Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Fra 1980 til 2019 har antall sykehussenger blitt halvert. Samtidig økte Norges befolkning fra fire til fem millioner. Det har sine konsekvenser.

Året er 2019. Jeg var nylig i et selskap hvor jeg kom i snakk med en dame på 80 år. Hun forteller følgende : En kald januardag i år gikk hun gjennom en ryggoperasjon. Hun måtte møte på sykehuset kl. 7.00 fastende. Hun blir operert på en onsdag og planen er at hun skal skrives ut fredag to dager senere. Hun får mast seg til en dag ekstra. Ingen tilbud om rehabilitering.

Året er 1980. Den gang var jeg 28 år og gikk gjennom en ryggoperasjon. Ble innlagt på Nevrokirurgisk avdeling dagen før operasjonen som var vanlig for alle den gang. Jeg fikk snakke med kirurgene, anestesipersonalet, fysioterapeuten og andre. Det viktigste for meg var at jeg fikk roe meg ned, bli litt kjent i avdelingen og vende meg til at her skulle jeg få hjelp. Våkne opp i sykesenga, slippe å tenke på at jeg må ut i kulda. Jeg var innlagt der i 10 dager etter operasjonen og overført til et flott rehabiliteringssykehus.

Naturlig forklaring

Eksemplene gjelder mange tusen. Hver dag møter engstelige mennesker grytidlig til operasjoner. Dette er brutalt. Hva har skjedd med sykehus-Norge i perioden 1980 til 2019 ? Og hva har skjedd med rike olje-Norge ? Liggetiden i Norge er sterkt redusert og mye av forklaringen er at sykehusene har for få senger og for mange pasienter, som bl.a. skyldes befolkningsvekst og økende antall eldre. Er dette noen stor overraskelse ?

I 1980 var det 22 000 somatiske senger i Norge. Drøyt 35 år senere var sengeantallet redusert til 10 800 senger. I samme perioden har befolkningen økt fra fire til fem millioner. Norge ligger lavest i Vest-Europa når det gjelder liggetid og mange av disse landene har dårligere økonomi og en høyere befolkning enn Noge        

Psykisk helsevern  

Året er 1855 og den gang var Norge et fattig jordbrukssamfunn. Likevel tok de seg råd til å bygge Gaustad psykiatriske sykehus. I dag går psykiatrien for lut og kaldt vann. Fra 1980 til 1996 har antall sengeposter blitt halvert. Det samme gjelder liggetiden på psykiatriske sykehus. Denne nedbyggingen fortsetter og ca. 100 plasser forsvinner hvert år. I 2017 var det totalt 3746 sengeplasser igjen. Dette skjer uten at hjelpetilbudet i brukernes nærmiljø og hjemkommune er blitt tilsvarende styrket. Terskelen for å få hjelp på poliklinikkene er svært høy, og i de fleste tilfeller blir pasientene skrevet ut til det store intet.  Samtidig øker befolkningsveksten, antallet mennesker med psykiske lidelser og traumatiserte flyktninger.         

Kjemp for sykehusene

Har Norge penger til dette? Svaret er JA. Norge mangler ikke penger. Det Norge mangler, er politisk vilje til å fordele landets rikdom på fellesskapet. Hvert år forsvinner milliarder i skatteparadiser, svart arbeid og annen økonomisk kriminalitet. Sverige er et land Norge kan sammenligne seg med. Undersøkelser fra Sverige viser at Norge årlig taper 150 milliarder i skatteinntekter. Store selskaper flytter overskuddet sitt til skatteparadiser og da slipper de å betale skatt.

Da FrP og Høyre fikk regjeringsmakten i 2013 ble arveavgiften fjernet fra 1.1.2014. Det betyr tapte inntekter til fellesskapskassa. En fattig fellesskapskasse betyr at færre med psykiske helseutfordringer kan få forsvarlig helsehjelp.

Stem Rødt

Veien å gå for å gi et godt og forsvarlig helsetilbud til alle, er å styrke offentlig sektor gjennom økt skattekontroll, fjerne smutthull i skatteloven, gjeninnføre arveavgift for de som arver mer enn 5 millioner, kamp mot skatteparadiser, private profittinteresser og økt beskatning av de rikeste.

Rødt er partiet som har skjønt at veien til et godt og trygt Sykehus-Norge er å styrke offentlig sektor. Fordi fellesskapet fungerer.                                                                  

Gå til innlegget

Stopp Trond Giskes mediesirkus og slipp andre til

GISKE NÅ IGJEN  – SLIPP ANDRE TIL I MEDIENE

 

Stopp Trond Giskes mediesirkus og slipp andre til. Mange med meg er nå mektig lei av de store presseoppslagene om Giske, konfliktene i partiet hans AP hans privat liv.  Hans dominans i mediebildet skjer på bekostning av flere samfunnsgrupper som sliter med å få innpass i mediene og samfunnslivet.

Hadde Giskes handlinger blitt vurdert opp mot straffeloven kan det tenkes at Giskes handlinger hadde blitt ansett som straffbare dersom de hadde blitt vurdert opp mot seksuell trakassering etter likestillingsloven. Ap får i hvert fall refs av assisterende likestillingsombud Mads Harlem for ikke å ha vurdert dette.

Selvsagt er det viktig at slike saker blir synliggjort og bekjentgjort i mediene. For her det snakk om å beskytte kvinner både i og utenfor det politiske liv. Men dette har rett og slett blitt for mye. For mye slik at folk går lei og tenker «Giske nå igjen».

De fleste som sender samfunnsnyttige debattinnlegg til riksavisene Aftenposten, Dagsavisen, Dagbladet og VG får disse refusert. Giskes store plass i riksmediene skjer på bekostning av din og min ytringsfrihet. Som mangeårig tillitsvalgt i organisasjonen Mental Helse vet jeg at folk med psykiske, sosiale og fysiske funksjonshindringer sjelden får plass i det offentlige rom. Et viktig unntak : om en mann/kvinne med en psykiatrisk diagnose begår en straffbar handling blir det store medieoppslag. De ovennevnte grupper støter oftere på daglige barrierer enn den generelle befolkningen.

En mann som har vist uønskede seksuelle tilnærmelser mot yngre kvinner og gått over flere grenser får ubegrenset plass og oppmerksomhet. Om psykiske helseutfordringer hadde fått en tiendepart av Giskes oppmerksomhet kunne mange fordommer og stigmatiserende holdninger blitt avlivet og mange flere kunne fått innpass i samfunns- og arbeidsliv. Fordommer er til for å avlives. Som leder i Mental Helse Stovner opplever jeg at lokalavisen ikke tar inn våre saker. Saker som går ut på å løfte opp og synliggjøre en vanskeligstilt og bortgjemt gruppe som så sårt trenger medienes oppmerksomhet.

En annen gruppe som er forsømt av riksmediene er alle de trofaste kvinner og menn i organisasjons- og foreningslivet som deltar i frivillig/ulønnet arbeid for barn, ungdom og eldre. Disse bidrar i aller høyeste grad til å berike livskvaliteten til mange mennesker. Mange usynlige og store hverdagshelter som daglig legger ned store ressurser i idrettslag, speiderbevegelsen, korps m.fl holder unge unna rusmiljøer får en liten spalteplass i ny og ne.

Gunn Pound

Leder Mental Helse Stovner

Gå til innlegget

Når vil helsemyndighetene oppfordre folk til psykisk helsepleie og psykisk aktivitet

Taushet er følelseslivets verste fiende. 

Når skal vi begynne å snakke om smertene våre i følelseslivet ? Og når vil helsemyndighetene oppfordre det norske folk til psykisk helsepleie/aktivitet ? 

Psykisk ubalanse. 

Nå har det skjedd igjen. Blind vold uten motiv. Kunde på Kiwi i Oslo knivstukket og en kvinne på kirkegården i Haugesund brutalt myrdet. Begge tilfellene blind vold. Dette er to eksempler av flere tusen. Gjerningsmennene var etter som jeg forstår i psykisk ubalanse. 

Når skal vi begynne å pleie vårt følelsesliv ? Og når vil samfunnet forstå at traumer, følelsen av utenforskap, vonde opplevelser over lengre tid, kaotisk og innestengt følelsesliv svært ofte ligger bak voldshandlinger og drap. 

Vi er så flinke til å snakke om ryggvondta, gikta, hofta, artrosen og øresusen vår. Men hvorfor snakker vi ikke om smertene våre i følelseslivet som vonde tanker, angsten og depresjonen ? Jeg er overbevist om at full åpenhet og kunnskaper om psykiske uhelse kunne ha forhindret mange draps- og voldstragedier.  

Taushet. 

Hvorfor er det så skummelt å snakke om følelsene våre ? Taushet skaper psykiske helseutfordringer og gir grobunn til fordommer som fordummer, men som er til for å avlives.  Folk som sliter med psykisk uhelse, kjemper ikke bare en kamp mot lidelsen. De sloss også mot fordommer, uvitenhet og stigmatisering. Dette hindrer ofte folk fra å søke hjelp og å våge og snakke om problemene. De forblir i taushet og lider i stillhet til boblen en dag sprekker, som ofte kan ende med voldshandlinger og tragedier.

Våre helsemyndigheter er flinke til å oppfordre folk til å spise fem om dagen og til minimum 30 minutters fysisk aktivitet pr. dag for å forebygge fysiske sykdommer. Men når vil de oppfordre folk til åpenhet om tanker/følelser og andre tiltak som forebygger psykisk sykdom ?

Psykiske lidelser koster samfunnet 60 milliarder i året, og et paradoks er det at alle snakker om fysisk aktivitet mens svært få snakker om psykisk aktivitet. Mange arbeidsplasser har trimgrupper og fysisk aktivitet som faste innslag. Men ingen eller svært få arbeidsplasser har psykisk helsepleie på timeplanen. Psykisk helsepleie i arbeidslivet kan forbygge psykiske helseutfordringer og redusere sykefraværet.

Utelatt. 

 Frisklivssentrene, helsestudioene og mange helserelaterte organisasjoner har kun fokus på fysisk aktivitet, kostholdsundervisning, slankekurs og røykeslutt. Psykisk helsepleie er totalt utelatt. Er det en god ide om Frisklivssentrene, Frivillighetssentralene, Nasjonalforeningen for folkehelsen, Røde Kors, kirkesamfunnene med mange flere innfører samtalegrupper med fokus på menneskenes psykiske helse ? Hvor målet er å skape en åpenhetskultur som gjør at folk tør å oppsøke hjelp ? Og er det en god ide om helseinstitusjonene og pasient/brukerorganisasjonene starter samtalegrupper og setter åpenhet om psykisk helse på timeplanen ?

Er det en god idé å innføre faget psykisk helse som obligatorisk fag i grunnskolen, ungdomsskolen og videregående ? Med formål å bli kjent med egne og andres følelsesliv, få kunnskaper om psykisk helse/uhelse. Innføring av faget vil etter min oppfatning styrke toleransen for hverandre og langt på vei forebygge mobbing og selvmord.

Tikkende bomber. 

Mediene er flinke til å fremstille psykisk syke som farlige og tikkende bomber som forsterker samfunnets utstøtingsmekanismer mot en gruppe som til alle tider har slitt med å bli likestilt i samfunnet. Er det en god ide om mediene bruker ressursene til å skape en åpenhetskultur som kan bidra til at folk vil tørre å snakke om sin psykiske helse og uhelse ?

Min oppfordring er : Alle organisasjoner som jobber for og med psykisk helsevern oppfordrer mediene, livstils- og helseprogrammer til å sette fokus på åpenhet om psykisk helse. Sosiale medier er også viktige. Jeg har begynt. Blir du med ?

Gå til innlegget

Helseforetakene må kastes - Stopp privatiseringen av helsevesenet - Bygg ut offentlige sykehus

Sykehuspasient før og etter Helseforetakets tid. Hva har skjedd på 18 år fra år 2000 til 2018 ? En tidligere pasient ved Ullevål sykehus deler sin erfaring for å illustrere forskjellene før og etter Helseforetakene. Dette forteller jeg på vegne av mange tusen i Norge. 

I år 2000 ble jeg utredet og behandlet for kreft på Ullevål sykehus som den gang var kommunalt drevet. Og jeg var svært fornøyd med alt. I 10 år etter ble jeg grundig fulgt opp ved Diagnosesenteret på samme sykehus. Det var så hyggelig å komme til de koselige legene og radiografene som på tross av en hektisk hverdag tok seg tid til en prat. En god og varm atmosfære preget senteret og de ansatte var alltid blide og imøtekommende. Når jeg var engstelig fikk jeg trøst og omsorg.

I år 2017 ble jeg utredet og behandlet for kreft på Ullevål sykehus og var svært fornøyd. I 2018 et år etter operasjonen får jeg brev fra Unilabs (privat røntgeninstitutt) om at jeg skal møte til røntgenundersøkelse da de har avtale med Oslo universitetssykehus. Jeg ble veldig skuffet for jeg hadde sett frem til å møte folka (mine koselige kjenninger) på Diagnosesenteret på Ullevål.

Jeg møter opp til avtalt tid på Unilabs. Resepsjonsdama virket mutt og stedet manglet varme. Men interiøret var vakkert med farger og stil.  Stedet minnet vel om en nattklubb med den dunkle belysningen.  Hun som foretok undersøkelsen var heller ikke tilstede og manglet smilet og entusiasmen. Da lengtet jeg spesielt etter den koselige gjengen på Ullevål.

I ettertid forstår jeg de ansatte i det private helsevesenet som drives etter forretningsprinsippet. De ansatte blir preget av den ukulturen som dessverre preger Helse-Norge mer og mer. Det er ikke deres skyld.

At Unilabs, Aleris og alle andre private/kommersielle helsefirmaer drives etter forretningsprinsippet er lett å forstå. Penger , penger og atter penger. På Unilabs har de bonusordninger. Røntgenlegene får ekstra bonus hvis de gransker mer enn 150 bilder pr. dag, (kilde aftenposten). Dette illustrerer så godt at profitt er viktigere enn liv.  Ikke nok med dette. Unilabs eies av Nordic Capital på New Jersey som er et meget attraktivt skatteparadis. Overskuddet fra røntgeninstituttet og andre kommersielle/private helsebedrifter plasseres i skatteparadis for å unngå skatt. Dette kaller jeg tyveri fra fellesskapet. Våre skattekroner er med på å subsidiere disse.

Hvorfor ikke bygge flere røntgenavdelinger ved de offentlige sykehusene ? 

Grunnen til at pasienter blir henvist til private helseaktører er den at det offentlige ikke har kapasitet til å få unna ventelister og køer. For mange er dette helt sikkert bra. Men jeg forstår ikke hvorfor de ikke bygger ut det offentlige tilbudet ?

Som pasient henvist fra Oslo Universitetssykehus betalte jeg på Unilabs en egenandel på kr. 250 som tilsvarer det man betaler på et offentlig sykehus. Pasienter uten avtale med Helse Sør-Øst betaler kr. 1265 for samme undersøkelse. I mitt og alle andres tilfelle har det offentlig subsidiert med kr 1050 som er dine og mine skattepenger. Disse pengene kunne man brukt til å bygge ut røntgenkapasiteten ved de offentlige sykehusene. Mange vil spørre om Norge har penger til å bygge ut sykehuskapasiteten. Norge mangler ikke penger, men politisk evne og vilje til å fordele pengene på fellesskapet.

Helseforetakene er som kjent store pengesluk. De fire toppsjefene har årslønn til sammen på 8,2 millioner. Pengesluket Helse Sør-Øst brukte 6,2 milliarder i IT-løsninger til ingen nytte. I 2015 hadde Helse Sør-Øst en omsetning på 79 milliarder.

Kast helseforetakene, bygg ut kapasiteten ved de offentlige sykehusene og gjenopprett alle lokalsykehusene i Norge som ble rasert  

Når dette skjer har vi nok av penger til helse.  

Gunn Pound

 

 

Gå til innlegget

Kjærlighet gir helse og gode relasjoner til seg selv og andre

UNDERERNÆRING PÅ KJÆRLIGHET – HVA FØRER DETTE TIL ? 

Hvor mange i Norge og globalt er underernærte på kjærlighet ? 

Fattigdommen har flere ansikter. Den materielle fattigdommen og den ikke-materielle fattigdommen. 

Det fins vel ingen statistikk på hvor mange i Norge og globalt som lider pga. underernæring på kjærlighet ? Vi er flinke til å kartlegge den materielle fattigdommen som stadig dominerer mediebildet. I utviklingsland lever 385 millioner barn i ekstrem materiell fattigdom. Hvert femte barn i rike land vokser opp i relativ materiell fattigdom. I Norge lever 100 000 barn under den materielle fattigdomsgrensen. 

Men er vi like flinke til å måle den ikke-materielle fattigdommen ? Nå tenker jeg på fravær av rikdom på kjærlighet. Kjærlighet handler om å bli sett. 

Ifølge Shichida (japansk professor) er foreldrenes kjærlighet den drivftkraften som gjør at barnet vokser og utvikler seg. Han påstår rett og slett at barns evner og potensial vil bremse kraftig i sin utvikling uten kjærlighet. Derfor er foreldrenes viktigste oppgave i barneoppdragelse å overbevise barnet om sin kjærlighet.

Fagfolkene mener at kjærlighet er blant våre grunnleggende behov og er helt avgjørende for barns trygghet, selvfølelse og psykiske helse. Kjærlighet er også helt avgjørende i vår evne til å utvikle gode relasjoner til andre. Kan mye av årsaken til mobbing ligge i underernæring på kjærlighet ? Nå tenker jeg på mobbing i alle relasjoner som netthets, mobbing på skoler, arbeidsplasser o.l. Har du det godt med deg selv, har du det også godt med andre.

Hvor mange barn lider i stillhet pga. mangel på kjærlighet fra foreldre og eller andre omsorgspersoner ? Og hvor mange barn blir aldri fanget opp ? Min far sa noe klokt «Et godt liv avhenger mye av hvem du er født av». Noen barn er født av harmoniske, trygge foreldre med store evner til å vise kjærlighet. Andre barn er født i uharmoniske, utrygge hjem med mye uro, kulde og avvisning.

Denne urettferdigheten vil avgjort gjøre noe med barn underernært på kjærlighet , som aldri opplever å bli sett og som utvikler et dårlig selvbilde. Og disse forskjellene er det få eller ingen som snakker om. Alle snakker kun om materielle forskjeller. Utsiktene for et godt liv avhenger ikke av om du er født av milliardær-foreldre, men om du er født av foreldre med varme og kjærlighet. Jeg er overbevist om at mye av årsakene til kriminalitet, uro, vold, radikalisering og mobbing ligger her. Urettferdighet skaper ondskap, aggresjon og misunnelse.

Som kjent sliter så altfor mange av dagens unge med psykiske helseproblemer som angst og depresjoner. Da er doktor pille raskt ute med reseptblokka på angstdempende piller og antidepressiva. Hva om doktor pille kunne skifte tittel til doktor kjærlighet og heller skrive ut kjærlighet på resept. Kjærlighetsmedisinen er uten bivirkninger. En slik resept gir deg opphold på et sted med terapeuter som behandler deg med kjærlighet og varme. Miljøterapeuter som heier på deg, bruker tid på deg, hjelper deg å finne frem og å bruke dine ubrukte ressurser og som kan fungere som omsorgspersoner. Dette har rike Norge råd til.

Når dette er sagt er en del psykiske lidelser genetisk betinget og kan ikke lastes foreldre.

ALLE er tjent med at ALLE har det bra. Et av mange tusen eksempler er den unge kvinnen som nylig ble knivstukket på Kiwi i Oslo. Blind vold som kan skje hvem som helst. Gjerningsmannen var ettersom jeg forstår underernært på både materiell og ikke-materiell fattigdom (kjærlighet).

Er det en god idè å innføre kjærlighetskurs på helsestasjonene og svangerskapskursene ? Dette kan jo være en begynnelse.

Gunn Pound



 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Bli i kirken, Märtha Louise!
av
Vårt Land
9 dager siden / 5067 visninger
Fra utskudd til kraft?
av
Vårt Land
20 dager siden / 4759 visninger
Slutt å gjøre kirken kul!
av
Merete Thomassen
9 dager siden / 2703 visninger
Bekreftet allerede
av
Joanna Bjerga
25 dager siden / 2322 visninger
Befri oss fra 1. mai
av
Ole Jakob Warlo
23 dager siden / 1806 visninger
Barns frihet til å velge
av
Berit Hustad Nilsen
10 dager siden / 1779 visninger
Bryllup med bismak
av
Trond Langen
4 dager siden / 1630 visninger
Hauge og Marx
av
Vårt Land
22 dager siden / 1528 visninger
Biskoper som blir realpolitikere
av
Espen Ottosen
15 dager siden / 1399 visninger
Taper-gutta
av
Vårt Land
14 dager siden / 1313 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere