Ingeborg Tveter Thoresen

Alder:
  RSS

Om Ingeborg Tveter

Følgere

K- for kamp og kritikk

Publisert 8 måneder siden - 86 visninger

Det er alle elevers rett til å bli kjent med det samfunn de vokser opp i, som ligger meg på hjertet. I enhetsskolen som samfunnsprosjekt, kan elever, på vår eneste fellesarena, rustes med kunnskap om religioner og livssyn for samtiden og framtiden.

I Vårt Land den 29. april skriver journalist i Fri tanke, Even Gran, om bokstaven K i  «K for Kamp». Han bruker artikkelen blant annet til å rydde opp i noen politikeres K-vending fra 2013. Samtidig avlegger han diverse andre meningsbærere en visitt. I oppryddingen heter det: «Historisk sett har ikke Ap vært opptatt av å løfte frem kristendom som kulturbærer». Det kan så være. Det kommer an på hvor langt historisk perspektiv man har. Et lengre tilbakeblikk enn Gran har, kan supplere hans debattinnlegg.
For i denne saken er det verdt å minne om at det var statsråd Gudmund Hernes (Ap) som lanserte Generell del i 1993, forskriften som utdyper skolens formål. Den ble vedtatt av et enstemmig storting, og har ligget som en bunnplanke for opplæringen siden den gang, både for grunnskolen og den videregående opplæringen. Læreplanverkets Generell del ivaretar fortsatt både de lange historiske kulturelle linjene i vårt land, og åpner for endringen som er kommet med større kulturelt og religiøst mangfold de siste tiårene.


Det var også Gudmund Hernes som i 1994 oppnevnte et offentlig utvalg for å utrede muligheten for endring av skolefagene Kristendomskunnskap og Livssynskunnskap. Det første faget hadde en mer enn 250-årig tradisjon i skolen, og var selve opphavet til en skole for alle, med loven om allmueskole på landet fra 1739. Det andre faget var kjempet fram av ikke minst Human-Etisk forbund i Norge, og ble et eget skolefag med Mønsterplanen av 1974 og revisjonen av Mønsterplanen i 1987. Basis var både foreldrerett og religionsfrihet.


Vi som har undervist i grunnskolen etter disse planene, så hvilke utfordringer både barn og skole møtte når foreldres rett og ønske medførte deling av elevflokken i fagene. Livssynskunnskap var imidlertid en nødvendighet fordi barn med fritak ikke hadde noe tilbud tidligere. En ny situasjon oppsto med innvandringen. Skolen sto overfor elever med fritak fra både kristendomskunnskap og livssynskunnskap. Hvordan skulle enhetsskolen håndtere dette?


Forslaget fra utvalget som Hernes satte sammen, foreslo et nytt fag med begrenset fritak, en skjør løsning. Hernes visste at det ville bli en kamp om faget i det offentlige rom, men som han selv sa da utredningen var levert: «Jeg tenkte at hvis dere kunne makte å bli enige, skulle vi politikere klare resten».

Grunnlaget for utredningen var skolens formål og Generell del. I utvalget visste vi at navnet var sprengstoff, (slik det har vært gjentatte ganger). Vi visste også at vi ikke kom til å enes om betegnelsen av faget. Derfor brukte vi ikke tid på navnet, men på prinsippene. Navn overlot vi til politikerne. De diskuterer fortsatt.


Utredningens betegnelse, Identitet og dialog, sa imidlertid noe om hva vi ønsket: elever fra ulike hjem, i enhetsskolens regi, skulle få kunnskap om og innsikt i sin egen religion eller livssyn, dessuten skulle alle få noe kunnskap om «alt» i et fag med begrenset fritak. De som hadde hatt fritak, skulle også få kristendomskunnskap, og de som ikke hadde hatt filosofi og religionskunnskap, skulle også få det. Faget ble utvidet når det gjaldt nye faglige elementer og noe desimert når det gjaldt kristendomskunnskap. Faget skulle bli et møtested for dialog.


Motstanden mot faget var sterk, fra alle kanter, og har vært det i enkelte miljøer siden. Mange grupperinger fant til og med hverandre i en organisert motstand. Det ble opptakten til nettopp et dialogforum, Samarbeidsrådet for tro og livssynssamfunn.

Da Gudmund Hernes ble helseminister, loset Reidar Sandal (Ap), faget i havn i samarbeid med utdanningskomiteens leder, Jon Lilletun, KrF, og det fikk betegnelsen KRL. Men ro ble det ikke. Ikke da og ikke gjennom de 20 årene som er gått fra det ble lansert.

Ikke noe fag i skolen har gjennomgått så mange endringer og så grundig juridisk, politisk og faglig behandling som dette. Å utvikle et fag tar både tid og krefter, og krever faktisk et minimum av ro. Det har ikke politikere gitt fagets lærere på de ulike nivåene.


Det var et ønske om endelig å oppnå ro som opptok mange av oss som er opptatt av fagets betydning i skolen, da vi i 2013 rykket ut mot nok en gang å endre betegnelsen. Vi kjenner godt symbolfunksjon slike endringer har. Dagens debatt om K og fag er tegn på endringer i samfunnet. Dersom vi ble spurt, ville nok flere av oss støtte det knappe mindretallet på Aps landsmøte som ønsket å beholde K’en.

Ved hjelp av både valgforsker, professor Bernt Aardal og generalsekretær Kristin Mille i Human- etisk Forbund argumenterer Even Gran mot faget som tolkes som en identitetsmarkering.

For meg som har vært opptatt av skolens oppgave i mer enn femti år, er det alle elevers rett til å bli kjent med det samfunn de vokser opp i, som ligger meg på hjertet. Dessuten har jeg stått fast på enhetsskolen som samfunnsprosjekt, der elever, på vår eneste fellesarena, rustes for samtiden og framtiden. Dette er viktige anliggender, uansett hvilke bokstaver som festes til faget. Det var min motivasjon for å kjempe for et nytt felles fag i Pettersen- utvalget for 23 år siden, og deretter for faget i lærerutdanningene i Hille -Valla-utvalget i 1996, og som lærerutdanner etter årtusenskiftet.


Det er ikke mindre viktig i dag enn det var da. Både lærere og elever trenger kunnskap om og innsikt i kristendom, andre religioner og livssyn, og å bli styrket i etisk skolering. En slik skole- og fagtenkning et tuftet rasjonelt, og er ingen «følelsestyrt identitetsmarkering».

Gå til innlegget

Til Jordells forvirring om den gordiske knute

Publisert nesten 2 år siden - 234 visninger

Det pågår en debatt om pedagogikkfaget i den nye lærerutdanningen, om navn og omfang, og hvorvidt KRLE tar studiepoeng fra pedagogikk.

Regjeringen foreslår at det nye faget i lærerutdanningen skal få betegnelsen profesjonsfag, ikke pedagogikk. Pedagogikkmiljøet er imot navneendring. I oppropet overser fagmiljøet at pedagogikk ikke blir redusert. Tvert om det styrkes fra 30 til 45 studiepoeng. RLE blir tildelt 15 studiepoeng innenfor det nye obligatoriske profesjonsfaget.

LES KARL ØYVIND JORDELL: Forvirrende om gordisk knute i lærerutdanningen

Også i 2010 fikk pedagogikkfaget et nytt navn, Pedagogikk og elevkunnskap. Det ble utvidet fra 30 til 60 studiepoeng, men ikke ved at pedagogikk ble utvidet. Begrunnelsen og premissene for faget ble gitt i Stortingsmeldingen, som Jordell har lett etter, St.meld. nr.11 (2009-2010) Læreren - rollen og utdanningen. Faget ble utvidet fordi det skulle ha nye funksjoner og roller og fange opp nye momenter. Det skulle være et profesjonsfag. I premissene heter det blant annet: «Den lærerfaglige plattformen må skapes i samarbeid med de andre fagene og praksisopplæringen om grunnleggende og felles utfordringer, som verdier, formål, arbeids- og vurderingsformer. Pedagogikklærerne må samarbeide med fag» (s. 20).

Om PEL-fagets rolle står det også: «Faget skal gi kunnskap om den flerkulturelle og flerspråklige skolen og om de særskilte læringsutfordringene minoritetsspråklige elever har. Faget har et særlig og helhetlig ansvar for å ivareta skolens formål, læreryrkets verdigrunnlag og for å utvikle studentenes relasjonelle kompetanse. Faget skal fremme toleranse og respekt og bidra til dialog mellom mennesker med ulik bakgrunn, tro og seksuell orientering, og dermed bekjempe mobbing i skolen.» (s.21). 

Det heter videre at det er institusjonens styre og ledelse som må «skape en samlende visjon for utdanningen med tydelige mål og strategier, hensiktsmessig intern organisering og effektive og tydelige ledelsesstrukturer», (s.22).

 

Hva den enkelte institusjons ledelse har gjort for å følge opp dette, ikke minst den faglige organiseringen, dvs. hvilke lærerutdanningsfag som skal inn i PEL, på hvilket tidspunkt i utdanningen og med hvilket innhold og omfang, har jeg ikke skaffet oversikt over. Men det har altså vært et ledelsesansvar.

Med oppropet fra pedagogikkfagets miljø kan det synes som det ikke har oppfattet myndighetenes marsjordre, men annektert hele PEL som et 60 studiepoengs pedagogikkfag. Det skulle det altså ikke være.

Nå vil imidlertid faget bli økt fra 30 til 45 studiepoeng som del av et nytt obligatorisk profesjonsfag der (K)RLE har fått 15 stp., for ifølge statssekretær Bjørn Haugstad i Klassekampen 14.03, å gi framtidige alle lærere en RLE-kompetanse som er "vesentlig for å håndtere kulturelt mangfoldige klasserom». I tillegg skal RLE kunne velges som et undervisningsfag på linje med andre valgbare fag i lærerutdanningen, avhengig av den plass institusjonen gir det.

Gå til innlegget

Direkte uforskammet, Skaaheim

Publisert rundt 2 år siden - 345 visninger

I Vårt Land 8. oktober kommer Anfin Skaaheim med utsagn som ikke kan stå uimotsagt. Vi har utvekslet meninger privat. Men offentlige utsagn bør imøtegås offentlig.

Det gjelder blant annet det som angår oss kandidater på Åpen folkekirkes lister til ­bispedømmerådsvalg og kirke­møte: «Søkelyset har ikke vært på kandidatenes kompetanse og egnethet for vervene, men på hvorvidt de går inn for innføring av liturgi for vigsel av samkjønnede».

Samtlige kandidater, uansett liste, har gjort kjent både kompetanse, egnethet og synspunkter på aktuelle spørsmål for kirken og kirke­møtets agenda framover. Presentasjonene ligger på de aktuelle bispedømmenes hjemmesider.

I nominasjonsprosessen til Åpen Folkekirke er det lagt vekt på å finne gode, kompetente kandidater med bredde i kjønn, alder og geografi. Svært mange av våre kandidater har solid erfaring fra kirke og samfunn. Det er både oppsiktsvekkende og direkte uforskammet av Skåheim å nedskrive kompetansen til en rekke dyktige og erfarne kandidater på Åpen Folkekirkes liste på den måten.

Vi har offentlig frontet en sak, som er viktig for enkeltmennesker og kirken. Den har vært på kirkens dagsorden i mange tiår. Engasjementet betyr ikke at vi er énøyet. Åpen Folkekirkes nominasjonskomiteer har nok gjort jobben sin.

Når jeg og andre stiller til valg til et så viktig verv, er det nettopp på bakgrunn av kompetanse, erfaring og egnethet. Noen av oss har ervervet dette ved studier og stillinger, og gjennom et langt liv i kirke og samfunn, i ulike verv og posisjoner, i kirkelige organisasjoner og kirkens komiteer, råd og oppgaver – og i samfunnet for øvrig. Vi har alle et engasjement i og for den kirke vi er en del av.

Først publisert i Vårt Land 1.10.2015

Gå til innlegget

Å leve med uenighet

Publisert over 2 år siden - 317 visninger

Hvordan kan kirken leve med uenighet og ordninger på en måte som gjør at budskapet om kjærlighet og nåde bli troverdig?

 

I Den norske kirke er det to syn på vigsel av likekjønnede. Det er også to syn på kvinner som prester. Kirken har, etter lange stridigheter, maktet å finne fram til ordninger som ivaretar ulike posisjoner. Begge disse spørsmål er fortsatt stridsspørsmål. Det vises blant annet ved bispenominasjoner.

Det må gå an å etablere kirkelige ordninger når det gjelder vigsel for likekjønnede, og ha fritaksordninger for dem som av samvittighetsgrunner ikke ønsker å delta i en slik kirkelig ordning.

Høstens kirkevalg dreier seg, slik jeg ser det, om Den norske kirke fortsatt skal være åpen for alle som ønsker å høre til i den, eller om vi går i en retning der kirken blir smalere og mer lukket.

Endrede holdninger

Det er mange opprivende historier fra menneskers liv i kjølvannet av det syn som har vært rådende på homofili og homofiles samliv i samfunnet, - og i kirken. Gjennom teologiske utredninger, og ikke minst gjennom møte med homofile, lesbiske, bifile og transseksuelle menneskers liv og deres kamp for rett, rettferdighet og verdighet, har både biskoper, prester og leke kirkemedlemmer endret holdninger og syn.

Reelle valg

For første gang er det to lister.  Det styrker demokratiet, et anliggende både for kirken og politikerne. Med to lister knytter det seg både større interesse for og mere spenning til valget enn tidligere. Åpen Folkekirke har en plattform og et program som kandidatene på listen står for og som velgerne kan gjøre seg kjent med. Plattformen bygger selvsagt på Den norske kirke bekjennelse og dens selvforståelse, om noen skulle være i tvil

Stat-kirke og kirkelige ordninger

Når forholdet mellom stat og kirke er i endring, må kirken må ha rom for en bredde der alle døpte kan kjenne seg hjemme. Den norske kirke skal kunne oppfattes som en åpen og inkluderende folkekirke, slik visjonsdokumentet for Den norske kirke uttrykker det, Slik kan flere få lyst til å være medlemmer.

I forholdet til administrative organer må det være tydelig at det er de valgte som styrer kirken. Lokalkirken må styrkes gjennom soknet og soknets organer. Bispemøtet skal ha selvstendig plass i kirkeordningen med ansvar for bl.a. liturgiske og læremessige saker. Alle kirkelig ansatte bør ansettes av et organ som har klart flertall av leke medlemmer.

Situasjonen som kirken og vi alle er i i dagens samfunn, krever mot til å være tydelig som kirke, med evangeliet om kjærlighet og nåde, og et sosialetisk engasjement for livsmiljøet og medmennesker, i solidarisk handling. Høstens kirkevalg bør bidra til at alle får samme muligheter til å leve et åpent liv i tro og tillit - i kirken.

Gå til innlegget

Nytt listenavn vil bare forvirre kirkevelgerne

Publisert over 2 år siden - 169 visninger

Ny betegnelse på navn på nominasjonskomiteens lister vil bare forvirre velgerne.

Nominasjonskomiteens lister har ikke noe program som velgerne kan ta stilling til. Kandidatenes synspunkt spriker. Slik sett er listen mangfoldig. Men det er vel ikke det som er poenget med navnet.

Kirken har alltid vært og er mangfoldig, heldigvis. Men den har ikke alltid vært åpen for alle menneskers liv, dessverre.
Åpen folkekirke har et program som velgerne kan gjør seg kjent med. ÅF vil arbeide for toleranse, likeverd og verdighet for alle mennesker, synliggjort ved å få etablert kirkelig vigsel for likekjønnede som  ønsker et forpliktende samliv i ekteskapets ramme.

Som kandidat  på lista til Åpen folkekirke i Tunsberg vil jeg i bispedømmeråd og på  kirkemøte,  som i de andre sammenhengene der jeg har vært aktiv i kirken, arbeide for å gjøre døren høy og rive stengsler ned.

Listekandidatene for Åpen folkekirke i Tunsberg vil bidra til å videreføre det arbeidet vår tidligere biskop Sigurd Osberg tok fatt på, og som hans etterfølger Laila Riksaasen Dahl fulgte opp.

I 1992, på et møte med niendeklassinger, erklærte Osberg for åpen NRK-mikrofon, spørsmål fra en elev, sin støtte til homofiles muligheter til et åpent liv i tro og tillit i kirken.
23 år etter er det to syn i kirken på kirkelig vigsel av likekjønnede ekteskap. Nå er det på tide å få etablert en ordning som erkjenner det og spm gir en praksis som respekterer det, slik kirken har fått når det gjelder kvinner som prester..... etter mange års stridigheter, som stadig kommer til overflaten, blant annet ved bispevalg.
Det dreier seg om menneskers liv først og fremst, ikke om navn på lister. Det dreier seg også om livet i kirken og om kirkens liv.

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 63 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 90 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 186 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
18 minutter siden / 186 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 90 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 4 timer siden / 1009 visninger
Les flere