høre foredrag, men for å stilles overfor kirkens budskap i form av musikk, liturgi, bibeltekster og meningsfull preken. Allerede 19. august handler tekstene om kunnskap, klokskap, modning og økonomi. Kirkeårets tekster berører en rekke aktuelle temaer. Forkynneren skal analysere Bibelens tekster for å få frem budskapet og formidle dette til menigheten.

Forkynnerens forberedelse. 

Tradisjonene er forskjellige i de ulike kirkene. Noen legger mer vekt på liturgi og har korte prekener, i andre kirker er liturgien mer underordnet i forhold til prekenens lengde. Men det er ikke prekenens lengde som bestemmer om innholdet er godt. Det kommer an på forkynnerens forberedelse. Det er her forkynneren blir prøvd på det som er tilegnet gjennom studier og forberedelser. Noen har naturlige talegaver (Bibelen kaller det talent eller nådegave), andre strever med å tale. Men hvis taleren har gjort sin hjemmelekse, vil det merkes på talen.

Tekstene stiller krav til forkynneren, men taleren skal også utfordre menigheten, ikke bare inspirere men påvirke tanke og vilje. Noen tilhørere er fornøyd hvis de føler seg inspirert. Men inspirasjonen må påvirke tanke og vilje, ikke bare skape støy ved å «ruse motoren». Det må skapes fremdrift, viljen må påvirkes til å styre i bevisst retning.

Slik kan man kanskje gjøre Tom Egelands påstand til skamme og få folk til å lytte.

Trykket i Vårt Land 7. august 2018. 

Gå til innlegget

Provoserende politiaksjon på Fitjar

Publisert 7 måneder siden - 2599 visninger

Politiets brudd på kirkeasylet i kirken til Nytt Liv Sunnhordaland viser at staten fremdeles diskriminerer oss frikirkelige.

Det lokale politiet på Fitjar har etter oppdrag av UDI brutt seg inn i kirken til menigheten Nytt Liv Sunnhordland og hentet ut en afghansk familie i kirke­asyl. Saken ble første gang omtalt i Vårt Land 24. februar.

Verne forfulgte. Dette er prinsipielt provoserende. Det ene er at staten med makt har avbrutt et kirkeasyl. Det er mange hundre
år lang tradisjon for at kirken skal verne forfulgte personer i en utsatt posisjon. Faktisk går det helt tilbake til de seks asyl-byene i det gamle Israel, omtalt i Det gamle testamentet.

Heldigvis er politiet som regel mer fornuftig når det gjelder kirke­asyl enn de har vært på Fitjar. Det andre er at UDI ikke aksepterer at kirken til menigheten Nytt Liv er kirke. Hvem har gitt UDI/politiet myndighet til å definere hva som er en kirke?

Verdens eldste dokumenterte kirkebygg er funnet i Dura Europos ved Eufrat i Syria og dateres til ca 250 e. Kr. Da hadde kirken allerede en mer enn 200 år lang historie og hadde i denne perioden hovedsakelig holdt til i private
hjem, som ble brukt som kirke.

Dette er omtalt allerede i Det nye testamentet. Var ikke disse bygninger kirker? I så fall fantes det ikke kirker i kirkens tidligste historie.

Diskriminerer. For det tredje
er politiets brudd på kirke­asylet i kirken til Nytt Liv Sunnhordland et vitnesbyrd om at staten fremdeles diskriminerer oss frikirkelige. Vi har en lang historie i Norge for diskriminering av frikirkelige, både før og etter Dissenterloven (1845–1969). Staten plasserte oss under Justisdepartementet, ikke Kirke- og Undervisningsdepartementet, som om vi skulle være potensielt kriminelle!

Først med Lov om trudomssamfunn (1969) ble det slutt på yrkesforbudet for frikirkelige. Til da hadde vi vært utelukket fra flere offentlige yrker.

Men politiets handling på Fitjar viser at vi ennå ikke er ferdig med problemet. Politiet mener kirken til Nytt Liv ikke er kirke.
Jeg har ikke sett kirken, men pastoren bedyrer overfor NRK at bygget aldri har vært brukt til noe annet enn kirke. Kanskje er bygget mye enklere enn
andre kirker er. Men er det av den grunn ikke en kirke?

Fordi bygget kanskje ikke er så sakralt som stedets sognekirke, blir det altså ikke definert som kirke. Dette er en skam! Det er flaut! Det er deprimerende!

Dette er den gamle nedvurderingen av frikirkeligheten som har fulgt oss siden de første
norske frikirker oppsto på 1800-tallet. Vi er fremdeles ikke ferdig med sekundærstemplet. Vi er ikke som de andre. Vi diskrimineres fremdeles. I hvert fall på Fitjar!

Når skal det offentlige Norge lære at vi frikirkelige er like mye kirker som Den norske kirke, selv om vi er et mindretall? Når skal man lære at våre kirkehus er like mye kirke som sognekirkene eller domkirkene, selv om de er noe enklere?

Jeg blir oppgitt! Jeg blir sint! Dette er historieløst av UDI og Politiet.

Hallvard Hagelia

Teologiprofessor, emeritus

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Komplisert søskenforhold
av
Erling Rimehaug
rundt 12 timer siden / 192 visninger
0 kommentarer
Nasjonal aksjon mot utseendepress
av
Ragnar Akre-Aas
rundt 18 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Nåde og gjerninger
av
Dag Lieungh
rundt 18 timer siden / 136 visninger
3 kommentarer
Here we go again
av
Nils Andreas Masvie
rundt 23 timer siden / 101 visninger
0 kommentarer
KrFs veivalg
av
Tore Christiansen
rundt 23 timer siden / 379 visninger
1 kommentarer
Kvinner vet best
av
Tobias Drevland Lund
rundt 24 timer siden / 255 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 3 timer siden / 384 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 9 timer siden / 2102 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 10 timer siden / 384 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Nåde og gjerninger
rundt 10 timer siden / 136 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Nåde og gjerninger
rundt 10 timer siden / 136 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 10 timer siden / 2102 visninger
Roger Christensen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Roger Christensen kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
No treng vi anti-populistane
rundt 11 timer siden / 2102 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Jernbaneveto - verdispørsmål for KrF?
rundt 11 timer siden / 384 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Svenske tilstander
rundt 11 timer siden / 952 visninger
Les flere