Greta Aune Jotun

Alder: 4
  RSS

Om Greta

Forfatter og billedkunstner. Nyeste bokutgivelser:
2014: Våk og be - bønnebok, illustrert med naturfoto.2015: Fobigeni, jippi! - barnebok, illustrert, tema angst.2015: Hjertetid - andaktsbok for alle aldersgrupper, illustrert m/foto. 2016: Roman for voksne, utgitt under psevdonym; 2017: Jagerfly på vingene, barnebok, illustrert; alle titler utgitt på Kolofon Forlag. Har tidligere utgitt 10 barne-/ungdomsbøker; forlag - Lunde, DAMM, Aschehoug.

Følgere

Det siste året har tusener og atter tusener gaza-arabere, så og si hver uke etter den islamske fredagsbønnen, stormet mot grensen til Israel - etter oppfordring fra Hamas. Våpnene har vært brannfakler, brennende bildekk, eksplosiver, skytevåpen og - steiner. Ja, en skarp stein kylt mot ansiktet, er også et våpen som kan skade stygt.

Ifølge NRK deltok 40 000 i demonstrasjonen i uke 13 i år. Av fjernsynsbilder kunne man se et stort antall mindreårige barn. Er det greit å ta barn med i voldelige demonstrasjoner? Palestina-venner har vært urovekkende tause om det. Norske myndigheter og nyhetspresse likeså. Terroren som har rammet det jødiske folk gjennom årtier, har også blitt ignorert, av mange. Klassekampen kom med følgende bagatellisering i mars i år: "Den siste våpenhvilen ble brutt lørdag da israelske fly bombet mål i Gaza som svar på et forsøk på å kaste 'kinaputter' over gjerdet".

Et nødvendig tilbakeblikk: Før valget i 2006 fortalte Mahmoud Abbas at PLO ønsket en stat basert på demokratiske prinsipper. Senere, under valgkampen, uttalte han at de ikke ønsket en verdslig løsning for fred og at "staten" skulle være jøderen. Slik bekreftet han innholdet i den islamske rettsforståelsen. Abbas ønsket også at Hamas og Islamsk Jihad skulle innlemmes i lederskapet, som den gang ble kalt Palestinske Autoritet. Ergo: Terrorister ble rehabilitert til "demokratisk valgte politikere". Noen trodde kanskje at PLO med denne innbydelsen ønsket å temme de to nevnte terrorgruppene, men det viste seg at hensikten var å styrke et noe svekket, men likevel kamplystent PLO. PLO ble etablert i 1964 med formål å utslette Israel. Hamas har samme mål.

Ifølge Journal of Palestine Studies var det i perioden 1993-2006 i alt 171 selvmordsbombinger, utført av PLO-grupper og Hamas og Palestinian Islamic Jihad. Bare i løpet av ett år, i 2002, kunne terroristene notere 53 angrep på sine skrytelister. Bryllup og andre familiefester var populære mål, likeså (skole)busser og diskotek. Flere angrep ble utført av Islamic Jihad Women. Som kjent økte terroren etter at gaza-jødene, både de levende og deres døde, ble "støvsuget" ut av området i 2005. Ergo: "Landområder for fred" var et skinnløfte. Da det jødiske folk krevde handling fra landets regjering, og våpenlagre ble bombet, sikkerhetsrutiner skjerpet og forsvarsgjerde/mur satt opp, førte dette til skarpe protester fra Israels fiender, også i Norge. Israel, som det eneste landet i verden, skulle ikke få forsvare sine innbyggere mot terror. Norge har slitt med ett større terrorangrep de siste tjuefem årene, Israel flere hundre.

Så bør man heller ikke glemme rakettangrepene fra tidligere  år - og nå. Siden Hamas fikk styringen over Gaza-stripen har det i sum blitt skutt over 30 000 raketter inn på israelsk territorium. Tretti tusen! Tusener av jødiske barn og voksne må tilbringe mye tid i tilfluktsrom, år etter år.

Klassekampen 7. mai: En lege har sagt det er ulevelig i Gaza. Vel, så bør også norske nyhetsmedier adressere  kritikken til de styrende i Gaza. Ikke frata dem ansvaret. Terror er terror, også når jøder rammes!

Innlegget ble publisert i Klassekampen 11. mai 2019.

Gå til innlegget

Døpe dem, og lære dem

Publisert 5 måneder siden

Dåps- og misjonsbefalingen Jesus Kristus forkynte, gjengitt i slutten av Matteus evangelium i Bibelen, er slik: Meg er gitt all makt i himmel og på jord. Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn, og lærer dem å holde alt det Jeg har befalt dere. Og se, Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende!

I Den norske kirke blir som kjent også barn av ikke-kristne foreldre døpt. Men, alle foreldre (og faddere) må svare ja når de blir spurt om de vil oppdra barnet i kristen tro, selv om mange vet at de verken vil eller kan innfri løftene de gir ved dåpen. Det kan være forskjellige grunner for at man ønsker å få barnet døpt. Noen velger dåp for å holde en tradisjon i hevd. Andre for å tilfredsstille egne foreldre som er kristne eller mener at barn bør bli døpt. Noen melder barn til dåp fordi de har hørt sagt at udøpte barn som dør, går fortapt. Andre, også ikke-kristne, er våkne for verdien av å oppdra barnet i den kristne lære, og mener oppriktig å holde hva de lover ved dåpen.

Den praktiske delen som skal følge etter en dåp, blir naturlig nok valgt bort når foreldrene lever sine liv uten å inkludere Gud i hverdag og helg. Andre kan synes det er vanskelig å lære barnet å be, fortelle historier fra Bibelen eller å ta barnet med til søndagsskole eller andre kristne samlinger for barn. Når så barnet ikke får praktisere troen - ikke blir lært å holde, slik det står i dåpsbefalingen, hindres den åndelige utviklingen hos barnet. Det får ikke del i erfaringene ved å kjenne Jesus Kristus og gleden ved å vite seg elsket av Ham. I flere tekster i Bibelen sies med klare ord at den døpte må lære/s å vokse i troen. Dette gjelder også de som blir døpt i forbindelse med konfirmasjon eller tar imot troen som voksen. Ingen er utlært den dagen de velger å si ja til Jesus. Det vet kristne av egen erfaring, også undertegnede.

De fleste voksne har gjerne en del kunnskap om Guds Ord før de ber om dåp, og kan gå videre i modningsprosessen - å tilegne seg åndelig kunnskap og praktisere troens gjerninger. Men, både et nyfødt barn og en nyfrelst voksen står på samme åndelige nivå ved dåpen - "melkestadiet" - (Hebr. 5:12-14) - begge må modnes til "fast føde", og begge må bekrefte dåpspakten ved å leve i Kristus, barnet når det vokser til og kan ta avgjørelser selv. Heller ikke troen kan måles med alder som argument; et barn på fire-fem år kan ha større tro enn en voksendøpt som har bekjent troen i tretti-førti år.

De fleste menigheter har jo innsett at en stor del av foreldrene behøver hjelp til trosopplæringen, og det bør foreldre takke ja til. Slik erkjennes viktigheten av innholdet i dåpsbefalingen - at dåpens hovedsak ikke er å bli medlem av en kirke, men et liv i Kristus. Men, da er det også viktig at de som døper og lærer husker at det er i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn barn - ikke bare blir døpt, men også skal læres. Det vil si: Det er ikke døperens/lærerens subjektive oppfatning som skal doseres for barnet, men Guds Ord. Dessverre er det mange avvik fra sann kristen tros- og morallære i undervisningen; jf. Matt. ev. 18:6.

Enkelte trossamfunn lærer at barnedåp er ugyldig, og at mengden vann avgjør om man blir rett døpt. Dette har skapt usikkerhet hos en del kristne, og mange har derfor bedt om "ny" dåp som voksen. Da kan man spørre: Hvis mengde vann har betydning, hva med de som ikke kan bli dykket under på grunn av mangel på vann? Hva med syke som verken kan flyttes på eller senkes i vann? Hva med langtidsfanger - jf. Broder Yun, som forkynte til frelse for medfanger og døpte dem i en håndfull vann? Vil Gud erklære dåpen for ugyldig på grunn av at de nevnte ikke er døpt i "nok" vann? Eller om barnet - i noen år fremover, ikke forstår som en voksen? Går alle nevnte fortapt? Om så er, bør vel også den gjendøpte som blir frafallen, men senere igjen kommer til tro, døpes på nytt? Jf. Hebr. 6:4-6. Spørsmålene ovenfor bør særlig forkynnere av gjendåp reflektere over.

Når mennesker gjør dåpens innhold til noe fysisk, er det trygt å vite at det ikke er mennesket som handler i dåpen, men Gud, og at det ikke er vannet som begraver et menneske ved dåpen til døden og oppstandelse til nytt liv, men Kristus, Ordet.

Av døpte vrimler stad og land, men hvor er troens brann? skrev teolog og biskop H. A. Brorson på 1700-tallet. Ja, troens brann og Guds Ord henger nøye sammen. Så enhver (kirke)menighet bør gjerne bli tydelig/ere på hva Ordet sier om kristen dåp og livsførsel. Å innføre et obligatorisk lærekurs (ikke bare en kort samtale), slik at foreldrene får god kunnskap om hva dåp er og forplikter til, kan være veien å gå. Synes foreldrene det er vanskelig å lære barnet selv, bør de - om det lar seg gjøre - finne kristne faddere eller andre kristne som kan hjelpe dem.

I forbindelse med fadderskap velger noen å gi "dåpsløftet" et annet innhold: Fadderne skal love foreldrene å gi barnet hjelp og støtte om disse skiller lag, dør eller får andre vanskeligheter. Det er jo en god avtale, men løftene ved dåpen må ikke erstattes av en "pakt" mellom mennesker. Dåpen er en pakt mellom Den treenige Gud og den døpte, heller ikke mellom vannet, den døpte og Gud.

Forskjellige dåpssyn har skapt mange åndelige murer og ført til mange harde ord og feider mellom kristne. Slik bør det ikke være. Det er unektelig et problem at så mange døpes i Den norske kirke uten at disse i ettertid får lære å holde alt hva Jesus Kristus befalte, slik Han sa, og som frie menigheter er tydeligere på, men det er også et problem at en del som foretar dåpen ikke underviser foreldre og faddere grundig nok, eller "glemmer" hvor hellig en kristen dåpshandling er. Dåpen bør ikke være et show, tenker jeg. Når en prest kledde seg i Sabeltann-kostyme under forrettelse av dåp for en tid siden, sier vel dette mer om presten enn om hva dåpen er. Ta med Joh. 14:15: Jesus Kristus, som er Ordet, Veien, Sannheten og Livet, sa: Dersom dere elsker Meg, da holder dere Mine bud.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere