Haakon Brænden

Alder: 53
  RSS

Om Haakon

Jeg er 48 år gammel og gift med Ingrid. Sammen har vi to jenter på 21 og 18 år og en gutt på 15 år. Vi er bosatt i Oslo, bydel Nordstrand. Jeg var folkevalgt til Bydelsutvalget i Nordstrand 2007-2011, og fylkesleder i Oslo KrF mars 2010 - feb 2012. KrFs medlem i Oslo kommunes kontrollutvalg 2011-2015.

Følgere

Justisministerens totalitære trekk

Publisert over 9 år siden

Justisminister Knut Storberget ønsker å tvinge katolske prester (ved noen anledninger) til å bryte sin taushetsplikt. Han er i følge Dagbladet (http://www.dagbladet.no/2010/04/16/nyheter/innenriks/katolske_kirken/overgrep/pedofili/11313701/
klar på at det ikke finnes nåde for Den katolske kirke i Norge eller noen andre som gjemmer seg bak taushetsplikten når de vet eller mistenker at alvorlige overgrep begås.

Nå sender han brev til kirken, andre trosamfunn, advokatforeningen og organisasjonene innen helsesektoren der han advarer om at brudd på den såkalte avvergingsplikten medfører inntil ett år i fengsel. Meldingen til katolske prester er klar: Straffeloven er hevet over gud.

Storberget grunngir dette med at han i en TV-debatt overført fra Litteraturhuset på NRK torsdag 15. april ble "mer og mer svett". Han sier til Dagbladet at vi står overfor en situasjon hvor Den katolske kirke – et stort, viktig og dominerende trossamfunn sier de ikke vil følge straffeloven. Hvis dette hadde vært et annet trossamfunn, ville reaksjonene trolig vært langt sterkere, sier Knut Storberget til Dagbladet.

I Vårt Land (http://vl.no/forsiden/article21763.zrm) går han mer konkret inn på straffeloven, og om hvordan regjeringen ønsker å gjøre den strengere.

Utspillet fra Storberget innebærer at han mener Norge skal bryte internasjonale avtaler som vi er forpliktet på, nemlig religionsfrihet. Taushetsplikten i Den katolske kirke er absolutt, og prester som bryter denne vil automatiske bli kastet ut av kirken.

I Australia oppstod det i begynnelsen av 2008 en debatt rundt den absolutte taushetsplikt i skriftemål, etter at en mann hadde tilstått og ha misbrukt sin datter seksuelt og fortalt at han flere år tidligere også hadde skriftet overgrepet.

The Melbourne Herald Sun rapporterte at faren anga seg selv til politiet og fortalte dem at han tidligere har skriftet forbrytelsen til en prest. En katolsk prest har absolutt taushetsplikt i skriftemål, og presten var derfor bundet til å ikke fortelle politiet om innrømmelsen. Australsk lov anerkjente dette skrifteseglet.

Storberget ønsker altså å innskrenke taushetsplikten. Et perspektiv på debatten om skriftemålspraksisen i Den katolske kirke gjelder den teologiske forståelsen av skriftemålet, som innebærer at dette må være basert på en absolutt tillit og dermed en absolutt taushetsplikt. Et annet perspektiv er kirkerettens forhold til norsk lovgiving, som ikke skjelner mellom en katolsk prests taushetsplikt og den strenge taushetsplikt som er pålagt leger, advokater, prester i andre trossamfunn og andre yrkesgrupper. På lignende måte opererer journalister også med vern av sine kilder. I dette perspektivet inngår spørsmålet om presters taushetsplikt i en generell debatt hvor taushetsplikten er under press i et samfunn som stiller stadig mer krav til opplysningsplikt, innsyn og kontroll.

Forslag om å begrense taushetsplikt blir stadig fremmet i det godes hensikt, slik også her hvor formålet er å potensielt forhindre kriminelle handlinger. Med dette fokus glemmes taushetspliktens egenverdi da denne er en garantist for en åpen samtale. I dette perspektivet vil enhver prinsipiell modifisering av taushetsplikt gå ut over muligheten til å utøve de oppgaver - og den påvirkning - prester, leger og advokater har.

Dersom Storberget forfølger sin totalitære linje vil vi kunne få oppleve katolske prester i Norge som lyder Gud mer enn mennesker, og som altså heller vil gå i fengsel enn å bryte taushetsplikten.

Gå til innlegget

Kristendemokrati på norsk

Publisert rundt 10 år siden

Politikk dreier seg om hvilke holdninger og livsverdier et samfunn skal bygges på. Kristendemokratiets mål er et demokratisk samfunn, som er preget av kristne etiske verdier.

Ethvert politisk parti har et menneske- og samfunnssyn. For sosialistiske partier har statens eller kollektivets interesser overordnet betydning ved fastsettelse av verdier og prioritering av disse. På noen områder er det norske samfunnet preget av denne foreldede samfunnsoppbygningen, f.eks. ved tvungne tilhørighetsforhold innenfor fagbevegelsen og arbeidsmarkedet.

Motsatt finnes liberalistiske ideologer, som nærer utstrakt tiltro til de økonomiske markedskrefter, og som ønsker statens rolle så minimal, at individuelle fremskritt skjer på fellesskapets bekostning. Dette syn på samfunnsfellesskapet kan føre til egoisme og sosial uansvarlighet.

Sosialliberalismens utgangspunkt er rent nytteetisk. Målet er størst mulig lykke/velferd til flest mulig borgere. Sosialliberalismen har derfor vanskeligheter med å akseptere et fast etisk utgangspunkt for samfunnsinnretningen, likesom at hensynet til den enkeltes verdighet kan neglisjeres.

Konservatisme, som legger vekt på tradisjon og bevarelse av samfunnets verdier, kan i visse utgaver ligge tett opp til kristendemokratiet. Men mens kristendemokratiets utgangspunkt alltid er de kristne etiske verdier, har konservatismen ikke et på forhånd gitt etisk utgangspunkt: Det avhenger av det gitte samfunnets tradisjoner og normer, som kan endres med tiden.

Kristendemokratiet er et alternativ til både sosialisme, liberalisme og andre ideologier. Kristendemokratene mener at familien og de nære fellesskap bør være de bærende enheter i samfunnet – ikke staten eller det økonomiske marked. Økonomisk vekst bør aldri være et mål i seg selv, men en bæredyktig økonomi kan være et middel til at skape bedre vilkår for mennesker nasjonalt og globalt.

Kristendemokratene tar utgangspunkt i et ikke-materialistisk verdigrundlag. Kristendemokratiet finner sin inspirasjon i kristendommen. Kristendommen er ikke en politisk ideologi, men i Bibelen uttrykkes verdier og normer, som er utgangspunkt for KrFs politikk. Kristendemokratiet bygger på den forutsetning, at det både er en sammenheng og en forskjell på kristendom og politikk. Sammenhengen ligger i grunnleggende normer og verdier, som kristendommen bidrar med. Forskjellen ligger i, at politikken alene har det gode samfunn som målsetning.

Menneskers tro og livssyn har alltid hatt avgjørende innflytelse på deres politiske tenkning. Den kristne kulturarv og kristendommen har gjennom mer enn 1000 år vært en selvfølgelig etisk og politisk inspirasjonskilde i Norge. Slik bør det fortsatt være.

KrF tar avstand fra verdirelativismen og kulturradikalismen og vil forsvare kristne etiske verdier i norsk politikk.

KrF startet som en reaksjon mot sekulariseringen i samfunnet. Det handlet mye om avholdssak, målsak og lekmannsbevegelse. Dette dannet KrFs fundament. KrF var ikke et kristendemokratisk parti i 1933. Det var et motkulturparti for engasjerte kristne. KrF anno 2009 er et kristendemokratisk parti. Kristendemokrati som politisk ideologi krever ikke kristne velgere, tillitsvalgte eller politikere. Bekjennelsesparagrafen i KrF er ikke nødvendig for et kristendemokratisk parti.

KrF har profil som et kristendemokratisk parti. Denne profilen trenger ikke endres. Det er ingen splittelse i KrF når det gjelder oppslutning om den kristendemokratiske ideologien. Derimot er det diskusjoner om strategivalg. Sentrum i norsk politikk er marginalisert. Senterpartiet har blitt et sosialistisk parti. Venstre er et sosialliberalt parti som driver for vær og vind. Kun KrF står igjen som et sentrumsparti etter valget. Valg av strategi for de neste fire årene må derfor handle om at KrF må våge å velge side foran neste stortingsvalg, og bli bedre og tydeligere på kommunikasjon med velgerne.

Gå til innlegget

FrP vil legalisere mord på syke og døende

Publisert over 10 år siden

FrP har med sitt landsmøtevedtak om aktiv dødshjelp vist at det ønsker å legalisere mord. Det strider mot det femte bud - du skal ikke slå i hjel.

Janne Haaland Matlary har et godt og tankevekkende innlegg om FrPs landsmøtevedtak om aktiv dødshjelp. Det kan leses her: http://www.krf.no/ikbViewer/page/krf/kontakt-oss/fylkes-og-lokallag/nyheter/artikkel?p_document_id=21031&org=15036

Jeg har følgende spørsmål:

Er FrPs landsmøtevedtak i samsvar med et av nøkkelelementene i den nazistiske ideologi: eutanasi (barmhjertighetsdrap)?

Er det i FrPs politikk plass til de unyttige og de syke?

Ingen som kaller seg kristne eller er enig i FNs Menneskerettighetserklæring kan med integriteten i behold stemme på partier som vil legalisere mord.

Gå til innlegget

Omsorg for livet

Publisert over 10 år siden

Livet er en verdifull gave. Denne overbevisning har inspirert kristne  i alle tider til å verne om samfunnets svakeste medlemmer.

Norge har et avansert helsevesen som samsvarer med behovet for medisinsk behandling. Men samfunnets forventninger til et enda bedre helsevesen og enda bedre livskvalitet, samt medisinens lovende landevinninger stiller oss overfor nye utfordringer. Det gjelder særlig behandling og pleie i livets sluttfase og eutanasi (assistert selvmord). Sistnevnte er et spørsmål som kommer til å bli enda mer aktuelt etter Fremskrittspartiets famøse landsmøtevedtak om å tillate aktiv dødshjelp.

Under historiens gang har vårt samfunns innstilling til døden forandret seg. Tidligere var døden en selvsagt del av livet og alltid nær gjennom for eksempel risikoen for å dø i barselseng, spedbarnsdødelighet, arbeidsulykker og mange epidemiske sykdommer. I de fleste tilfeller ble den alvorlig syke pleiet hjemme og gikk da inn i et sosialt nettverk som i vanligvis sto for menneskelig omsorg og verdighet. Når døden tilslutt inntraff, fantes det ritualer, symboler og handlinger, i særlig grad begravelsen, som tilhørte kulturen. Døden var en del av livet, og den døde ble hedret.

I den etiske debatten hevdes det iblant at eutanasi bør tillates fordi hver og en bør få bestemme over sin egen kropp og sitt eget liv. Men å få hjelp til å begå selvmord eller å ta livet av noen annen, er ingen privatsak. Mennesket er et sosialt vesen som lever i et fellesskap. Det vi gjør med vår kropp og med våre liv, angår andre mennesker. Disse andre menneskene har også behov for beskyttelse. Eutanasi er en umoralsk handling fordi den krenker offerets legemlige integritet, krenker den person som må utføre gjerningen, og krenker andre mennesker, ikke minst handikappede personer, som til tross for store prøvelser ønsker å leve et verdig liv. Disse personene, som ofte føler seg svært utsatte i eutanasidebatten, trenger samfunnets støtte blant annet ved en tydelig markering av at livet alltid er ukrenkelig og verd å leve, uansett helsetilstand eller antatt sosial nytte. På grunn av alt dette er det viktig at det menneskelige livet beskyttes helt frem til døden og at eutanasi ikke tillates i lovverket.

I tillegg til at eutanasi strider mot helsepersonalets yrkesetikk, at det ikke tar hensyn til den palliative behandlingens muligheter og at det krenker menneskers integritet, er det også en alvorlig synd mot Gud som befaler oss ikke å slå i hjel. Eutanasi er et alvorlig brudd på Guds lov ettersom det dreier seg om en overlagt og moralsk uakseptabel avliving av et menneske.

Faren ved den individualistiske innstillingen som Frp står for og som blant annet hevder retten til dødshjelp, er at andre berørte parter glemmes. Ønsket om dødshjelp må tas på alvor, ikke ved at pasienten avlives, men ved å bistå ham eller henne i dødsprosessen til han eller hun avslutter sitt liv på en naturlig måte.

Døden er en naturlig hendelse som i sin tid må aksepteres av alle. Vi må avvise en "dødens kultur", og mobilisere menneskenes samvittighet til et felles etisk krafttak for å sette i verk en omfattende strategi til fremme av livet.

Alle mennesker av god vilje må stå frem for aktivt fremme respekten for livet og aktivt delta i den allmenne debatten og den demokratiske prosessen, slik at menneskelivets ukrenkelighet får mer respekt i vårt samfunn. Høstens stortingsvalg er et viktig verdivalg. Vi må vise at vi mener alvor når vi avgir vår stemme.

Gå til innlegget

Skal KrF bidra til en Ap-regjering?

Publisert over 10 år siden

KrF vedtok på sitt landsmøte i mai følgende i spørsmålet om regjeringssamarbeid:

"KrF mener Norge er best tjent med en regjering uten slagside til ytterpunktene i norsk politikk. Vi vil derfor arbeide for en ikke-sosialistisk regjering uten slagside til ytterpunktene i norsk politikk. Vi vil derfor arbeide for en ikke-sosialistisk regjering med tyngdepunkt i sentrum som alternativ til den sittende regjering. Det avgjørende for KrFs deltakelse i en slik regjering er styrke og gjennomslag for våre verdier og politikk. KrF mener at den rødgrønne regjering må få avløsning."

KrF går til valg på utskifting av dagens regjering og et regjeringssamarbeid mellom H, V og KrF. Dersom dagens meningsmålinger blir valgresultatet, vil det bli et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget til høsten. Dagens styrkeforhold mellom partiene på ikke-sosialistisk side tilsier da at KrF ut fra landsmøtets vedtak ikke deltar i et regjeringssamarbeid. Sannsynligvis vil KrF i en slik situasjon måtte velge mellom følgende regjeringsalternativer:
- Ap mindretallsregjering
- H/FrP mindretallsregjering
- Frp mindretallsregjering

Det kan ikke være tvil om at dagens rødgrønne regjering har påført KrF så mange nederlag i viktige verdisaker, at tiden ikke er moden for å støtte en mindretallsregjering utgått fra Ap alene eller sammen med andre.

KrF går dermed til valg på å sørge for at det blir en ikke-sosialistisk regjering dersom det blir et ikke-sosialistisk flertall på Stortinget etter valget til høsten. Venstre har en annen strategi.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5403 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
19 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 1075 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1025 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 950 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere