Guro Angell Gimse

Alder:
  RSS

Om Guro Angell

Prosjektleder i Konflikt­rådet i Sør-Trøndelag

Følgere

Et særskilt vern

Publisert 5 måneder siden - 268 visninger

I deler av Europa ser vi nå igjen antisemittiske strømninger og nynazistiske holdninger.

Jøder bør få et særskilt vern mot hatkriminalitet. Under andre verdenskrig ble 773 jøder deportert fra Norge til nazistenes masseutryddelsesleire. Bare 38 av de som ble deportert overlevde. Som et ledd i nazistenes folkemord ble nesten en tredjedel av den jødiske befolkningen i Norge brutalt drept – fordi de var jøder.

Unnskyldning. 

I 2012 beklaget daværende statsminister Jens Stoltenberg at politifolk og andre nordmenn deltok i arrestasjoner og deportasjoner av jøder. Også politidirektøren og NSB, hvis tog ble benyttet til å transportere de arresterte jødene, har spesielt beklaget at dette kunne skje.

I deler av Europa ser vi nå igjen antisemittiske strømninger og nynazistiske holdninger. Mange har forenklete forestillinger om jøder og jødedom. Det er derfor viktig å få frem at det er et mangfold blant jøder, også i her i landet. For å motvirke antisemittisme og negative holdninger til jøder har regjeringen laget en handlingsplan mot antisemittisme (2016–2020).

Handlingsplanen skisserer elleve tiltak mot hatkriminalitet og hatytringer mot jøder. Hatkriminalitet defineres som straffbare handlinger som helt eller delvis er motivert av hat, forfølgelse eller ringeakt (forakt), på bakgrunn av hudfarge, nasjonal opprinnelse, etnisk opprinnelse, religion, livssyn, seksuell orientering eller nedsatt funksjonsevne. Antisemittisme er ikke spesielt nevnt i straffelovens bestemmelser og politiet i Oslo tar til orde for at antisemittisme bør være et særskilt diskrimineringsgrunnlag.

Gjennomgå straffeloven. 

På bakgrunn av et representantforslag som ble behandlet i Stortinget 7. mai om transpersoners strafferettslig vern, skal Regjeringen nå gjennomgå straffelovens diskrimineringsvern. Dette gir regjeringen mulighet til å foreta en vurdering av om jøders vern i straffeloven bør spesifiseres. Det er generelt behov for mer kunnskap om antisemittisme, blant annet om hvordan antisemittisme kommer til uttrykk i dag og forholdet mellom holdninger og handlinger.

Trykket i Vårt land 11. mai 2018

Gå til innlegget

Balansekunst i to kulturer

Publisert rundt 3 år siden - 1166 visninger

Vi har kommet på banen når kulturkonflikten mellom foreldre og barn 
har utviklet seg til en uholdbar situasjon.

Guro Angell Gimse
Prosjektleder i Konflikt­rådet i Sør-Trøndelag
Sarmed Saify
Ungdomskoordinator 
i Konfliktrådet 
i Sør-Trøndelag
Iren Sørfjordmo
Leder i Konfliktrådet 
i Sør-Trøndelag

Her er noen uttalelser fra unge innvandrere­: «Jeg har ikke tenkt å gifte meg. Det går ikke.» «Jeg kan rett og slett ikke ha noen kjæreste. Det er ikke lov.» «Det er ikke så farlig at jeg ikke kan velge en nordmann. Jeg faller ikke for norske gutter uansett.»

Uttalelsene kommer fra innvandrerungdom fra ulike land, men de har en lik utfordring: De står ikke helt fritt når de skal velge en eventuell, fram­tidig ektefelle, og kjæreste. ­Ingen av dem har kommet dit hen at de har utfordret sine foreldre på dette­ området. Men det dreier­ seg om så mye mer, forteller de. For foreldrenes ønske om 
å ­bevare familiens ære og ­beskytte sine barn, fører også til alvorlige ­begrensninger i ­deres frihet.

Får ikke være med. «Jeg er 17 år og må komme hjem klokken fem på lørdager», forteller Aisha­. Soran får ikke være med på klasseturer og Kadra får sjeldent ­eller aldri være med venner. Zainab har måttet slutte på fotball og opplever et stort press rundt prestasjoner på skolen.

Noen har bodd i Norge siden de var små, andre har nettopp kommet. Flere sliter med å passe inn. Det er en utfordring å knekke de sosiale kodene. De lever med to kulturer og det er vanskelig å forholde seg til begge.

Noen greier det til slutt, andre gjør det ikke, og opplever psykiske problemer, kriminalitet og utenforskap. 18 år gamle Adnan beskriver familiens press, etter at de kom til Norge, som en ny og uventet krig. Foreldrene begrenset hans handlefrihet i frykt for at han skulle bli for norsk.

Mange familier som kommer til Norge opplever at det meste 
er annerledes. Det tar tid å venne seg til et nytt system. Hjemme har familien vært den viktigste garantisten for både sikkerhet og velferd. I mangel på en sterk stat og et velutviklet demokrati, må familien bli enda viktigere 
på flere områder. Slik blir det også essensielt at familiemedlemmer forholder seg lydige til det familien bestemmer og setter familien først. Det kollektive fellesskapet blir viktigere enn ­individet.

Krever tid. Å bli integrert krever tid, vilje og pågangsmot fra innvandrerens side. Fra etniske nordmenn kreves åpenhet og nysgjerrighet, men også en fast hånd som verner om tilkjempede menneskerettigheter. Så må vi snakke sammen om forskjellene og om hvorfor det er slik.

Hvorfor praktiseres tvangsekteskap i Afghanistan og hvorfor er det ikke sånn hos oss i dag? Hvordan ­løses konflikter i de ulike kulturene? Hvordan er kvinners stilling? Hvilket syn har man på barnet? Hvordan fungerer ­barnevern, politiet og domstoler? Hva er lov og ikke lov?

Vi må tørre å ta denne praten, fordomsfritt og direkte, uten å slå innvandrere i hodet med Norges lover. Ideelt sett burde vi ha innledet en slik dialog idet folk kommer til Norge, før kulturkollisjonen er et faktum. Vi burde ha forberedt familiene på utfordringene som kommer; frykten for å miste innflytelse over barna, potensielle konflikter og behovet for å finne en ­balanse mellom to kulturer.

Konfliktrådet i Sør-Trøndelag har vært en arena for denne type dialog gjennom prosjektet «Et spørsmål om ære?».

Vi har kommet på banen når kulturkonflikten mellom foreldre­ og barn har utviklet seg til en uholdbar situasjon. Ofte er barne­vern og politi koblet inn, og det er ikke uvanlig at ungdommen er flyttet på institusjon på grunn av vold. Vi tilrettelegger for møter mellom politi, barnevern og familie, og sammen løfter vi problemstillinger som verken familie, barnevern eller politi har kommet i posisjon til å snakke om før. Konfliktrådets upartiske ståsted ser ut til å fungere som en brobygger, og gjensidig tillit og forståelse vokser sakte, men sikkert fram.

Muligheter. Vi er blitt et flerkulturelt samfunn som gir landet vårt mange muligheter dersom vi evner å kommunisere rundt utfordringer som dukker opp. Allerede har innvandrerbefolkningen sørget for at matfatet vårt er blitt mer fargerikt og variert.

Potensialet for bidrag som gjør landet vårt enda mer attraktivt og mangfoldig, er stort. For ungdommene vi har møtt blir en flerkulturell bakgrunn en styrke når de finner balansen, og lettelsen er stor når familien åpner opp for at de kan få blomstre, være med venner og velge framtidig partner selv.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 12.8.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 5 timer siden / 50 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 10 timer siden / 180 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 11 timer siden / 571 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 15 timer siden / 684 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 1385 visninger
15 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 17 timer siden / 728 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 742 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Hva er vann?
1 minutt siden / 1246 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Spa møkk eller bygge?
34 minutter siden / 1385 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
37 minutter siden / 1458 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kvinner vet best
rundt 1 time siden / 336 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 1 time siden / 1458 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
rundt 1 time siden / 449 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 710 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 2 timer siden / 1246 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 2 timer siden / 1458 visninger
Les flere