Gunn Pound

Alder:
  RSS

Om Gunn

Følgere

Profittmuligheter foran pasientsikkerheten

Publisert rundt 2 måneder siden - 324 visninger

Når radiologenes profittmuligheter går foran pasientsikkerheten er det all grunn til å reagere

RADIOLOGENES PROFITTMULIGHETER FORAN PASIENTSIKKERHETEN

Tillit til Røntgenselskapet Unilabs ????

Når radiologenes profittmuligheter går foran pasientsikkerheten er det all grunn til å reagere. Når radiologene ved Unilabs får bonus hvis de analyserer mer enn 150 bilder pr. dag er det all grunn til å reagere. Og når radiologene ved Unilabs kun bruker 6 – 60 sekunder på å analysere et røntgenbilde er det all grunn til å reagere.

KVINNER OVER 70 ÅR – 1000 KR. DYRERE

Man trenger ikke være hverken professor eller lege for å skjønne at bonussystemet utgjør en stor risiko for pasientene som betaler i dyre dommer hvis de ikke har offentlig time. Kvinner som har fylt 70 år mister tilbudet om offentlig brystkreftscreening som er et tilbud for kvinner i alderen 50-69 år og som koster 245.  Disse 70-åringene blir henvist til Unilabs og må betale 1250 for mammografi. 1000 kr. Dyrere å fylle 70.

KVINNE I 60-ÅRENE DØDE – SVIKT HOS RADIOLOGEN

Enkemann fra Oslo saksøkte Røntgenselskapet. Kona døde av lungekreft fordi hun fikk diagnosen ti måneder for sent pga svikt hos radiologen som hadde gransket hennes bilder.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus konkluderte med at Unilabs har brutt forsvarlighetskravet i spesialisthelsetjenesteloven. Vi vet ikke hvem som blir den neste som kan bli deg eller meg.

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS SENDER PASIENTER TIL UNILABS

For en drøy uke siden var jeg på Mammografi på Unilabs i forbindelse med ettårskontroll etter brystkreftoperasjon sommeren 2017 og betalte kun 245 (offentlig pris). Pga kapasitetsproblemer blir mange kontrollpasienter (operert og behandlet for brystkreft) sendt av Oslo Universitetssykehus til Unilabs. I april får jeg brev fra Unilabs. «Etter avtale med Oslo Universitetssykehus har vi reservert time til mammografikontroll 22. mai». Dette ble jeg ikke spurt om for dette har Oslo Universitetssykehus bestemt. Etter å ha hatt kreft to ganger betyr det så mye å ha tillit til hjelpeapparatet. NB !! Dette skriver jeg på vegne av flere tusen pasienter med livstruende sykdommer.

BRUKERMEDVIRKING ?

Er det ikke noe som heter brukermedvirkning ? Og er det ikke noe som heter fritt sykehusvalg og retten til å bestemme undersøkelsessted ?

Det som skremmer mest er at profitt og penger betyr mer enn mennesker og tapte liv. Jeg vil oppfordre Kreftforeningen, pasientorganisasjonene og brukerorganisasjonene til å gå sammen om å kreve FORBUD mot bonusordningen og nå tenker jeg også på andre helseinstitusjoner. Her ser vi konsekvensene av privatiseringen som vi kan takke høyresiden for.

Jeg vil i nærmeste fremtid kontakte Pasient- og helseombudet i Oslo og undersøke om det finnes andre muligheter.

Gunn Pound

 

Gå til innlegget

Uføre til kamp - Blir du med ?

Publisert rundt 2 måneder siden - 363 visninger

Snille uføre kommer ikke til himmelen - Kamp- og aksjonsvilje fører oss til paradis

UFØRETRYGDEDE TIL KAMP – BLIR DU MED ?

Uføre skal også bo, spise, leve og delta i samfunnet på lik linje med andre. Men mye av dette koster penger.  Med 270 kr i trygdeøkning pr. måned blir dette vanskelig for mange tatt i betraktning den generelle prisstigningen.

Er vi uføre for snille ? Snille uføre kommer ikke til himmelen. Kamp- og aksjonsvilje kan føre oss til paradis. Men da MÅ vi alle stå sammen.

Når vil LO, YS og UNIO gå til politisk streik for å bekjempe de store forskjellene i samfunnet ? Når vil LO, YS og UNIO gå til politisk solidaritetsstreik for oss på uføretrygd og for alle utenfor arbeidslivet ? Mange uføre er medlemmer i fagforeningene.

Mange tusen er i disse dager skuffet over at Regjeringen med statsråd Anniken Haugli (H) i spissen heller ikke i år imøtekommer kravet om etterregulering for 2016. Grunnbeløpet i folketrygden økser fra 93 634 til 96 883. En økning pr. år på 3249 og en økning pr. måned på 270 som jeg kaller almisser når vi regner med generell prisstigning.  

Men skuffelser, klaging og tårer hjelper ikke. Handling må til. Skal vi oppnå å bli hørt må det en skikkelig kamp til. Folk er så flinke til å gå i demonstrasjonstog og arrangere aksjonsdager for sine sykehus, mot rasisme, for barnevennlige skoleveier, klima og miljø m.m.

Alle inkl. organisasjonene vet at alle uføretrygdede i vårt samfunn mangler streikevåpen, fordi de ikke er i jobb. Dette vet regjeringen så utmerket godt og dette vet de å utnytte.  Derfor er det så lett å innføre kutt og ordninger som forringer levekårene til så mange. Regjeringen vet så altfor godt at de kun blir møtte med svake protester.

For noen år siden gikk LO, YS og Unio til streik mot regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven.  Dette er bra, men har organisasjonene glemt alle de 600 000 nordmenn i yrkesaktiv alder som står utenfor arbeidslivet (uføretrygd, arbeidsledighetstrygd, arbeidsavklaringspenger, arbeidsledighetstrygd, sosialhjelp) ? Har de glemt oss 310 000 på uføretrygd ?

 Og har folk fått med seg at den nye uføretrygdordningen fra 1.1.2015 førte til at mange mister retten til bostøtte da bruttobeløpet på uføretrygd steg og alle de med høy gjeld som fikk kraftige reduksjoner i gjeldsfradraget Og hva tenker organisasjonene om at opptjening av pensjonspoeng stanses ved fylte 62 år mot tidligere 67 år som medfører at dagens uføretrygdede får 25% mindre i alderspensjon. Det betyr at alle som ble uføre før 62 år taper 5 opptjeningsår.  Veien til fattigdom er kort.

Og har organisasjonene tenkt på uføretrygdedes muligheter på et allerede stramt arbeidsmarked ? IA-avtalen er en avtale om inkluderende arbeidsliv som ble inngått med regjeringen, arbeidsgiverorganisasjonene og arbeidstakerorganisasjonene i 2001og feiret sitt 17-årsjubileum i 2018. Med 600 000 utenfor arbeidslivet spør jeg om IA står for ingen adgang.

Arbeidstakerorganisasjonene har programfestet bekjempelse av fattigdom og deres verdigrunnlag er bygget på samhold, likeverd og solidaritet.  Min oppfordring er : Alle utenfor arbeidslivet (kortvarig og langvarig) med alle bruker- og pasientorganisasjoner kommer sammen og drøfter aksjonsformer.  Med støtte fra LO, YS og Unio ?? Sammen er vi sterke.

Gunn Pound

 

 

 

 

Gå til innlegget

Utenforskap og inkludering i det politiske fellesskapet

Publisert rundt 2 måneder siden - 127 visninger

Oppfordrer de politiske partiene til å inkludere funksjonshemmede i det politiske fellesskapet

UTENFORSKAP OG INKLUDERING I DET POLITISKE FELLESSKAPET

Som funksjonshemmet har jeg erfart utenforskap i et parti og inkludering i et annet parti.

I disse dager kjører FFO (Funksjonshemmedes fellesorganisasjon) en kampanje over hele landet. En kampanje om å inkludere mennesker med nedsatt funksjonsevne i demokratiet og i det politiske fellesskapet.

Opplever utenforskap i et parti

I 2011 meldte jeg meg inn i et politisk parti og engasjert som jeg er deltok jeg på alle møtene i lokallaget og jeg var også ivrig med i valgkampen . Med mine mange år som aktiv i mediene kjente alle i lokallaget til mitt politiske engasjement. Men jeg var jo også kjent for å stå på barrikadene for de som sliter med psykiske lidelser.

Etter som tiden gikk skjønte jeg at jeg ikke ble tatt inn i varmen. Mine utspill ble sjeldent eller aldri tatt på alvor. Til det lokale partiprogrammet i forbindelse med kommunevalget 2011 foreslo jeg kvarters ruter på lokaltoget til Lillestrøm. Forslaget ble blankt avvist som urealistisk, enda partiet var opptatt av å vise sin miljøprofil. Tre år senere ble det innført kvarters ruter på lokaltoget til Lillestrøm.

På bydelsutvalgets liste ble jeg plassert som nr. 8. Flere av de som ble høyere plassert viste seg aldri på møter og var totalt fraværende i valgkampen.

På Oslo-partiets (fylkeslagets) årsmøtet deltok jeg sammen med fem andre fra lokallaget. Årsmøtet gikk over to dager og i lunsjpausene (varte en time) forsvant de andre ut på byen. Jeg ble ikke invitert med og kjente ingen fra de andre lokallagene. Etter dag to skjønte jeg at jeg aldri ville bli akseptert som en likeverdig partikamerat. Etter dette kom jeg aldri tilbake.

Viktig å se nyansene – Alt er ikke bare svart

I 2013 mottok jeg Mental Helse `s ildsjelpris. De som forsvant på byen i lunsjpausene under årsmøtet kom på døra med to flasker rødvin og koselige gratulasjonsord. Og den ene sørget for at jeg fikk blomster fra bydelen.

I år 2015 mottok jeg bydelsprisen og bak den stod bl.a. noen av dem som jeg følte ignorerte meg.

I disse menneskene er det ingen ondskap. Bak disse kunstige og skjulte barrierene ligger mye usikkerhet, fordommer og uvitenhet.

I Rødt blir jeg inkludert

En kveld i oktober 2014 ble jeg oppringt av Nominasjonskomiteen i Rødt. Jeg ble spurt om å stille på Bystyrelista i forbindelse med Kommunevalget 2015.  De kjente meg fra mediene og hadde sansen for mine utspill. De spurte om yrke og jeg fortalte at jeg var ufør. Så flott svarte hun, for i Rødt er vi opptatt av Mangfoldet. Samme kveld meldte jeg meg inn i Rødt.

Jeg deltok på møtene, ble sett og hørt og fikk gjennomslag for flere av mine forslag. Jeg var en av de andre. På Bystyrelista ble jeg nr. 15 og på Bydelsutvalgslista ble jeg nr. 1 nettopp fordi jeg representerte folk med litt helseutfordringer. Til Stortingsvalget ble jeg nr. 20 på Stortingslista fordi jeg representerte folk med funksjonshindringer.

Jeg oppfordrer alle politikere til å vise inkluderende holdninger og til å slippe Mangfoldet inn i varmen. Husk ! Funksjonshemmede utgjør 17% av befolkningen. Og jeg vil også oppfordre flere som har møtt motgang og medgang i det politiske liv til å fortelle verden om sine erfaringer.

På den måten kan vi bryte ned fordommer og kunstige barrierer. Jeg har begynt. Blir du med ?

Gunn Pound

 

Gå til innlegget

Ja vi elsker dette landet - Demokrati for alle ?

Publisert 2 måneder siden - 99 visninger

Vi funksjonshemmede elsker også dette landet. Derfor ønsker også vi å delta i demokratiet på lik linje med andre.

JA VI ELSKER DETTE LANDET – DEMOKRATI FOR ALLE ????

Vi funksjonshemmede elsker også dette landet. Derfor ønsker også vi å delta i demokratiet på lik linje med andre. Mange funksjonshemmede er ressurssterke, engasjerte og kunnskapsrike, og sitter på verdifull erfaringskompetanse. Vi kan bidra med nyttige og gode innspill som kan forbedre menneskers levekår – også for funksjonshemmede. Vi utgjør 17% av Norges befolkning.

I disse dager feirer vi demokratiet som utelukker altfor mange med nedsatt funksjonsevne.  Og derfor spør vi nå hvordan kan demokratiet kan inkludere enda flere?

FFO (Funksjonshemmede fellesorganisasjon) Oslo `s budskap er klart, sørg for at også funksjonshemming er en del av debatten når demokrati og deltagelse løftes som tema.

Å kunne delta i demokratiet på lik linje med andre innbyggere er en viktig rettighet og mulighet for funksjonshemmede.

Deltagelse i demokratiet handler om å være valgbar, ha verv, samt tilrettelegging og assistanse for å bruke stemmeretten sin.

Funksjonshemmede er sterkt underrepresentert i norsk politikk. Det er underlig hvor lite oppmerksomhet det har vært om funksjonshemmedes politiske medborgerskap, og hvordan forholdene er lagt til rette for politisk deltakelse. Funksjonshemmede møter like mange barrierer og utfordringer i samfunnslivet som andre diskrimineringsutsatte grupper.

Et funksjonshemmet demokrati?

* En rekke kommunestyresaler og rådhus er ikke universelt utformet

* Saksdokumenter blir ikke gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere

* Utilstrekkelige transportordninger/tilbud/støtteordninger vanskeliggjør deltakelse i det politiske liv og i valg

* Kun 7 prosent av inngangspartier til offentlig bygg er tilgjengelige for mennesker med nedsatt bevegelighet

* Papirbasert valg fratar sterkt synshemmede mulighet for å stemme hemmelig, og 40 prosent oppgir at de ikke har stemt hemmelig

* Norsk lovgivning og praksis sikrer ikke alltid stemmeretten for alle og hemmelige valg

* Partienes holdninger til medborgerskap og aktiv deltagelse fra personer med funksjonsnedsettelser er preget mer av velvilje enn av tiltak og strategi

Folkevalgte skal ivareta ALLE sine interesser, men er det skjevheter i rekrutteringen til politikken, kan det oppstår skjevheter i hvem sine interesser som dominerer, blir diskutert og tatt opp.

FFO Oslo utfordrer partiene til å vektlegge også funksjonshemming, i tillegg til kjønn, geografisk fordeling, etnisitet, yrkesbakgrunn og alder i sin listestilling. Sørg for at lokaler brukt i prosessen er universelt utformede eller i det minste tilgjengelige, og at det legges til rette for å tilby tolketjenester og annen bistand i forbindelse med politiske møter, også nødvendig transport.

Jobb for at saksdokumenter blir gjort tilgjengelig for svaksynte og blinde politikere, at offentlige lokaler og eksisterende bygg blir universelt utformede på sikt, og tilgjengelige raskt, om de ikke er det. Jobb for at kommunen din får en plan for universell utforming som en del av den overordnede handlingsplanen. Og sikre at valgprogrammet er universelt utformet, også på nett.

Til slutt – et direkte spørsmål til partiene: Hvordan vil dere jobbe fremover for å sikre et demokrati som i større grad inkluderer funksjonshemmede?

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) Oslo

Gunn Pound

Styremedlem

 

 

 

 

Gå til innlegget

Klassetilhørighet er ofte avgjørende for om man får belønning eller straff

KLASSESAMFUNNET NORGE - KLASSETILHØRIGHET  AVGJØR -  BELØNNING ELLER STRAFF

Din klassetilhørighet ved  vil svært ofte være avgjørende for om du får belønning eller straff ved eventuelle lovbrudd. Dette bekreftes gang på gang og eksemplene er altfor mange.

Viser til Brennpunkt og NRK Dagsnytt. Juks med prøvesvar ved patologisk avdeling Drammen sykehus. Avdelingssjefen er ansvarlig for prøvejuksene og bestemte at alle prøvesvar skulle dobbeltsigneres. Han er også ansvarlig for at avdelingen urettmessig mottok snaut 18 millioner fra HELFO i perioden 2002 – 2016, samt at flere menneskeliv ble satt på spill. Deriblant en småbarnsmor som fikk sin kreftdiagnose fem år for sent.

Avdelingssjefen har fratrådt sin stilling uten å miste sin legelisens og fikk en fet gavepakke på 1,4 millioner. Han får ingen straff da politiet har frafalt siktelsen.

Dessverre har vi flere eksempler som bekrefter at høystatusgrupper slipper straff og lavstatusgrupper får straff.

Konsernsjefen og medansvarlige i ledelsen i DNB hjalp sine rike kunder til å flytte deres fete formuer til skatteparadiser. Dette dreier seg om millioner som har blitt underslått fra fellesskapet. Etter det jeg vet har ingen av disse fått straff.

De fleste vet at trygdesvindel straffes hardt. NAV, politiet og domstolene ser svært alvorlig på trygdesvindel. Høyesterett har uttalt at trygdesvindel over 90 000 skal straffes med fengsel. Men tror du Høyesterett vil uttale at prøvesvindel fra sykehus over 90 000 skal straffes med fengsel ? I vårt klassesamfunn tror ikke jeg at dette vil skje.

Dom i Tingretten : Kvinne 41 år mottok 275 600 i dagpenger. Hun oppga til NAV at hun hadde jobbet 68,5 timer mens hun i virkeligheten hadde jobbet 1586 timer. Straffen ble 30 dagers ubetinget fengsel og to års prøvetid pluss at hun må tilbakebetale det hun har fått for mye.

Dom i Tingretten : Kvinne 35 år og etbarnsmor fikk utbetalt 24 427 for mye pga uriktige opplysninger. Hun tilstod umiddelbart og hadde tidlig i saken gjort avtale med NAV om tilbakebetaling. Likevel måtte hun sone 27 dager bak murene.

Klasseforskjellene er tydelige.

Avdelingssjefen ved Patologen på Drammen sykehus slipper straff, mister ikke sin autorisasjon som lege, slipper å tilbakebetale beløpet på snaut 18 millioner til HELFO. Meg bekjent har han heller ikke blitt pålagt å utbetale erstatning til småbarnsmoren som fikk kreftdiagnosen fem år for sent. Men derimot har han fått en fallskjerm på 1,4 millioner.

Kvinnene som til sammen mottok drøyt 300 000 for mye fra NAV må tilbakebetale dette. I tillegg må de til sammen sone 57 dager i fengsel.

Norge er et samfunn med store forskjeller – et samfunn uten rettssikkerhet for lavstatusgruppene og et samfunn der høystatusgruppene blir beskyttet av makteliten.

Gunn Pound

 

 

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Hakk i plata hos Krf
25 minutter siden / 539 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?
33 minutter siden / 623 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Tolstojs spørsmål: Er livet meningsløst?
rundt 1 time siden / 623 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 7809 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 7809 visninger
Torry Unsgaard kommenterte på
Hakk i plata hos Krf
rundt 2 timer siden / 539 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7809 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7809 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7809 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 7 timer siden / 7809 visninger
Anne Jensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 7809 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 8 timer siden / 7809 visninger
Les flere