Bjørn Otter Skaaret

Alder:
  RSS

Om Bjørn Otter

Følgere

Levedyktige bestander

Publisert 3 måneder siden - 472 visninger

For ordens skyld: Det er ikke Ola Elvestuens fortjeneste at det er endelig fastslått at undertegnelsen av Bernkonvensjonen ikke forplikter oss til å opprette nasjonale levedyktige bestander. Det skjedde i forbindelse med en namsrettskjennelse i 2001. Meget motvillig. Og det skjedde fordi det var nødvendig dersom ikke departementets vedtak om å felle Atna-flokken skulle bli underkjent av retten.

Men for å skjule snuoperasjonen fikk myndighetene via Regjeringsadvokaten (må ikke forveksles med Riksadvokaten) protokollert at dette ikke var noe nytt, for dette hadde Stortinget alltid ment!
Det var en løgn. Og den løgnen er grunnlaget for alle senere «forlik» og dagens rovviltforvaltning, uavhengig av statsråd Elvestuens skiftende standpunkter. Dette er kjernen i saken, selv om mange har interesse av å avlede oppmerksomheten fra nettopp det. Faktum er at stortingsflertallet i 1997 opprettet en ulvesone med den begrunnelse at det var nødvendig for å bygge opp en levedyktig nasjonal bestand.
Glem Elvestuen! Han blir snart borte og finner seg andre jaktmarker. Still heller de ansvarlige parlamentarikerne til ansvar for at de i 2004 gikk inn for å videreføre «hovedlinjene» (les ulvesonen) som om ingen ting hadde skjedd. Og framfor alt: Konfronter samtlige parlamentariske ledere med det svarteperspillet de deltok i da rovviltforliket av 2011 ble inngått – en finslipt omforent skinnenighet som mer hadde til formål å tjene som forhandlingskort om framtidige regjeringsallianser enn å legge til rette for en rettferdig rovviltforvaltning. Det sliter vi med nå!

Gå til innlegget

Slik begynte det

Publisert rundt 4 år siden - 298 visninger

Den 28. juli 1948 foreslo Syria i FNs sikkerhetsråd at spørsmålet om Palestina status skulle henvises til Den internasjonale domstol i Haag. Et flertall på seks stemte for, Ukraina stemte imot mens USA, Sovjet, Frankrike og Canada avholdt seg.

Det betydde at forslaget var falt. Det trengte 7 stemmer for å bli vedtatt. Hadde det skjedd, kunne mye ha sett annerledes ut. For det saken egentlig gjaldt, var den to-statsløsningen som Hovedforsamlingen hadde vedtatt den 29. november 1947, hvor det tidligere mandatområdet under Storbritannia, Palestina, var blitt delt i en arabisk og en jødisk stat.

Den 14. mai 1948 erklærte sionistene i Palestina Israel som selvstendig stat, og krigen med de omliggende araberstatene brøt ut. Mot alle odds viste Israel seg som den sterkeste parten, noe som ikke minst skyldtes støtte fra USA og Sovjet og deres følgesvenner. Blant annet forsynte det nyetablerte kommunistregimet i Tsjekkoslovakia den nye staten med våpen.

 

Syrias forslag om domstolsbehandling av delingsvedtaket var vel egentlig et forsøk på omkamp. Slik karakteriserte da også russeren Jakov Malik det i debatten i Sikkerhetsrådet. Den eneste stormakten som støttet forslaget, var Storbritannia. De kjente jo forholdene til bunns og innså nok allerede da hvilken gjøkunge FN hadde funnet plass til i sitt forsøk på å gi en slags oppreisning til de overlevende etter Hitlers massedrap på de europeiske jødene.

 

Etter at forslaget fra Syria var avvist, oppfordret den britiske deputerte, Sir Alexander Cardogan, Sikkerhetsrådet om å kreve at jødene straks skulle frigi fem briter som hadde blitt kidnappet av terrororganisasjonen Irgun noen uker tidligere. Også det avviste Sikkerhetsrådet etter at både USA og Sovjet hadde erklært at dette var å blande seg inn i Israels indre anliggender. Ikke lenge etter ble FNs meglingsmann, Folke Bernadotte, myrdet av en annen terrororganisasjon, Stern, ledet av en senere israelsk statsminister. Det ble også i praksis behandlet som et internt israelsk anliggende.

 

Etter over seksti år har flertallet av palestinerne gitt etter og gått med på prinsippet om en tostatsløsning. Sterke krefter i Israel (og Israels Venner i Norge) går nå i praksis inn for en enstatsløsning: Israel skal ha alt.

Én stemme mer til Syrias forslag i 1948 kunne kanskje ha gitt utviklingen en annen retning.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Nådens evangelium
av
Petter Olsen
rundt 4 timer siden / 114 visninger
1 kommentarer
Vis kirkelig solidaritet!
av
Tron Hummelvoll
rundt 4 timer siden / 171 visninger
1 kommentarer
No treng vi anti-populistane
av
Emil André Erstad
rundt 4 timer siden / 447 visninger
0 kommentarer
De unge enslige
av
Vårt Land
rundt 4 timer siden / 485 visninger
0 kommentarer
Skinne klart
av
Åste Dokka
rundt 12 timer siden / 513 visninger
1 kommentarer
Digitale disipler
av
Ingeborg Dybvig
rundt 12 timer siden / 116 visninger
1 kommentarer
Pisken svinges i feil retning
av
Gunn Pound
rundt 16 timer siden / 225 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Daniel Krussand kommenterte på
Nådens evangelium
19 minutter siden / 114 visninger
Audun Aase kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 1 time siden / 199 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Vis kirkelig solidaritet!
rundt 1 time siden / 171 visninger
Helge Erik Solberg kommenterte på
Skinne klart
rundt 4 timer siden / 513 visninger
Lars Slåttå kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 10 timer siden / 2081 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Digitale disipler
rundt 10 timer siden / 116 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Opprop til dugnad
rundt 11 timer siden / 2081 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 12 timer siden / 294 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 12 timer siden / 294 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Stolt av barnevernet
rundt 12 timer siden / 294 visninger
Asgeir Remø kommenterte på
Kyrkjeval og vallokale
rundt 12 timer siden / 199 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Trygt å gå i takt
rundt 12 timer siden / 1069 visninger
Les flere