Torbjørn Greipsland

Alder:
  RSS

Om Torbjørn

Følgere

Når Vårt Land-nyheten gjelder en selv

Publisert rundt 1 måned siden

– Vi jobber med en utredning der vi undersøker muligheten for å starte en tv-kanal med en tydelig kristen profil. Vi ser stadig nye eksempler på at det er stor interesse for godt religiøst innhold på tv, og vi tror vi kan lage en kanal av høy kvalitet som kan nå bredt ut, sier Vårt Lands sjefredaktør og administrerende direktør Bjørn Kristoffer Bore. Det kunne vi lese i hans egen avis 15.8, og på nettet dagen før. Interessant! Lykke til!

Bore sier videre at de har jobbet med prosjektet siden påsketider. Men i flere år har de hatt denne ideen.

Så kan man spørre hvorfor ventet de med å offentliggjøre denne nyheter til nå om et prosjekt de i flere år har hatt tanker om å realisere og jobbet med siden påske?

Det hadde ikke vært unaturlig om de hadde sluppet nyheter da de ved påsketider begynte på prosjektet, eller kanskje til og med før da prosjektet var på idestadiet. Det var en tid da det var mye skriving om andre kanaler med kristen profil som Visjon Norge og Kanal 10.  Men nyheten slippes nå og én grunn er vel det Bore sier om at mange er orientert om prosjektet. - Vi begynner å få spørsmål.

Er det kritikkverdig at de ventet til nå? Nei, jeg synes ikke det. Nå ville de selv slippe nyheter siden mange vet om planene, og ikke la andre bli først. Men nyheten hadde kanskje vært enda større om den kom tidligere. Det skulle ikke forundre meg om det er redaksjonelle medarbeidere i Vårt Land som har ment at avisen burde gå ut med denne gode nyheten tidligere. Og da har kanskje  administrerende direktør Bore sagt at de ønsket å vente. Antagelig fordi de ville arbeide med prosjektet i ro og fred. Og holde det hemmelig i tilfelle andre vurderte noe lignende og kunne bli en konkurrent.

Jeg har full forståelse for det. Og jeg tror andre aviser ville gjort akkurat det samme. Også presseorganisasjoner som Redaktørforeningen, hvis generalsekretær Arne Jensen kom med sterk kritikk av Sjømannskirken som vedtok at generalsekretæren skal være ansvarlig redaktør for deres blad «Hjem». Og ikke minst viktig, jeg tror organisasjonsbladene  - enten det er generalsekretær eller annen person som er redaktør - ville opptrådt likedan.

Med nyheten i Vårt Land om Vårt Lands prosjekt har vi vel fått et godt eksempel på det som Vårt Land beskrev på lederplass 23.7. «Derimot er det ikke forenelig med redaktørplakaten at et organ ledes av organisasjonens ledelse. Overstyring og dobbeltroller hindrer nemlig journalistikkens søken etter sannhet».

  • Det er teorien. I praksis lever mange med den ordningen, også Vårt Land, som har øverste leder for administrasjon, økonomi og prosjekter som sjef også for redaksjonen. Jeg konkluderte i et innlegg på verdidebatt.no den 27. juli slik: «Mye tyder på at det er store likheter i situasjonen til organisasjonsblad og andre medier“. Den konklusjonen gjelder fortsatt.
Gå til innlegget

Organisasjonsblader og aviser - mye likt?

Publisert rundt 2 måneder siden

Etter at Sjømannskirken skrev at generalsekretær skal være ansvarlig redaktør for deres blad Hjem, er det blitt debatt. Og bra er det.

Jeg har registrert synspunkter fra blant andre Arne Jensen og Helge Simonnes.  Og Vårt Land skrev på lederplass 23.7. «Derimot er det ikke forenelig med redaktørplakaten at et organ ledes av organisasjonens ledelse. Overstyring og dobbeltroller hindrer nemlig journalistikkens søken etter sannhet». Men hva med andre medier, aviser, radio og TV? Jeg vet de er etablert  med en annen oppgave enn ulike organisasjoner. Men de er mektige institusjoner med langt større innflytelse enn flere organisasjoner. Derfor kalles de «den fjerde statsmakt». Men i Vårt Land og medier flest, er det administrerende direktør som er ansvarlig redaktør. Klarer de da å rette et kritisk søkelys på egne forhold? Jeg husker en gang VG skrev om konflikt/problem i Aftenposten, men Aftenposten skrev ikke om det etter det jeg registrerte.  

På omtrent samme tid skrev Aftenposten om problem i VG uten at VG skrev om det. Etter det jeg husker skrev ikke Vårt Land om en uenighet/konflikt angående utregning av opplagstall, men Norge Idag gjorde. Kanskje greit nok, men jeg synes det forteller at situasjonen i organisasjonsbladene ikke er så helt enestående. Mentor Medier eier Vårt Land og flere andre medier. NRK har flere dobbeltroller med store forretningsinteresser. Går disse og andre medier først ut med informasjon om kritikkverdige forhold i egne virksomheter? Eller tier de?  

Mye tyder på at det er store likheter i situasjonen til organisasjonsbladog andre medier.

Gå til innlegget

For trang debattpraksis

Publisert 2 måneder siden

Prosa-redaktøren sa først ja, så nei til en bestilt anmeldelse. Det har ført til debatt.,

Redaktør i Prosa, Merete Røsvik,  sa først ja, så nei til å trykke en  anmeldelse hun hadde bedt Per Hem skrive om  Halvor Foslis  bok «Mot nasjonalt sammenbrudd».Saken er  omtalt på lederplass i VL 16. 7 og i flere debattinnlegg i Aftenposten. Jeg anerkjenner fullt ut redaktørens suverene myndighet. Men jeg håper at nettopp Prosa utgitt av Norsk Faglitterær Forfatter- og Oversetterforening,  ville være svært åpen for ulike synspunkter, selv om omtalte bok inneholder meninger redaktøren ikke liker. Hun ville ikke bidra til å gjøre boken kjent.

Min erfaring med Prosa-redaktører er blandet. Halvor Fosli (!) trykte en artikkel  jeg hadde skrevet om temaet å anmelde bøker. Hyggelig. Men Sindre Hovdenak sa nei til å trykke et innlegg med påvisning av direkte feil i en  bok og anmeldelsen av den. Gjaldt boken «Maria Magdalena. Disippelen som Jesus elsket», av Kristin Brantsegg Johnsen, Aschehoug forlag, anmeldt av Kristin Gjerpe, som da var redaksjonssekretær i nettopp Prosa.  Se link nedenfor. Begrunnelse for avslaget:  Vil ikke bruke mer plass på Maria Magdalena!!! Ganske utrolig at en faglitterær publikasjon ikke ville korrigere feil i både boken og anmeldelsen. Anmelder var da som nevnt redsekr. i Prosa. Håper ikke det påvirket avslaget. Og jeg regner med at forfatter og anmelder ikke var venninner.  Da Hovdenak og jeg ett år eller to senere ble sittende ved siden av hverandre på årsmøtet i NFFO, sa han at han da var kommet til at innlegget burde ha blitt trykt. Men da var det for sent å trykke det. Det kan jeg forstå, men det betydde at feilene ble stående. NFFO har jeg godt inntrykk av, redaktørene blandet. Nå enda mer blandet etter å ha lest innleggene i Aftenposten. 

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11749400-bastante-pastander-om-beinbit-fra-maria-magdalena


          

 

Gå til innlegget

Ikke sekulær stat

Publisert 2 måneder siden

I lederartikkelen 14.7 står det at Kemal Ataturk gjorde Tyrkia til en sekulær stat.

Det har Vårt Land og flere medier skrevet før. Men jeg mener det er misvisende for ikke å si feil. 

For flere år siden fikk jeg opplyst at det er det statlige direktorat Diyanet som utnevner imamer og forkynnere til moskeene i Tyrkia, nå er tallet over 100 000 moskeer. Inntil for få år siden var det regjeringen her i landet  som utnevnte biskoper i Den norske kirke. Flere ganger utnevnte den de som politisk og teologisk var mest i samsvar med regjeringspartienes syn. Samme mulighet har statsmyndighetene i Tyrkia. Vi hadde statskirke og den lutherske religion var statens offisielle religion. Tyrkia hadde og har statsreligion der staten styrer de religiøse utnevnelsene. Da er det galt å kalle staten sekulær. 

Gå til innlegget

Korona-krisen har ført til sterk nedgang i boksalget. Forlagene merker det, slik Vårt Land opplyser. Nå vil det sikkert ta seg opp igjen når forholdene blir mer normale, men nedgangen har vært vanskelig å bære. Men kan det komme noe godt ut det? Det er lov å spørre.

Det er fortsatt er stor gruppe mennesker som heller leser  en bok i papirutgave enn på nettet. Derfor tror jeg slett ikke at papirutgavenes tid er over. Men i en tid der  portoutgiftene utgjør en svært stor utgift, en hundrelapp for å sende en vanlig bok, er ganske mye, så bør man tenke nytt – eller like riktig – gammeldags.

Da de kristelige forlagene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var det såkalte kolportører som stod for en stor del av salget. Flere av dem var vel fast ansatt som selgere, og reiste fra sted til sted, mange på sykkel med bøker på bagasjebrettet.  Om ikke hele året, så delvis.

Fortsatt er det flere forkynnere som har med seg bøker som de selger når de holder møter. Det kan være  fast ansatte forkynnere eller pensjonerte forkynnere og misjonærer.  Noen føler kombinasjonen går greit, andre synes det er noe vanskelig å kombinere forkynnelse og salg. Men jeg sier: Boksalg er jo også forkynnelse.

Utfordre pensjonister

Jeg tror forlagene bør tenke gjennom om de ikke bør utfordre, kalle, pensjonister og andre til å selge bøker. Finne gode ordninger. Portoen er som nevnt høy, men mange møtes i ulike sammenhenger og kan få motta bøker da. Så er det viktig at selgeren ikke er for pågående. Ingen bør dra hjem fra møtet og angre på at man kjøpte ei bok. Vel, anger kan bli snudd til glede. Viktig er det også at selgeren har lest de bøkene man vil selge, i alle fall noen av dem.

Dessuten  synes jeg foreninger og menigheter bør ha minst én samling i halvåret hvor det er bokpresentasjon og salg av bøker.

Utdelt i 95 000 eksemplarer

Det må også sies at menigheter og foreninger har gjort mye og fortsatt gjøre mye for å spre det kristne budskapet gjennom litteratur. Prokla-Media  forlag utga på 80-tallet en bok jeg hadde redigert med vitnesbyrd fra personer som i voksen alder var blitt kristen, «Livet er mer» var tittelen.  Den var nokså klart et godt alternativ til mye  «tung» litteratur. Forlaget valgte å selge den til kostpris, noen få kroner. Flere steder i landet delte de den ut til alle husstandene. Jeg fikk også høre at ei kone i Vestfold kjøpte 500 for utdeling. Alt i alt ble boken trykt i 95 000 eksemplarer. Det kom noen gode tilbakemeldinger om at boken betydde avgjørende mye i folks liv. Så må det og nevnes at da bok nr. 3 i denne serien kom, det var en bok med vitnesbyrd fra kjente kristne artister, «Ja vi tror», valgte menigheter og foreninger i Trøgstad å dele ut denne boken til alle husstander. Og det må understrekes, de hadde gjort det samme med bok nr. 1. Kanskje andre gjorde det samme.  Det forteller at mange har syn for å spre det kristne budskapet i bokform.

Dette forteller også at forlagene vil samarbeide om pristilbud.

Bok eller blomster?

Hva er bokens verste konkurrent? TV vil nok mange si.  Men også en blomsterbukett er en konkurrent. Jeg har mange ganger forundret meg over når noen som skal gi en taler eller andre, f.eks. jubilanter, en gave, så blir det blomster. Blomster er hyggelig å få, men kanskje enda bedre ville det være å få en bok.

Så er det nok en og annen som spør om jeg har noe greie på dette med boksalg? Til det mener jeg at jeg kan si ja. Har siden 70-tallet da jeg var ansatt i de kristelige skolelagene, solgt bøker, både andres og egne, til sammen flere tusen. Det har nok vært ett og annet møte jeg nesten ikke solgte noen på, men de fleste gangene der jeg fikk presentere ei bok eller flere med kristent innhold, solgte jeg fra fem til ti, noen ganger enda mer.

Så fortsatt er det mulig å selge bøker. Om ikke alle som blir solgt blir lest, så er jeg overbevist om at de fleste blir.

Det er tid for å tenke både gammel og nytt om boksalg.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Tåkelagt
av
Liv Osnes Dalbakken
rundt 1 måned siden / 3326 visninger
Sover heile regjeringa?
av
Lisbeth Marie Austnes
11 dager siden / 1217 visninger
Nei, Lægdene, vi er ikke i mot kvinner
av
Mikael Bruun
rundt 1 måned siden / 1061 visninger
Når fest blir dom
av
Kristine Sandmæl
17 dager siden / 877 visninger
Er jeg rett kalt prest?
av
Julie Schjøth-Jovik
9 dager siden / 805 visninger
Takk og farvel, KrF
av
Kristofer Olai Ravn Stavseng
8 dager siden / 618 visninger
Det viktigste er et godt arbeidsmiljø
av
Martin Enstad
21 dager siden / 558 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
3 måneder siden / 499 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere