Gyrid Gunnes

Alder:
  RSS

Om Gyrid

Prest i Den norske kirke, forfatter, og doktorgrads-stipendiat ved Diakonhjemmet høyskole. Oslo

Følgere

Symbolet, Ordet og hashtaggen

Publisert 4 måneder siden - 634 visninger

Kirkens bidrag til å bekjempe vold mot kvinner er ikke å skifte klær, men holdninger.

Norges Kristne Råd tok i fjor initiativ til kampanjen Torsdager i svart. Den innebærer å oppfordre alle kirkelige ansatte til å kle seg i svart i solidaritet med vold mot kvinner i alle dets former.

Det er alltid velkomment at religiøse aktører engasjerer seg i sosialetiske og politiske spørsmål som vold mot kvinner. Selv om sekulære media ikke har skrevet utførlig om kampanjen, har kampanjen hatt stor oppslutning og vært omtalt i Vårt Land.

Ikke funnet sin form. Som prest i Den norske kirke, feminist og diakoniforsker mener jeg kampanjen ikke har funnet sin mest adekvate form i Norge og at denne uforløstheten går rett til kjernen fra kampanjens tema, nemlig kvinners sikkerhet og frihet.

Kampanjen er internasjonal, og har sitt utspring i blant annet enkene i sort på Mai-plassen i Buenos Aires og voldtektsofre i Rwanda som kler seg i svarte klær. Men å gjøre det samme som andre gjør andre steder, betyr ikke at virkningen eller betydningen er den samme. Aktivismes former og symboler blir til på konkrete steder og ikke en vare som uten videre kan tas ut av sin opprinnelige kontekst uten at meningen endres.

Hva skjer da når kirkelig ansatte og kirkelige ledere kler seg i svart en torsdag i uken i Norge? Den norske kirke er en organisasjon som på ingen måte har vært ledende i å kjempe for kvinners rettigheter og å synliggjøre vold mot kvinner. Kirken har blitt opptatt av disse anliggende først når dette har blitt ukontroversielt i storsamfunnet. Først da kommer kirken på banen og vil være solidarisk.

Egen delaktighet. Denne erkjennelsen må føre til at kirkens solidaritetsbidrag krever en gjennomtenking av hva vold mot kvinner er og egen delaktighet i volden. Hvis en tilsvarende «Mandager i rosa»-kampanje ønsket å vise solidaritet med skeive som utsettes for vold, ville kirkelige ansatte vært kjærkomne deltagere - men ikke uten å reflektere over hvordan kirken har bidratt til nettopp undertrykkelse av skeive. Uten en slik kritisk selvrefleksjon kan Torsdager i svart kritiseres for at kirken ønsker å tilta seg den symbolske kapitalen det innebærer å hevde å drive solidaritetsaktivisme, uten å spørre seg selv hvordan kirken selv faktisk er en del av problemet den ønsker å protestere mot.

Kirkens bidrag til å bekjempe vold mot kvinner er ikke å 
skifte klær, men holdninger. Det er mange eksempler på områder hvor holdningsendring er nødvendig for å uttrykke en reell solidaritet med kvinner som utsettes for vold i alle dets 
former.

Arena for vold. Fortsatt har Den norske kirke formuleringer som «Ekteskapet er Guds gode gave» og «Guds ord vitner om at ekteskapet er hellig og ukrenkelig» i den av de to offisielle ekteskapsliturgiene som heterofile kan velge mellom. Med andre ord er Den norske kirke per dags dato villig til å leve med en slik ekteskapsteologi – på tross av at vi empirisk sett vet at samliv og ekteskap har vært og er en arena for vold mot kvinner. Troen på ekteskapet som en moralsk overlegen samlivsform har historisk vært med på å usynliggjøre ekteskapet som arena for vold og bidratt til at det har vært vanskelig å velge skilsmisse.

Fortsatt forteller de fleste gudstjenester i Den norske kirke at Gud er mannkjønn og herre. Denne språkbruken ekskluderer kvinner fra gudbilledligheten. Verre er at det å bidra til å sementere maktmessig asymmetri mellom jordiske kvinner og menn ved at det religiøse språket identifiserer menn med guddommelighet.

Den norske kirke var imot abortloven da den ble innført i 1978. En måte kirken kan sørge for at Torsdager i svart ikke forblir på symbolnivået er å ta inn over seg at avkriminaliseringen av abort har ført til at kvinners kropper ikke lenger utsettes for den strukturelle og konkrete volden det er å måtte oppsøke «kloke koner». Den norske kirke trenger en fornyet debatt om sitt eget syn på selvbestemt abort, hvor kvinneperspektivet er avgjørende på en helt annen måte enn på 70-tallet.

Drakoniske abortlover. En god start kunne være at de kirkelige ledere som velger å kle seg i svart også utfordret Den katolske kirke på et forhold som skaper svært mye lidelse og døde blant kvinner og barn i Sør (og i noen land i Nord): Den katolske kirkes manglede positive holdning til prevensjon og støtte til drakoniske abortlover, særlig i Latin-Amerika. En kirke som vil være i solidaritet med kvinner som opplever vold kan ikke tåle så inderlig vel å være en del av de økumeniske fellesskap av kirker som fratar kvinner en grunnleggende frihet, nemlig retten til å velge om og når man vil bli mor. Å kun kle seg i svart som kirkelig leder er ikke å bruke den symbolske makten man faktisk besitter.

En annen måte kirken kan gjøre symboler til handling er å bli en del av den kampanjen som har opptatt det sekulære samfunn de siste måneder: metoo. Mens mange yrkesgrupper har hatt sine egne metoo-kampanjer, har det ennå ikke etablert et kirkelig eller fellesreligiøst metoo opprop. Fra muslimsk hold har Sumaya Ali skrevet modig om anklager om seksuell trakassering mot to ledende muslimske teologer (Klassekampen, 22. januar). Selv om det er tjue år siden Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep ble opprettet, er det god grunn til å tro at metoo-kampanjen vil ha stor betydning også innenfor religiøse sammenhenger.

Ofrenes egne stemmer. En av grunnene er at metoo-kampanjen inneholder et element som ikke Torsdager i svart ikke har, nemlig ofrenes egne stemmer. Selv om dette elementet tvinger frem en gjennomtenkning av forhold som ytringsfrihet, anonymitet og redaksjonelt ansvar, er det overordnet sett en umistelig styrke ved kampanjen at mangfoldet av stemmer blir artikulert og hørt.

Mens Torsdager i svart kun fokuserer på velgjørerens egen gjerning (svarte klær), setter metoo-kampanjen kvinnes egen stemme i sentrum. Det er stor forskjell. Ja, kanskje var Ordet i begynnelsen. Men etterpå kom hashtaggen.

Gyrid Gunnes

VID vitenskaplige 
høyskole

Gå til innlegget

Åpne kirken for Punk Prayer

Publisert rundt 2 år siden - 609 visninger

Gud vanæres når Hennes hus stenger ute stemmer som ønsker å løfte frem nettopp «de lave».

Sør-Varanger menighetsråd har avslått musiker Moddis forespørsel om å spille inn Pussy Riots Punk Prayer i kirkerommet som en del av hans album Unsongs (Vårt Land 3. mai).

Menighetsrådet avslo fordi sangen ifølge dem «ikke egnet seg for frem­føring i kapellet». Man kan ikke annet enn å sette alvorlige spørsmålstegn ved rådets teologiske og estetiske kompetanse. Hvis den kristne guden er en Gud som ifølge Marias lovsang «støtter herskere ned fra tronen og løftet opp de lave», er det få sanger som egner seg bedre i et hellig rom enn denne.

Dissidenter. Punk Prayer henvender seg til Maria, på vegne av ortodokse troende som er politiske dissidenter, feminister og skeive. Bønnen legger frem for henne, som i ortodoks tradisjon kalles Guds Mor, den svært problematiske koblingen mellom den ­sekulære makten og det faktum at Den ortodokse kirke fungerer som en statsbærende ideologi blottet for kritikk av Putins mer og mer autoritære regime.

Å forvalte hellige rom på vegne av et fellesskap er et stort ansvar.

Det finnes flere forskningsbaserte teologiske artikler som tydelig dokumenterer og analyserer Pussy Riots viktige rolle – skrevet av russisk­talende forskere. I tillegg finnes flere norsk- og engelskspråklige populærvitenskapelige bøker, som Words will beak cement – the passion of pussy riot av Masha Gessen og En punkbønn av Susanne Christensen. Hvordan­ kan menighetsrådet se bort fra denne ­omfattende litteraturen?

Forplikter. Frigjøringsteologisk språk har det siste tiåret blitt mainstream i Den norske kirke. Det forplikter. Ved å avslå Moddis søknad opptrer kirken hyklersk: Man kan gjerne tale om solidaritet med utsatte og marginaliserte. Men når det kommer til å handle, evner man ikke å løfte blikket fra egen komfortsone, kunnskapsbase­ og konvensjonell liturgisk estetikk.

Men man kan ikke tale om solidaritet uten å faktisk handle solidarisk. Den norske kirke må ikke la seg blende av posisjon og titler eller la økumenisk sinnelag bli en eufemisme for politisk unnvikenhet, men tydelig vise at den støtter opp om stemmer i det russiske samfunnet som forkynner ytringsfrihet, kvinnefrigjøring i kirke og samfunn og ivaretakelse av grunnleggende sivile rettigheter for skeive.

Biskop i Nord-Hålogaland, Olav ­Øygard, sier at menigheten «har ­vurdert at denne sangen ikke fyller» kravet til at kirkerommet skal brukes «til Guds ære og menighetens oppbyggelse». Men er det ikke omvendt: Gud vanæres når Hennes hus stenger ute stemmer som ønsker å løfte frem nettopp «de lave»? Blir ikke en menighet­ brutt ned nettopp ved at den forblir innkrøket i eget verdensbilde og ­estetiske smak?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9.5.2016

Gå til innlegget

Du Guds lam

Publisert nesten 4 år siden - 2575 visninger

Du Guds båtflykting, på vannets via dolorosa. gi oss din fred i stillheten etter begravelsene i hangarhallen på Lampedusa.

(Dette er en tekst som ble skrevet til arrangementet Påske og pasjon. Fremført ved gamle Aker kirke i Oslo om natten mellom Skjærtorsdag og Langfredag 2014. Stasjon Agnus Dei på kirkegården.B

Du Guds Lam, 

som bærer verdens synder, 

miskunne deg over oss. 

Du Guds Lam 

som bærer verdens synder, 

miskunne deg over oss. 

Du Guds Lam 

som bærer verdens synder, 

gi oss din fred. 

Du Guds esel 

som bærer Jesu tunge kropp inn gjennom Jerusalems porter, 

miskunne deg over oss!   

Du Guds hest

kanskje hesten er sterk nok til å bære verdens samlede skyld, 

bøttene med blod fra krigene våre 

herrenes kommandorop utover slavenes rygger 

du Guds brølende løve i smerte 

miskunne deg over oss!  

Eller du Guds kanin  

verdens synder vil knekke

selv den sterkeste rygg 

gi oss din fred. 

Du Guds tigger, miskunne deg! 

Du Guds uteligger, miskunne deg! 

Du Guds prostituerte, miskunne deg! 

Du Guds båtflykting,  

på vannets via dolorosa  

gi oss din fred 

i stillheten etter begravelsene i hangarhallen på Lampedusa. 

Du Guds asylsøker 

måtte noen miskunne seg over deg 

der du våker i natten på flyplassen i Paris 

over 8 barn 

mens disiplene sover på flyet hjem til Norge. 

Du Guds lam, 

der du korsfestes i sikkerhetsgjerdene mellom Bulgaria og Syria,

naglet med et tastetrykk som viser at du først søkte asyl i Hellas og derfor skal returneres dit. Miskunne deg, 

miskunne deg, 

miskunne deg, 

men gi oss ikke fred, 

vekk oss fra søvnen. 

Du Guds lam, du må våkne

Du Guds lam, pass på 

måtte englene miskunne seg over deg 

for de vil at frivillige helsepersonell skal anmelde papirløse flyktninger, 

pass på korset ditt og de fem sårene 

dine sykdommer skal forråde deg 

dine plager skal sette deg på flyet til Teheran 

det skal ikke finnes miskunn! 

Det skal ikke finnes fred.  

Du Guds fattige tilreisende 

måtte alle landets kommunestyrer miskunne seg over dere 

så dere kan forskjønne gatene våre med deres nærvær.    

Du Guds søye 

du som ikke vil ofre deg for faderens frelse

for de nyfødte lammene trenger deg 

Du Gud Moder

du som ikke tilgir noens synder ved at sønnen dør på korset, 

jeg ber om at du vil miskunne deg over oss 

miskunne deg over vår verden 

som er så glad i blodet til unge menn med sterk tro. 

Du Guds datter, du som ikke ble født i Betlehem 

eller i historiebøkene

du er det ord som aldri ble menneske 

du er det lys som ble overvunnet av menns mørke

jeg vil miskunne meg over ditt ikke-nærvær

jeg vil finne opp ditt minne

jeg vil at du skal ha en kropp som grunnlegger en verdensreligion

selv om du aldri fikk nyte det privilegiet det er 

å bli forfulgt og henrettet for sine meninger. 

Dere Guds utvalgte folk, miskunne dere over oss, 

Dere Guds kanskje-utvalgt folk, miskunne dere enda mer.

Dere Guds ikke-utvalgte folk, miskunne dere over vår selvgodhet. 

Du fravær av Gud, miskunne deg.    

Du Guds ukjente, du jeg vet ikke du er, miskunne deg.  

Du Guds Allah 

Du Guds Buddha

i natt: miskunne dere over oss. 

I natt: mens Jesus svetter blod i Getsemane, 

kneler jeg foran den lidelse som religionenes forestillinger om de andre

har brent inn, i tanker, ord og gjerninger.  

Du Guds kanskje 

jeg leter

jeg leter 

miskunne deg over meg 

så jeg ikke finner deg

men fortsetter å lete

i hagen påskemorgen

uten å finne. 

Du Guds lam 

på bakerste benk 

Du Guds lam stiller seg i nattverdskøen 

hører at vi synger om Guds lam 

er det om oss eller om deg.

–--

PUBLISERT I VÅRT LAND 6. JUNI 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Faktafundamentalisme
av
Erlend Waade
rundt 8 timer siden / 125 visninger
1 kommentarer
Døden i livet
av
Geir Tryggve Hellemo
rundt 16 timer siden / 110 visninger
0 kommentarer
VARSLAREN
av
Rita Esperø Hansen
rundt 18 timer siden / 300 visninger
0 kommentarer
Dropp 50 årsregelen
av
Martin Enstad
rundt 20 timer siden / 193 visninger
0 kommentarer
Skattebetaling som krav
av
Hans Morten Haugen
rundt 21 timer siden / 78 visninger
0 kommentarer
Forstandig teknologi
av
Vårt Land
rundt 22 timer siden / 71 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 4 timer siden / 2515 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 5 timer siden / 6880 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 5 timer siden / 6880 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 5 timer siden / 2515 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 5 timer siden / 6880 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
rundt 6 timer siden / 520 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2515 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 6 timer siden / 2515 visninger
Erlend Sundar kommenterte på
Bryr ikke palestinavenner seg om barna i Gaza
rundt 7 timer siden / 520 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Faktafundamentalisme
rundt 7 timer siden / 125 visninger
Roald Øye kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 8 timer siden / 2515 visninger
Roald Øye kommenterte på
Forsinket gratulasjonshilsen til Israel på 70-årsdagen 14. mai 2018.
rundt 8 timer siden / 285 visninger
Les flere