Gunnar Nesse

Alder: 67
  RSS

Om Gunnar

Sokneprest

Følgere

"Følg pengene"

Publisert rundt 4 år siden

Kirkerådet gjennomfører nå en storstilt høring om hvordan Den norske folkekirke skal organiseres i fremtiden. Men høringen er ikke forankret i virkeligheten. De grunnleggende premissene for en kirkeordning er ikke på plass - finansieringen.

I dag er Den norske kirke finansiert av både Stat og kommune. Kommunen finansierer den lokale kirke. Staten finansierer prestetjenesten, bispedømmenivået og sentralnivået i kirken. Vi snakker i prinsippet om to selvstendige virksomheter.

Vi står ovenfor en storstilt kommunereform, der antall kommuner skal reduseres til kanskje 100 nye kommuner. Ingen vet om finansieringen av den lokale kirke vil flytte med på lasset når kommunereformen settes i verk.

Samtidig er det et åpent spørsmål om Stortinget velger å finansiere kirken gjennom en felles livssynsavgift for alle eller ikke. Det er naivt å tro at Stortinget på lengre sikt vil finansiere kirken med særskilte bevilgninger. Vi kan like det eller ikke, men å gjennomføre en høring om den fremtidige kirkeordningen før kommunereformen er på plass - og før det er avgjort om det skal innføres en livssynsavgift, er etter min mening bortkastet.

Å ta stilling til Fellesrådenes og Bispedømmerådenes oppgaver i fremtiden, er ikke mulig før vi kan "følge pengene." Men mens vi venter på hvordan dette blir, kan vi gjennomføre en soknereform. For soknestrukturen er lite avhengig av hvordan driften av kirken skal finansieres. Soknet er grunnenheten i Den norske kirke, og vi trenger en styrking av soknets stilling og selvstendighet nå. I nåværende kirkestruktur har fellesrådet fått altfor stor makt og innflytelse på bekostning av soknet. Her trengs en reform - og det er ingen grunn til å vente med å ta tak i dette. Reformarbeidet kan begynne nedenfra.

I mellomtiden kan vi leve godt med at kirken fortsatt er to virksomheter. Slik har det fungert siden 1997 - og vi kan klare det noen år til. Kirkerådet har nå overtatt det statlige arbeidsgiveransvaret og kan, sammen med Bispedømmerådene, videreføre denne rollen om trent som før. Så lenge kommunene finansierer driften av den lokale kirke, vil fellesrådene bestå, selv om en godt kan gripe fatt i og endre ansvarsfordelingen mellom sokn og fellesråd nå.

En må gjerne tegne noen grunnriss av en ny struktur, hvis kirken blir finansiert av en livssynsavgift og bevilgningene fra kommunene faller bort. Det som i alle fall skjer da, er at fellesrådene blir løst fra kommunegrensene og kan organiseres fritt og uavhengig av disse. Hvordan dette skal gjøres - og om vi i det hele tatt vil trenge fellesråd, er ikke godt å si. 

Så glem en tidkrevende høring nå.  Begynn med å revidere soknets stilling - og gi soknet beslutningsmyndighet og ansvar for sin egen virksomhet. Fellesrådet bør i fremtiden være en tjenesteyter for soknet, ikke et råd som bestemmer premissene for soknets arbeid.

"Følg pengene" - så finner vi forhåpentligvis løsningen!

Gå til innlegget

Gjensidig ytringsfrihet

Publisert rundt 4 år siden

Etter grusomme terrorhandlinger i Frankrike, står vi igjen opp for ytringsfriheten. Har ytringsfriheten ingen grenser? Og hvordan ville vi selv reagert om f.eks. muslimer benyttet ytringsfriheten på samme måte som vi?

Ytringsfriheten er en forutsetning for et fungerende demokrati.  Ytringsfriheten blir stadig truet, særlig når dem som har makt blir utfordret av opposisjonslle med andre verdier og andre idealer enn de rådende. Det er svært ofte makten mot ytringsfriheten, maktapparatet mot dem som krever rett til å  si fra.

Nå er rollene byttet om. Det er flertallet mot mindretallet, det er majoritetens rett til å harsellere med og latterliggjøre mindretallskulturer.  Nå står vi opp for rett og frihet til ytringer som rammer et mindretalls tro og deres hellige Profet.

Hvem er nå de svake - og hvem er de sterke? Ønsker vi å latterliggjøre muslimsk tro fordi vil føler oss truet av Islam. Vi vil ikke la oss kneble til å avstå fra å publisere karikaturtegninger av Porofeten. Vi står opp mot terror og vold som vil skremme oss til å tie. Selvsagt gjør vi det!

Ytringsfrihet kan ikke møtes med og begrenses av terror, vold eller trusler. Skal ytringsfriheten ha en sunn arena, må ytringer møtes med ytringer, ord møtes med ord, bilder møtes med bilder.

Gå til innlegget

Begravelser skal handle om livet

Publisert rundt 6 år siden

La oss få høre om levd liv - en trenger ikke si alt som er sant - men alt som sies må være sant - om både før og etter døden.

I et innlegg i Vårt Land 8 mai skriver organist Rune Ekeland Bastrup om "Privatisert begravelse".   "Begravelsen handler ikke - eller skal ikke handle om - om det liv avdøde levde, men om det håp som ligger foran."

Les Olav Rune Ekeland Bastrup

Les Finn Skårderud: Prestens løgn - og følg hele debatten

Som menighetsprest har jeg selv forrettet i over 1500 begravelser i samme menighet i over 30 år. Bastrups erfaringer fra Grønland kirke stemmer ikke med mine observarsjoner, verken med de begravelser jeg selv har forrettet i - eller begravelser jeg har vært til stede i selv.

Jeg har umaket meg til å se på minnetaler jeg holdt for 25 år siden og dem jeg holder i dag - og ser ikke noen vesentlig forskjell - kanskje er jeg blitt flinkere å fortelle om levd liv når familien ber meg om det, men at det er noen vesenforskjell i retning av privatisering, kan jeg ikke se.

Selvsagt skal begravelsen handle om det livet avdøde levde. Slik har det alltid vært, og slik skal det naturligvis alltid være.  Det er ikke døden vi holder begravelser for, men for det levde livet.
Derfor takker vi også i gravferdsritualet for det som Gud har gitt oss gjennom den som nå er gått bort. Jeg oppfordrer gjerne noen fra familien om å fortelle om dette livet. Ingen ting er bedre enn når de tilstedeværende kan trekke på smilebåndet, se på hverandre og nikke gjenkjennende. "Det var slik hun/han var."

Det er ikke alt vi kan være stolt av - men vi har levd og vi blir tatt vare på. Noen husker oss. Og Gud tar i mot livet vårt, vi overgir de døde i Guds hender.

Det er kanskje ikke alltid presten har forstått hvor stor avstand det er fra det familien ønsker å fortelle, og det som faktisk skjedde. Men min erfaring som prest i disse årene er graden av åpenhet og ærlighet de pårørende møter oss med. Her har det skjedd noe: Det er blitt lettere å snakke om det som har vært vanskelig. De pårørende forteller ofte utilslørt hvordan livet var - og sier gjerne: "Du vet best hvordan du skal si det!" Det er jommen litt av en tillitserklæring.

En begravelse skal ikke være privat - vi skal ikke utlevere den døde mer enn vi ville utlevert vedkommende mens han levde. Sykejournalen har ikke noe i en begravelse å gjøre!

Det er forskjell på privat og personlig. Jeg håper ingen har vært i tvil om hvem jeg har snakket om når jeg har holdt minnetale over noen. Og jeg håper enda mer at jeg har fått fram at det ikke er storverkene og skrytet som teller, men de små og gjentatte hendelsene i livet - det som faktisk skjedde! Jeg håper at de beste minnetalene jeg har holdt har vært om dem som ikke fikk det til!

Det er ingen motstening mellom en god minnetale og forkynnelsen av evig liv og håp.  Det er jo i livets verden håpet skal høres. Vi tror ikke på et liv etter døden. Vi tror på livet før døden som skal videreføres i det evige liv.  Det er jo nettopp i en begravelse vi har en enestående mulighet til å la liv og håp møte hverandre.

Forkynneren sier både at det er en tid for alt - livet har sine mange sider og variabler- og at Gud har lagt evigheten ned i våre hjerter! La oss få høre om levd liv - en trenger ikke si alt som er sant - men alt som sies må være sant - om både før og etter døden.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Pride har nådd sin peak
av
Tonje Gjevjon
21 dager siden / 8247 visninger
Vi som ikkje forstår Pride
av
Emil André Erstad
22 dager siden / 6205 visninger
Sangens elv stopper opp
av
Harald Bjørkøy
16 dager siden / 3336 visninger
Isolerte menigheter
av
Vårt Land
11 dager siden / 2584 visninger
Det er normalt å bli eldre
av
Magne Nylenna
19 dager siden / 2136 visninger
Sant og usant fra Lomheim
av
Merete Thomassen
7 dager siden / 1879 visninger
En verdig død for alle
av
Marie Aakre
9 dager siden / 1686 visninger
Oase og snever kritikk
av
Vårt Land
5 dager siden / 1622 visninger
Den tunge arven
av
Ingrid Nyhus
5 dager siden / 1506 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere