Gunnar Haaland

Alder: 53
  RSS

Om Gunnar

Førsteamanuensis i religion, livssyn og etikk (RLE) ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet – storbyuniversitetet; ordinert prest i Den norske kirke

Følgere

Nå eller aldri, KrF!

Publisert over 2 år siden

Justisminister Sylvi Listhaug har ikke Stortingets tillit. Det er et åpenbart faktum. Hvis det i morgen ikke blir flertall for mistillitsforslaget mot Listhaug, har Stortinget erstattet parlamentarismen med pragmatisme, taktikkerisme og informasjonsrådgiverisme.

Sylvi Listhaug sto på Stortinget talerstol med korset om halsen og sa at hun «gir en uforbeholden unnskyldning». Botens språk behersker hun åpenbart ikke. Har man handlet galt, ber man om unnskyldning, ber man om tilgivelse, ber man om nåde.

Statsminister Erna Solberg truer med kabinettspørsmål for å verne en justisminister som sprer hat og ringeakter rettsstaten (samt bryter åndsverkloven). Aldri har vel en norsk regjerning gått av på en dårligere sak? Hvis regjeringen søker avskjed i morgen, bringer hun norsk politikk langt forbi 36,9.

Kristelig Folkeparti omtaler seg selv som et sentrumsparti som kan samarbeide til begge sider. Hvis dette skal være noe mer enn tomme fraser, er det nå eller aldri.

Gå til innlegget

Lars Gules innlegg «Behov for mer jødedom i skolen» tar utgangspunkt i en misforståelse:

I forrige uke ble det kjent at undervisningen om jødedommen er i ferd med å bli kraftig svekket i norsk skole, blant annet fordi det ikke er obligatorisk i (K)RLE-faget.

Dette er kort og godt ikke korrekt.

Gules innlegg inneholder imidlertid flere gode og viktige innspill om religions- og livssynsundervisningen som jeg gjerne vil kommentere. Endelig kommer han med et for meg uforståelig utsagn som det hadde vært fint å få oppklart.

Misforstått om jødedommen

a) Den nyhetssaken i Klassekampen som Gule viser til, handler om jødedommens plass i faget Religion og etikk i den videregående skole. Jødedommen har vært en obligatorisk del av grunnskolens KRL-/RLE-/KRLE-fag helt siden faget ble innført i 1997. Her har det ikke skjedd noen kraftig svekkelse.

b) Endringen av jødedommens plass i faget Religion og etikk i den videregående skole skjedde i 2006. Da ble jødedommen tatt ut av den obligatoriske delen og gjort valgfri. Dette er altså ingen nyhet. Det som er nytt i Klassekampens artikkel, er primært at DMT-leder Ervin Kohn uttaler seg kritisk til den endringen som skjedde i 2006.

c) Klassekampens sak bygger på en artikkel i avisen Utrop som inneholder noe nytt og viktig: Stipendiat Suzanne Anett Thobro har undersøkt nyere lærebøker for Religion og etikk og påviser at jødedommen er utelatt i Aschehougs læreverk, stemoderlig behandlet i Gyldendals læreverk og presentert på en ordentlig måte i Cappelen Damms læreverk. Her må to av forlagene skjerpe seg.

d) Endringen av videregåendefaget Religion og etikk i 2006 henger sammen med innføringen av KRL-faget ni år tidligere. Med en bredere basis fra grunnskolen var det naturlig å gå mer i dybden enn i bredden i videregående. Samtidig ble faget redusert fra tre til to uketimer, noe som ytterligere økte behovet for konsentrasjon. Det finnes altså gode faglige begrunnelser for at jødedommen ikke lenger er en obligatorisk del av faget Religion og etikk i videregående skole.

e) Avisen Utrop har slurvet en del i sin fremstilling, og blant annet omtalt videregåendefaget som «religion, livssyn og etikk (RLE)». Slik har de lagt grunnlaget for den forvirringen som har forplantet deg til Gules innlegg.

Respons om KRLE-faget

Gule ønsker å styrke skolens undervisning i religioner og livssyn. Her er han helt på linje med Ervin Kohn, og jeg slutter meg gjerne til dette ønsket.

Gule advarer mot en religionsundervisning som består av «glansbilder og stereotypier», og tar til orde for «nyansert kunnskap […] som viser religionenes både positive og negative sider og roller gjennom historien». Dette er riktig og viktig, men veldig vanskelig. Som religionslærer er det svært krevende å fremstille f.eks. islams positive og negative sider og roller gjennom historien, når jeg tidvis jeg fornemmer at antipatier og motvilje mot islam forgifter luften i klasserommet mens muslimske studenter ser stivt ned i pultene. I en slik situasjon er det lett (og sikkert for lettvint) å drysse glansbilder. Takk for en betimelig tankevekker, Lars Gule!

Videre påpeker Gule at «kunnskap om religioner og andre livssyn hører hjemme i neste [sic] alle alle fag – i historie, samfunnsfag og språkfagene». Enig igjen. Som jeg tidligere har nevnt her på Verdidebatt, leverte historielæreren min på videregående en forelesning om reformasjonen som sitter klistret mer enn tretti år senere.

For meg stopper det imidlertid helt opp når Gule skriver om «dette notorisk overflødige faget KRLE». Mener han at KRLE-faget bør avvikles? Hvordan kan skolens religions- og livssynsundervisning styrkes og bli mer nyansert dersom KRLE-faget avvikles? Hvordan kan en grundig, helhetlig og nyansert fremstilling av religioner og livssyn ivaretas hvis feltet skal deles mellom flere andre fag som alle har helt andre hovedfokus enn religion og etikk? Er ikke dette tvert imot et opplegg for fragmentering og stereotypier? Mener Gule at også faget Religion og etikk i videregående skole er notorisk overflødig og bør avvikles? Hvis skolefagene forsvinner, hva da med fagmiljøene for religions- og livssynsfeltet ved lærerutdanninger og fakulteter? Hvordan skal det sikres at fremtidige samfunnsfag-, historie- og norsklærere får den nødvendige kompetansen til virkelig å gjøre KRLE-faget overflødig? Dette forstår jeg ikke.

Eller kanskje jeg misforstår, jeg også?

Gå til innlegget

KFUK–KFUMs tilbaketog

Publisert nesten 4 år siden

Et ufint motangrep fra Øystein Magelssen og Jan Christian Kielland.

 

Norges KFUK–KFUM har funnet ut at de må omarbeide Luther-filmen sin, men de tar påfallende nok ingen selvkritikk. I stedet for å erkjenne tilbaketoget begår Jan Christian Kielland og Øystein Magelssen et ufint motangrep (Vårt Land 24. november). De bebreider Sigurd Hareide og Eirik Steenhoff for kraftig ordbruk, søker å marginalisere dem og trivi­aliserer deres saklige innsigelser som «sterke følelser». Kort sagt: Ta mannen, ikke ballen! Ikke et eneste argument til selve saken. I stedet kjører de debatt om debatten, men dropper behendig å gi stilkarakterer til våpendrager Roger Jensens etterslenger (15. november og 22. november).

Hareide burde heller takkes for å ha meldt fra om mangelen på historisk presisjon og økumenisk horisont (9. november). Steenhoff burde berømmes for å ha artikulert teologisk innsikt og berettiget vrede på en måte som er et Luther-jubileum verdig (17. november).

Tilbake til filmen: De varslede endringene høres bra ut. Det er lov å håpe at KFUK–KFUM bruker anledningen til også å fjerne den uriktige påstanden om at «kirken solgte et papir som gav tilgivelse for synder», og det uekte Luther-sitatet «ingen kan kjøpe og selge Guds tilgivelse». For det gjorde ikke kirken, og det sa ikke Luther.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 29.11.2016

Gå til innlegget

La den andre definere seg selv!

Publisert rundt 4 år siden

En av økumenikkens og religionsdialogens grunnleggende tommelfingerregler lyder: La den andre definere seg selv.

I historieundervisningen på svært så lutherske Kristelig Gymnasium lærte jeg for mer enn tretti år siden hva avlat var og ikke var: ettergivelse av botsstraffer, ikke tilgivelse for synder. Vi ble ført bakenfor tradisjonelle lutherske forenklinger og fikk forståelse for katolsk botsteologi. Det var å ta saken og ungdommen på alvor.

Når angivelig økumeniske Norges KFUK–KFUM lager YouTube-video om Luther for barn og ungdom, er det visst ikke så nøye med historisk etterrettelighet: «Kirken selger et papir som gir tilgivelse for synder og kortere tid i skjærsilden.» Tydeligere kan tradisjonell antikatolsk propaganda knapt artikuleres. Derfor låter det velkjent for mang en lutheranere, men det blir ikke korrekt av den grunn.

Jeg har fulgt litt med på Den norske kirkes forberedelser til reformasjonsjubileet. Gang på gang ble det understreket at jubileet skal fremme økumenisk raushet og sensitivitet, utfordre tradisjonelle fiendebilder og fremheve de siste årtiers tilnærming mellom katolikker og lutheranere. Videoen bryter tvert med alt dette.

En av økumenikkens og religionsdialogens grunnleggende tommelfingerregler lyder: La den andre definere seg selv. Det burde vært en selvfølge at kompetente katolske referansepersoner ble involvert da Norges KFUK–KFUM skulle lage videoer om Luther og hans samtids kirke. I så fall ville videoen blitt annerledes.

Det er majoritetsarroganse av første klasse når Jan Christian Kielland på vegne av Norges KFUK–KFUM (Vårt Land, 10.11.2016 og her) avviser at videoen vil ramme katolske barn, slik Sigurd Hareide hevder (Vårt Land, 09.11.2016 og her). Har Kielland spurt katolske foreldre og ungdommer om dette?

Videoen er støttet og blir videreformidlet av Kirkerådets trosopplæringsapparat. Nå bør noen i Den norske kirkes ledelse komme på banen og avklare om det likevel er slik at reformasjonsjubileet skal markeres ved å videreformidle vrangforestillinger om Den katolske kirke.

Innlegget er publisert i Vårt Land 15.11.2016 og bygger på innlegget "Forvrengningens kunst" her på Verdidebatt 11.11.2016.
Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere