Greta Aune Jotun

Alder: 5
  RSS

Om Greta

Forfatter og billedkunstner. Nyeste bokutgivelser:
2014: Våk og be - bønnebok, illustrert med naturfoto.2015: Fobigeni, jippi! - barnebok, illustrert, tema angst.2015: Hjertetid - andaktsbok for alle aldersgrupper, illustrert m/foto. 2016: Roman for voksne, utgitt under psevdonym; 2017: Jagerfly på vingene, barnebok, illustrert; 2019: Sju spor til skeivhet, sakprosa, E-bok; alle titler utgitt på Kolofon Forlag. Har tidligere utgitt 10 barne-/ungdomsbøker; forlag - Lunde, DAMM, Aschehoug.

Følgere

Stanken av dobbeltmoral

Publisert 27 dager siden

Stanken av dobbeltmoral har vært spesielt ubehagelig og sterk de siste ukene.

En mørkhudet mann, George Floyd, ble drept av en politibetjent mens flere betjenter så på. Årsak: Rasisme. Fire politibetjenter og et sett håndjern hadde løst problemet Floyd - uten drap. Ifølge nyhetskanaler blir minst ett tusen menn med mørk hud drept i USA hvert år - av politimenn, og dette har pågått under flere presidenter, selv om mange vil tro den nåværende har skylden. Hvor mange med lys hud som hvert år blir drept av mørkhudete, får vi kanskje aldri vite. Uansett alt: Å drepe et annet menneske er en grusom gjerning.

Noen få eksempler på andre drap i verden, plukket fra WHO, SSB og andre kilder: USA: I året 2017 ble 862 000 ufødte barn avlivet. Årsak: Uønsket. Europa: Hvert år blir 4,4 millioner ufødte barn avlivet. Årsak: Uønsket. Norge: I årene 1978-2018 ble i sum 565 097 ufødte barn avlivet. Årsak: Uønsket. Globalt: Hvert år blir 56 millioner ufødte barn avlivet. Årsak: Uønsket. La tallene synke inn, og de nevnte drapene er langt, langt fra alle. Tenk på millioner små som ikke fikk lære å gå, leke, være til i denne vår verden, om du makter å tenke - !

Et eksempel til, fra Nigeria: I året 2018 ble 3700 kristne mennesker drept av voldelige muslimer. Årsak: De var kristne. Antallet kristne nevnt her, er bare en brøkdel av alle kristne som er henrettet i muslimske og ateistiske land. Kan du forestille deg hundretusener av kristne, mørke og lyse i huden, voksne og barn, slaktet ned på grunn av den kristne troen de hadde fått i gave?

Aktuelle land: Hvor mange i verden som må dø på grunn av demonstrasjonene i forbindelse med drapet på Floyd, er ennå et ukjent antall - og blir vel ikke mulig å bekrefte. Men - at noen må dø, er sikkert. Årsak: Demonstranters neglisjering av myndighetenes smitteverntiltak i forbindelse med Covid-19.

Begynner noen å kjenne stanken av dobbeltmoral? Alle tallene ovenfor som eksempler på drap, burde i det minste opprøre alle menneskerettighetsaktivister. Om jeg tok med alle drap på ufødte barn - og kristne (voksne og barn) - og drap på grunn av rasisme, la meg si - fra 1970 og til dags dato, ville ingen orke å forholde seg til tallene. Det er vanskelig nok, for ikke å si umulig, å forholde seg til de fleste tallene jeg har nevnt.

Dobbeltmoral? Ja! Basisen for alle menneskerettigheter er jo livet, å få leve. Men hvor er engasjementet når det gjelder de svakeste av alle svake, de stemmeløse ufødte barna som blir avlivet i milliontall? Og hvor er engasjementet for de forfulgte kristne, som drepes i tusentall av islamske myndigheter, voldelige muslimer og ateistiske regimer? Også i Norge, den selvoppnevnte eneren i menneskerettigheter, er de fleste tause om dette. Hvorfor?

Ja, Floyd burde fått leve, og når det ikke ble slik, unner jeg ham alle ikke-voldelige lovlige demonstrasjoner, men hvis demonstrantene synes det er greit å sette andres liv i fare, om sammenstimlingene den siste uken vil føre til smitte og død, viser det at raseriet mot rasisme også hadde en undertone av egoisme: jeg må, jeg vil føle, jeg vil handle, jeg må være der det skjer - uansett følgene for andre mennesker.

Når jeg tenker på, det vil si, forsøker å tenke på - om jeg bare forholder meg til tallene ovenfor, hvor mange som har blitt drept uten at noen har løftet stemmen eller annet engasjement imot disse drapene, men heller applaudert (når det gjelder abortlovene) kjenner jeg den motbydelige stanken av dobbeltmoral, og den har vært særlig sterk og ubehagelig etter demonstrasjonene for Floyd.

Gå til innlegget

Helbreder Jesus Kristus sykdommer i vår tid?

Publisert rundt 2 måneder siden

For en del år siden kom jeg i prat med et Jehovas vitne mens vi begge ventet på buss. Under samtalen kom vi også inn på temaet helbredelse. Hun sa at helbredelser opphørte med Bibelens apostler. Slik var hun lært. Jeg måtte protestere. For der sto jeg, et levende bevis for at Kristus helbreder også i vår tid! - noe som også går klart frem av Kristi egen og apostlenes forkynnelse. Gud JHVH angrer ikke sine nådegaver om de ikke misbrukes.

Hva jeg ble helbredet for? I mine unge dager slo en sykdom ned i meg som lyn fra klar himmel. Bare den som har opplevd det samme, vet hvor funksjonshemmet man blir av en slik sykdom. Den første legen jeg oppsøkte antydet at symptomene kunne tyde på hjertesvikt. Hjertesvikt? - jeg fikk sjokk, skal jeg også dø av dette? tenkte jeg. Endelig, etter en tid og et besøk hos en annen lege, fikk jeg i det minste navn på denne for meg ukjente og mystiske sykdommen: Angst. Panikkangst. En ukjent diagnose den gangen, i alle fall for meg. Med resept på noen milde beroligende piller, gikk jeg ut med kanskje nytt mot, men ikke meget. For det første var jeg blitt livredd for angsten, for at panikkanfallene skulle komme tilbake. Da kjentes det som hele meg visnet. Dessuten kunne jeg knapt gå utendørs alene, jeg svimlet bare jeg skulle gå over en gate; kunne ikke ta trikk eller buss, bare taxi; kunne ikke være alene i huset, bare frykten for muligheten kunne slå "panikk-bryteren" på.

Etter noen uker kunne jeg begynne på jobb igjen, og fungerte godt der (og i alle år med angsten). Jeg hadde ikke sosial angst, dess flere mennesker, dess tryggere følte jeg det var. Ingen andre enn min mor - og senere ektemann - fikk vite hvordan jeg hadde det. Jeg måtte ha følge til nødvendige gjøremål, og sa som oftest nei til invitasjoner fra venner og til aktiviteter hvor jeg ikke kunne ha med "sikkerhetsnettet". Jeg hadde vært meget aktiv før angsten, men om noen undret seg over forandringen, spurte ingen hvorfor.

Slik gikk flere år. Etter hvert ble jeg med i en bibel- og bønnegruppe. Jeg hadde lært meg å godta angsten, delvis, og takle den, men var veldig hemmet. En kveld på et gruppemøte spurte jeg om noen ville be for meg, jeg nevnte ikke sykdommens navn, det var litt "flaut", for jeg kjente ikke til andre som hadde det slik. To av kvinnene i gruppa la da hendene på meg og ba en enkel bønn om helbredelse. Intet show. Ingen høye rop og store fakter. Bare en rolig bønn av to som trodde på Jesus Kristus.

Jeg glemte hele bønnen. To dager senere skulle jeg bli med min mor på handel for å hjelpe henne å bære. Jeg så med gru frem til de tjue minuttene vi måtte gå hver vei. Ville jeg få et panikkanfall underveis? Midtveis til butikken kjente jeg en forunderlig god varme strømme gjennom kroppen, en varme jeg aldri hadde kjent maken til. Hva skjer, tenkte jeg?

Ja, hva skjedde? Jo, angstfulle skjelvende meg ble helbredet! Noe jeg knapt trodde ville skje - skjedde meg! I det øyeblikket kraften fra den levende Kristus strømmet gjennom kroppen, fikk jeg livet før angsten tilbake. Uten penger og uten betaling. Fra da kunne jeg dra overalt, reise overalt, og alene, uten andre mennesker som "sikkerhetsnett". Bare den som har levd - eller lever - med angst/panikkangst, vet forskjellen fra et liv med og uten.

Ja, jeg var helbredet.Men med skam må jeg erkjenne at tvilen kunne komme. Hva om angsten vendte tilbake? For sikkerhets skyld hadde jeg en tid pilleglasset med beroligende i vesken, men etter hvert ble dette kastet - og jeg har aldri tatt en beroligende pille siden. Jeg var helbredet! Jeg forble frisk!

Jeg har også opplevd flere helbredelser - og også fått erkjenne sannheten i Jakobs brev 5:13 ff - fått lindring og styrke etter smertefulle ryggbrudd - over natten. De som tror at Jesus Kristus ikke helbreder i vår tid, bør lese misjonsbefalingene i Matteus- og Markus-evangeliet - og brevene i Bibelen, også de nevnte versene. Jeg er et levende bevis for at Kristus og hans utvalgte forkynte Sannheten. Men det er ikke noen automatikk her. Jeg har også fysiske sykdommer jeg ikke har mottatt helbredelse fra. Kristne er ikke fritatt for prøvelser. Nei, de skal være en del av tålmodighetsprøvene vi må igjennom for å lære - og modnes - som kristne. Derfor er den såkalte herlighetsforkynnelsen om at kristne ikke skal være syke, så feil.

Og det som er langt større enn å bli fri sykdommer, er å bli tilgitt synd og løst fra syndige bindinger og lysten til synd. Det kan bare Han gjøre som døde på et kors, sto opp igjen, lever i dag - og sa: "Meg er gitt all makt i himmelen og på jorden - ". Da jeg som 13-14-åring sa ja til å følge Ham, gjorde jeg det riktigste og viktigste valget i livet. Jesus Kristus lovte ikke sine etterfølgere "gull og grønne skoger", men prøvelser og forfølgelse. Han nevnte også at vi måtte ta opp vårt eget "kors" om vi skulle følge Ham. (Matt. 10:37-38). Mitt "kors" har til tider vært noe tungt å bære (noe nevnt ovenfor), men jeg har ikke angret ett eneste sekund på avgjørelsen om å følge Kristus. Å eie den fred og glede som bare Han kan gi, er mer verdt enn alle slags "gleder" verden har å tilby.

Jeg vil gjerne legge til: Mange mennesker, både barn og voksne, sliter med en eller annen form for angst. Noen tør ikke fortelle det til andre, heller ikke til en lege. De sliter alene og har det forferdelig. Mange ser ingen utvei, og tror at livet alltid vil bli slik. Noen har tatt eget liv. Og noen tenker å gjøre det. Til alle angstfulle og fortvilte vil jeg si: Ikke gi opp! Snakk med noen du har tillit til, i familien, på skolen, en lege, og gjerne en kristen. Be om hjelp og støtte.

Gå til innlegget

Yoga-gudstjenester?

Publisert rundt 2 måneder siden

I avisen Dagen kan vi i dag (12.05.) se et bilde fra en Yoga-gudstjeneste holdt i Asker kirke. Hvilke guder er et slikt arrangement en tjeneste for? Slett ikke for Den Hellige Gud, Jesu Kristi Far, og heller ikke for Jesus Kristus selv. Jeg bruker ikke tid på å forklare hvorfor jeg mener dette, det blir likevel som "å skvette vann på gåsa (les: en frafallen kirke)"; jeg viser heller til en artikkel av Andre Sætre fra 23. april i år; du finner den om du googler på tittelen: "Sel ikkje sjela di til Sjiva"; først publisert i Dagen. En meget viktig og informativ artikkel.

Men jeg vil gjerne spørre den nye preses i Den norske kirke, Fykse Tveit: Er Yoga godkjent som gudstjeneste-innhold til bruk i kirkerommet? Eller er dette et påfunn av kvinnelige prester som ikke har grenser for hva som sømmer seg i hus innviet til forkynnelse av Bibelens Guds Ord?

Gå til innlegget

Koronaregler og Guds smittevernregler

Publisert 2 måneder siden

Reglene som ble innført på grunn av Covid-19, ble ikke laget for å straffe befolkningen, men for å hindre smittespredning og (alvorlig) sykdom. Disse reglene har vært - og er - vel verdt å holde.

Vi har også et annet sett regler, regler som er fastsatt for alle mennesker, også det norske folk. Dessverre er mange av disse reglene skrotet som utgått på dato. Jeg tenker her på Guds (smittevern)regler - Guds bud. Disse ble gitt oss fra Skaperen av livet fordi Han ville at menneskene skulle leve så godt som mulig på Jorden. Foraktes og brytes disse reglene, for eksempel budene for seksuelt samliv, fører det ofte til konsekvenser som (alvorlig) sykdom og kanskje død.

Sex uten grenser, som i dag av mange blir regnet for å være en menneskerettighet eller et gode, fører ofte til sykdommer, jeg nevner noen: gonoré, syfilis, klamydia, hiv og aids. Derfor burde man skjønt at budene om ikke å drive hor (dvs. ikke ha sex med hvemsomhelst og flere) og å ikke bryte ekteskapet (ikke ha sex med en annen enn ektefellen), er viktige bud å holde. Også homofil og pedofil sex bryter med Guds bud. Men - i stedet for å formane mennesker til å leve i samsvar med hva kunnskap og erfaringer (les: Guds bud) har vist oss, støtter myndighetene FRI-foreningen med millionbeløp årlig, en forening hvor sex i alle varianter blir hyllet som frihet. Nei - denne "friheten" har intet med kjærlighet å gjøre, den driftes av menneskets begjær og spotter den sanne kjærligheten.

Men Gud finnes ikke, sier mange. Vel, følgene av å bryte Guds bud vitner absolutt om det motsatte.

Å bryte Guds bud ved å være utro mot ektefellen får også følger, vonde og onde følger - og fører ofte til skilsmisse, som igjen skaper turbulente familieforhold, som igjen kan gi økonomiske vanskeligheter, livsvarig fiendskap mellom familier, psykiske problemer osv. Erfaringer tyder på at svært mange barn som opplever at foreldre skiller lag, blir påført sår og savn og traumer som følger dem resten av livet. Mange av forholdene nevnt ovenfor, belaster også kommuner og stat for enorme beløp.

En del av koronareglene vi følger nå blir etter hvert skrotet, men det kan ta år før kjedereaksjoner på grunn av disse vil føre folket tilbake til "normalen", og noe vil aldri bli som før. Å bryte Guds regler setter også i gang kjedereaksjoner, og disse stanser sjelden hos den som har brutt reglene. Følgene går ofte videre fra generasjon til generasjon. Jeg har hørt, lest og sett mange triste historier om det. (noe er formidlet i E-boken "Sju spor til skeivhet")

 

 

 

 

Gå til innlegget

Det skrives og snakkes meget om barn i flyktningleire, barn i fare på Middelhavet og barn her i Norge som har det vanskelig på grunn av Covid-19-restriksjonene - og vel og bra og nødvendig er det, når hensikten er å forbedre situasjoner. Å ta vare på barn bør være en selvfølge, både for foreldre og samfunn.

Men, hvorfor fokuseres det aldri - eller sjelden - på barn som blir forlatt av asylsøkerfedre som forlater sine familier og drar fra hjemlandet for å søke lykken i Europa? Det er et tankekors. For også da rives familier i stykker. Ja, hva med barn som er forlatt av far - personen som skulle ha vært hjemmets beskytter og forsørger? En far er jo - under normale forhold - det faste holdepunktet for barna. Jeg kan også ta med kvinner og gamle. Når husbond og forsørger har forlatt dem, opplever mange at tryggheten er borte. Ofte reiser både fedre og sønner. De som blir tilbake har selvsagt - eller kanskje - blitt fortalt at de snart kan komme etter - til en rik og lys fremtid i det nye landet mennene får komme til.

Vel, får komme til? Bare siden 2014 har minst 15 000 mennesker (Kilde: FN/NRK), derav også fedre og sønner, druknet i Middelhavet. Andre har omkommet av andre årsaker. Noen har blitt ranet og drept. Jo da, mange tusener har kommet frem, men det tar tid å få familier etter. Noen får aldri familien etter. Noen menn vil ikke at familien skal komme etter; de har funnet seg en annen kvinne og etablert ny familie.

Jeg tenker også at mange barn - og øvrige etterlatte - lever under fattigere og farligere forhold enn før på grunn av menns ønske om å tjene mer penger. De kunne ha forsørget familiene sine i flere år for midler som har havnet i menneskesmuglerne sine lommer, eller hva de har betalt for andre reisemåter til Europa.

Noen ivrer for at Norge heller skal hjelpe fattige samfunn i landene hvor de hører til, i stedet for å ta imot asylsøkere. Det mener jeg er klokt, sett i lys av alle de tusener av liv, fedre medregnet, som omkommer på vei til Europa - og de mange, mange familier som blir splittet, får dødsbudskap, eller må leve i uvisshet år etter år om han (de) som reiste er i live eller ikke. Vi som mener dette, blir ofte anklaget for manglende nestekjærlighet. Hva med litt nestekjærlighet mot barn og familier nevnt ovenfor?

Så er det mange asylsøkere, også de som har tatt med familien på farefulle reiser, som havner i overfylte flyktningleire. Tragediene jeg har nevnt ovenfor, og denne siste, skyldes i stor grad asylpolitikken i vestlige land.

Derfor mener jeg Norge viser større nestekjærlighet om de hjelper mennesker der de bor. Barn (og familier) som er kommet til Norge - og de som har vært her hele tiden, bør heller ikke glemmes. Flyktninger som kommer hit trenger oppfølging i årevis, særlig de som er barn og unge og skal vokse opp i en helt annen kultur. Nestekjærlighetsprinsippet tilsier jo at man skal gjøre gode gjerninger også i eget land, nærmiljø og i egen familie og slekt. Oppgavene står i kø, særlig nå under Covid-19-pandemien. "Små" gjerninger får sjelden stor publisitet, men er det publisitet man ønsker, er det vel ikke kjærlighet som er drivkraften?

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
21 dager siden / 1484 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 1290 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
11 dager siden / 1068 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
7 dager siden / 964 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
30 dager siden / 626 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
16 dager siden / 433 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere