Gyrid Gunnes

Alder:
  RSS

Om Gyrid

Prest i Den norske kirke, forfatter, og doktorgrads-stipendiat ved Diakonhjemmet høyskole. Oslo

Følgere

Refusert

Publisert 6 måneder siden - 2534 visninger

Gyrid Kristine Gunnes skulle denne uka holdt Morgenandakt i NRK radio, men brøt samarbeidet etter det hun opplevde som «forhåndssensur». Her trykkes andaktene i sin opprinnelige form, uavkortet.

Andakt #1: Ordet sier: Me too

I begynnelsen var Ordet
Ordet var hos Gud
Og Ordet var Gud.
Og Ordet ble kropp
Og tok bolig i blant oss.

Det skriver evangelisten Johannes. Derfor tror vi på en gud som kan si metoo sammen med tusenvis av kvinner i løpet av det siste året. Hva? vil mange tenke. Det går jo ikke an å påstå. Jesu var en mannlig opprører som døde på grunn av fysisk tortur.

Det er riktig at de eventuelle seksuelle krenkelsene Jesus kan ha opplevd, er evangeliene tause om. Det betyr ikke at de ikke har skjedd. Det vi som kirke har, er Markus og Matteus og Johannes og Lukas sine versjoner av Jesu liv og død. Og som alle andre skribenter så gjorde de et utvalg, ut fra kriterier om hva de og samtiden oppfattet som sant, relevant og passende.

Men slik en film alltid har et negativ som både viser og skjuler fotografiets motiv, finnes det kanskje bibelvers som bare blir synlig i spørsmål og undring. For selvsagt kan også menn være offer for seksuelle krenkelser. Selvsagt kan dette være en del av tortur, både i fortid og samtid. Forskning forteller at menn som utsettes for seksuelle krenkelser føle seg mer ensomme enn kvinner. Hvorfor kan ikke Gud, i sitt menneskeliv, ha erfart seksuelle krenkelser? Hva i oss og i kulturen vår er det som gjør at guddommelighet og sårbarhet ikke kan tenkes sammen.

Hva sier det om våre forestillinger om både om sårbarhet, og om guddommelighet? Hva sier det om ofrenes ensomhet når denne erfaring plasseres i trygg avstand fra Guds egen erfaring som menneske? Hvordan ville kristendommen sett ut, om vi hadde bekjent en gud som hadde opplevd seksuelle krenkelser?

Slike spørsmål et grunnleggende for kirken og teologien. De viser at ordene fra Johannes om at Gud ble menneske og tok bolig i blant oss er en forestilling som vi aldri ferdig blir ferdig. At Gud ble mennesker lodder dybder hvor kanskje selv ordene svikter.

Den Gud jeg tror på, må være midt i den hverdagen jeg er utlevert i. Det er en hverdag hvor kropper og lyst så altfor ofte er et bytte som ranes, ikke en gave som gis og mottas i kjærlighet og takknemlighet. Derfor tror jeg Jesus kan si: Metoo.

Hvis Jesus selv var offer for seksuelle krenkelser, hva ville Jesus sagt til mennesker som har opplevd seksuelle krenkelser? Selvsagt kan ingen vite. Men jeg tror det hadde vært noe slik: Uansett hva noen har gjort med deg mot din vilje. Uansett hva noen har tatt fra deg av grenser, frihet eller lyst, så tilhører du deg selv. Dine grenser er dine. Din frihet er din egen
Din lyst kan ingen ta fra deg.


Andakt #2: Ordet og kvinnekroppen

For litt over en uke siden feiret Den norske kirke at det er 25 år siden Rosemarie Køhn ble utnevnt til biskop i Hamar. Med det fikk Den norske kirke sin første kvinnelige biskop. Det er en grunn til å feire!

Men gleden over dem som har gått foran tar ikke bort sorgen over de mange som ikke fikk oppleve å være blant dem som nå feires. Kvinnehistorie er ofte en historie om fravær
om kvinner som ikke har fått bruke sine talenter og evner fordi samfunnets normer ikke gav dem mulighet til det.

Men slik mange ulike ingredienser eltes sammen til en sammenhengende deig, kan fraværet av kvinner og andre som har opplevd diskriminering smelter sammen og får synlig form som forestillinger om hvordan det som ikke er kunne vært.


I begynnelsen var Ordet
Ordet var hos Gud
Og Ordet var Gud.
Og Ordet ble kropp
Og tok bolig i blant oss,

skriver evangelisten Johannes. Men hva om det også finnes et Ord og ord som aldri har blitt sagt, hørt, skrevet ned? Hvordan ville et slikt u-sagt, u-hørt og u-skrevet Ord som tar bolig i blant oss, sett ut? Hva om Gud har gjestet jorden som den kvinnelige Kristus, Krista, uten at samtiden har gjenkjent henne, uten at noen evangelister skrev om henne, uten at det ble noen religion ut av det. Å tenke frem den kvinnelige Kristus, Krista er en slik motstand mot fraværet av kvinner i historien. Hun er altertavlen som ikke kan males; evangeliene som ikke er skrevet; en guddommelighet for alt det som ikke ble. Siden Rosemarie Køhn ble utnevnt til biskop har Den norske kirke i større grad åpnet seg for
at også kvinner og kvinners erfaringer kan representere gud i språket. Gud må tenkes, snakkes og tros – ikke bare som mann, fader og konge, men som kvinne, som mor og dronning.


Og i løpet av de siste årene har mange tatt til orde for at språket vårt trenger et kjønnsnøytralt pronomen, «hen». Hva skjer med mitt eget selvbilde når jeg tenker om meg selv som hen? Hva skjer når Gud tenkes som hen?

Mer og mer tenker jeg at hen er en svært passende for å beskrive gud. Det viser oss at gud er både mor og far, og derfor hverken ingen av delene. Fordi Gud alltid er større enn og mer enn det menneskelige språket. Hva om Ordet som tok bolig iblant oss var en «hen»?

Kanskje kan Jesus som hen romme også Krista, som minner, drømmer og håp – midt mellom fraværet og nærværet.


Andakt #3: Han er oppstått!

Pussy Riot er en russisk feministisk punkrockband som er kritisk til en manglende demokratisk kultur og menneskerettigheter i Russland. Pussy Riots er mest kjent for sin punkebønn fremført 21. februar 2012 i Vår frelses katedral i Moskva. Bønnen ble avbrutt av sikkerhetspersonale, det medlemmene ble tiltalt og dømt til fengsel.

I medias omtale av Pussy Riot forsvant det faktum punklåten faktisk er en bønn henvendt til Jomfru Maria, slik tradisjonen blant mennesker som tilhører den ortodokse kirketradisjonen er. Pussy Riots bønn er ingen vanlige bønn. Det er en bønn som avkler kirkelig maktmisbruk, i form av en tett samrøre mellom den russiske verdslige makten og overhodet for den russisk-ortodokse kirken, patriark Kirill.

Jomfru Maria - bli en feminist! ber Pussy Riot. Vær med oss i vår kamp, ljomer sangen, før de stoppes av vakter og kastes ut. I punkebønnen tiltar de unge kvinnene seg et eierskap til gudstjenestens bønnespråk. De ber offentlig. Med andre ord, annen musikk, og et annet kjønn enn det som er vanlig i den offisielle russiske liturgien. At bønn er makt er tydelig, når medlemmene arresteres og dømmes av sekulære domstoler til fengselsstraffer.

Ifølge Lukasevangeliet blir Jesu kvinnelige venner som kommer til graven møtt av en engel som forteller dem: «Han er ikke her, han er stått opp». Fra dette øyeblikket skal Jesu venner fortelle hverandre om ham, skrive om ham, lage ritualer og bønner for å huske hvem Jesus var.»

Pussy Riots bønn er en handling som plasserer seg i denne flommen av minner om Jesu. Reaksjonen på deres bønn viser at valg av ord og form kan låse minnet om Jesus til én form og én sjanger. Det tradisjonelle religiøse språket, enten det er luthersk eller ortodoks, mumler «Vi eier Jesus. Det er her han er, i vårt språk, i disse formene.»

Pussy Riot bønn minner meg om at ingen har eierskap på Gud. Ja, Jesus er her, i minnet om ham, i dogmene, sangene, ritene, de hellige husene, som generasjonene før oss har overlevert oss. Men like sant: Jesus er ikke her. Han er oppstått. Han er alltid mer, alltid større enn dogmene, sangene, ritene og de hellige husene Jesus er et svar som det aldri kan settes to streker under.

Etter at vi har fremsagt trosbekjennelsen sammen med menigheten i fortid og frem, burde vi minnes Pussy Riot og alle andre som har blitt kalt kjettere og blasfemiskere. Kanskje snakker kjetteriet og blasfemien av og til sannere om Gud enn det tradisjonelle religiøse språket?

Kanskje kan kjetteriet vise oss det som ikke kan sies eller høres, det som støtes ut fra rettroenheten. Jeg ønske meg en tvilsbekjennelse. Ikke fordi jeg tviler på Guds kjærlighet.

Men fordi jeg erkjenner at ingen eller intet eier språket om Gud.

Gå til innlegget

Symbolet, Ordet og hashtaggen

Publisert 10 måneder siden - 671 visninger

Kirkens bidrag til å bekjempe vold mot kvinner er ikke å skifte klær, men holdninger.

Norges Kristne Råd tok i fjor initiativ til kampanjen Torsdager i svart. Den innebærer å oppfordre alle kirkelige ansatte til å kle seg i svart i solidaritet med vold mot kvinner i alle dets former.

Det er alltid velkomment at religiøse aktører engasjerer seg i sosialetiske og politiske spørsmål som vold mot kvinner. Selv om sekulære media ikke har skrevet utførlig om kampanjen, har kampanjen hatt stor oppslutning og vært omtalt i Vårt Land.

Ikke funnet sin form. Som prest i Den norske kirke, feminist og diakoniforsker mener jeg kampanjen ikke har funnet sin mest adekvate form i Norge og at denne uforløstheten går rett til kjernen fra kampanjens tema, nemlig kvinners sikkerhet og frihet.

Kampanjen er internasjonal, og har sitt utspring i blant annet enkene i sort på Mai-plassen i Buenos Aires og voldtektsofre i Rwanda som kler seg i svarte klær. Men å gjøre det samme som andre gjør andre steder, betyr ikke at virkningen eller betydningen er den samme. Aktivismes former og symboler blir til på konkrete steder og ikke en vare som uten videre kan tas ut av sin opprinnelige kontekst uten at meningen endres.

Hva skjer da når kirkelig ansatte og kirkelige ledere kler seg i svart en torsdag i uken i Norge? Den norske kirke er en organisasjon som på ingen måte har vært ledende i å kjempe for kvinners rettigheter og å synliggjøre vold mot kvinner. Kirken har blitt opptatt av disse anliggende først når dette har blitt ukontroversielt i storsamfunnet. Først da kommer kirken på banen og vil være solidarisk.

Egen delaktighet. Denne erkjennelsen må føre til at kirkens solidaritetsbidrag krever en gjennomtenking av hva vold mot kvinner er og egen delaktighet i volden. Hvis en tilsvarende «Mandager i rosa»-kampanje ønsket å vise solidaritet med skeive som utsettes for vold, ville kirkelige ansatte vært kjærkomne deltagere - men ikke uten å reflektere over hvordan kirken har bidratt til nettopp undertrykkelse av skeive. Uten en slik kritisk selvrefleksjon kan Torsdager i svart kritiseres for at kirken ønsker å tilta seg den symbolske kapitalen det innebærer å hevde å drive solidaritetsaktivisme, uten å spørre seg selv hvordan kirken selv faktisk er en del av problemet den ønsker å protestere mot.

Kirkens bidrag til å bekjempe vold mot kvinner er ikke å 
skifte klær, men holdninger. Det er mange eksempler på områder hvor holdningsendring er nødvendig for å uttrykke en reell solidaritet med kvinner som utsettes for vold i alle dets 
former.

Arena for vold. Fortsatt har Den norske kirke formuleringer som «Ekteskapet er Guds gode gave» og «Guds ord vitner om at ekteskapet er hellig og ukrenkelig» i den av de to offisielle ekteskapsliturgiene som heterofile kan velge mellom. Med andre ord er Den norske kirke per dags dato villig til å leve med en slik ekteskapsteologi – på tross av at vi empirisk sett vet at samliv og ekteskap har vært og er en arena for vold mot kvinner. Troen på ekteskapet som en moralsk overlegen samlivsform har historisk vært med på å usynliggjøre ekteskapet som arena for vold og bidratt til at det har vært vanskelig å velge skilsmisse.

Fortsatt forteller de fleste gudstjenester i Den norske kirke at Gud er mannkjønn og herre. Denne språkbruken ekskluderer kvinner fra gudbilledligheten. Verre er at det å bidra til å sementere maktmessig asymmetri mellom jordiske kvinner og menn ved at det religiøse språket identifiserer menn med guddommelighet.

Den norske kirke var imot abortloven da den ble innført i 1978. En måte kirken kan sørge for at Torsdager i svart ikke forblir på symbolnivået er å ta inn over seg at avkriminaliseringen av abort har ført til at kvinners kropper ikke lenger utsettes for den strukturelle og konkrete volden det er å måtte oppsøke «kloke koner». Den norske kirke trenger en fornyet debatt om sitt eget syn på selvbestemt abort, hvor kvinneperspektivet er avgjørende på en helt annen måte enn på 70-tallet.

Drakoniske abortlover. En god start kunne være at de kirkelige ledere som velger å kle seg i svart også utfordret Den katolske kirke på et forhold som skaper svært mye lidelse og døde blant kvinner og barn i Sør (og i noen land i Nord): Den katolske kirkes manglede positive holdning til prevensjon og støtte til drakoniske abortlover, særlig i Latin-Amerika. En kirke som vil være i solidaritet med kvinner som opplever vold kan ikke tåle så inderlig vel å være en del av de økumeniske fellesskap av kirker som fratar kvinner en grunnleggende frihet, nemlig retten til å velge om og når man vil bli mor. Å kun kle seg i svart som kirkelig leder er ikke å bruke den symbolske makten man faktisk besitter.

En annen måte kirken kan gjøre symboler til handling er å bli en del av den kampanjen som har opptatt det sekulære samfunn de siste måneder: metoo. Mens mange yrkesgrupper har hatt sine egne metoo-kampanjer, har det ennå ikke etablert et kirkelig eller fellesreligiøst metoo opprop. Fra muslimsk hold har Sumaya Ali skrevet modig om anklager om seksuell trakassering mot to ledende muslimske teologer (Klassekampen, 22. januar). Selv om det er tjue år siden Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep ble opprettet, er det god grunn til å tro at metoo-kampanjen vil ha stor betydning også innenfor religiøse sammenhenger.

Ofrenes egne stemmer. En av grunnene er at metoo-kampanjen inneholder et element som ikke Torsdager i svart ikke har, nemlig ofrenes egne stemmer. Selv om dette elementet tvinger frem en gjennomtenkning av forhold som ytringsfrihet, anonymitet og redaksjonelt ansvar, er det overordnet sett en umistelig styrke ved kampanjen at mangfoldet av stemmer blir artikulert og hørt.

Mens Torsdager i svart kun fokuserer på velgjørerens egen gjerning (svarte klær), setter metoo-kampanjen kvinnes egen stemme i sentrum. Det er stor forskjell. Ja, kanskje var Ordet i begynnelsen. Men etterpå kom hashtaggen.

Gyrid Gunnes

VID vitenskaplige 
høyskole

Gå til innlegget

Åpne kirken for Punk Prayer

Publisert over 2 år siden - 621 visninger

Gud vanæres når Hennes hus stenger ute stemmer som ønsker å løfte frem nettopp «de lave».

Sør-Varanger menighetsråd har avslått musiker Moddis forespørsel om å spille inn Pussy Riots Punk Prayer i kirkerommet som en del av hans album Unsongs (Vårt Land 3. mai).

Menighetsrådet avslo fordi sangen ifølge dem «ikke egnet seg for frem­føring i kapellet». Man kan ikke annet enn å sette alvorlige spørsmålstegn ved rådets teologiske og estetiske kompetanse. Hvis den kristne guden er en Gud som ifølge Marias lovsang «støtter herskere ned fra tronen og løftet opp de lave», er det få sanger som egner seg bedre i et hellig rom enn denne.

Dissidenter. Punk Prayer henvender seg til Maria, på vegne av ortodokse troende som er politiske dissidenter, feminister og skeive. Bønnen legger frem for henne, som i ortodoks tradisjon kalles Guds Mor, den svært problematiske koblingen mellom den ­sekulære makten og det faktum at Den ortodokse kirke fungerer som en statsbærende ideologi blottet for kritikk av Putins mer og mer autoritære regime.

Å forvalte hellige rom på vegne av et fellesskap er et stort ansvar.

Det finnes flere forskningsbaserte teologiske artikler som tydelig dokumenterer og analyserer Pussy Riots viktige rolle – skrevet av russisk­talende forskere. I tillegg finnes flere norsk- og engelskspråklige populærvitenskapelige bøker, som Words will beak cement – the passion of pussy riot av Masha Gessen og En punkbønn av Susanne Christensen. Hvordan­ kan menighetsrådet se bort fra denne ­omfattende litteraturen?

Forplikter. Frigjøringsteologisk språk har det siste tiåret blitt mainstream i Den norske kirke. Det forplikter. Ved å avslå Moddis søknad opptrer kirken hyklersk: Man kan gjerne tale om solidaritet med utsatte og marginaliserte. Men når det kommer til å handle, evner man ikke å løfte blikket fra egen komfortsone, kunnskapsbase­ og konvensjonell liturgisk estetikk.

Men man kan ikke tale om solidaritet uten å faktisk handle solidarisk. Den norske kirke må ikke la seg blende av posisjon og titler eller la økumenisk sinnelag bli en eufemisme for politisk unnvikenhet, men tydelig vise at den støtter opp om stemmer i det russiske samfunnet som forkynner ytringsfrihet, kvinnefrigjøring i kirke og samfunn og ivaretakelse av grunnleggende sivile rettigheter for skeive.

Biskop i Nord-Hålogaland, Olav ­Øygard, sier at menigheten «har ­vurdert at denne sangen ikke fyller» kravet til at kirkerommet skal brukes «til Guds ære og menighetens oppbyggelse». Men er det ikke omvendt: Gud vanæres når Hennes hus stenger ute stemmer som ønsker å løfte frem nettopp «de lave»? Blir ikke en menighet­ brutt ned nettopp ved at den forblir innkrøket i eget verdensbilde og ­estetiske smak?

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 9.5.2016

Gå til innlegget

Du Guds lam

Publisert over 4 år siden - 2626 visninger

Du Guds båtflykting, på vannets via dolorosa. gi oss din fred i stillheten etter begravelsene i hangarhallen på Lampedusa.

(Dette er en tekst som ble skrevet til arrangementet Påske og pasjon. Fremført ved gamle Aker kirke i Oslo om natten mellom Skjærtorsdag og Langfredag 2014. Stasjon Agnus Dei på kirkegården.B

Du Guds Lam, 

som bærer verdens synder, 

miskunne deg over oss. 

Du Guds Lam 

som bærer verdens synder, 

miskunne deg over oss. 

Du Guds Lam 

som bærer verdens synder, 

gi oss din fred. 

Du Guds esel 

som bærer Jesu tunge kropp inn gjennom Jerusalems porter, 

miskunne deg over oss!   

Du Guds hest

kanskje hesten er sterk nok til å bære verdens samlede skyld, 

bøttene med blod fra krigene våre 

herrenes kommandorop utover slavenes rygger 

du Guds brølende løve i smerte 

miskunne deg over oss!  

Eller du Guds kanin  

verdens synder vil knekke

selv den sterkeste rygg 

gi oss din fred. 

Du Guds tigger, miskunne deg! 

Du Guds uteligger, miskunne deg! 

Du Guds prostituerte, miskunne deg! 

Du Guds båtflykting,  

på vannets via dolorosa  

gi oss din fred 

i stillheten etter begravelsene i hangarhallen på Lampedusa. 

Du Guds asylsøker 

måtte noen miskunne seg over deg 

der du våker i natten på flyplassen i Paris 

over 8 barn 

mens disiplene sover på flyet hjem til Norge. 

Du Guds lam, 

der du korsfestes i sikkerhetsgjerdene mellom Bulgaria og Syria,

naglet med et tastetrykk som viser at du først søkte asyl i Hellas og derfor skal returneres dit. Miskunne deg, 

miskunne deg, 

miskunne deg, 

men gi oss ikke fred, 

vekk oss fra søvnen. 

Du Guds lam, du må våkne

Du Guds lam, pass på 

måtte englene miskunne seg over deg 

for de vil at frivillige helsepersonell skal anmelde papirløse flyktninger, 

pass på korset ditt og de fem sårene 

dine sykdommer skal forråde deg 

dine plager skal sette deg på flyet til Teheran 

det skal ikke finnes miskunn! 

Det skal ikke finnes fred.  

Du Guds fattige tilreisende 

måtte alle landets kommunestyrer miskunne seg over dere 

så dere kan forskjønne gatene våre med deres nærvær.    

Du Guds søye 

du som ikke vil ofre deg for faderens frelse

for de nyfødte lammene trenger deg 

Du Gud Moder

du som ikke tilgir noens synder ved at sønnen dør på korset, 

jeg ber om at du vil miskunne deg over oss 

miskunne deg over vår verden 

som er så glad i blodet til unge menn med sterk tro. 

Du Guds datter, du som ikke ble født i Betlehem 

eller i historiebøkene

du er det ord som aldri ble menneske 

du er det lys som ble overvunnet av menns mørke

jeg vil miskunne meg over ditt ikke-nærvær

jeg vil finne opp ditt minne

jeg vil at du skal ha en kropp som grunnlegger en verdensreligion

selv om du aldri fikk nyte det privilegiet det er 

å bli forfulgt og henrettet for sine meninger. 

Dere Guds utvalgte folk, miskunne dere over oss, 

Dere Guds kanskje-utvalgt folk, miskunne dere enda mer.

Dere Guds ikke-utvalgte folk, miskunne dere over vår selvgodhet. 

Du fravær av Gud, miskunne deg.    

Du Guds ukjente, du jeg vet ikke du er, miskunne deg.  

Du Guds Allah 

Du Guds Buddha

i natt: miskunne dere over oss. 

I natt: mens Jesus svetter blod i Getsemane, 

kneler jeg foran den lidelse som religionenes forestillinger om de andre

har brent inn, i tanker, ord og gjerninger.  

Du Guds kanskje 

jeg leter

jeg leter 

miskunne deg over meg 

så jeg ikke finner deg

men fortsetter å lete

i hagen påskemorgen

uten å finne. 

Du Guds lam 

på bakerste benk 

Du Guds lam stiller seg i nattverdskøen 

hører at vi synger om Guds lam 

er det om oss eller om deg.

–--

PUBLISERT I VÅRT LAND 6. JUNI 2014

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Trond Strømme kommenterte på
Håp om en snuoperasjon i abortsaken
4 minutter siden / 409 visninger
Nils-Petter Enstad kommenterte på
Syversens formaning
5 minutter siden / 284 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
rundt 1 time siden / 854 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
En unorsk ­fredagskveld
rundt 1 time siden / 854 visninger
Anita Stokkeland kommenterte på
Syversens formaning
rundt 1 time siden / 284 visninger
Eyvind Skeie kommenterte på
På feil frekvens
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 502 visninger
Aase Marie Holmberg kommenterte på
Svar på Sofies Brauts innlegg: "Den store sammenhengen"
rundt 2 timer siden / 502 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1701 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 2 timer siden / 1701 visninger
Les flere