Haakon Brænden

Alder: 53
  RSS

Om Haakon

Jeg er 48 år gammel og gift med Ingrid. Sammen har vi to jenter på 21 og 18 år og en gutt på 15 år. Vi er bosatt i Oslo, bydel Nordstrand. Jeg var folkevalgt til Bydelsutvalget i Nordstrand 2007-2011, og fylkesleder i Oslo KrF mars 2010 - feb 2012. KrFs medlem i Oslo kommunes kontrollutvalg 2011-2015.

Følgere

Hvorfor kan ikke Amelie få bli i Norge?

Publisert nesten 9 år siden

Maria Amelie avdekker grunnleggende svakheter ved dagens politikk. Mullah Krekar får bli, mens Maria Amelie skal utvises.

Maria Amelie oppholder seg ulovlig i Norge. Hun kom hit som barn (16-åring) sammen med familien i 2002. Familien har fått avslag på søknad om opphold, men aldri reist ut og valgt å bli her i skjul. I perioden Amelie har vært i Norge har hun lært det norske språket og tatt en mastergrad i teknologi og vitenskap på NTNU i Trondheim. I fjor kom Amelie med boken Ulovlig norsk. Myndighetene anser henne som en ulovlig nordmann.

Det er uklart hvorfor Amelies familie flyktet. Familien er opprinnelig fra Kaukasus i Russland, og skal ha kommet til Norge etter et par år i Finland. Amelie har avgrenset seg til å si at at familien i Kaukasus var forfulgt og truet, og fryktet for livet. Norske myndigheter (UDI) mener at Amelies familie ikke oppfyller kriteriene for å få opphold i Norge.

Gårsdagens hendelse må kalles uverdig. Uverdig for Amelie, uverdig for makthaverne (Regjeringen, justisministeren, UDI, UNE, politiet). Det norske folket stiller seg ikke bak myndighetene i denne saken.

Amelie holder foredrag på Nansen-skolen på Lillehammer – i Nansen-året – om det å være ulovlig i Norge. Utenfor venter åtte politifolk. Amelie pågripes og påføres håndjern. I full offentlighet blir den 25-årige kvinnen plassert i en bil og kjørt til varetekt.

Har norske myndigheter mistet dømmekraften?

Amelie søkte for en stund siden om opphold i Norge på selvstendig grunnlag. Ifølge Amelies kjæreste, Eivind Trædal, har Amelie fått avslag på sin søknad, men "uten at hun har fått noen sjanse til å forklare sin situasjon for asylvesenet."

Behandlingen av Amelie er absurd. Myndighetene er ikke like dyktige til å få ut av landet de som beviselig ikke har noe her å gjøre. Mullah Krekar er et nærliggende eksempel, men det finnes andre, som for eksempel kriminelle asylsøkere som pusher narkotika på norsk ungdom langs Akerselva i Oslo, og ødelegger flott norsk ungdom.

Hva galt har Amelie gjort? Ingenting. Hun har foreldre som ulovlig har brakt henne til Norge. Hun var et barn da hun kom til Norge, hvis foreldre valgte å gå i skjul. Det var foreldrene som brøt norsk lov. Det er urimelig å forvente at hun burde ha meldt seg da hun ble 18 år. Barnets beste burde kunne legges til grunn. Hun har en mye sterkere tilknytning til Norge enn Russland.

Amelie er antagelig en kvinne som vil fortsette å være en positiv bidragsyter til det norske samfunnet. En person vi trenger. En person som vil berike det norske samfunnet.

Regjeringen hevder at dersom Amelie gis opphold skaper det presedens, og vi kan forvente at tusenvis av allerede ulovlige innvandrere i landet forlanger sin sak gjenopptatt. Samtidig vil tusenvis av personer i utlandet se det som en ny, mulig inngangsbillett til Norge. Dette er kort sagt en generalisering Stoltenberg ikke har dekning for.

En måte - men ikke perfekt - å unngå slike absurde situasjoner som Maria Amelie har kommet i, er å tallfeste innvandreres bidrag, et såkalt "innvandringsregnskap". Hensikten må være å legge grunnlag for en mer målrettet og rettferdig innvandringspolitikk. Da ville ikke Marie Amelie ha måttet betale prisen for venstresidens unnfallenhet.

Frisch-senterets rapport om sysselsettings- og trygdeprofil for innvandrere fra lavinntektsland er interessant. Frisch-senterets rapport kan kanskje tolkes dithen at dagens innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. Dagens system er vilkårlig strengt og konstant urettferdig.

Politikken må legges om. Vi må bort fra gruppetenkning og få et mer menneskeorientert system. Da hadde Maria Amelie kunnet få varig opphold i Norge.

Gå til innlegget

Opprettelse av palestinsk ambassade i Oslo

Publisert nesten 9 år siden

Den norske utenriksministeren har nylig annonsert at den palestinske selvstyremyndighetens representasjon i Oslo har blitt oppgradert til en fullverdig ambassade.

Regjeringens avgjørelse om å oppgradere den palestinske representasjonen i Oslo  til ambassade status, vil alvorlig skade utsiktene for fred i Midtøsten.

Dette vil oppmuntre palestinerene til å nekte å forhandle om en to stats løsning. Det vil lede dem til å tro at de kan oppnå statsdannelse uten å forhandle med Israel, og uten å inngå kompromisser som er avgjørende for en sann fremforhandlet fred.

Virkelig fred kan bare komme som følge av direkte forhandlinger mellom partene. Ikke gjennom overdrevne ensidige handlinger fra  en tredjepart som den norske regjeringen, som mener det vel, men handlingene skader i virkeligheten utsiktene for fred.

Regjeringen må omgjøre sin avgjørelse, og oppfordre palestinerne til å gå tilbake til forhandlingsbordet for å forhandle med Israel. Dersom palestinerne og israelerne setter seg ned for å forhandle, kan de oppnå fred. Men, fredsarbeidet  vil bli satt langt tilbake igjennom handlingene til land som søker å anerkjenne og oppgradere den palestinske statusen uten forhandlinger.

Alle som virkelig  er interessert i å gjenoppta fredsprosessen, og å bidra til fred i Midtøsten mellom Israel, palestinerene og Israels øvrige naboer, må spørre seg om denne handlingen fra den norske regjeringen virkelig vil styrke gjenopptakelsen av fredsforhandlingene.

For å oppnå fred i Midtøsten, mellom Israel og palestinerene, er det ingen annen vei enn forhandlinger. Begge parter må komme tilbake til forhandlingsbordet uten betingelser, og diskutere alle sakene. Palestinerene har alt for lenge unngått å komme tilbake til forhandlingsbordet. De har fremsatt krav og betingelser for å gjenoppta forhandlingene, mens Israel ikke har gjort dette.

Så lenge palestinerene holder seg borte fra seriøse forhandlinger, skulle de ikke bli belønnet av de ansvarlige deltakerne i det internasjonale samfunnet. Den norske regjeringens handling hjelper ingenting. Tvert imot gjør den saken mye vanskeligere, ettersom palestinerene kan tenke at de blir belønnet for sin motvilje til å komme tilbake til forhandlingsbordet.

Den norske regjeringen har igjennom ulike handlinger de senere årene, blitt en av de mest anti-israelske regjeringene i Europa og i den vestlige verden. Regjeringen kan ikke ha gjennomtenkt konsekvensene av dens handlinger og uttalelser. Israel, palestinere og andre arabiske nasjoner, tolker alle på sin egen måte hva enhver regjering - som den norske -  sier eller gjør.  Spørsmålet er om regjeringens beslutning bidrar til fred i Midtøsten, eller om den gjør saken vanskeligere.

Fatahs charter går inn for utslettelse av staten Israel. I Fatahs grunnlov, artikkel 12 som beskriver organisasjonens målsetning, står det: "Den totale frigjøringen av Palestina, og utslettelse av sionistenes økonomiske, politiske, militære og kulturelle eksistens".

Hvordan er det mulig å oppnå fred med en partner dersom målet er å utrydde dem?  Kan man da stole på Fatahs representant Salam Fayyads forsikring (på pressekonferansen med Jonas Gahr Støre) om at grunnlaget for forhandlingene er basert på prinsippet om sameksistens, fred, sikkerhet og harmoni?

Fatah hevder de ser frem imot opprettelsen av staten Palestina, ved siden av staten Israel, og å leve i fred, harmoni og sikkerhet. Spørsmålet blir da om Fatahs grunnlov er ugyldig. Fatahs charter er Fatahs charter, hevder Fayyad. Fayyad snakker på vegne av de palestinske selvstyremyndighetene. Og sier at den palestinske selvstyremyndigheten fungerer på bakgrunnen av plattformen til PLO som har gitt grunnlaget for politisk involvering, inkludert med Israel, og resten av verden.

PLO er en paraplyorganisasjon for en rekke mindre organisasjoner. Den største organisasjonen i PLO er Fatah, som Arafat var leder for. Både Abbas og Fayyad er medlemmer av Fatah. Denne organisasjonen ble tidligere leder av Arafat. I dag tilhører store deler av det palestinarabiske lederskapet Fatah.

Kan man stole på Salam Fayyads påstand om at det ikke finnes et slikt krav om utslettelse av staten Israel i PLOs charter?

I PLOs charter artikkel 2 står det: "Palestina er en udelelig terretoriell enhet".  I PLOs charter artikkel 19 står det: "Delingen av Palestina i 1947, og opprettelsen av Israel er å anse som fundamentalt ugyldig, uansett hvor lang tid som går". I PLOs charter artikkel 15 står det: "Det er en nasjonal plikt å fjerne sionismen i Palestina", dvs at en utslettelse av staten Israel er PLOs mål. I PLOs charter artikkel 33 står det: "Dette charter kan ikke endres uten ved 2/3 flertall blandt samtlige medlemmer av nasjonal kongressen i den palestinske frigjøringsorganisasjonen, sammenkalt i en spesiell sesjon for dette formålet".  Dette har ikke skjedd siden 1968. PLOs målsetning om utslettelse av staten Israel står derved fast.

Den norske regjeringens avgjørelse er et uttrykk for Norges stadig mer uansvarlige og anti-israelske linje i Midtøsten.

Gå til innlegget

KrFs nye venner

Publisert over 9 år siden

27.08.2010. Sakset fra en artikkel på www.ninakarinmonsen.no:

KrFs nye venner
av Nina Karin Monsen, filosof, statsstipendiat, fag - og skjønnlitterær forfatter
20.02.2010

Debatten om utviklingen av KrF er interessant. Den viser at få politikere idag, ønsker å stå frem som konservative og representere den andre siden i demokratiet. Det er tydelig at mange i småpartiene gjerne vil bli akseptert av det største partiet i Norge AP. Man vil inn i maktens sentrum. Hva slags saker, er helt underordnet. Jeg og mange med meg har lenge skjønt tegningen. 

Nå vil KrF bli rause, få nye venner. Det kan bli venner som ikke bekjenner seg til kristendommen, ikke støtter Israel, vil ha lett adgang til polet og de som staten gir planlagte halvt foreldreløse barn. Det er den siste gruppen venner som undrer meg mest. Blant dem er noen lesbiske par og en tsuinami av single kvinner, seksualitet ikke opplyst. Disse kvinnene har det til felles at de skiller seg sterkt fra alle andre kvinner, som nettopp vil ha barn med den mann de elsker, og ikke kan drømme om å frata barnet dets far.

KrF må nå akseptere homofiliundervisning i skolene. Skeiv ungdom vil at mennesker skal ha tilpassede normer og ikke selv tilpasse seg normer, lederen Espen Evjenth vil ha undervisning i glidemiddel. Snakk om farer ved analsex blir det nok lite av. KrF må generelt støtte ”homokulturen”. I Sex-guide for homser fortelles det om homoerotismens eksesser. De årlige homoparadene er preget av pornoseksualitet og sadomasokisme, betalt av kommuner og fylkeskommuner. Så vidt jeg vet gikk det med ca. 30 millioner til såkalt homopolitisk arbeid i fjor. Bare LLH fikk mer enn ni millioner.

Ingen behøver å betvile at dette er en destruktiv og maktsyk ”kultur”. I serien om norske homofile, nylig vist på NRK, ble homsemiljøet i Oslo betegnet som råttent av Johannes Brun. Han snakket om unge menn som ble spist av ulvene og tatt av gribbene, miljøet var verre enn bygdedyret. Andre fortalte at de var promiskuøse, hadde forsynt seg av fruktfatet og skaffet seg en egen moral. 

I programmet deltok også feministen Berit Ås’ datter, Inge. Hun hadde aldri kalt seg selv for homofil, lesbe er finere enn homo for lesber. Hun fortalte om erobringen av nyfeminismen og Kvinnehuset i 1970- årene. Det foreligger et internt notat fra den tiden skrevet av Kari Melby, nå professor i historie ved NTNU: ” …for meg ser det ut som om heteroseksuelle kvinner for stor del har sluttet å drive organisert kvinnepolitisk arbeide. … Hvis det er noe i dette bør vi tenke mer over å bevare skallet av nyfeministene, NF, som dekkorganisasjon for Lesbisk bevegelse, LB. …” At lesbisk bevegelse dominerte Kvinnehuset var godt kjent i miljøet, men ble unisont benektet av de som visste bedre. Jeg skrev en kronikk om forholdene i 1980. Gerd Brantenberg startet lesbisk bevegelse i 1975. Lesbiske har hatt stor innflytelse siden da, både i kvinnebevegelsen, statsfeminismen og på kvinneforskningssentrene. Ikke mange har våget å argumentere mot dem. Lesbene var pionerer for matriarkatet.

Andre i NRK programmet uttalte at det er trendy å se homofil ut. De snakket om traktorlesbe, drag, skrulle, bitch, bamse, de utelot så vidt jeg husker soper, lærhomse (butch), og silkehomse (femi). Ukulturen er godt beskrevet i homsevitsene (se Google). Det grunnleggende skillet går mellom menn og kvinner, silke- og lærhomser. Men bitchene allierer seg med lærhomsene, som Friele gjorde under debatten omkring Fritt Ords Pris 2009, da hun kalte homofile som var uenig med henne for silkehomser. Når heterofile snakker om sine flotte homofile venner, antar jeg at det er silkehomser og bamser de refererer til. De er bevegelsens snille ansikt utad. Uvitende tolerante individer kan få seg noen overraskelser.

Homofile har brukt heterofile for å få politisk makt til å endre seksuelle normer og den alminnelige moral for alle. De har også arbeidet fra SV, AP, Høyre og kirken med samme mål. Nå er norsk heterofil familiepolitikk blitt en homofil styrt privat affære. Skeiv Ungdom har forøvrig på programmet å forandre verdensordningen. Homofil supermakt er den hittil siste revolusjonen i hvite velferdsland. I 2009 ble pissoiret i Stensparken i Oslo fredet, kjent møtested for homser.

Homofile diskriminerer nå heterofile. I Skavlans prateprogram 05.01.10 erklærte svenske Eva Dahlgren som overførte sitt partnerskap med Efva Attling til ekteskap, at de hadde degradert seg – det sa de hjemme. En skjult opptaker i homomiljøene vil avsløre en blomstrende homokult. Man kan også lese homofile forfattere. De oppfatter ofte homofile som bedre, finere og modigere enn heterofile, som de dessuten antar er skaphomser. Friele opererte i NRK programmet med 10 % homofile, tall fra Folkehelsens undersøkelse i 2003 er ca. 1 % homofile, og 1 % bifile. Det samsvarer med tall fra utlandet.

Skal KrF bli venner med homsekulturen, får de venner som ser ned på den biologiske familie, og betrakter den som en umoderne konstruksjon. De må også støtte synet på homofili som medfødt og uforanderlig. Muligheten for behandling eller frelse, vil ikke bli akseptert. KrF må deretter akseptere eggdonasjon og fødemødre. Arve Juritzen er bare en av flere homofile som ikke har fulgt norsk lov.

KrF må vel også bli venner med andre utagerende undergrunnskulturer. Eller skal de ekskludere sadomasokister, bifile og pedofile? Hva med rusmisbrukerne og kriminelle fra inn- og utland? KrF vil etter moderniseringen av partiet kunne brukes som alibi for det meste.

Hvis KrF nå skal føre politikk formet av sine motstanders vrengebilder av dem, hvem vil tro at de kan føre en modig politikk? Om de ikke tør å slåss for en anstendig moral, ekteskapet og barns menneskerettigheter, bør de kanskje melde overgang til SV? Ingen har bruk for skapkristne, uansett om arrogante nestledere mener partiet bør vokse for å leve opp til deres maktbehov.

Det er interessant at så mange er sinte på kristne og religiøse mennesker - man kan nesten tro at det pågår en verdensomspennende kampanje. De samme argumenter går igjen. De som angriper er antagelig ateister, agnostiskere, humanetikere og selvsagt venstresiden som alltid har villet fjerne den kristne moralen og familien. Men de som virkelig har satt i gang ekstreme, redselsfulle og grusomme massemord er ateistiske tyranner som Hitler, Stalin, Mao, Pol Pot. I dag har mange glemt at Hitler og Stalin hadde en ikke - angrepspakt, og at Stalin beundret Hitler. Da han fikk vite at tyskerne hadde invadert Sovjet, ville ha ikke tro det. Det er alltid en trøst at verden kunne ha vært enda verre - enn om de to hadde samarbeidet? Da hadde verdensherskeren vært her.

Gå til innlegget

Stortingsrepresentantene, fylkestingsrepresentantene, kommunestyrerepresentantene, styremedlemmene og ellers alle som blir valgt eller oppnevnt til ett eller annet tillitsverv, må være bekjennende kristne og være enige i partiets grunnsyn. Dette er paragraf 2 i KrFs lover og den mye omtalte “bekjennelsesparagrafen”.

Ifølge store norske leksikon er ordet kristen en vanlig betegnelse på en som bekjenner seg til Kristus, dvs. som tilhører den kristne religion. Når det i paragraf 2 kreves at man må være “bekjennende kristen” henspiller dette på at man må vedgå at man er kristen.

Bekjennelseskravet har vært debattert gjennom hele KrFs historie. De som vil fjerne paragrafen viser for eksempel til at i Den norske kirke kan alle døpte velges til verv.  Mens de som vil beholde paragrafen mener at bekjennelsesparagrafen er en del av partiets identitet.

KrF har troende tillitsvalgte og folkevalgte som fungerer som et vern om partiets identitet, og dette hindrer utvanning av verdigrunnlaget. Et aktivt forhold til kristendom gir en sterkere forpliktelse på kristne verdier. Dette har vært partiets linje siden grunnleggelsen i 1933.

Bekjennelsesparagrafen er ikke nødvendig for et kristendemokratisk parti, men det er en styrke for politikken at den som skal utforme politikken har et personlig forhold til de verdiene han eller hun bygger på. Bekjennelsesplikten er en garanti mot at verdiforpliktelsen skal bli svekket.

Hva forventer vi oss av et parti som kaller seg kristelig? Det er ikke urimelig av velgerne å forvente at partiets tillits- og folkevalgte er kristne, selv om det ikke gir noen garanti for at politikken er god og partiet godt.

Vi må fortsatt kunne forvente at Kristelig Folkeparti samler interesserte kvinner og menn til arbeid for en demokratisk politikk, bygget på det kristne livssyn. Dette karakteriseres ved det kristne menneskesynet, nestekjærlighetsbudet og forvalteransvaret.

Haakon Brænden, fylkesleder i Oslo KrF

Gå til innlegget

Stoltenbergs makt over sinnene

Publisert over 9 år siden

Statlige topplederlønninger – Stoltenbergs vilje råder

Den rødgrønne regjeringen har gjentatte ganger uttalt at statlige ledere ikke skal være lønnsledende, men tall TV 2 kunne offentliggjøre i forrige uke viser at trenden nå går i en helt annen retning.

Tallene fra Riksrevisjonen viser at lønnsveksten for lederne i de statlige selskapene har vært dobbelt så høy som den generelle lønnsvesten for ledere i norske selskaper.

Rødgrønne politikere krever nå at statsminister Jens Stoltenberg kommer på banen. (http://www.tv2nyhetene.no/innenriks/forlanger-stans-i-lederloennsfesten-3256075.html)

Bent Sofus Tranøy utga i 2006 boken ”Markedets makt over sinnene”. Jeg gjengir her et sitat fra bokens side 244 og 245 som gir en god forklaring på at lønnsutviklingen er som den er i helseforetakene:

”Gode politikere bør nok ha både tvisyn og rom for avveininger. Men jeg synes Stoltenberg fremstår som en intellektuelt og moralsk splittet mann. I filmen Oljeberget er det en rørende scene hvor sitter i regntøy i en teltåpning på AUF-leirstedet Utøya og snakker om sin dype forpliktelse overfor alle typer fellesskap — fra det lille i teltet, til det store i samfunnet. At vi kan løfte mer når vi løfter sammen og sånn. Samtidig er Stoltenberg en særdeles skoleflink økonom, og dermed gjennom seks år drillet i å tenke at samfunnet består av rasjonelle, egeninteresserte individer som yter mest når de konkurrerer med hverandre, og at markedet stort sett er mest effektivt.

Vi så den samme dobbelheten da Stoltenberg i mars 2006 gikk ut og kritiserte lønnsveksten for toppledere i helseforetakene: 400 000 kroner på to år for de grådigste. Han snakket mindre om at han selv - sammen med Tore Tønne - sto bak en foretaksreform som brakte langt mer markedstenkning inn i helsevesenet. Da foretakene var nye, var det markedsfundamentalismens myter som rådet i regjeringen og i departementet. Retorikken var knyttet til forestillinger om markedspris for ledere og behovet for å rekruttere de beste, og å få gode moderne ledere fra privat sektor. Man så ikke faren for at de grådigste ikke nødvendigvis er de beste, eller at rekruttering kanskje først og fremst skjer gjennom nettverk, og ikke gjennom den markedskonkurransen som ifølge myten vil kaste fram de beste ledertypene. Man fryktet heller ikke at den nye ledergenerasjonen skulle kunne være med på å pervertere kulturen den er satt til å forvalte. Man så ikke forskjell på sykehus og profesjonsetikk og omsorg på den ene siden, og en hvilken som helst annen bedrift på den andre. Hadde noen av disse tankene vært tenkt den gang, ville det kanskje blitt satt inn noen bremseklosser. Men det skjedde ikke. Det ville jo ha bremset markedet for ledere. Derfor ble det verken gitt regler eller signaler om maksimumslønner og pensjoner. Prisen betaler vi alle sammen i dag.”

Stoltenberg vil betale prisen for høye topplederlønninger, og det kunne saktens mange av oss andre også. Men, så lenge sykehuskøene øker, det er rot i ventelistene ved sykehusene, svikt i pasientbehandlingen, unødvendige dødsfall og pasientskader, dårligere behandlingsresultater for mer pengebruk enn sammenlignbare land, helseforetakene er statlige monopolbedrifter uten konkurranse, er det mange som blir opprørt over belønningssystemet Stoltenberg har innført for topplederne i statlige helseforetak.

Stoltenberg ønsker naturligvis ikke å uttale seg til TV2. Hans vilje råder, så hva mener hans regjeringskollegaer med at han skal komme på banen?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
19 dager siden / 5403 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
17 dager siden / 3733 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
19 dager siden / 1304 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
14 dager siden / 1190 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
4 dager siden / 1075 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
14 dager siden / 1025 visninger
Hva nå, Etiopia?
av
Ragnhild Mestad
6 dager siden / 950 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere