Guri Hjeltnes

Alder:
  RSS

Om Guri

Historiker. Direktør HL-senteret. Professor II ved BI

Følgere

Gal vurdering av Arendalsuka

Publisert 6 måneder siden

Arendalsuka har ikke tenkt gjennom konsekvensene av at SIAN, Alliansen og Hans Lysglimt Johansen gis, ikke bare stand, men også arrangement i Arendal.

Holocaust er det mest dokumenterte folkemord i historien. Skal vi virkelig starte på bar bakke hver gang Alliansen blåser i fløyten? HL-senteret har rundt 8.000 skoleelever på ulike undervisningsopplegg årlig, ungdommer som åpenbart vet mer om norsk og internasjonal historie 1939-1945 enn SIAN, Alliansen og Hans Lysglimt Johansen.

Det samme tillater jeg meg å mene om de 40.000 skoleelever som samlet besøker de syv freds- og menneskerettighetssentrene hvert år, unge mennesker som vil lære mer og er interessert (de 7 er Arkivet i Kristiansand, Narviksenteret, Raftostiftelsen i Bergen, Nansen fredssenter på Lillehammer, Falstadsenteret, Det europeiske Wergelandsenteret og HL-senteret).

Hvor mye energi skal vi bruke på å forklare og begrunne at Holocaust fant sted? 
Arendalsuka har ikke tenkt gjennom konsekvensene av at SIAN, Alliansen og Hans Lysglimt Johansen gis, ikke bare stand, men også 
arrangement i Arendal. Uka skaper slik en arena for lavmålspåstander, som også blant annet fremmer straffbare handlinger.

Denne uken har Nettavisen pepret henvendelser til HL-senterets folk og til flere andre fagkolleger med spørsmål om hvordan man vet at 6 millioner jøder ble drept, om hva Holocaust betyr og hvorfor det er viktig at vi husker Holocaust og utbedt svar på en rekke andre med utgangspunkt i Lysglimt-vrier, som skal forklares og bes kommentert. Rykk tilbake, langt fra start.

Jeg har tro på ungdommen, og på at det eksisterer en kunnskapsbasis – la heller Arendalsuka skape en fruktbar ramme.

Dette er ikke et spørsmål om ytringsfrihet, men om en politisk ordakrobatikk som sluker energi, i stedet for å utvikle anstendige samtaler og kunnskapsutveksling.

Guri Hjeltnes, direktør ved HL-senteret

Innlegget ble første gang publisert på 
forfatterens facebookvegg.

Gå til innlegget

Forsk mer på hatet

Publisert rundt 5 år siden

Hvordan kan vi møte radikalisering, ekstremisme og hat hvis forskningen ikke får midler?

I forrige uke fortalte en bekymret Thomas Hegghammer, spesialist på voldelig islamisme og seniorforsker ved Forsvarets Forskningsinstitutt, om hvordan midlene til forskning på terrorisme og ekstremisme uteblir. Deretter fulgte Nettverk for studier av totalitarisme og demokrati ved Universitetet i Oslo opp og beskrev den samme situasjonen. 

Mange initiativ. Dette bør mane til både ettertanke, dyp bekymring og snarlig handling. Samtidig skjer det mye på én og samme tid i Norge. Regjeringen har presentert sin handlingsplan mot radikalisering og ekstremisme, med mange oppfølgende initiativ. Statsministeren har invitert til rundebordssamtale om hatprat. Flere departement og direktorat har fulgt opp med møter, konferanser og bestilling av oppdrag. 

Min egen arbeidsplass, Senter for studier av Holocaust og livsynsminoriteter (HL-senteret), har god kontakt og samarbeid med de nevnte fagmiløene. Senteret har også forskere med bred kompetanse på ekstremisme, høyreradikalisme og antisemittisme. Og så vi forsøker å utvikle nye forskningsprosjekt på feltet, og vil i 2015 håpefullt søke Norges forskningsråd om midler.

Klasserommet avgjør. Et viktig sted for forebyggende arbeid er skolen, ikke minst undervisningen i samfunnsfag og RLE. For å utvikle toleranse og inkluderende holdninger må elevene lære om mangfold i ulike grupper. 

Førsteamanuensis Lars Gule ved Høgskolen i Oslo og Akershus pekte sist uke på at de foreslåtte endringene i RLE-faget til KRLE, med omtrent 50 prosent kristendom, vil gi for lite plass til å belyse mangfoldet i islam. Faren er at faget både mister muligheten til å gi muslimer solid kunnskap om egen religion, og sjansen til å forebygge islamfiendtlige holdninger blant ikke-muslimske elever. Graden og mengden av kristendom kan saktens diskuteres. Kunnskap om kristendom er viktig, men Gule har et godt poeng. Formidling av mangfold er viktig.

Ved HL-senteret har vi pedagogiske opplegg for skoleklasser som daglig besøker oss fra både ungdomstrinnet og videregående. Dessuten driver vi et opplæringstilbud overfor skoleledere og lærere, kalt Dembra (Demokratisk beredskap mot rasisme og antisemittisme), utviklet i samarbeid med Det Europeiske Wergelandsenteret og Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. I alt tolv skoler har deltatt fra høsten 2013, med om lag 400 lærere involvert. 

I Dembra-prosjektet reiser vi ut til skolene og holder kurs om faglige temaer, som rasisme, antisemittisme, og antidemokratiske bevegelser. Dessuten arbeider vi tett med mindre team fra hver skole, som utformer planer og tiltak ut fra skolens behov. 

Mange motiver. I år har HL-senteret fått i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet å utvikle digitale læringsressurser om radikalisering og voldelig ekstremisme, som del av Dembra. Utgangspunktet for dette arbeidet er selvfølgelig den forskningsbaserte kunnskapen som finnes om temaene. Det skaper i alle fall to utfordringer:

For det første finnes det som nevnt begrenset forskning om radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Forskningsmiljøene rundt internasjonal terrorisme er noe større, men inkluderer i begrenset grad det som skjer i Norge.

For det andre pågår det en diskusjon om hvilken verdi radikaliseringsbegrepet har for forebygging av terrorisme. Det finnes en rekke studier av personer som blir rekruttert inn i terrorbevegelser, men disse viser et mangfold av motiver, årsaker og betingelser. 

Forskning avgjør. Radikalisering er ingen enkel og enhetlig prosess. Noen forskere hevder også at fokuset på radikalisering, særlig radikalisering i muslimske miljøer, kan virke stigmatiserende og ekskluderende overfor en større gruppe. En slik ekskludering kan nettopp være med på å drive personer i radikaliserende retning.

Kompetanseheving blant lærere og bevisstgjøring av elever er viktige elementer i det forebyggende arbeidet. Men videreutvikling og tilrettelegging må gjøres med kløkt, basert blant annet på forskning om fenomenene. 

I dag er gapet mellom det norske samfunns ønske om mobilisering for demokratiske holdninger og mot ekstremisme på den ene siden, og oppfølgingen på den andre, for stort.

FØRST PUBLISERT I SPALTEN PÅ EN MANDAG I VRT LAND 17.11.2014

Gå til innlegget

Lag nye lærebøker

Publisert rundt 5 år siden

Kunnskap om antisemittisme i skolebøkene henger ikke med i tiden.

Hva lærer unge mennesker om det flerkulturelle og flerreligiøse samfunn de lever i? Hva fortelles de om urfolk og nasjonale etniske og religiøse minoriteter? 

Søndag fortalte Aftenposten om den økende antisemittismen i Europa. Ortodokse jødiske barn i Antwerpen tør ikke gå med de tradisjonelle klærne, men skjuler at de er jøder. En fersk undersøkelse fra Institutt for samfunnsforskning og Høgskolen i Oslo og Akershus har nettopp sett på hvordan norske lærebøker behandler tema som antisemittisme, fremmedfrykt, rasisme, terrorisme og radikaliseringsprosesser. 

Det viser seg at lærebokforfatterne i noen tilfeller er raske til å snu seg. I bøker skrevet etter 22. juli er omtalen av terror, radikalisering og ekstremisme betydelig endret. Mens lærebøker skrevet før 2011 knyttet terror i hovedsak til muslimer, behandles terror nå i en norsk sammenheng, knyttet til høyreekstremisme.

Et norsk «vi». I historieverk for ungdomstrinnet står det lite om innvandring til Norge og om det flerkulturelle samfunnet. Emnet blir bredere behandlet på videregående. På det beste oppfordrer noen læreverk elevene til å trekke paralleller mellom før og nå. Hva er likt og ulikt mellom utvandringen til USA på 1800-tallet og innvandringen til Europa i dag, for eksempel?

Forskerne, Arnfinn H. Midtbøen, Julia Orupabo og Åse Røthing konstaterer også at samfunnsfagbøkene er mer oppdaterte og opptatt av spørsmål knyttet til innvandring og flerkultur enn historiebøkene.

Samtidig har de funnet eksempler på en lite gjennomtenkt bruk av et antatt norsk «vi» som ikke tar opp i seg den etniske og religiøse sammensetningen blant skoleelever i Norge i dag. Et eksempel fra en lærebok der eleven oppfordres til å ta stiling til følgende spørsmål: «Tenk over: Hva tenker du om kvinnen som bærer hijab?» Skjønner lærebokforfatteren at muslimske elever også sitter i klasserommet? I stedet rettes spørsmålet til majoritetselevene, som skal reflektere rundt «de andres» religiøse praksis.

Antisemittismen mangler. Rasisme dekkes først og fremst i samfunnsfagsbøkene. Selv om noen av lærebøkene er skrevet før de siste kompetansemålene kom, er rasisme på plass. Dette har altså vært et viktig tema å trekke inn.

Det gjelder derimot ikke antisemittisme. Mens ordet rasisme får 444 treff, får antisemittisme bare 64. Nesten alle treffene er i historiebøkene. Av 19 bøker i samfunnsfag er antisemittisme nevnt i kun én bok.

Enda mer påfallende er det at antisemittisme også behandles lite i bøkene for RLE, religion, livssyn og etikk. Det er ingen kompetansemål som tematiserer antisemittisme. Fravær av temaet i læreplanen har ført til fravær i lærebøkene. På dette feltet har altså lærebokforfatterne ikke selv løftet inn antisemittisme, som flere har gjort for rasisme. Dessuten: I historiebøkene som omhandler antisemittisme, er temaet først og fremst framstilt som historisk fenomen.

Når antisemittisme kun plasseres i historiefaget og ikke i samfunnsfag, så kan det gi unge mennesker oppfatningen av at antisemittisme er et tilbakelagt fenomen. Hvis vi i tillegg føyer til at en del skoler venter lenge med å skifte ut gamle lærebøker, blir kunnskapsformidlingen i bøkene ganske bakpå den verden vi lever i. 

Hot stuff. Bøker er én ting, vi vet også hvor viktig og avgjørende gode lærere er. Nå skal undersøkelsen følges opp med intervjuer på skolene, om hvordan lærere bruker læremidlene og legger opp undervisningen, og elever skal intervjues.

For dem som husker egne skolebøker fra år tilbake, er det opplagt at lærebokverdenen har hoppet sjumilssteg framover. Forskerne påpeker at politiske myndigheter har stor mulighet til å påvirke temaer som skal inn i skolens opplæring gjennom læreplaner.

Samtidig er denne rapporten trolig allerede hot lesestoff for forlag og de mange lærebokforfatterne rundt om i landet som her analyseres grundig og tildeles karakter.

Det er ingen tvil om at flere må revidere og modernisere sine bøker, i pakt med vår samtid.

FØRST TRYKT I VÅRT LANDS SPALTE «PÅ EN MANDAG» 20.10.2013

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere