Håvard Syvertsen

Alder:
  RSS

Om Håvard

Forfatter og oversetter bosatt i Oslo.

Følgere

Naivitet

Publisert 23 dager siden - 371 visninger

Mange vil mene at en viss politisk innsikt krysset med bakkekontakt er en forutsetning for å drive det langt i politikken. Det er Solberg-regjeringens store fortjeneste at den har vist oss en gang for alle at det ikke er tilfelle.

I arbeidet med å vise det ovenstående i prakis, er Kjell Ingolf Ropstads uttalelser om statsbudsjettet på sitt eget partis hjemmeside en kraftdemonstrasjon. Her mangler både politisk innsikt og bakkekontakt, og uttalelsene bærer bud om at i alle fall den delen av partiet som Ropstad representerer er godt forberedt på å tre inn i regjeringen. 


Til gjengjeld scorer uttalelsene skyhøyt på naivitet, men det har jo hittil ikke vært en anerkjent målestokk i politikken. Det blir det nok en slutt på nå.


Vi må nøye oss med å se nærmere på tre setninger, vi har tross alt annet å gjøre idag enn å bedrive nærlesning av KrFs hjemmesider. Setningene viser en slags avansert tonivås naivitet som ikke kan unnlate å gjøre inntrykk. For det første skal man være fryktelig naiv for å tro på sine egne ord i setningene vi henleder oppmerksomheten på. En kyniker vil da hevde at avsenderen IKKE tror på sine egne ord, men bruker dem taktisk og strategisk. I 90% av tilfellene ville det være riktig, likevel tror vi det kan være klokt ikke å trekke forhastede konklusjoner i denne saken. Hva om Ropstad faktisk tror på det han sier!?


Naivitetens andre nivå viser seg i tilliten til at mottakerne av budskapet faktisk vil tro på det. Her må det skilles mellom subjektiv og objektiv naivitet, førstnevnte parabel faller naturligvis bort hvis tesen om at Ropstad tror på sine egne ord, skulle stemme. Men objektivt gjør det ikke naiviteten noe mindre!


Det er på tide å bringe setningene, som hittil bare er omtalt:


"Vi gleder oss sammen med familiene som nå for første gang siden 1996 får øke barnetrygden. Nå økes den med 1000 kroner i året per barn. Dette vil styrke familienes valgfrihet og redusere barnefattigdom."

 

Styrke familienes valgfrihet og redusere barnefattigdom, intet mindre! Det står bedre til med disse tingene enn mange trodde når det viser seg at begge deler kan avhjelpes med kr. 83.33 pr måned i økt barnetrygd. Her får familiene valgfrihet til å kjøpe mer kinogodteri, selv om pengene ikke strekker til til selve kinobilleten, men du verden, alle monner drar, og antakelig har de TV hjemme. En tur til kinoen for å kjøpe godteri er også en opplevelse, og nå er den valgfri, selv om man ikke får sett filmen.

 

Det er spennende tider.

Gå til innlegget

Panikk på høyresida

Publisert rundt 2 måneder siden - 762 visninger

Erna Solberg mener at Hareide «truer tilliten til det politiske systemet» (Dagens Næringsliv 16. oktober). Du verden, må man nesten si. Det virker som om det holder på å bli litt panikk på høyresida og i det borgerlige, politiske kommentariatet.

Mitt tips er at Hareides snuoperasjon er veldig forståelig for folk som ikke befinner seg i symbiose med et av regjeringspartiene eller som oppholder seg utenfor det omtalte kommentariatet. Hvis noen skulle ha lyst til å trekke lærdom av det som skjer, vil jeg foreslå at de som er bestyrtet over Hareide nå, i neste omgang går hardt ut mot en statsminister og et regjeringsparti som finner det opportunt å la en regjeringspartner trakassere et samarbeidsparti. For så å si alle er det relativt innlysende at man ikke har lyst til å sitte i regjering sammen med noen som mener man er uten ryggrad og at man fra den myke posituren sleiker imamer oppetter ryggen. Man må nesten sitte i Erna Solbergs egen regjering for ikke å skjønne det.

Om statsministeren hadde reagert like forbilledlig på Sandbergs og Listhaugs utspill som hun gjorde på Hegnars Judas-karakteristikk, så skal man ikke se bort fra at utfallet kunne blitt et annet. Men å støtte et Høyre som lar Frp ture fram som de vil, er selvfølgelig ikke spesielt fristende. Det skjønner alle. Nesten.

Gå til innlegget

Kirka som seremonimester for klassesamfunnet

Publisert 4 måneder siden - 198 visninger

På kirkas hjemmesider står dette ­under overskriften «Hva er et menneske?»: «Menneskeverdet blir i kristendommen forstått ut fra at vi alle er skapt og ­ønsket av Gud. Vår verdi ligger ikke i hva vi eier 
eller hva vi får til, men i det at vi er til. Hvert menneske er elsket av Gud, vi er alle unike og har samme uendelige verdi. Hver ­enkelt av oss kan se på seg selv som et uttrykk for Guds gode skapervilje. Med et slikt perspektiv er det ingen grunn til å rangere menneskers verdi.»

Fine greier, ikke sant? Noen av oss synes riktignok det blir en smule kognitiv dissonans når et gullbryllupspar blir feiret med pomp og prakt i Oslo Domkirke, for det er vel ikke slik at alle gullbryllupspar kan henvende seg til Domkirken og bli møtt med samme begeistrede mottakelse? Trøsten får være at vi alle er like for Gud, om ikke for kirka, og som det så raust står i kunngjøringen: «Det er satt av et begrenset antall plasser til publikum.»

Resten er vel opptatt av gullbryllupsparets private gjester, antakelig, om de da ikke står tomme, noe som er lite sannsynlig. Det er mer enn litt trist å se kirka som seremonimester for klassesamfunnet.

Trykket i Vårt Land 31. august 2018.

Gå til innlegget

"Rett" til å dø?

Publisert 11 måneder siden - 1778 visninger

"Retten til å dø bør være absolutt", greier lederen av Unge Venstre, Sondre Hansmark, å skrive i innlegget ”Eutanasi krever kloke avveininger” i Vårt Land 15. januar. Det er språk på ville veier, som åpenbart fører til en virkelighetsoppfatning som befinner seg et sted der ute hvor de ville veiene slutter.

Det er pussig å måtte skrive det, men døden er ikke en ”rett”, døden er et eksistensielt vilkår. Det kommer den til å fortsette å være, selv om eutanasi-tilhengerne prøver å pakke den inn i et byråkratisk rettighets-språk. Hansmark har vokst opp i et land der han har rett til å gå på skole, men verken han eller jeg har ”rett” til å dø. Det forhindrer ikke det faktum at vi begge skal dø en dag, med mindre transhumanismen i løpet av Hansmarks tid har kommet så langt at den kan gi ham evig liv, et liv han da muligens vil ha ”rett” til. For min del er jeg heldigvis for gammel til å fable om sånt.

I artikkelen ”Ved siste fergeleie” refererer Håvard Nyhus til advokaten Tallag Andersen som i Agderposten har stilt spørsmålet ”Er det menneskeverdig å få sitt liv forlenget mot ens vilje?” Man blir ikke utsatt for livsforlengende behandling mot sin vilje i norsk helsevesen. Det som etableres her er altså et virkelighetsbilde av at fravær av eutanasi betyr å få livet forlenget. Hallo? må man nesten utbryte. Om en elgjeger ikke skyter en elg betyr ikke det at elgens liv blir forlenget. Det blir imidlertid forkortet dersom elgjegeren trekker av. Vil man forandre virkeligheten, må man da i det minste forholde seg til den, ikke gi den en omgang språklig sminke som gjør den ugjenkjennelig.

Jeg kjenner ikke juristens verdigrunnlag, men Unge Venstres leder står vel på sitt vis plantet i liberalismen. Eller gjør han det? Er ikke liberalismen uløselig knyttet til det individuelle ansvaret? Hvorfor vil ikke Unge Venstres leder leve i en verden der vi må bære det individuelle ansvaret, også om vi står overfor den forferdelige situasjonen at en av våre nærmeste ikke orker mer og bønnfaller oss om hjelp til å avslutte livet? Hva vi ville gjøre i en slik situasjon, er de fleste av oss heldigvis forskånet fra å få vite. Men vi veit én ting: Det ville være vårt ansvar, og vi måtte stå til rette for det, overfor oss selv og overfor samfunnet.

Eller hva om vi selv er så syke at vi bare vil dø - og har muligheten til å besørge det selv? Skal vi da ikke ta ansvar for vår egen situasjon? Nei, ifølge Unge Venstre skal noen andre ta ansvaret for oss, ”staten” eller ”medisinsk kunnskap” eller hvor man nå vil plassere autoriteten og ansvaret. På den måten blir vi mindre myndige mennesker, ikke mer, som eutanasi-tilhengerne later til å mene.

For å forstå dette komplekset, trenger vi først og fremst et språk som ikke fylles av eufemismer, et språk som ikke fortegner virkeligheten. Døden er et eksistensielt vilkår vi lever under, den er ikke en helsepolitisk rettighet. Det er å snu tingene på hodet å tro at det er ”frihet” å politisere døden. Det er en banalisering av frihet og en fornektelse av at frihet også innebærer tyngde og ansvar.

Gå til innlegget

Far eller mor? Gud er nok begge deler og ingen av delene

Publisert rundt 1 år siden - 690 visninger

Hva om debatten om Gud som far eller mor ikke handler om Gud, men om språk?

Hvis vi tenker oss at vi reiser langt nok ut i universet, vil begreper som ”opp” og ”ned” miste sin mening – det finnes ikke noe opp eller ned i universet. Opp og ned er, kan vi si, verdslige begreper som forutsetter tyngdekraften under oss og det vi ser som himmel, men som er universet, ”over” oss. ”Over” i anførselstegn, fordi sett der ute fra og ikke fra den bakken vi er lenket til, er det ikke ”over”. Ikke ”under” heller. Så hva kalles det der ute fra? Det veit vi ikke, for det er hinsides vårt språk.

 

Går det ikke an å tenke seg at det forholder seg på samme måte med Gud? Alle våre forsøk på å gripe han/hun med språket er utilstrekkelig fordi Gud er noe annet enn vårt språk evner å uttrykke. Kategoriene ”han/hun” er et eksempel – Gud er begge deler og ingen av delene, omtrent som ”opp/ned” i universet. Hva er det som er så vanskelig med den tanken at man, som Benestad i dagens kronikk i Vårt Land, stritter så fryktelig imot den minste språklige åpning mot den? Risikerer man ikke med den motstanden å gjøre Gud mindre?

 

”Å forestille seg at Jesus noen gang skulle ha omtalt, undervist om eller bedt til Gud som Mor, er utenkelig”, skriver Øivind Benestad. Så kan man spørre hvorfor det? Svaret er, kanskje, at Jesus levde i en virkelighet som var langt, langt mer patriarkalsk enn vår, og skulle noen høre budskapet hans måtte han underordne seg en språklig kategori som det ville vært umulig å bryte mot den gangen. Hvor umulig det ville vært får man et hint om i Benestads artikkel - som 2000 år seinere mener det er like umulig å tenke seg Gud som noe annet enn ”far”. Det er litt trist og veldig reduksjonistisk.

Gå til innlegget

Mest leste

Hareides nødvendige veivalg
av
Ole Paus
2 måneder siden / 77095 visninger
Et barn er født, et barn er dødt
av
Magne Raundalen
nesten 2 år siden / 43347 visninger
Etter fallet kommer hevnen
av
Berit Aalborg
10 måneder siden / 34759 visninger
Stormløpet mot Israel er i gang.
av
Roald Øye
7 måneder siden / 27739 visninger
Kanten av klippen
av
Åshild Mathisen
9 måneder siden / 22404 visninger
Et sosialt ­eksperiment
av
Bent Høie
4 måneder siden / 22121 visninger
Mens vi sover
av
Erik Lunde
10 måneder siden / 20014 visninger
Ord er handling
av
Hilde Frafjord Johnson
3 måneder siden / 19023 visninger

Lesetips

Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 97 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
En iboende verdighet
av
Erik Lunde
1 dag siden / 234 visninger
Bygger på menighetene
av
Andreas Aarflot
1 dag siden / 130 visninger
Å sjå fortida med to augo
av
Johannes Morken
1 dag siden / 127 visninger
Voksen og ledig
av
Nils-Petter Enstad
1 dag siden / 197 visninger
Et forpliktende sammenfall
av
Thea Elisabeth Haavet
2 dager siden / 177 visninger
Borgerlig rødming?
av
Bo Kristian Holm
2 dager siden / 361 visninger
Les flere

Siste innlegg

Tåler Den norske kirke mer nå?
av
Reidar Holtet
rundt 4 timer siden / 101 visninger
Til forsvar for monogamiet
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 243 visninger
Når staten misbruker makt
av
Øyvind Håbrekke
rundt 6 timer siden / 87 visninger
Advent = ventetid
av
Kjell G. Kristensen
rundt 6 timer siden / 63 visninger
Taushet og tale om jødene
av
Torleiv Austad
rundt 7 timer siden / 97 visninger
En antisemitt trer frem
av
Jan-Erik Ebbestad Hansen
rundt 7 timer siden / 143 visninger
Frivillige forpliktelser
av
Magne Nylenna
rundt 7 timer siden / 257 visninger
Bygge bro mellom kultur og teknikk?
av
Ivar Sætre
rundt 16 timer siden / 89 visninger
Kjære Lysbakken
av
Lars Agnar Rosten
rundt 16 timer siden / 380 visninger
Verdimonolog
av
Lars Jørgen Vik
rundt 16 timer siden / 144 visninger
Les flere