Øystein Gudim

Alder: 62
  RSS

Om Øystein

Daglig leder i Adopsjonsforum

Følgere

Adopsjon i byråkratiets tid

Publisert 8 måneder siden - 903 visninger

Den første adopsjonsloven i Norge kom for 100 år siden og snart kommer en ny lov. Når adopsjonsverdenen forandrer seg må det tegnes et nytt kart over et nytt terreng. Hva kan vi vente?

 

Av Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum

Den 2. april 1917 fikk Norge sin første adopsjonslov. 100 år etter venter vi nå på regjeringens endelige forslag til en helt ny lov.

De første 50 årene var adopsjonsloven viktigst for innenlands adopsjon. Tusener av ugifte kvinner «havnet i uløkka» (som det het), og måtte mer eller mindre frivillig gi fra seg barn født utenfor ekteskap. Den sosiale skammen, økonomisk nød og barnefedre som ikke tok ansvar var viktige årsaker til at vi hadde mange innenlands adopsjoner fram til 1960/70-tallet.

Med bedre velferdsordninger for enslige forsørgere, barnehageutbygging og kvinner med egen inntekt, falt behovet for adopsjon i Norge kraftig. Fra samme tid ble det langt flere adopsjoner fra utlandet, da antallet barnløse par som ønsket å adoptere fortsatt var høyt. Det ble en kraftig vekst i antall adopsjoner fra land der den sosiale situasjonen fortsatt var som i Norge noen tiår tidligere. Historisk er Sør-Korea, Colombia og Kina de tre landene norske familier har adoptert flest barn fra - fulgt av India, Filippinene og Etiopia. På et tidspunkt var Norge det landet i verden som hadde flest adopsjoner fra utlandet målt i forhold til folketallet. Norge nådde toppen i 2002, mens den globale toppen ble nådd i 2004. Siden da er internasjonal adopsjon gått ned med ca. 2/3 i verden, og enda mer i Norge. Hvorfor?

Tre årsaker

Det er tre viktige årsaker til denne dramatiske endringen.

1) Viktige opprinnelsesland prioriterer innenlands adopsjon. I tråd med internasjonale konvensjoner vil de at barn som trenger en ny familie helst bør få den i eget hjemland. Dette ser vi tydeligst i Kina, som ratifiserte Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon fra og med 2006. Da startet en dramatisk endring, og de fleste adopsjoner i Kina skjer nå innenlands. Samtidig er ettbarnspolitikken nesten avviklet så færre jentebarn blir forlatt og havner på barnehjem.

2) Hvert år lykkes over 2000 barnløse med ulike typer assistert befruktning i Norge. Tallet er nesten tredoblet fra slutten av 1990-tallet og fram til nå. De fleste som vurderer adopsjon har forsøkt «prøverør» først. Når flere lykkes søker færre om adopsjon. I tillegg kan nye muligheter som surrogati også påvirke tendensen.

3) Det tar tid å adoptere. I 2005 sa vi at en adopsjon i gjennomsnitt tok ca. to år pga. tempoet i Kina. Det landet ble oversvømt med søkere fram til 2007, har ennå ikke avviklet den køen og har ventetid på ti år. De som ønsker å adoptere både to og tre barn rekker kanskje bare en adopsjon før de er blitt for gamle. Tiden det tar å adoptere er på vei ned, men det er stor variasjon. I land som Colombia ser vi familier som klarer å adoptere både to og tre barn på kort tid, men da må de være åpne for å adoptere et barn som har en helseutfordring, tilhører en søskengruppe eller er litt eldre. Ca. 2/3 av barna Adopsjonsforum formidlet i 2016 tilhørte slike kategorier.

Formålet med adopsjon

I motsetning til assistert befruktning og surrogati handler adopsjon ikke om å skaffe barn til voksne, men å skaffe nye foreldre til barn som trenger en familie. Formålet har bred politisk støtte. Men ca. 14-15.000 internasjonale adopsjoner årlig i verden er en dråpe i havet i forhold til de mange millioner barn som vokser opp på barnehjem og går ut i voksenlivet uten støtte fra en familie. Adopsjonssystemet fanger bare opp noen få.

Når adopsjonsverdenen endrer seg må det tegnes et nytt kart over et nytt terreng. I 2009 kom Hove-utvalget med NOU 2009:21 – «Adopsjon – til barnets beste». Utredningen satte adopsjon inn i en bred faglig og samfunnsmessig sammenheng. En oppfølging ble en ny utredning – NOU 2014:9 – «Ny Adopsjonslov», som kom på høring i 2015. Adopsjonslovutvalget fremmet et forslag til en helt ny lov framfor å fortsette flikking på den gamle loven, som er blitt endret en rekke ganger de siste tiår.

Hvorfor ny lov?

Den første adopsjonsloven ble skrevet for en annen tid, og en ny lov fra 1986 er blitt justert flere ganger. Men med de store endringene av internasjonal adopsjon er det igjen behov for en ny lov. De tre godkjente norske adopsjonsforeningene - Adopsjonsforum, Verdens Barn og InorAdopt – møter nye utfordringer. Etter at Haag-konvensjonen om internasjonal adopsjon kom i 1993 er mye endret - på godt og vondt. Kontrollen og barnas rettssikkerhet er blitt mye bedre. Etiske retningslinjer og kontroll med pengebruk er også bra. Uetiske eller direkte ulovlige adopsjoner har dessverre skapt stor skepsis til internasjonal adopsjon i mange land.

Men i noen land ser vi først og fremst mer byråkrati og flere runder med papirkontroll. Godt dokumentarbeid er viktig, men viktigst er det å sikre at de barna som adopteres faktisk er de som trenger å bli adoptert og at alt går lovlig for seg.

Det norske systemet har en ekstra utfordring. Norge har en særegen rutine for å godkjenne adopsjon av barn med helseutfordringer, barn over 5 år og søskengrupper. Systemet skal sikre at familiene som adopterer barna har dokumentert at de er godt skikket og forberedt til å ta imot konkrete barn. Selv om hensikten er den beste skaper dette en forsinkelse i prosessen. Voksne kan tåle å vente to-tre ekstra måneder, men for et lite barn som trenger ny familie er dette lenge. Norske familier taper i «konkurranse» med familier i andre land som har raskere prosesser. I en digital tidsalder burde vi forvente en raskere behandling i Norge. Det er bred politisk støtte for at Norge skal være et godt land å adoptere barn til. Det er å håpe at den nye adopsjonsloven gjør prosessen mer effektiv – ikke mer byråkratisk. Derfor venter vi i spenning på den nye adopsjonsloven som er varslet før påske.

Gå til innlegget

Ja til surrogati - og tja til adopsjon?

Publisert nesten 5 år siden - 1593 visninger

Regjeringen sender ut doble signaler ved i praksis å tillate surrogati og ved å svekke internasjonal adopsjon som mulighet for norske familier.

Offisielt sies det nei til surrogati i Norge – det er forbudt og det mangler internasjonale regler.

Surrogati er omstridt av både etiske, juridiske og medisinske grunner.

Samtidig er surrogati i praksis i ferd med å bli akseptert – så lenge prosessen er gjennomført i andre land. Hvorfor aksepteres en handling i India hvis vi mener at den er ulovlig i Norge?

Adopsjon undergraves!

Offisielt sies det ja til adopsjon av barn fra utlandet til Norge – det er både tillatt og godt lovregulert.

Samtidig undergraves internasjonal adopsjon som alternativ – bl.a. gjennom forslag om strengere aldersregler for familier som søker om adopsjon. Hvis reglene blir vedtatt blir det f.eks. vanskeligere for godt kvalifiserte søkere rundt 45 år å adoptere en 5-6 åring. Antallet adopsjoner til Norge er nå lavere enn på 30 år, og kan gå ytterligere ned.

Særlig innen Arbeiderpartiet er det økende støtte for å finansiere flere prøverørsforsøk, tillate eggdonasjon og liberalisere surrogati. Til tross for tverrpolitisk enighet om at adopsjon er et godt alternativ for å få barn, vil slike forslag sammen med strengere alderskriterier innskrenke muligheten for at familier kan adoptere barn.

Ulikt utgangspunkt

Surrogati er basert på at kjøpesterke grupper kan bestille et barn. En dårlig regulert og kommersiell bransje leverer – og innleide kvinner tar risikoen med svangerskap og fødsel. Barna som fødes er et resultat av en kommersiell avtale, og det er markedet som styrer etterspørsel og produksjon.

Adopsjon koster også penger, men barna er ikke produsert på bestilling. De er allerede født, mangler tilfredsstillende omsorg og trenger en ny familie. Barna får en løsning gjennom et ikke-kommersielt internasjonalt barnevern.

I begge tilfeller kan familier som ønsker seg barn få tilfredsstilt ønsket, men utgangspunktet og framgangsmåten er helt forskjellig. Kommende adoptivforeldre skal forhåndsgodkjennes med strenge regler i to land - og har aldersgrenser. Surrogatforeldre starter prosessen selv, har ingen aldersgrenser og får eventuelt godkjent prosessen i ettertid. Hva er best for barna?

Lovverket

Adopsjonsloven foreslås nå delvis endret, og om noen år kommer en helt nyskrevet lov. I mellomtiden foreslås det endringer som innskrenker muligheten for at større barn kan adopteres av godt kvalifiserte familier. Flertallet av de barna som trenger ny familie er store barn, og de får ikke så lett en ny familie i Norge.

Regjeringen har også på høring forslag til delvis å lovregulere det som ikke er lov – surrogati. Barna som er kommet til verden gjennom surrogati skal ikke lide overlast for hva voksne har stelt i stand. Men samtidig vil en «midlertidig» lovregulering i praksis anerkjenne fortsatt surrogati fra utlandet. «Gjort er gjort» - og praksisen vil trolig fortsatt øke i omfang til tross for at den formelt er forbudt. Midt oppe i dette erklærer statsministeren at han er inhabil i vurdering av surrogati. Er det ikke på tide at regjeringen heller rydder i egne rekker?

Barnas beste må styre politikken – ikke de voksne som ber om lov til å bruke kvinner i utlandet som redskap for sine barneønsker. Barne- og likestillingsminister Thorkildsen sier: «Barnas behov er det overordnede i alt mitt departement foretar seg.» Hun må fokusere på behovet til barna som allerede finnes – enten de er frigitt til adopsjon eller er blitt til gjennom surrogati. Det må bety at de voksnes behov og ønsker må underordnes barnas behov – ikke omvendt. 

Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum

(Innlegget sto også på trykk i papirutgaven av Vårt Land 27. desember 2012).

Gå til innlegget

Lesetips

Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
11 dager siden / 6331 visninger
295 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
14 dager siden / 6762 visninger
193 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
19 dager siden / 2203 visninger
2 kommentarer
Det skamfulle samfunnet
av
Erling Rimehaug
22 dager siden / 3554 visninger
5 kommentarer
Se og bli sett
av
Asbjørn Gabrielsen
29 dager siden / 475 visninger
0 kommentarer
Sjenanse og verdighet
av
Ingrid Nyhus
rundt 1 måned siden / 3533 visninger
1 kommentarer
Jeg kunne vært mirakelpredikant
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 7995 visninger
225 kommentarer
Mektig martyr
av
Åshild Mathisen
rundt 1 måned siden / 2661 visninger
5 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

De håndplukkede menn
av
Berit Aalborg
rundt 3 timer siden / 125 visninger
0 kommentarer
Midtøstens nye urokråke
av
Erling Rimehaug
rundt 18 timer siden / 470 visninger
3 kommentarer
Tillkomme Ditt Rike
av
Anders Ekström
rundt 19 timer siden / 60 visninger
0 kommentarer
#metoo
av
Tove S. J Magnussen
rundt 19 timer siden / 167 visninger
0 kommentarer
Spor i ørkensanda
av
Kjell A. Nyhus
rundt 22 timer siden / 285 visninger
5 kommentarer
av
Audun Wold
1 dag siden / 84 visninger
1 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
3 minutter siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
22 minutter siden / 4549 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Spor i ørkensanda
30 minutter siden / 285 visninger
Dag Løkke kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 1 time siden / 285 visninger
Rune Holt kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 1 time siden / 4549 visninger
Tom Arne Møllerbråten kommenterte på
Tvilsom type
rundt 1 time siden / 1475 visninger
Magnus Leirgulen kommenterte på
Spor i ørkensanda
rundt 2 timer siden / 285 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Kjell G. Kristensen kommenterte på
Tvilsom type
rundt 2 timer siden / 1475 visninger
Greta Aune Jotun kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Søren Ferling kommenterte på
Arroganse om oktoberbarna
rundt 2 timer siden / 4549 visninger
Audun Wold kommenterte på
Nøff said
rundt 2 timer siden / 884 visninger
Les flere