Gunnar Hansen

Alder: 45
  RSS

Om Gunnar

Følgere

Ingen tør snakke

Publisert nesten 6 år siden

Etter mitt innlegg om "NLM-jenta som sluttet å snakke" ser jeg med glede at innlegget er blitt lest 4469 ganger til nå. Jeg må imidlertid spørre meg hvorfor ikke flere enn 5 personer  har tatt sjansen på å kommentere dette.

Man kan undre seg på om kristennorge er i ferd med å utvikle seg i sekterisk retning, når ingen tør stå opp for en sak som til de grader belyser et hykleri jeg ikke tror noen med kristentroen i behold kan stå inne for.

Hva er konsekvensene om man mener det ene eller det andre? Blir man utstøtt?

NLM utnytter denne tausheten og forsøker igjen å legge saken ned. De er ikke interessert i å møte meg på noe som helst. Dette lykkes de med da de vet at tausheten dreper saken.

Om du vil være med på dette bestemmer du selv.

Gå til innlegget

«NLM-jenta som sluttet å snakke»

Publisert nesten 6 år siden

Jeg håper virkelig ingen tar kontakt med NLM med sine historier. De er ikke i stand til å ta imot informasjonen og i hvert fall ikke å håndtere den.

Bilde av meg i den barndommen jeg skriver om.

«Jeg har lykkes med min bok», uttaler Trude Teige i Vårt Land 10. November. Boka Jenta som sluttet å snakke har seksuelle overgrep i kristne miljøer som tema.

Hun uttaler seg etter å ha mottatt et brev fra fire misjonsorganisasjoner, deriblant Norsk Luthersk Misjonssamband (NLM).

De skriver i brevet «Vi sier her at det er veldig viktig at det blir satt søkelys på slike problemer. Vi tror at det kan virke preventivt, og at flere som har blitt ­utsatt for seksuelle overgrep i våre sammenhenger, våger å ta kontakt med oss»

Ikke i stand til. Jeg er lei for det Teige, men her blir du regelrett brukt i en ren strategitaktikk, i hvert fall fra NLM.

Dette sier jeg med bakgrunn i min egen innmeldte sak til NLM (2010), rettssaken i tingretten 2013, saken til «jenta som sluttet å snakke», samt alle de andre sakene jeg er gjort kjent med gjennom arbeidet i vårt opprettede nettverk for misjonærbarn. For ja, vi snakker sammen, og vi er frustrerte, da spesielt ­etter dette siste innlegget 10. november.

Den jenta jeg kjenner som også faktisk «sluttet å snakke», har fremdeles ikke fått oppreisning fra Misjonssambandet. Da jeg meldte inn min sak fikk jeg ikke engang svar fra NLM, og måtte til slutt kreve å få tilbakesendt min journalinformasjon. De nektet meg også innsyn i hvem som hadde sett journalinformasjonen.

Når det gjelder fjorårets sak i Stavanger tingrett som ­også omhandlet seksuelle overgrep i Misjonssambandet, kalte­ NLM faktisk overgriper inn som eget vitne for å tilbakevise påstandene.­ Til slutt valgte de å skylde hele greia på foreldrene, som nå også er en gruppe med voksende sinne.

«Trude Teige erkjenner overfor Dagen at kristenledere og kristne miljøer tar overgrep langt mer på alvor nå enn før.»

Jeg er lei for det Teige, men dette er rett og slett ikke sant. De ønsker historiene for å ha kontroll på dem, men de gjør ingenting med dem.

Hva ønsker jeg? Jeg ønsker å bli trodd og tatt på alvor. Jeg ønsker en erstatning fra NLM for alle de helsemessige problemene dette gir og vil gi meg ­resten av mitt liv, men da uten å måtte skrive under på at jeg skal holde munn om avtalen slik de har gjennomført det med mange andre. Jeg ønsker også at NLM skal holde sin egen lovnad om vedvarende søkelys på misjonærbarna gjennom årlige samlinger på Modum uten at vi må mase om det, vedvarende informasjonsarbeid på bedehusene og ikke minst erstatning i de mest alvorlige sakene.

FLØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 19.11.2014

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere