Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Ros til pressekorpset

Publisert 23 dager siden

Ros til pressekorpset som dekket saken om direktørens avgang så godt

Tusen takk til pressekorpset for flott jobb med en bred og balansert dekning da direktøren ved OUS (Oslo Universitetssykehus) mottok mistillitsbrevet fra 20 000 ansatte , meldte avgang fra sin stilling og for å løfte frem aksjonsgruppa Redd Ullevål. 

Pressekorpset har åpnet flere dører for oss i Aksjonen Redd Ullevål sykehus som er vedtatt nedlagt av Helse Sør-øst – to skritt nærmere seier. Derfor vil jeg (helt sikkert på vegne av mange) takke dem for flott jobb med vakre roser som aldri vil visne, for dette er en kamp som aldri vil visne.

Mandag 24. juni ble det som kjent avholdt styremøte i OUS i forbindelse direktørens avgang. Jeg ankom Ullevål kl. 9.30 og da var pressekorpset i full sving med mikrofoner, intervjuer, knipsing og filming. Ved Tårnbygget var de samlet de flotte sykehusaktivistene i full kampmodus med transparentene og ved dette synet følte jeg en stolthet som varmet om kapp med sola.

Pressekorpset som etter det jeg så bestod av TV 2, NRK - Østlandssendingen, NRK – Dagsrevyen, Dagbladet , Dagsavisen, Vårt Oslo og sikkert andre som kanskje andre observerte. Det som skjedde denne varme mandagsformiddagen er så godt dekket av pressen at dette er kjent stoff.

På kvelden hjemme  ser jeg alle de flotte sykehusaktivistene med alle involverte aktører som styret i OUS og hovedpersonen Bjørn Erikstein rulle over skjermen flere ganger i løpet av kvelden. TV2 på flere nyhetssendinger, Østlandssendingen i flere sendinger og NRK Dagsrevyen. Da tenker nok mange med meg at disse innslagene som rullet inn i de mange tusen hjem vil vekke mange tusen opp fra sin likegyldighetssøvn inkludert Storingsrepresentanter og mange andre politikere rundt om i Norge som ikke har skjønt alvoret.

For dette gjelder ikke bare om å bevare Ullevål. Dette handler om å avverge at Sykehus-Norge kollapser fullstendig.  

Dette er så stort. For tre måneder siden var vi mange i Redd Ullevål og flere rundt omkring frustrerte og sinte fordi våre arrangementer ikke fikk noe særlig pressedekning bortsett fra noen glimt i Østlandssendingen og Vårt Oslo.  Vi får takke mistillitsaken for at vi fikk vist oss frem for verden utenfor sykehusmiljøene. For uten denne saken ville vi ikke fått den enorme pressedekningen. La oss håpe og tro at pressen blir like flinke til å følge oss i kampen videre.

Vi har to seire og glede oss over. Den ene er direktøren som selv valgte sin avgang og den andre er den flotte pressedekningen 24. juni.

Nå gjenstår kampen i å avvikle helseforetakene, bevare Ullevål, tilbakeføre Aker som lokalsykehus for Groruddalen og skrinlegge luftslottet på Gaustad.

Gunn Pound                                                                                                                                                                 

                                           

Gå til innlegget

Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis. Når vil Kreftforeningen våkne og gå til opprør ?

«Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis. Hva har skjedd med pakkeforløpet ? Når vil Kreftforeningen våkne og gå til opprør mot politikerne som bevilger for lite til sykehusene ? Og når vil pasientene med pårørende samles på Hvalen og gjøre opprør ?» Sitat Dagsavisen 10. juni – 2019 Alvorlig kreftsyke må vente i månedsvis på røntgen

Kreftpasienter ved Oslo universitetssykehus (OUS) sier de må vente i måneder for å få tatt nødvendige røntgenbilder som CT eller MR. Også legene fortviler.

– Vi har meldt fra om dette gang på gang, men lite skjer. Det oppleves svært frustrerende, sier seksjonsleder Erik Løkkevik ved seksjon for brystkreft ved OUS til NTB.

Lang ventetid er også en stor psykisk belastning, særlig for pasienter med aggressive kreftformer, understreker styreleder Ellen Harris Utne i Brystkreftforeningen.

– Svulster kan vokse ganske fort. Derfor er det uhyre viktig å få vite raskt om den behandlingsformen som er valgt, fungerer, sier hun til NTB.

«Anne» har brystkreft med spredning og fikk rekvisisjon til CT og MR i mars. Først for kort tid siden fikk hun vite at hun har fått time i slutten av juni – over tre måneder senere.

Når vil kreftforeningen våkne? 

Kreftforeningen er en av største bruker- og interesseorganisasjoner i Norge med 116 000 medlemmer, 27 000 frivillige og 190 medarbeidere. Kreftforeningen skal fungere som kreftrammedes interesseorganisasjon og være et talerør for disse. Vi leser stadig at kreftpasienter nektes livsforlengende kreftmedisiner som er for dyre av et beslutningsforum bestående av fire personer. Disse fire personene som er divisjonsdirektørene for de fire helseforetakene er gitt all makt til å bestemme over andres liv og død.

Jeg har foreslått for Kreftforeningen at vi kan ha en innsamlingsaksjon for å redde liv som går tapt da de får avslag på viktige medisiner. Til min store skuffelse fikk jeg ikke gjennomslag. Min intensjon var innsamling som en midlertidig løsning for å hindre at unødvendige liv går tapt. En innsamling vil også vekke engasjement i befolkningen. Kreftforeningen har også valgt å forholde seg tause i kampen for å bevare våre sykehus og i kampen for å redde Ullevål og andre sykehus i Norge. De har heller ikke gått engasjert seg i kampen mot Helseforetakenes beslutninger gjennom flere år som får katastrofale følger for fremtidens pasienter.

Kreftforeningen gjør også mye bra 

Når dette er sagt må jeg rose Kreftforeningen for alt de gjør for kreftrammede og pårørende gjennom kurs, møtesteder, samtaler, turer og mye mer. Det er en fryd å lese deres nettside og jeg med mange er mektig imponert over alt de får utrettet som gjør hverdagen lettere for kreftrammede. Selv har jeg hatt kreft to ganger og får ikke fullrost dem godt nok. De vet ikke hva godt de skal gjøre.

Kreftforeningen må bli sintere 

Det jeg savner er at Kreftforeningen må bli sintere. De må motivere folkene sine til kamp. Snille pasienter kommer ikke til himmelen, men aksjonsvillige pasienter kommer til paradis. Om foreningen samlet halvparten av sine medlemmer på Løvebakken til demonstrasjon og kamp ville det blitt 55 000 på Eidsvolls plass som ikke har plass til mer enn ca. 3000. Da måtte vi brukt hele Karl Johan med Universitetsplassen og kanskje litt av Slottsplassen også. Dette ville skapt kjempeengasjement og politikerne måtte fire.

Rike Norge mangler ikke penger 

Norge har råd til utredninger, røntgen, sykehus og livsviktige medisiner. Men mange av pengene våre har forsvunnet til Jersey, Panama og andre skatteparadiser pluss de som er forsvunnet i arbeidslivskriminalitet, skattelettelser, m.m. 

Gunn Pound

 

 

Gå til innlegget

Solidaritetsstreik for pensjonistene

Publisert rundt 1 måned siden

Når vil fagforeningene gå til solidaritetsstreik for oss pensjonistene som har fylt kontingentkassa i årevis ?

Også i år blir vi taperne i lønnsoppgjøret og slik har det vært de siste fire årene. 

Vi er mange tusen som har betalt fagforeningskontingent til dere gjennom et langt yrkesliv. For mange av oss vil det si at vi fra fylte 18 til 67 år i vår yrkeskarriere i 49 år  trofast har bidratt med vår kontingent. Hvor mange millioner blir det? Og ikke minst viktig. Mange av oss tusen alderspensjonister og uførepensjonister er fortsatt medlemmer etter avsluttet arbeidsliv. Derfor forstår ikke jeg med mange at ikke vi kan behandles på lik linje med lønnsmottakere. Vi ønsker ikke å være et haleheng til de yrkesaktive Som medlemmer kan vi forvente støtte og solidaritet i pensjonsoppgjørene.

Fagforeningene er bygd på solidaritetstanken og verdigrunnlaget er bygget på samhold, likeverd og solidaritet.

Derfor spør jeg: Når vil dere i LO, YS og UNIO gå til politisk streik for å bekjempe de store forskjellene i samfunnet? Og når vil dere gå til politisk streik for oss  alderspensjonister ,uførepensjonister , syke som kastes ut i fattigdom pga. innstramninger i AAP-ordningen (arbeidsavklaringspenge-ordningen)og alle andre utenfor arbeidslivet?

Alle inkl. organisasjonene vet at pensjonistene i vårt samfunn mangler streikevåpen, fordi de ikke er i jobb. Dette vet regjeringen så utmerket godt og derfor er det så lett å innføre ordninger som bl.a. utestengning fra forhandlingsretten som ble gjort under pensjonsforliket i 2011 og nedregulering av pensjonene/trygdene som forringer levekårene til så mange.

Januar 2016 gikk dere i LO, YS og UNIO til streik mot regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven.  Dette er bra. Men har dere glemt alle de 600 000 nordmenn i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet (uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp) ?  HVORFOR går dere ikke til politisk streik for oss alderspensjonister som har fylt kontingentkassa i årevis ?

 Og har dere fått med dere at den nye uføretrygdordningen fra 1.1.2015 førte til at mange mistet retten til bostøtte da bruttobeløpet på uføretrygd steg ? Og hva tenker organisasjonene om at opptjening av pensjonspoeng stanses ved fylte 62 år mot tidligere 67 år som medfører at dagens uføretrygdede får 25% mindre i alderspensjon. Det betyr at alle som blir uføre før 62 år taper 5 opptjeningsår.  Veien til fattigdom er kort.

Er det en god ide om Pensjonistforbundet går sammen med LO, UNIO og YS i lønnskampen ? Og er det en god ide om pensjonistene selv engasjerer seg i kampen ? I lokalforeningene i Pensjonistforbundet går mye av tiden til kaffedrikking, foredrag om kosthold og natur, medlemsturer m.m. Vi på grasrota bør gå i demonstrasjonstog, lage paroler og markere at dette finner vi oss ikke i.

Nå er tiden moden for et pensjonistopprør. Dette gjelder nedregulering av pensjonene, for lite til minstepensjonistene og manglende deltakelse i forhandlinger i pensjons- og trygdeoppgjøret. 

Gunn Pound

Pensjonist

Gå til innlegget

Færre sykehus fører til dårligere tilbud

Publisert 2 måneder siden

Fra 1980 til 2019 har antall sykehussenger blitt halvert. Samtidig økte Norges befolkning fra fire til fem millioner. Det har sine konsekvenser.

Året er 2019. Jeg var nylig i et selskap hvor jeg kom i snakk med en dame på 80 år. Hun forteller følgende : En kald januardag i år gikk hun gjennom en ryggoperasjon. Hun måtte møte på sykehuset kl. 7.00 fastende. Hun blir operert på en onsdag og planen er at hun skal skrives ut fredag to dager senere. Hun får mast seg til en dag ekstra. Ingen tilbud om rehabilitering.

Året er 1980. Den gang var jeg 28 år og gikk gjennom en ryggoperasjon. Ble innlagt på Nevrokirurgisk avdeling dagen før operasjonen som var vanlig for alle den gang. Jeg fikk snakke med kirurgene, anestesipersonalet, fysioterapeuten og andre. Det viktigste for meg var at jeg fikk roe meg ned, bli litt kjent i avdelingen og vende meg til at her skulle jeg få hjelp. Våkne opp i sykesenga, slippe å tenke på at jeg må ut i kulda. Jeg var innlagt der i 10 dager etter operasjonen og overført til et flott rehabiliteringssykehus.

Naturlig forklaring

Eksemplene gjelder mange tusen. Hver dag møter engstelige mennesker grytidlig til operasjoner. Dette er brutalt. Hva har skjedd med sykehus-Norge i perioden 1980 til 2019 ? Og hva har skjedd med rike olje-Norge ? Liggetiden i Norge er sterkt redusert og mye av forklaringen er at sykehusene har for få senger og for mange pasienter, som bl.a. skyldes befolkningsvekst og økende antall eldre. Er dette noen stor overraskelse ?

I 1980 var det 22 000 somatiske senger i Norge. Drøyt 35 år senere var sengeantallet redusert til 10 800 senger. I samme perioden har befolkningen økt fra fire til fem millioner. Norge ligger lavest i Vest-Europa når det gjelder liggetid og mange av disse landene har dårligere økonomi og en høyere befolkning enn Noge        

Psykisk helsevern  

Året er 1855 og den gang var Norge et fattig jordbrukssamfunn. Likevel tok de seg råd til å bygge Gaustad psykiatriske sykehus. I dag går psykiatrien for lut og kaldt vann. Fra 1980 til 1996 har antall sengeposter blitt halvert. Det samme gjelder liggetiden på psykiatriske sykehus. Denne nedbyggingen fortsetter og ca. 100 plasser forsvinner hvert år. I 2017 var det totalt 3746 sengeplasser igjen. Dette skjer uten at hjelpetilbudet i brukernes nærmiljø og hjemkommune er blitt tilsvarende styrket. Terskelen for å få hjelp på poliklinikkene er svært høy, og i de fleste tilfeller blir pasientene skrevet ut til det store intet.  Samtidig øker befolkningsveksten, antallet mennesker med psykiske lidelser og traumatiserte flyktninger.         

Kjemp for sykehusene

Har Norge penger til dette? Svaret er JA. Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet. Hvert år forsvinner milliarder i skatteparadiser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Sverige er et land Norge kan sammenligne seg med. Undersøkelser fra Sverige viser at Norge årlig taper 150 milliarder i skatteinntekter. Store selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser og da slipper de å betale skatt.

Da FrP og Høyre fikk regjeringsmakten i 2013 ble arveavgiften fjernet fra 1.1.2014. Det betyr tapte inntekter til fellesskapskassa. En fattig fellesskapskasse betyr at færre med psykiske helseutfordringer kan få forsvarlig helsehjelp.

Stem Rødt

Veien å gå for å gi et godt og forsvarlig helsetilbud til alle, er å styrke offentlig sektor gjennom økt skattekontroll, fjerne smutthull i skatteloven, gjeninnføre arveavgift for de som arver mer enn 5 millioner, kamp mot skatteparadiser, private profittinteresser og økt beskatning av de rikeste.

Rødt er partiet som har skjønt at veien til et godt og trygt Sykehus-Norge er å styrke offentlig sektor. Fordi fellesskapet fungerer.                                                                  

Gå til innlegget

Stopp Trond Giskes mediesirkus og slipp andre til

GISKE NÅ IGJEN  – SLIPP ANDRE TIL I MEDIENE

 

Stopp Trond Giskes mediesirkus og slipp andre til. Mange med meg er nå mektig lei av de store presseoppslagene om Giske, konfliktene i partiet hans AP hans privat liv.  Hans dominans i mediebildet skjer på bekostning av flere samfunnsgrupper som sliter med å få innpass i mediene og samfunnslivet.

Hadde Giskes handlinger blitt vurdert opp mot straffeloven kan det tenkes at Giskes handlinger hadde blitt ansett som straffbare dersom de hadde blitt vurdert opp mot seksuell trakassering etter likestillingsloven. Ap får i hvert fall refs av assisterende likestillingsombud Mads Harlem for ikke å ha vurdert dette.

Selvsagt er det viktig at slike saker blir synliggjort og bekjentgjort i mediene. For her det snakk om å beskytte kvinner både i og utenfor det politiske liv. Men dette har rett og slett blitt for mye. For mye slik at folk går lei og tenker «Giske nå igjen».

De fleste som sender samfunnsnyttige debattinnlegg til riksavisene Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG får disse refusert. Giskes store plass i riksmediene skjer på bekostning av din og min ytringsfrihet. Som mangeårig tillitsvalgt i organisasjonen Mental Helse vet jeg at folk med psykiske, sosiale og fysiske funksjonshindringer sjelden får plass i det offentlige rom. Et viktig unntak : om en mann/kvinne med en psykiatrisk diagnose begår en straffbar handling blir det store medieoppslag. De ovennevnte grupper støter oftere på daglige barrierer enn den generelle befolkningen.

En mann som har vist uønskede seksuelle tilnærmelser mot yngre kvinner og gått over flere grenser får ubegrenset plass og oppmerksomhet. Om psykiske helseutfordringer hadde fått en tiendepart av Giskes oppmerksomhet kunne mange fordommer og stigmatiserende holdninger blitt avlivet og mange flere kunne fått innpass i samfunns- og arbeidsliv. Fordommer er til for å avlives. Som leder i Mental Helse Stovner opplever jeg at lokalavisen ikke tar inn våre saker. Saker som går ut på å løfte opp og synliggjøre en vanskeligstilt og bortgjemt gruppe som så sårt trenger medienes oppmerksomhet.

En annen gruppe som er forsømt av riksmediene er alle de trofaste kvinner og menn i organisasjons- og foreningslivet som deltar i frivillig/ulønnet arbeid for barn, ungdom og eldre. Disse bidrar i aller høyeste grad til å berike livskvaliteten til mange mennesker. Mange usynlige og store hverdagshelter som daglig legger ned store ressurser i idrettslag, speiderbevegelsen, korps m.fl holder unge unna rusmiljøer får en liten spalteplass i ny og ne.

Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
23 dager siden / 8315 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
24 dager siden / 6270 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
18 dager siden / 3353 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
13 dager siden / 2619 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 2147 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 1949 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
11 dager siden / 1699 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
7 dager siden / 1693 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
7 dager siden / 1544 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere