Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Forskjellene ingen snakker om

Publisert 5 dager siden - 152 visninger

Ingen snakker om usynliggjøring av lavstatusgruppene og ingen snakker om forskjellsbehandlingen av høy- og lavstatusfolk i mediene

FORSKJELLENE INGEN SNAKKER OM – DE SKJULTE KLASSESKILLENE

Ingen snakker om usynliggjøring av lavstatusgruppene og ingen snakker om forskjellsbehandlingen av høy- og lavstatusgruppene i mediene. En mann med høy status lager en sang om Groruddalen og får bred omtale i riksmediene og i Groruddalens lokalavis. En kvinne med lavere status lager en sang om Groruddalen og får 0 omtale.

Alle snakker om materielle forskjeller mellom gruppene, og alle snakker om forskjeller mellom fattig og rik. Mange er også opptatt av skillene mellom Oslo øst og Oslo vest.

Men ingen snakker om de skjulte klasseskillene – om ulike muligheter for folk til å slippe frem i mediebildet. Mange vet nok at høystatusgruppene langt lettere slipper til i riksmediene enn lavstatusgruppene. Heter du Erna Solberg eller Kong Salomon slipper du umiddelbart til med din kronikk i en riksavis som f. eks. Aftenposten. Heter du «Ola» Hvermansen eller Jørgen Hattemaker er sjansene nesten minimale for at du får din kronikk antatt i riksavisene.

I 2013 lagde politikerne Peter N. Myhre og Jan Bøhler hver sin sang til Groruddalen. Begge fikk bred omtale i mediene bl. a. i Groruddalens lokalavis (Akers avis). I 2017 lagde undertegnede en sang til Groruddalen og fikk 0 omtale, (sendte sangen til lokalavisen mai 2017). Sangen ble så godt tatt imot av mange Groruddøler.

Dette er et konkret eksempel på forskjellsbehandling i ytringsmuligheten.  Og dette viser at det ikke er likestilling mellom høy- og lavstatusgrupper i Norge.

Mange politikere på venstresiden og kanskje noen på høyresiden snakker stadig om målet som er utjamning av de store materielle forskjellene i samfunnet, og det er kjempebra. Men politikere og alle andre må ikke glemme at de store forskjellene dreier seg om andre verdier enn det vi kan måle i kroner og ører. Jeg tenker nå på retten til å bli sett og hørt. Å bli sett og hørt er grunnleggende menneskelige behov – behov vi alle har uavhengig av klassetilhørighet.

Er det en god idè om politikere og andre engasjerer seg i de skjulte klasseforskjellene ?

Er det en god idè om vi på grasrota engasjerer oss og sammen krever likestilling i ytringsfriheten ?

Sangen er her : http://www.dagsavisen.no/nyemeninger/sang-til-groruddalen-1.958632

 

Gunn Pound

Haugenstua

Groruddøl i 40 år

 

Gå til innlegget

Funksjonshemmede ekskluderes i det politiske liv

Publisert 17 dager siden - 63 visninger

Mange funksjonshemmede møter barrierer i det politiske liv - barrierer som gjelder manglende fysisk og eller- sosial inkludering

FUNKSJONSHEMMEDE - EKSKLUDERES I DET POLITISKE LIV

Som funksjonshemmet har jeg flere ganger møtt barrierer i det politiske liv – barrierer som gjelder manglende sosial inkludering. Og jeg er i godt selskap med mange tusen andre.

Et eksempel : Nylig deltok jeg på en politisk stand med flere andre og opplevde å bli ignorert, oversett og ekskludert fra samtaler. Jeg avbrøt vakten to timer før beregnet og oppsøkte mitt trygge miljø på et aktivitetssenter med mennesker med lignende funksjonsnedsettelse. Her ble jeg mottatt med åpne armer og varme klemmer.

Er det plass til oss i politikken – vi som av ulike årsaker faller utenfor A-4-normen ? Hvis svaret er nei, er det kanskje en god idè å stifte et politisk parti «Handikappartiet» (et parti for folk med psykiske og fysiske funksjonshindringer).  De fleste partier har programfestet inkludering av alle (inkl. funksjonshemmede) i samfunnslivet. Men ingen partier har programfestet inkludering i aktivt politisk partiarbeid.

Ifl. SSB har 17% av den norske befolkningen nedsatt funksjonsevne (fysisk og/eller psykisk). Tross dette er folk med funksjonshindringer sterkt underrepresentert i partipolitisk arbeid og i folkevalgte organer. Og det er påfallende hvor lite oppmerksomhet denne gruppa har fått når det gjelder kartlegging av årsaker til så lav representasjon.

I en undersøkelse fra 2009 i 4 fylker oppga 10% av kommunestyrerepresentantene at de definerte seg som funksjonshemmet. Hvorfor er det slik? Er det tradisjon å tenke at funksjonshemmede ikke er egnet til politisk arbeid ? Og er det tradisjon å tenke at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal samles på aktivitetssentre, dagsentre og i egne miljøer/gettoer ? Og er det tradisjon å tenke at funksjonshemmede skal fungere i rollen som passive hjelpemottakere og tilskuere på samfunnets tribune ?

Mange av oss er engasjerte og kunnskapsrike som sitter på verdifull erfaringskompetanse. Og vi kan bidra med nyttige og gode innspill som kan forbedre funksjonshemmedes levekår.

Er tiden moden for å lytte til våre stemmer ?

Gunn Pound

Gå til innlegget

100% Ressurs - Møter stengte dører i arbeidslivet

Publisert 18 dager siden - 135 visninger

Det står 85 000 mennesker med funksjonsnedsettelser utenfor arbeidslivet som ønsker å komme ut i jobb

100% RESSURS – MØTER STENGTE DØRER I ARBEIDSLIVET

Det står 85 000 mennesker med funksjonsnedsettelser utenfor arbeidslivet som ønsker seg inn.

Vi har et arbeidsliv hvor funksjonshemmede og kronisk syke møter barrierer som stenger inngangen til arbeidsmarkedet. Personer med nedsatt funksjonsevne er spesielt utsatt for diskriminering i en rekrutteringsprosess, og 1 av 4 funksjonshemmede arbeidssøkere har opplevd å bli diskriminert.

Holdninger til funksjonshemminger er en barriere. Mangel på tilrettelegging av arbeidsplass, arbeidstid og arbeidsoppgaver er en annen barriere. 6 av 10 arbeidsgivere er generelt positive til å ansette funksjonshemmede, men positiviteten ender ikke nødvendigvis i ansettelser.

Hva slags virkemidler skal politikerne ta i bruk for å få flere arbeidsgivere til å se funksjonshemmede som en ressurs, og bidra til at flere blir ansatt? «Ufrivillig heltid» 100 prosent-stillinger kan også være en barriere. Ufrivillig deltid er en negativ økonomisk situasjon noen arbeidstagere opplever, og som mange politikere arbeider mot. Men ikke glem at frivillig deltid faktisk kan være en løsning for en som kan jobbe litt – men ikke nødvendigvis 100 prosent stilling. Men det går an å være en 100 prosent ressurs – selv om det ikke er 37,5 arbeidstimer i uka!

Er det kanskje på tide for politikere også å snakke om ufrivillig heltid? Faktisk står det 85 000 funksjonshemmede mennesker utenfor det norske arbeidslivet som ønsker seg inn. Deltidsstillinger er ikke løsningen for alle selvsagt, men antagelig for noen. Flere reduserte stillinger vil gi rom for funksjonshemmede som kan kombinere arbeid og uføretrygd.

Har Norge råd til å ha 85 000 ubrukte ressurser utenfor? Det tror ikke vi. Deltagelse i arbeidslivet betyr mye for den enkeltes helse, i tillegg til det økonomiske og sosiale. En plass i arbeidslivet gir bekreftelse, selvtillit og en mulighet for å bidra til fellesskapet. Skal flere i Norge jobbe, må et inkluderende arbeidsliv stå høyt oppe på politikernes agenda.

Å ha en funksjonsnedsettelse eller en kronisk sykdom betyr ikke at en er så veldig annerledes fra andre arbeidstagere. Alle trenger ulike ting for å fungere i jobb. Noen trenger en kaffe for å fungere, eller et trikkekort for å komme seg til jobb. Mens noen trenger høreapparat, eller en rullestol. Noe arbeidsgivere kan være uvant med. Men ingen av disse behovene behøver være en barriere i en arbeidshverdag med god kunnskap og tilrettelegging.

Mer kunnskap og vilje hos arbeidsgivere er viktig for å få til bedre tilrettelegging, men her har myndighetene også et stort ansvar. Spesielt NAV må følge arbeidsgivere bedre opp med støtte og veiledning, i tillegg til økonomiske tiltak som reduserer bedriftens kostnadsrisiko.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Oslo jobber for at flere funksjonshemmede og kronisk syke skal delta i ordinært arbeidsliv på like vilkår som alle andre.

Det er myndighetenes ansvar å legge til rette for at arbeidssøkere kan komme i jobb. Nå er mange en ubrukt ressurs. Hva har stortingskandidatene i Oslo tenkt til å gjøre for å jobbe mot diskriminering i arbeidslivet – og få flere av de 85 000 funksjonshemmede som ønsker og kan jobbe – inn i jobb?

Gunn Pound

Styremedlem

FFO Oslo

Gå til innlegget

Når kommer uføreopprøret ?

Publisert 29 dager siden - 148 visninger

Mange uføre har mistet bostøtten, fått redusert barnetillegg og mistet retten til gratis fysioterapi. Når kommer uføreopprøret ?

NÅR KOMMER UFØREOPPRØRET ?

Etter at uførereformen ble innført fra 1.1.2015 har antall uføre som mottar bostøtte falt med 23 700.  Pluss innstramninger i barnetillegget for enslige uføre med lav inntekt før de ble trygdet. Og mange uføre (kronisk syke, brannskadde, multihandikappede m.fl.) har mistet retten til gratis fysioterapi.

Den nye uførereformen medførte at uføre fikk økt bruttoinntekt og dermed økt skatt. Hensikten med reformen fra var at det skulle bli lettere å kombinere arbeid og trygd.

Hvilken arbeidsgiver ønsker å ansette arbeidssøkere som mottar uføretrygd, som har huller i CV`en og som har stått lenge utenfor arbeidslivet spesielt i disse tider med høy arbeidsledighet ? Svært få arbeidsgivere som bl.a Stormberg og Nille vil ansette folk med redusert funksjonsevne fordi de vil være snille. Profitt- og effektivitetshensynet er dominerende ved ansettelser.

Fra 1.1.2015 har uføretrygdede betalt skatt på lik linje med lønnsmottakere. Dette fordi det etter politikernes intensjoner skulle bli lettere å kombinere trygd og arbeid. De aller fleste har fått utbetalt det samme som i dag, men med økt bruttoinntekt (og økt skatt), har mange mistet retten til bostøtte. Og hva tenkte politikerne når det ikke er jobber nok til alle. I dag står om lag 600 000 nordmenn i yrkesaktiv alder (18-67 år) utenfor arbeidslivet, som mottar uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, sykepenger, arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp.

Ikke nok med det. Folk med funksjonshindringer møter større utfordringer i forhold til sysselsetting enn andre og en av fire med redusert funksjonsevne ønsker å delta i arbeidslivet. Negative holdninger, usynliggjøring og diskriminering reduserer funksjonshemmedes muligheter til inntektsgivende arbeid. Myndighetene har brukt mange ressurser på omleggingen av uføretrygdordningen. Men hvorfor har de ikke brukt ressursene på holdningsendringer som vil styrke mulighetene for uføretrygdedes innpass i arbeidslivet ? Og hvorfor har de ikke brukt ressursene på å markedsføre funksjonshemmedes ressurser ? Antall sysselsatte med redusert funksjonsevne har holdt seg stabilt. I annet kvartal av 2016 var 44% av disse sysselsatt sammenlignet med den øvrige befolkningen 73%.  

Innføringen av uførereformen har ikke ført til økt sysselsetting blant uføre som var politikernes intensjon.

IA-avtalen som står for inkluderende arbeidsliv feirer sitt 16-årsjubileum i 2017. Antall arbeidsledige (inkl. den skjulte ledigheten) med funksjonshindringer har holdt seg stabilt siden 2001 og derfor spør jeg om IA står for ingen adgang ?

Jeg spør : Når kommer uføreopprøret ?

Gunn Pound

Gå til innlegget

Inntektsgrensa for bostøtte må heves

Publisert rundt 1 måned siden - 145 visninger

Flere uføre og spesielt unge uføre mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådte i kraft i 2015

INNTEKTSGRENSA FOR BOSTØTTE MÅ HEVES !

Å ha et godt sted å bo er grunnleggende for trygghet, tilhørighet og et likestilt samfunn. Uføre vil bo som andre, men har ikke samme valgfrihet. Det er stor mangel på tilgjengelige boliger og gode kommunale leieleiligheter. Prisnivået er for høyt til å kjøpe bolig uten lønnsinntekt, og for mange uføre går en stor andel av inntekten til boutgifter.

Bostøtten er en viktig ordning som reduserer boutgiftene for mennesker med lav inntekt. Flere uføre, og spesielt unge uføre mistet retten til bostøtte etter at uførereformen trådde i kraft i 2015. Det ble opprettet en kompensasjonsordning, men den er midlertidig og fanger kun opp de som mottok bostøtte og uførepensjon før 2015.

De to siste årene har antall uføre som får bostøtte falt med 23.700. At antall bostøttemottakere faller skyldes ikke at færre har behov for støtte, ifølge Husbanken.

Mange uføre har en svært krevende økonomisk situasjon. Med bortfall av bostøtten har unge uføre fått større utfordringer med å flytte fra sine foresatte, bosette seg i eid eller leid bolig og starte bokarrieren. Bortfall av de statlige midlene setter press på kommuneøkonomien og sosialhjelp.

Vi mener at gode levekår for uføre, mennesker med funksjonshemming og kronisk sykdom må sikres – noe annet er uakseptabelt. Det norske samfunn burde ikke være bekjent av at uføre har dårlige levekår.

Det haster å få på plass en permanent løsning som sikrer at uføre ikke mister retten til eller får mindre bostøtte som følge av uførereformen. Alle fortjener å leve et anstendig liv. For det første må den midlertidige skjermingsordningen fra 2015 bli permanent, og samtidig ivareta alle uføre på en bedre måte.

Vi trenger flere virkemidler som sikrer gode boforhold for mennesker med funksjonsnedsettelser som lever av uføretrygd, bl.a. ved å sikre gode bo- og tjenestetilbud for unge som vil bo i egen bolig. Samt videreutvikle boligsosiale virkemidler som bidrar til at flest mulig uføre kan eie egen bolig.

Husbanken har mange gode ordninger og tilskudd som kan støtte opp under å etablere seg og leve i egnet bolig. En koordinert og effektiv utnyttelse av de økonomiske virkemidlene i Husbanken kan spare kommunen for utgifter og bidra til starten på en boligkarriere for den enkelte.

Bostøtten er også et viktig virkemiddel for at flere lavinntektsgrupper kan eie sin egen bolig. I kombinasjon med Startlån og andre boligsosiale virkemidler, er bostøtten en avgjørende faktor for at det skal være mulig å kjøpe egen bolig. Alle uføre, også unge fortjener muligheten til å leve et anstendig liv. Vi forventer at stortingskandidatene i Oslo fylke tar uføre på alvor, og forplikter seg til å bedre deres levevilkår. Heving av inntektsgrensa for bostøtte er et riktig grep.

Stortingskandidater i Oslo  fylke - hvordan vil ditt parti jobbe for å sikre bedre levekår for uføre?

 

Gunn Pound

Styremedlem

FFO Oslo (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon)

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Den andres lidelse
av
Ketil Slagstad
rundt 3 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Når 7 blir større enn 666
av
Didrik Søderlind
rundt 3 timer siden / 296 visninger
0 kommentarer
Israels hovedstad
av
Leif GuIIberg
rundt 4 timer siden / 55 visninger
1 kommentarer
BLIND HVERDAG
av
Heidi Halvorsen
rundt 4 timer siden / 46 visninger
1 kommentarer
Med blikket mot 2021
av
Berit Aalborg
rundt 14 timer siden / 732 visninger
1 kommentarer
To arbeidsgiverlinjer, ja takk!
av
Kjetil Haga
rundt 15 timer siden / 67 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Roald Øye kommenterte på
KrFs valgresultat i Oslo.
18 minutter siden / 208 visninger
Kjetil Mæhle kommenterte på
Israels hovedstad
24 minutter siden / 55 visninger
Runar Foss Sjåstad kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
30 minutter siden / 6123 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 1 time siden / 6123 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 2 timer siden / 279 visninger
Hege Anita Aarvold Flottorp kommenterte på
BLIND HVERDAG
rundt 2 timer siden / 46 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6123 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 2 timer siden / 6123 visninger
Roald Øye kommenterte på
Til kirkesamfunn i Norge: Rettferdighetsteologi og staten Israel
rundt 3 timer siden / 279 visninger
Egil Andre Gjerde kommenterte på
Objektiv moral – en moralsk styggedom
rundt 3 timer siden / 142 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Egil Svartdahl på enhet og homofilisaken
rundt 4 timer siden / 6123 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Med blikket mot 2021
rundt 5 timer siden / 732 visninger
Les flere