Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Stopp Breiviks mediesrkus

Publisert rundt 6 år siden - 1878 visninger

Flere samfunnsgrupper sliter med å få innpass i mediene

STOPP BREIVIKS MEDIESIRKUS

Stopp Breiviks mediesirkus og slipp andre til. Mange med meg er nå mektig lei av de store presseoppslagene om Anders Behring Breivik. Hans dominans i mediebildet skjer på bekostning av flere samfunnsgrupper som sliter med å få innpass i mediene og samfunnslivet.

De fleste som sender samfunnsnyttige debattinnlegg til riksavisene Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG får disse refusert. Breiviks store plass i riksmediene skjer på bekostning av din og min ytringsfrihet.

Som mangeårig tillitsvalgt i organisasjonen Mental Helse vet jeg at folk med psykiske, sosiale og fysiske funksjonshindringer sjelden får plass i det offentlige rom. Et viktig unntak : om en mann/kvinne med en psykiatrisk diagnose begår en straffbar handling blir det store medieoppslag. De ovennevnte grupper støter oftere på daglige barrierer enn den generelle befolkningen. En massedrapsmann med 77 liv på samvittigheten får nærmest ubegrenset plass til å fremme sine ideologiske syn. Om psykiske helseutfordringer hadde fått en tiendepart av Breiviks oppmerksomhet kunne mange fordommer og stigmatiserende holdninger blitt avlivet og mange flere kunne fått innpass i samfunns- og arbeidsliv. Fordommer er til for å avlives.

En annen gruppe som er forsømt av riksmediene er alle de trofaste kvinner og menn i organisasjons- og foreningslivet som deltar i frivillig/ulønnet arbeid for barn, ungdom og eldre. Disse bidrar i aller høyeste grad til å berike livskvaliteten til mange mennesker.

Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

Diskriminering av bipolare

Publisert rundt 6 år siden - 3141 visninger

Er det slik at samfunnet tolererer diskriminering av mennesker med bipolar lidelse ?

MELLOMMENNESKELIG NÆRHET – VIKTIGERE ENN DIAGNOSEN

Vi har en overdreven tro til at når spesialister utreder og setter diagnoser, så kommer rettighetene og behandling nærmest av seg selv. Vi ønsker ikke å ta innover oss at vi er underlagt et system som sorterer hvem som kan komme tilbake til arbeid og hvem som får trygd. Når det samme systemet kun ser diagnosen som viktig, mens det menneskelige blir satt til side, er det et overtramp mot menneskeverdet. Jeg falt ut av arbeidslivet da diagnosen ble forklaringen på alt som ikke fungerte.

2008 – Faller ut av arbeidslivet – Hva gjør BHT (Bedriftshelsetjenesten) ?

Jeg ble sykemeldt p.g.a. en depresjon som ble utløst av stress, vantrivsel og dårlig kommunikasjon i Arkivseksjonen. Av arbeidsgiver ble jeg tilbudt samtaler og oppfølging hos BHT og takket ja i den tro at de ville se mine muligheter og ressurser, samt ivareta mine interesser. Jeg var åpen om min diagnose Bipolar lidelse og tydelig på at jeg ikke taklet stresset i Arkivet og at den beste løsningen for å unngå utstøting fra arbeidslivet var omplassering til annet arbeid med mindre stress og mer forutsigbarhet. BHT og Etaten (tidligere arbeidsgiver) konkluderte med at omplassering ikke ble aktuelt da arbeid i en ny enhet ikke ville endre problemene. Derfor måtte jeg fortsatt være sykemeldt og kom aldri tilbake. Diagnosen ble forklaringen på alt som ikke fungerte.

BHT satte aldri i gang en arbeidsmiljøundersøkelse som kunne avslørt uheldige faktorer i arbeidsmiljøet, og de skjønte heller ikke at dårlig personkjemi kunne vært en mulig årsak. Diagnosen ble svaret.

BHT `s hovedmålsetting er å forebygge psykiske og fysiske helseskader i arbeidsmiljøet, sykefravær og utstøting fra arbeidslivet. I den sammenheng skal BHT opptre som nøytral sakkyndig overfor arbeidsgiver. Med dagens bemanningssituasjon makter ikke BHT å ivareta behovene til de mange som rammes av den store uhelsebølgen psykiske helseplager. En annen viktig barriere mot å forebygge utstøting fra arbeidslivet er fordommer og stigmatiserende holdninger i mange fagmiljøer inkludert BHT. Mange helsearbeidere er opplært til å fokusere på sykdom og begrensninger og ikke på menneskets ressurser og muligheter. Det er fremdeles en lang vei å gå for og anerkjenne psykisk helsesvikt på linje med somatisk helsesvikt.

2010 – Klager til LDO (Likestillings- og diskrimineringsombudet)

Da jeg hadde en godt dokumentert diskrimineringssak, sendte jeg inn klagen og begrunnet den med at jeg til forskjell fra andre medarbeidere i Etaten ikke fikk muligheten til å prøve annet arbeid. Jeg viste også til at mange medarbeidere gjennom årenes løp av ulike grunner ble tilbudt omplassert til andre avdelinger. Mange av disse har langt mindre utdanning enn

meg. Jeg fikk aldri den muligheten og anser derfor dette som usaklig forskjellsbehandling.

Etter å ha innhentet Etatens versjon konkluderte LDO med at arbeidsgiver ikke hadde brutt arbeidsmiljøloven og diskrimineringsloven da BHT synes å ha frarådet omplassering/tilrettelegging. Til klagen la jeg ved psykiaters uttalelse som anbefalte omplassering til annet arbeid med mindre stress og mer stabilitet. Ombudet tok ikke hensyn til psykiaterens vurderinger og min versjon ble heller ikke hørt.

Ombudet la til grunn at arbeidsgiver ikke kunne klandres for ikke å ta opp spørsmålet om tilrettelegging og oppfølging da bedriftslegen synes å ha frarådet dette.

Hvorfor lyttet ikke LDO til psykiateren som er fageksperten på psykiske lidelser og til meg som er ekspert på mitt liv ? Jeg klaget på Ombudets avgjørelse og sendte saken med nye opplysninger til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som uten å ha vurdert saken på nytt

støttet LDO `s uttalelse.

Mangler LDO og Nemnda kompetanse om psykiske funksjonshindringer ?

En av LDO `s mange oppgaver er å håndheve arbeidsmiljøloven og loven om forbud mot diskriminering av funksjonshemmede som begge er gode papirbestemmelser. Spørsmålet er

: Hvilke kunnskaper og holdninger til psykiske helseutfordringer finner vi hos dem som forvalter disse lovene ? Møter vi fordommer og stigmatiserende holdninger blant disse ? På tross av gode lover ligger Norge på Europatoppen i antall uføretrygdede og bak hver tredje uførepensjonering er en psykisk lidelse.

Kompetanseheving og holdningsendringer må til om LDO skal makte å møte oss med respekt og forståelse. I diskrimineringssaker med psykiske lidelser bør LDO leie inn fagfolk med spisskompetanse i psykiatri som kan bistå juristene , og de bør også lytte til den som saken omhandler.

Mer raushet – Diagnosen må brukes som verktøy

Tenk om alle kunne vært litt rausere med hverandre så kanskje flere kunnet kommet raskere tilbake i full jobb. Hvis diagnosen kun blir en rettighet man har for å få sykepenger, og ikke et verktøy for veiledning og tilrettelegging, starter man i feil ende. I dag har vi et rigid system som ikke tar høyde for skjønn i vesentlig grad selv om intensjonen for nettopp det å utvise skjønn skal være bærende i all oppfølging av sykemeldte.

Mange beskriver opplevelsen av avmakt, jeg vil si at det nærmest er en forakt for svakthet i vårt velferdssamfunn. En utstøting av de med alvorlig psykisk lidelse. En psykiatridiagnose

de aller fleste helst vil slippe å forholde seg til.

Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

PLASS TIL FUNKSJONSHEMMEDE I SAMFUNNSLIVETS MANGFOLD

Publisert rundt 6 år siden - 634 visninger

Er det slik at Oslo kommune ekskluderer oss funksjonshemmede i samfunnslivets mangfold ?

PLASS TIL FUNKSJONSHEMMEDE I SAMFUNNSLIVETS MANGFOLD ?

Er det slik at Oslo kommune ekskluderer oss funksjonshemmede i mangfoldsperspektivet ?

OXLO – Oslo extra large står for en åpen og inkluderende by med rom for mangfold og livsutfoldelse. Enhet for mangfold og integrering (EMI) skal være et kunnskapsmiljø for dialog og likeverd. Enheten drives av Oslo kommune. På EMI `s hjemmesider leser jeg at etniske minoritetsgrupper, homofile, lesbiske og bifile er målgruppene i Oslo kommunes integreringsarbeid. Her er funksjonshemmede utelatt. Dette gjelder ellers også i samfunnets integreringsdebatt.

I 2006 vedtok Bystyret en treårig handlingsplan mot diskriminering av lesbiske, homofile og bifile for mangfold og likeverd. Nå etterlyser jeg Bystyrets handlingsplan mot diskriminering av funksjonshemmede.

OXLO-prisen er en årlig pris på kr. 50 000 som på FN `s internasjonale toleransedag tildeles en organisasjon eller et kommunalt tjenestested som har gjort en særskilt innsats for å gjøre Oslo til en romslig og inkluderende by. I juryen sitter representanter fra Byrådsavdelingen for kultur og utdanning, Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo og EMI. Hvorfor er ikke Rådet for funksjonshemmedes organisasjoner også representert ?

Funksjonshemmede utgjør 15-20% av befolkningen og gruppen er sammensatt. Men det som alle i denne gruppen har til felles er at de blir diskriminert og ekskludert fra store deler av samfunnslivet p.g.a. fysisk el. psykisk nedsatt funksjonsevne. Funksjonshemmede blir hindret i å delta på nær sagt alle samfunnsområder sammenlignet med den generelle befolkningen enten det er utdanningsmuligheter, arbeid, økonomiske levekår el. fritidsmuligheter. Kun 43% av funksjonshemmede er i arbeid.

Diskrimineringsloven som trådte i kraft 1. januar 2009 gir rettslig vern mot diskriminering som er motivert av nedsatt funksjonsevne.

Min mening er at OXLO bør endres til OXXLO dvs. Oslo extra extra large, og da får også vi funksjonshemmede plass i vår inkluderende by med rom for mangfold og livsutfoldelse.

Min oppfordring til alle funksjonshemmede : VI MÅ KREVE VÅR PLASS I SAMFUNNSLIVETS MANGFOLD, og funksjonshemmedes interesseorganisasjoner bør inviteres i mangfoldsarbeidet.

Gunn Pound

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9987 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 5 timer siden / 931 visninger
Torbjørn Greipsland kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 5 timer siden / 931 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9987 visninger
Rolf Larsen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 5 timer siden / 9987 visninger
Pål Georg Nyhagen kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 931 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Jesus, Ivar Aasen og sosialisme
rundt 6 timer siden / 1206 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Å lytte til innvendingene mot årets Operasjon Dagsverk
rundt 6 timer siden / 492 visninger
Isak BK Aasvestad kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 931 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 6 timer siden / 931 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Personlig åpenbaring
rundt 7 timer siden / 931 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Allmektig Gud?
rundt 7 timer siden / 9987 visninger
Les flere