Gunnar Hansen

Alder: 44
  RSS

Om Gunnar

Følgere

NLM og ukultur

Publisert rundt 1 måned siden

Det er i årevis skrevet innlegg om misjonærbarnas opplevelser på NLM sine skoler i utlandet. Hvor er responsen?

Jeg leser med interesse Endre Stene's innlegg ang. ledelsesukultur i NLM. Når jeg så Knutby-dokumentaren hadde jeg NLM i bakhodet hele tiden. Det var skremmende. NLM har holdt nede informasjon om seksuelle overgrep, voldsepisoder, psykisk terror mot barn og foreldre med mye mye mer. Det er samme sak som i Knutby-saken, bare mye mer omfattende, selv om de synes å mene at ting som har skjedd tilbake i tid ikke betyr noe lenger. Jeg skal ikke kjede dere med enda et innlegg om dette, men må si det har forundret meg mange ganger hvorfor ingen i NLM tør å uttale seg om noe som helst rundt saker som er så alvorlige og som berører så mange. Er tilliten til ledelsen blind, eller tør NLM's disipler rett og slett ikke å si dem imot? 


Gå til innlegget

Hvor er handlingen, NLM?

Publisert rundt 1 år siden

NLM er svært flinke i sin retorikk rundt erkjennelser og forpliktelser, men hvor er handlingen?

"Vi erkjenner at det kan være svært krevende å håndtere vonde opplevelser fra barndommen. Derfor ønsker vi ikke å feie denne tematikken under teppet. Vi ønsker å lytte til alle de som vil fortelle sine historier om oppvekst på våre misjonsfelter, både gode og vanskelige fortellinger.Jo flere og mer forskjellige fortellinger man gir rom for, dess sterke står organisasjonene med tanke på å forstå seg selv og ta vare på barna. For ­organisasjonene handler det ikke om å løse et problem, men å integrere smerten i organisasjonens erkjennelse og å leve med denne smerten. Vi vil gjerne invitere Kristin Hafell til en samtale hvor vi kan gå enda mer i dybden på de ­temaene som hun har tatt opp i sitt innlegg."

NLM er svært flinke i sin retorikk rundt erkjennelser og forpliktelser, men hvor er handlingen?


Jeg har følgende åpne spørsmål til NLM:

- Hvorfor ville dere ikke gi plass til misjonærbarnas historier ved 125-årsmarkeringen når vi oppfordret til det?

- Hvorfor ønsker dere ikke å tegne ned vår historie på linje med øvrig misjonshistorie slik vi har bedt om?

- Hvorfor har dere avsluttet de årlige samlingene ved institutt for sjelesorg som skulle vedvare så lenge det var behov for det til støtte for misjonærbarna?

- Hvorfor gir dere ikke støtte til behandling av misjonærbarn som trenger det slik dere tidligere har lovd?

Jeg og mange med meg blir forvirret når dere sier noe og gjør noe helt annet. Dere har gitt oss så dype sår av deres håndtering. Slutt å uttale dere om dere ikke faktisk har tenkt å gjøre noe.

Gå til innlegget

Takk til strålende innlegg "Kristin Hafell"Ønsker å utdype teksten under noe etter egne erfaringer:"Min oppfatning er at det er misjonærbarn som ikke opplever seg møtt på en ordentlig måte av misjonsorganisasjonene. Jeg minner derfor på nytt om denne delen av misjonshistorien, den må ikke glemmes av dere som driver misjonsorganisasjonene"

Kartleggingen av misjonærbarn utført av Iris-2008 resulterte i noen lovnader fra misjonsorganisasjonene, deriblant NLM. De skulle bistå økonomisk til behandling, de skulle sette opp faste årlige samlinger for misjonærbarn ved institutt for sjelesorg (Modum) og ikke minst, de skulle ta misjonærbarna på alvor. Hva har skjedd i ettertid?  

Økonomisk støtte til behandling stod de ved akkurat like lenge som det tok før første regning kom inn. Den ble raskt avviklet.

De årlige samlingene ved institutt for sjelesorg ble forsøkt avviklet etter første samling, men ble svært motvillig satt opp igjen etter påtrykk fra undertegnede i avisinnlegg i Vårt Land. Etter to runder med disse samlingene som begge ganger hadde fullt hus, ble de avviklet.


Ved 125 årsmarkeringene for NLM og NMS ble begge organisasjoner ettertrykkelig bedt om å ikke glemme misjonærbarna under markeringene. Det var ingen vilje fra noen av dem til å få dette på dagsorden.


Jeg kjenner meg igjen i innlegget, og har selv konkludert med at organisasjonene aller helst vil glemme det vanskelige. Mitt hjem er i NLM, det er de som har oppdratt meg. Men jeg kan ikke forholde meg til dem lenger etter disse opplevelsene. 


I sommer oppsøkte jeg skolen jeg gikk på i Nairobi og hadde gode dager der. Det tok meg 30 år å komme dit jeg er nå. 

Jeg skulle ønske det var takket være støtte fra NLM at jeg har kommet hit, da kan hende det ville tatt meg vesentlig kortere tid enn det faktisk gjorde.


Jeg håper og ber om at NLM og alle de andre organisasjonene kan slutte å feie alt det vanskelige under teppet og heller benytte seg av alle de ressursene de har i slike som meg. Vår historie er en viktig del av misjonshistorien. Vi ble fortalt på skolen at vi hadde en viktig jobb i å være på skolen slik at mor og far kunne få arbeidsro til å fortelle om Jesus. Vi vet hva denne oppveksten gjør med folk, og kan også hjelpe andre.




Gå til innlegget

Rommet trenger maling

Publisert over 4 år siden

Dere stiller dere rett foran problemet og smiler.

Om man bare later som lenge nok vil nok problemet dø ut av seg selv

Kvisten over bildet er rommet jeg delte med min bror

Jeg kan kjenne tisselukta helt hit. De våte uoppredde sengene som vi tisset ut natt etter natt i angst over adskillelsen fra mor og far.

Kan hende det er malt tilstrekkelig mange ganger over veggene til at lukta nå tilsynelatende er borte.

Men under malingen og bak smilene ligger det og ulmer.

Rommet må rives og bygges opp igjen om man skal være helt sikker på at lukten ikke kommer tilbake.

Hvordan river man ned og bygger opp igjen?

Man utviser respekt for de skadelidte ved å invitere dem inn i varmen.

- Vi er ikke engang invitert til 125-års markeringen i Oslo

Man ber om unnskyldning og forvisser seg om at den aksepteres  

- NLM fokuserer på at misjonærbarna må lære seg å tilgi

Man gjør til slutt opp for seg

- NLM vil ikke gi ut erstatninger til de skadelidte

Gå til innlegget

Når en veileder villeder

Publisert rundt 5 år siden

Dagens Stavanger Aftenblad vier misjonærbarnsaken oppmerksomhet. I denne anledning faller Nlm v/Ottosen igjen for fristelsen til å pynte på sannheten.

Jeg blir oppgitt og sint over svarene til Ottosen referert under. Dette kan ikke engang kalles halvsannheter, men blank løgn. Igjen trør Nlm på ofrene for en ordning som har ødelagt livet til så mange mennesker. Sitat: De aller fleste som har søkt om støtte, har fått innvilget dette, sier Ottosen. Hvem er disse? Jeg søkte på bakgrunn av seksuelle overgrep, men fikk avslag. Dette uten at de engang hadde satt seg inn i saken min. Sitat: Vi gir hjelp til bearbeiding gjennom å henvise til sjelesørgere og tilby samtaler og samlinger. Hvilke sjelesørgere og samlinger? Samlingene på Modum eksisterer ikke lenger. Ref. Nlm sine egne nettsider "Oppvekst og skolegang i utlandet." Jeg håper og ber om at grasrota kan stå opp for denne saken så den får en ende.
Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere