Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Minst 10 000 deltok i fakkeltog mot ulven i skogen. 50 deltok i kampen mot "ulven" i sykehusledelsen

ULVEN I SKOGEN  – «ULVEN» I BYEN – MEDIEOPPMERKSOMHET

Er saueliv viktigere enn menneskeliv ?

Ulven i skogen får så mye medieoppmerksomhet fordi den tar livet av så mange sauer.

 «Ulven» i byen (ledelsen i Helse-foretakene og ledelsen i Oslo Universitetssykehus) får mindre medieoppmerksomhet. Disse vil effektivisere og redusere sykehuskapasiteten som vil koste flere mennesker livet.

Minst 10 000 fra hele Østlandsregionen deltok i fakkeltoget mot regjeringens ulvepolitikk på kvelden 8. januar 2019. Dette i kampen mot regjeringens ulvepolitikk.

Sitat Skogeierne «Ulv er symbol på at demokratiet svikter». Vi er lei av å bli hundset med sa Gunnar Gundersen i sin appell til deltakerne på markeringen.

Markeringen fikk stor medieoppmerksomhet på Dagsnytt 19 og 21 pluss andre ekstra innslag og andre medier.


På Luciadagen 13. desember gikk 50 forkjempere (kilde Vårt Oslo) for Ullevål i fakkeltog for å redde Ullevål som redder mange menneskeliv. Nedleggelse av Ullevål og andre sykehus betyr flere tapte liv. Luciatoget var godt planlagt, annonsert og markedsført. I en storby med 673 000 innbyggere møtte kun 50 frem.

Ulv er symbol på at demokratiet svikter. JA. Og «Ulvene» i landets fem helseforetak pluss ledelsen ved OUS er symboler på at demokratiet svikter. I årevis har ansatte, pasienter og andre ved bl. Aker sykehus blitt hundset med (Aker nedlagt 2010) og Groruddalen overført til et overfylt Ahus.  Nå blir Ullevåls ansatte og alle berørte hundset med. Er tiden nå moden for at disse «ulvene» kommer i medienes søkelys ?

Hvor er engasjementet for menneskeliv ?
Har byfolket noe å lære av bygdefolket ?

Gunn Pound


Gå til innlegget

Mitt nyttårsønske er at mange tusen flere våkner opp av likegyldighetsdvalen og engasjerer seg i sykehuskampen

NYTTÅRSØNSKE – VÅKN OPP FØR DET ER FOR SENT – REDD VÅRE SYKEHUS

Mitt nyttårsønske er at mange mange tusen flere våkner opp av likegyldighetsdvalen og engasjerer seg i sykehuskampen. For du er vel klar over hva som er i ferd med å skje ?  Og du er vel klar over at helseforetaket sørøst har vedtatt å legge ned Ullevål sykehus ? Og du er vel klar over konsekvensene håper jeg ?

Kan du og jeg forestille oss hva som skjer hvis vi eller en av våre kjære blir så syke at de trenger sykehus og vi møter stengte dører ? Da vil vi garantert våkne opp fra vår likegyldighetssøvn, men da kan det være for sent, for Norge har ikke nok sykehuskapasitet til å hjelpe alle.

Jeg viser til det mange dyktige skribenter har skrevet utallige kronikker om den planlagte  Gaustadutbyggingen, mangelfulle  utredninger, vedtak om nedleggelse av Ullevål og andre viktige sykehus.

Mange klager  i det uendelige hvor mye galskap det er blant ledelsen i OUS (Oslo Universitetssykehus) og Helse sørøst. Ja.  Det er noe radikalt galt med  disse og med stortingspolitikerne våre. Og her vil jeg tilføye at det er noe radikalt galt med majoriteten av det norske folk som ikke engasjerer seg og går til kamp mot disse. Det er så lettvint å klage og klage og ikke handle. De andre har skylda og de andre får ordne opp. Nå MÅ Folket våkne. Tenk om vi kunne fått et engasjement her slik det var 22. juli 2011.

Slik jeg ser det var 2001 ulykkesåret for sykehusene i hele landet da helseforetakene ble innført. Og som flere skriver  at politikerne da overførte makten til foretakene. Derfor mener jeg at en av mange veier å gå er å kaste foretakene og å tilbakeføre sykehusene til kommunene og fylkeskommunene.

Og som vi alle vet ble da New public management (forretningsprinsippet) innført. Sykehusene skal drives som butikker hvor profitt er det viktigste og som prioriteres foran våre liv.

Når dette er sagt savner jeg også engasjement på grasrota i pasientorganisasjonene. Jeg er medlem i flere organisasjoner og prøver å få folkene der til å engasjere seg. Pasientorganisasjonene er flinke til å arrangere turer og sosiale sammenkomster for sine medlemmer. Og det er prisverdig. Men hvorfor engasjerer de seg ikke i kampen for våre sykehus som skal redde våre liv.

Både Ullevål og Aker sykehus venner har vært fantastisk flinke til å synliggjøre det som nå skjer.  Våre sykehusvenner består av trofaste ildsjeler som dag etter dag og natt etter natt kjemper for våre sykehus og våre liv. De har markert seg i mange aviser, vært på Østlandssendingen flere ganger og mange har delt og delt facebook-innlegg. Likevel er det altfor få som kommer på banen. Mange jeg snakker med svarer "Ullevål blir ikke lagt ned i vår tid".

Hvordan vekke folk ? Vi må få folk til å våkne og jo flere som våkner og markerer seg for politikerne jo lettere blir det.  Oslo har 673 000 innbyggere.  Facebooksiden til «Nei til nedleggelse av Ullevål» har 3 240 medlemmer og siden til Vi som ønsker Aker sykehus tilbake har 6 460 medlemmer.

Fikk vi 10% av Oslo `s befolkning til å melde seg inn i sykehusvennenes foreninger, vise engasjement og til å marsjere i gatene til Stortinget blir det drøyt 60 000.

Her har vi innstillingen til altfor mange. Vi lar andre føre kampen og  ordne opp for oss så blir alt bra.

Min oppfordring til alle er å følge med, snakk med venner, følg med på nett og aviser, delta i diskusjoner, møter, underskriftskampanjer m.m.  Alle kan bidra med noe. Dette gjelder kampen for ditt og mitt liv !

Godt nytt år !

Gunn Pound

Gå til innlegget

Rike Norge har råd til livsforlengende kreftmedisin , men mangler politisk vilje og evne til fordele pengene på fellesskapet

KREFTLEGER GRÅTER – KREFTPASIENTER GRÅTER – MANGE GRÅTER

 

Joda rike Norge har råd til livsforlengende kreftmedisiner. Andre land i Europa med dårligere økonomi har råd til dette. Hvordan prioriteres det ?

 

Kreftpasienter nektes livsviktige medisiner pga. legemiddelindustriens grådighet og profittbehov, samt politikernes manglende vilje og evne til å fordele Norges rikdom på fellesskapet. 

Kreftleger landet rundt tar til tårene når de må fortelle kreftsyke pasienter at medisinene som kan gi et lengre liv er tilgjengelige, men at de er for dyre. Medisinavslagene skjer oftere enn før.

 

Medisinene kan forlenge livet til kreftpasienter, og har fått godkjent markedsføring i Norge. Likevel må leger fortelle at det offentlige ikke har bestemt seg ennå, eller at de er for dyre, skriver medisinfagbladet Journalen.

 

Stensvold ble tidligere i år kåret til årets kreftlege. Han forteller at Helsenorge nå står overfor en situasjon hvor man må prioritere penger opp mot liv.

 

Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet

I dag leser jeg på Finn – Middeltunet på Majorstua i Oslo kommer for salg i januar – prisantydning 95 000 000 381 m2 . 

Slemdal – vakker herskapseiendom med frodig og idyllisk tomt – utendørs svømmebasseng prisantydning 55 000 000 375 m2

For disse summene kan mange  kreftsyke få gratis kreftmedisiner. Rike pasienter kjøper seg behandling på private klinikker . De som ikke har råd til å kjøpe privat helsehjelp får en tidlig død. Hvor mange kan det dreie seg om?

Penger fins

Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet. Hvert år forsvinner milliarder i skatteparadiser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Sverige er et land Norge kan sammenlikne seg med. Undersøkelser fra Sverige viser at Norge årlig taper 150 milliarder i skatteinntekter. Store selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser og da slipper de å betale skatt.

Da Frp og Høyre fikk regjeringsmakten i 2013 ble arveavgiften fjernet fra 01.01.2014 som betyr tapte inntekter til fellesskapskassa. En fattig fellesskapskasse betyr at færre kreftpasienter kan få forsvarlig helsehjelp.

Legemiddelindustrien

Legemiddelindustrien (LMI) profitterer grovt på nyvinningene i medisinen. LMI er en bransjeforening for store multinasjonale selskaper og små gründerselskaper som operer på legemiddelområdet. LMI har i Norge en årlig omsetning på 18 milliarder. Som kjent driver ikke denne industrien veldedighet, men drives ut fra rene profitthensyn. At folk dør for tidlig da de ikke har råd til behandling, ser ikke ut til å bekymre dem. Når dette er sagt, må også de politiske partiene på høyresiden pluss Arbeiderpartiet (Ap) ta ansvar for denne utviklingen.

Styrk offentlig sektor

Den beste medisin mot klasseskillet i helsevesenet er å styrke offentlig sektor gjennom økt skattekontroll, fjerne smutthull i skatteloven, gjeninnføre arveavgift for dem som arver mer enn 5 millioner, kamp mot skatteparadiser, private profittinteresser og økt beskatning av de rikeste. Nasjonalisering av legemiddelindustrien som betyr at LMI eies av det offentlige, for da blir det ingen som profitterer på liv og død. En fattig fellesskapskasse betyr at færre kreftpasienter kan få forsvarlig helsehjelp.

Gunn Pound

 

Gå til innlegget

I disse dager avsluttes nominasjonsprosessene i de fleste partiene, men er alle grupper inkludert ?

DEN TAUSE DISKRIMINERINGEN – HVOR ER FUNKSJONSHEMMEDE I POLITIKKEN ?

I disse dager avsluttes nominasjonsprosessene i de fleste politiske partier, men er ALLE grupper inkludert ?

 

Høsten 2019 er det kommunevalg og «Rita» og «Ruth» i samme parti har begge sagt ja til å stille på partiets kommuneliste. Begge bor i samme distrikt. 

«Ruth» har kort fartstid i partiet, men mye erfaring som tillitsvalgt og er en tydelig samfunnsdebatant. I to riksaviser (nettutgaven) har hun 6 innlegg i den ene og 1 i den andre. 

 

«Rita» har lengre fartstid i partiet, veldig lang erfaring som tillitsvalgt i funksjonshemmedes organisasjoner og er en tydelig samfunnsdebatant.  

 I de sammen riksavisene har hun 164 innlegg i den ene og 157 i den andre. Hun har også i årevis vært meget synlig i lokalavisen i kommunen, samt mottatt priser for sitt engasjement. 

 

«Ruth» får en kumulert plass blant topp 10 på kommunelista. «Rita» får ingen plass på kommunelista. 

 

«Ruth» er ung og vakker og mange vil nok tenke at hun er et trekkplaster og god reklame for partiet. «Rita» er eldre og synlig funksjonshemmet og mangler tiltrekningsverdi. Mange vil nok tenke at en som er gammel og krokrygga har sin plass i gyngestolen og ikke i politikken. 

 

Dette ikke handler om bevisst diskriminering. For dette handler om usikkerhet, manglende kunnskaper og fordommer. Og er det ikke slik at vi mennesker tiltrekkes av det ytre, vakre og perfekte ? Vi foretrekker det vakre. Og slik er det i det politiske liv der man konkurrerer om stemmene. 

 

Hvilke partier vil reklamere for sine funksjonshemmede medlemmer og vil vi noen gang se på kommunelistene – Han/hun har lang fartstid som tillitsvalgt i funksjonshemmedes interesseorganisasjoner ? Derimot ser vi ofte «Han/hun har lang fartstid fra antirasistisk arbeid og dette er jeg enig i. Men vi funksjonshemmede blir gjemt og glemt. 

 

I et åpent og demokratisk samfunn er det lov å forvente at alle samfunnsgrupper blir representert i våre folkevalgte organer.

Ved utvelgelsen av kandidater til nominasjonslistene vektlegges kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder. I Norge i 2018 har 18% av befolkningen nedsatt funksjonsevne i aldersgruppen 6 – 66 år. Fra 66 år og oppover utgjør andelen 34%. Tross dette blir folk med nedsatt funksjonsevne ofte oversett og ignorert i nominasjons- prosessene og i rekrutteringen til politiske verv.

Våre folkevalgte organer skal gjenspeile befolkningen, inkludert befolkningen med funksjonsnedsettelser. Stortinget har vedtatt lover som forbyr ekskludering og diskriminering av folk med funksjonshindringer. Et paradoks er det at de samme politikere har vist minimal interesse for å trekke funksjonshemmede med i det politiske liv. Like påfallende er det etter hva jeg forstår ikke forsket på funksjonshemmedes deltakelse i politikken.

Politikerne antar jeg er enig i målet som er full likestilling og deltakelse for ALLE samfunnsgrupperinger. ALLE skal med sa Jens Stoltenberg. Folk med nedsatt funksjonsevne trenger talspersoner (personer med funksjonshemning/pårørende) som forstår deres hindringer og barrierer i daglig livet, og derfor er det viktig at disse potensielle talspersonene blir nominert og synliggjort for velgerne. F.eks. hadde vi hatt en med funksjonshemning representert i Oslo bystyre, ville de farlige gapene mellom t-bane-vognene og plattformene vært tettet igjen for lengst, (spesielt på Nationaltheatret i øst-gående kjøreretning)

Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper. Andelen sysselsatte blant funksjonshemmede i yrkesaktiv alder er 44%. Blant innvandrere og den generelle befolkningen er andelen sysselsatte på henholdsvis 60% og 73% (tall fra 2016).

Ellers viser undersøkelser at folk med funksjonshindringer er sterkt underrepresentert i de folkevalgte organer.

Her trengs det bevisstgjøring og holdningsendringer. Partiene må begynne å se ressursene og menneskene bak funksjonshemningen. De har alt å vinne og intet å tape på dette. Blant 18% av Norges befolkning er det mange stemmer å hente.

Er det en god idê om LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet) og interesseorganisasjonene engasjerer seg i inkluderingsprosessen ? Flere partier har kvinnegrupper, seniorgrupper og ungdomsgrupper. Er det en god idë og etablere handikaplag i partiene som kan fungere som pressgrupper i nominasjonsprosessene ?

Gunn Pound

Haugenstua

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere