Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

I disse dager avsluttes nominasjonsprosessene i de fleste partiene, men er alle grupper inkludert ?

DEN TAUSE DISKRIMINERINGEN – HVOR ER FUNKSJONSHEMMEDE I POLITIKKEN ?

I disse dager avsluttes nominasjonsprosessene i de fleste politiske partier, men er ALLE grupper inkludert ?

 

Høsten 2019 er det kommunevalg og «Rita» og «Ruth» i samme parti har begge sagt ja til å stille på partiets kommuneliste. Begge bor i samme distrikt. 

«Ruth» har kort fartstid i partiet, men mye erfaring som tillitsvalgt og er en tydelig samfunnsdebatant. I to riksaviser (nettutgaven) har hun 6 innlegg i den ene og 1 i den andre. 

 

«Rita» har lengre fartstid i partiet, veldig lang erfaring som tillitsvalgt i funksjonshemmedes organisasjoner og er en tydelig samfunnsdebatant.  

 I de sammen riksavisene har hun 164 innlegg i den ene og 157 i den andre. Hun har også i årevis vært meget synlig i lokalavisen i kommunen, samt mottatt priser for sitt engasjement. 

 

«Ruth» får en kumulert plass blant topp 10 på kommunelista. «Rita» får ingen plass på kommunelista. 

 

«Ruth» er ung og vakker og mange vil nok tenke at hun er et trekkplaster og god reklame for partiet. «Rita» er eldre og synlig funksjonshemmet og mangler tiltrekningsverdi. Mange vil nok tenke at en som er gammel og krokrygga har sin plass i gyngestolen og ikke i politikken. 

 

Dette ikke handler om bevisst diskriminering. For dette handler om usikkerhet, manglende kunnskaper og fordommer. Og er det ikke slik at vi mennesker tiltrekkes av det ytre, vakre og perfekte ? Vi foretrekker det vakre. Og slik er det i det politiske liv der man konkurrerer om stemmene. 

 

Hvilke partier vil reklamere for sine funksjonshemmede medlemmer og vil vi noen gang se på kommunelistene – Han/hun har lang fartstid som tillitsvalgt i funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ? Derimot ser vi ofte «Han/hun har lang fartstid fra antirasistisk arbeid og dette er jeg enig i. Men vi funksjonshemmede blir gjemt og glemt. 

 

I et åpent og demokratisk samfunn er det lov å forvente at alle samfunnsgrupper blir representert i våre folkevalgte organer.

Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder. I Norge i 2018 har 18% av befolkningen nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 6 – 66 år. Fra 66 år og oppover utgjør andelen 34%. Tross dette blir folk med nedsatt funksjonsevne ofte oversett og ignorert i nominasjons- prosessene og i rekrutteringen til politiske verv.

Våre folkevalgte organer skal gjenspeile befolkningen, inkludert befolkningen med funksjonsnedsettelser. Stortinget har vedtatt lover som forbyr ekskludering og diskriminering av folk med funksjonshindringer. Et paradoks er det at de samme politikere har vist minimal interesse for å trekke funksjonshemmede med i det politiske liv. Like påfallende er det etter hva jeg forstår ikke forsket på funksjonshemmedes deltakelse i politikken.

Politikerne antar jeg er enig i målet som er full likestilling og deltakelse for ALLE samfunnsgrupperinger. ALLE skal med sa Jens Stoltenberg. Folk med nedsatt funksjonsevne trenger talspersoner (personer med funksjonshemning/pårørende) som forstår deres hindringer og barrierer i daglig livet, og derfor er det viktig at disse potensielle talspersonene blir nominert og synliggjort for velgerne. F.eks. hadde vi hatt en med funksjonshemning representert i Oslo bystyre, ville de farlige gapene mellom t-bane-vognene og plattformene vært tettet igjen for lengst, (spesielt på Nationaltheatret i øst-gående kjøreretning)

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er 44%. Blant innvandrere og den generelle befolkningen er andelen sysselsatte på henholdsvis 60% og 73% (tall fra 2016).

Ellers viser undersøkelser at folk med funksjonshindringer er sterkt underrepresentert i de folkevalgte organer.

Her trengs det bevisstgjøring og holdningsendringer. Partiene må begynne å se ressursene og menneskene bak funksjonshemningen. De har alt å vinne og intet å tape på dette. Blant 18% av Norges befolkning er det mange stemmer å hente.

Er det en god idê om LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og interesseorganisasjonene engasjerer seg i inkluderingsprosessen ? Flere partier har kvinnegrupper, seniorgrupper og ungdomsgrupper. Er det en god idë og etablere handikaplag i partiene som kan fungere som pressgrupper i nominasjonsprosessene ?

Gunn Pound

Haugenstua

Gå til innlegget

Sammen er vi dynamitt for et bedre psykisk helsevern

EN STOR PARAPLYORGANISASJON I PSYKISK HELSEVERN ?

En stor paraplyorganisasjon som vi kan kalle «Sammen for et bedre psykisk helsevern». 

Hvorfor kan ikke brukere, pårørende og faggruppene i psykisk helsevern stå sammen i kampen for et bedre psykisk helsevern ? Hvorfor sitter vi på hver vår tue ? Vi har et hav av saker å kjempe for. I årene fra 2008 til 2015 døde 1910 pasienter i psykisk helsevern i selvmord. I 2016 ble det begått 614 selvmord i Norge. Mange unge faller ut av videregående skoler og ellers i samfunnet. Over halvparten av nordmenn i 30-årene som blir uføretrygdet har psykiske lidelser. 

En gang på 90-tallet startet pårørende sin egen organisasjon LPP (Landsforeningen til pårørende i psykisk helsevern). Pr. i dag har LPP om lag 2 300 medlemmer.  Brukerne er organisert i Mental Helse med sine 7500 medlemmer, Aurora, Hvite Ørn, WSO(Wes hall overcome) m.fl. 

Hvordan få faggruppene til å lytte til brukerstemmene ?

For ca. åtte år siden var jeg medarrangør av et seminar med tema «Brukermedvirkning på systemnivå» i psykisk helsevern. Pårørende, brukerne og faggruppene var representert med sine foredragsholdere. Faggruppen (en lege) holdt sitt innlegg før pausen og de andre gruppene holdt sine innlegg etter pausen. Etter pausen forsvant alle i faggruppene og gikk da glipp av innspill fra brukergruppene. Dette kaller jeg faglig arroganse. 

Hva kan organisasjonene i psykisk helsevern lære av organisasjonene i somatisk helsevern ?

Ca. 250 000 mennesker i Norge har diabetes 1 og 2. Diabetesforbundet har 33 000 medlemmer. Norge har ca. 300 000 revmatikere og Revmatikerforbundet har 35 000 medlemmer. Norge har ca. 850 000 hjerte- og lungesyke. LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har 50 000 medlemmer. En av tre (dvs. 1,6 millioner) får kreft i løpet av livet. Kreftforeningen har 118 000 medlemmer. I de overnevnte organisasjonene står pårørende sammen med sine brukere i samme forening og kjemper sammen med disse for en bedre hverdag. De har skjønt at SAMMEN er vi sterke.

En av tre får (dvs. 1,6 millioner) i løpet av livet en psykisk lidelse. Mental Helse (landets største interesseorganisasjon for brukere og pårørende i psykisk helsevern) har 7 500 medlemmer. Hvorfor får ikke Mental Helse flere medlemmer ? Og hvorfor har pårørende til folk med psykiske lidelser dannet sin egen organisasjon ?

Sammen er vi dynamitt 

Hvorfor kan ikke pårørende, brukere og faggruppene stå sammen i kampen mot stigmatisering og fordommer mot psykiske helseutfordringer ? Og hvorfor kan ikke gruppene stå sammen i kampen for at deres stemmer skal høres og i kampen for et varmere og snillere samfunn og bedre tilbud i psykisk helsevern ? Jeg er overbevist om at gruppene har mye å tilføre hverandre.

SAMMEN ER VI STERKE – SPLITTET ER VI SVAKE

Gunn Pound

Leder

Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

Fattige og vanskeligstilte i hovedstaden i et av verdens rikeste land subsidierer den kommunale adel

KAMP MOT OSLO KOMMUNES USOSIALE BOLIGPOLITIKK

Oslo kommune er Norges største bolig- og profitthai, og dette er en sannhet uten modifikasjoner.  Fattige og vanskeligstilte i hovestaden i et av verdens rikeste land subsidierer den kommunale adel. Et rødgrønt byråd fører høyrepolitikk så det suser. 

Og det var i disse dager at brevene gikk ut fra boligkontorene i bydelene til psykisk utviklingshemmede. Husleiene skal reguleres til «gjengs leie». For en del er det snakk om husleieøkning på 100%. Dette og mere leser jeg i dag i Dagsavisen. 

Sitat : Leif Kjetil Ramsvik i Dagsavisen 12.11.18 . Brevene har i det siste dumpet ned i postkassene. De kommer fra boligkontoret i bydelen. Husleien skal reguleres til “gjengs” leie står det. Men de som bor der er verken “gjengs”, eller har “gjengs” økonomi. For noen av mine beboere er økningen i husleie opp mot 100%. I kroner og øre er det snakk om en økning på nesten 6000 kroner i måneden. Dette er nok til å vippe en helt vanlig økonomi av pinnen. De fleste av beboerne er uføretrygdede, og de som er så heldige å ha en jobb å gå til får en symbolsk lønn i tillegg

Nå skriver jeg på vegne av alle de 25 000 mennesker som bor i kommunale boliger.

Da Arbeiderpartiet (AP), SV og Miljøpartiet de grønne (MDG) fikk byrådsmakten i 2015 var det mange som hadde store forhåpninger til at det skulle skje en endring i boligpolitikken. Vi håpet at kommunen ville gjeninnføre subsidiene slik at vanskeligstilte i kommunale boliger kunne bo rimelig og i boliger med god standard.

Stadig leser vi om den kommunale boligmassen som forfaller. Samtidig tar kommunen ut flere hundre millioner i utbytte fra sitt eget boligselskap Boligbygg Oslo KF. Utbyttet finansieres av byens fattigste og mest vanskeligstilte (rusmisbrukere, kronisk syke og handicappede) gjennom husleier og bostøtte.

Dette vet Det rødgrønne byrådet kynisk å utnytte, for de vet så altfor godt at de ikke møter motstand fra grupper som ikke har ressurser og krefter til å protestere. Byrådet har videreført høyrepolitikken fra det forrige borgerlige byrådet da de overtok makten i 2015.Vi er mange som er både sinte og skuffet.

Jeg er kjent med at Boligbygg eier 11 000 boliger som leies ut til mer enn 25 000 mennesker og at bydelene tildeler kommunale boliger til folk som er i en vanskelig livssituasjon.

I 2004 fjernet FRP/Høyre-byrådet all subsidiering av husleien i kommunale boliger. Gjengsleie (noe under markedspris) ble innført. Dette må vanskeligstilte på minstetrygd betale. I perioden 2004 til 2011 tok Oslo kommune ut over 1,1 milliarder i utbytte fra det kommunale foretaket finansiert av byens fattige. Det mest skremmende er at partier som MDG, AP og SV har videreført denne politikken. En kynisk politikk som bidrar til enda større klasseskiller.

Ikke nok med det. Mange av toppene i kommunen har en årslønn på drøyt en million. Et paradoks er det at AP og SV i opposisjon var svært opptatt av sosial utjevning  og en mer rettferdig fordeling av godene. Spesielt SV hadde som hovedparole Del godene og nei til sosiale ulikheter.

Hvorfor har ikke SV trukket seg fra Byrådsamarbeidet med MDG og AP? SV er jo et sosialistisk parti som har programfestet Fordeling – Det er tid for solidaritet – ikke ulikhet. Er det slik at SV er mer opptatt av makt enn sitt partiprogram ? Og er SV blitt et haleheng til AP?

VI MÅ KREVE :

 1. De kommunale subsidiene i kommunale boliger gjeninnføres. 

2. Total utbytteforbud . 

3. Boforbud i helsefarlige leiligheter ? 

Mitt forslag er : ALLE i kommunale boliger går til husleieboikott. De betaler ikke husleieøkningene. Lag blest og bråk.  Gå med fakler foran Rådhuset og slå opp telt om nødvendig. Få med Leieboerforeningen, alle organisasjonene som funksjonshemmedes interesseorganisasjoner, LO og YS m.fl.

Med vennlig hilsen

Gunn Pound

Gå til innlegget

Etter en vellykket TV-aksjon fikk Kirkens Bymisjon inn 239 millioner som var øremerket et inkluderende og varmt samfunn - Nå vil de avslutte et vellykket bo/jobbprosjekt for tidligere rusmisbrukere

Åpent brev

Til

Kirkens Bymisjon

I Oslo

BYMISJONEN –  HVOR ER HJERTEVARMEN OG NESTEKJÆRLIGHETEN ?  

Med skuffelse og sjokk leser jeg i Dagbladet noe jeg helst ønsker ikke skal være sant. Dere skal avslutte et treårig jobb/bolig prosjekt for 13 tidligere rusmisbrukere – et prosjekt som har betydd så mye og som har holdt 13 mennesker unna rusen. Dette skriver jeg på vegne av veldig mange som i disse tider er sinte og opprørte. 

Etter en vellykket TV-aksjon fikk dere inn 239 millioner til hele Norges store glede. Drøyt to uker senere beslutter dere at ovennevnte prosjekt skal legges ned. Stikk i strid med både Bymisjonens og TV-aksjonens målsetning som er et varmt og inkluderende samfunn. Dette er uforståelig.

Ut ifra årsmeldingen til Oslo Bymisjon for 2017 kan jeg ikke se at 2017 var året det gikk så bratt for Bymisjonen. Tvert imot var det året det gikk så glatt. Uti fra regnskapet ser jeg at dere fikk et overskudd på 61, 7 millioner. Offentlige tilskudd (i hovedsak oppdragsfinansiert) 894,7 millioner pluss økonomiske gaver for 72, 3 millioner (salgs- og leieinntekter, innsamlede midler, sponsorinntekter, legater etc.). Videre ser jeg at 25,7 millioner går til administrasjon.

Da kan det vel ikke være økonomiske årsaker til avslutning av jobb/bolig-prosjektet ?

Forskning viser gang på hvor viktig det er med et arbeid å gå til for og holde seg unna rusen. Mer er ikke å si i denne omgang som jeg håper blir den siste.

Min bønn til dere er å revurdere beslutningen om nedleggelsen av prosjektet som betyr så mye for 13 mennesker. Og jeg ber dere om å tenke på hva konsekvensene kan bli hvis disse blir kastet ut i ledighet som oftest er roten til alt vondt.

DET ER INGEN SKAM Å SNU!

Imøteser deres svar !

Med vennlig hilsen

Gunn Pound


Gå til innlegget

Kommunaladelen sparker de som ligger nede

Publisert rundt 1 år siden

Er det slik at det rødgrønne byrådet bruker våre skattepenger til å subsidiere den kommunale lønnsadelen og samtidig kutter i tilbud til vanskeligstilte ?

ÅPENT BREV TIL

Finanskomiteen

Byråd for helse og eldre

SV `s gruppeleder

DEN KOMMUNALE ADEL SPARKER DE SOM LIGGER NEDE 

Er det slik at det rødgrønne byråd bruker våre skattepenger til å subsidiere den kommunale lønnsadel og samtidig kutter i tilbudene til byens vanskeligstilte ? Med stor skuffelse leser jeg i Nettavisen Vårt Oslo at Byrådet i sitt budsjettforslag vil kutte i Frelsesarmeens lavterskeltilbud Treningstiltaket Jobben til rusmisbrukere med 5,5 millioner. 

Treningstiltaket Jobben sysselsetter hver eneste dag mellom 40 og 50 rusmisbruker i Oslo. Det er et lavterskel- og arbeidstilbud, der deltakerne blant annet plukker søppel, rydder Oslos strender og badeplasser, har skjærgårdspatrulje der Oslofjorden ryddes for plast og avfall. I tillegg driver Jobben med gjenbruk, trefelling og annet forefallende arbeid. Men med et kutt på fem millioner kroner i kommunal støtte, frykter Frelsesarmeen for tilbudets fremtid.

Dere vil også kutte i lavterskeltilbudet Fyrlyset i Urtegata som har hjulpet folk i over 130 år. Et tilbud som tilbyr ernæringsrik mat, nødvendig helsehjelp og bistand fra sosionomer.

Samtidig leser om den kommunale lønnsadelen. 22 toppledere i Oslo kommune hadde i flg. Skattelistene mer enn en million i årslønn. Vår ordfører Marianne Borgen (SV) årsinntekt 1 227 611 og Byrådsleder Raymond (AP) 1 130 104. Begge, spesielt ordføreren tilhører partier som står på de vanskeligstiltes side.

Da dere i Arbeiderpartiet (AP), SV og Miljøpartiet de grønne (MDG) fikk byrådsmakten i 2015 var vi mange som hadde store forhåpninger til en utjevningspolitikk som langt på vei ville forbedre de svakes livskvalitet og levekår. Vi hadde også forventninger til at dere ville styrke tilbudene til rusmisbrukere, bostedsløse, fattige og andre vanskeligstilte. Videre trodde vi også at dere ville gjeninnføre de kommunale subsidiene i de kommunale boligene slik at vanskeligstilte kunne bo rimelig og i boliger med god standard. Til manges store skuffelse har dette ikke skjedd. Det som har skjedd er at dere på flere områder har videreført høyrepolitikken fra det forrige borgerlige byrådet.

I gamle dager stod AP på de svakes side. I dag er AP et lyseblått parti som på mange samfunnsområder fører høyrepolitikk. AP i opposisjon og i godt selskap med SV var svært flinke til å kritisere det forrige høyrebyrådet for deres usosial politikk som forsterket klasseskillene og forskjellene mellom øst og vest.

Hvorfor har ikke SV slått i bordet og truet med å trekke seg fra byrådssamarbeidet ? SV er jo et sosialistisk parti som skal være de svakes talerør. Er det slik at SV er mer opptatt av makt enn partiets ideologi ? Og er SV blitt et haleheng til AP?

Er dere villige til å kutte i kommunale topplønninger ? Og er dere villige til å styrke tilbudene til rusmisbrukere, bostedsløse, fattige og andre vanskeligstilte ? Om ti måneder er det valg.

Avslutningsvis gir jeg stor honnør til Rødt som er partiet som har protestert mot deres usosiale politikk.

Gunn Pound

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere