Torbjørn Greipsland

Alder:
  RSS

Om Torbjørn

Følgere

FNs Midtøsten-utsending Nikolaj Mladenov kaller palestinernes leder Mahmoud Abbas for antisemitt. Det samme gjør Dagen-redaktør Vebjørn Selbekk. Bakgrunnen er at Abbas mener det er jødenes egen skyld at de er blitt forfulgt. Holocaust er deres eget ansvar.

Nå har han beklaget dette, kanskje mest fordi uttalelsen ble offentlig kjent. Vi får tro det er oppriktig ment, men hans gamle doktoravhandling fra Moskva gir grunn til tvil

Men det er ikke bare Abbas som kommer i kategorien antisemitt. Magasinet Israel Idag/Israel Today gjengir jevnlig sitater fra arabisk TV. I nr 4-18 gjengis følgende fra medieinstituttet MEMRI, Middle East Media Research Institute, om hva som er sagt på arabisk TV: «Holocaust – den tullete historien som ble funnet på av jødene.»

Og dette: «Den tikkende bomben som er den palestinske befolkningen vil med tiden slakte jødene». Og en tredje: «Bin Laden og Al-Qaida er helt og holdent uten skyld i 11. september-hendelsene. Disse ble iverksatt av det israelske Mossad og USAs etterretningsbyrå.»

I samme nummer er det en interessant opplysning om at palestinerne truer med å boikotte USA. Det vil nok være verst for palestinerne.  PLOs sjefsforhandler Saeb Erekat skal ifølge Israel Idag har gjennomgått en livsviktig lungetransplantasjon i USA.  – Det er godt for ham at denne operasjonen nå ligger bak, slik at han fritt kan bli med på boikotten av Amerika, skriver bladet. Og vi kan føye til: Hadde boikotten alt vært iverksatt, ville han neppe ha fått operasjon i USA.

I samme nummer er med en artikkel av magasinets grunnlegger Ludwig Schneider. Han skriver at ifølge Bibelen sverget Gud bare en gang, og da sverget han ved seg selv, 1. Mosebok 22,16. Det var da han lovte Isaks etterkommere hele Kanaans land som evig eiendom, 1. Mosebok 17,8.

Striden i dag gjelder dette området. – Men egentlig handler det ikke om antall kvadratmeter med land, men om viktigheten av Guds ed, skriver Ludwig Schneider. 

 

I oktoberutgaven i 2017 av samme blad var med en artikkel med opplysninger om Koranen som jeg aldri har lest før. Der står det:

«I Koranen er det flere vers som åpner med tre mystiske bokstaver: alif, lam, mim. Enhver muslim forteller at disse underfulle bokstavene, gjemmer hemmeligheten ved Dommedag, og ingen får vite hemmeligheten før Mahdis komme – den islamske messias.

Muhammed tilhørte en stamme som kom fra Jemen. Han var analfabet, og derfor tvang han to jemenittiske jøder, Zaid ben Thabet og Abdallah ben Salam, å skrive ned og formulere Koranen. Koranen består av to deler: Den første er en samling historier fra Torahen, plukket ut og oversatt av de to mennene. Angående denne delen sa Muhammed at «Koranen ble sendt dere fra et klokt og kunnskapsrikt folk». Den andre delen inneholder historier om Muhammed selv, en del han aldri fikk se.

 

Zaid og Abdallah var ikke glade for å måtte skrive Koranen, men tre dager i et fangehull uten mat og vann ga dem få andre sjanser. Dermed kopierte og limte de inn både fra her og der, skapte paradokser, blandet og stokket, til det ble en bok slik Muhammed ønsket seg. «Så vil jeg at dere skal slutte boken med et hellig vers fra deres mystiske bøker», sa Muhammed. ALM skrev de, og sa til Muhammed at dette var den største hemmeligheten av alle. Muslimer kjenner ikke betydningen av disse bokstavene, men de jemenittiske jødene vet det: Ain Lo Mamash – på hebraisk «det er ikke slik».

Etter at de var blitt tvunget til å omvende seg, var Zaid og Abdallah muslimer i det ytre, og fikk fra Muhamnmned ærestittelen Sakheb Jalik – respekterte venner. I sitt Brev til Jemen, viser Maimonides til Koranen som «Zaids Skrifter». I dag benevnes mange viktige islamske institusjoner med bokstavene ALM.»

Jeg har vanskelig for å tro at dette er uten grunnlag i kilder. Men jeg spør om noen av leserne av verdidebatt har noen kommentar til det.

 


Gå til innlegget

Mindre Venstre-smerter enn kritikerne trodde

Publisert rundt 1 måned siden - 162 visninger

«Venstres inntreden i regjering ble ­mindre smertefull enn kritikerne ­trodde».Det skrev samfunnsredaktør i Vårt Land, Berit Aalborg, nylig.

 

Hvordan skal det forklares? Det kan gis flere grunner. Som Aalborg nevner, har Venstre forandret seg i liberal retning. Men det kan også være at de skeptiske til regjeringssamarbeid har trodd for mye på advarslene mot å gå inn i regjeringen. Ja, advarslene kan til og med ha vært helt uten proporsjoner.

 

Skremsler?

Jeg har ikke notert hva en avis som VL har skrevet, men jeg husker vel riktig når jeg sier det har vært noen advarsler, også ved saker man har slått opp om personer som meldte seg ut av Venstre pga uenighet om regjeringssamarbeid. Både aviser og politikere har rett til å holde fram dette, også advarsler. Men når Aalborgs konklusjon er at inntredenen ble mindre smertefull enn kritikerne trodde, så tyder jo det klart på at advarslene ha kan vært mer skremsler enn saklig opplysning. Det er tankevekkende.

 

Også KrF diskuterer regjeringssamarbeid. Det har fra KrF-ere kommet sterke advarsler mot FrP som KrF er uenig med. Det er greit. Og ikke mins advarsler mot Sylvi Listhaug. Nå er hun ute av regjeringen, men kanskje var hun ikke så skremmende som noen ville ha det til. Venstres statssekretær Sveinung Rotevatn har uten tvil stått for et annet syn enn Listhaug i innvandringspolitikken. Stått langt fra hverandre, trolig like langt fra hverandre som Venstre- mannen sa om seg og kona ifølge Even Brattbakken: Vi er begge medlemmer i Venstre og står således langt fra hverandre politisk.

Likte Sylvi

Men samarbeidet gikk visst bra. Og nå overrasker Rotevatn med å si at han likte henne og syntes hun var en grei sjef. Ikke bra, men neppe politisk selvmord. Men folk flest vil vel konkludere med at Venstre er blitt for FrP-vennlig. Og det skal aldri KrF bli. Så det politiske omvendelsesunderet som skjedde med Rotevatn vil aldri skje med noen KrF-statsråd eller statssekretær.

 

Fant mye galt med FrP

Enhver partipolitisk uavhengig avis har rett til å kjempe for den regjeringskoalisjon man mener er best. Jeg og mange andre er ikke i tvil om at VL gjennom reportasjer og kommentarer var sterkt kritisk til Krf-samarbeidet med FrP. Greit. Jeg tror det har skjedd en betydelig endring i VLs politiske profil og dermed til partiene. Det var vel ved valget for fem år siden at VL på lederplass anbefalte å stemme på et sentrumsparti. Nå er venstresiden sterkere i avisen. Husker jeg riktig, jeg tror jeg gjør det, så viste den siste av uhøytidelige avstemninger i VLs redaksjon om partivalg, et klart flertall for partiene på venstresiden, mens tidligere stod KrF og Venstre sterkt. Det er ikke urimelig om redaksjonens samlende syn avspeiler seg i avisens profil.

 

Skremte KrF-velgere

 

VL var kritisk til at KrF skulle samarbeide med FrP. Det var vel omtrent et par ganger i uken før valget og lenge før valget at VL hadde kritiske oppslag om hva FrP stod for. Sjeldent om noen gang noe positivt.  Den linje har avisen rett til å følge. Jeg tror ikke det skadet FrP, men Krf. Jeg tror – uten å ha undersøkelser som viser det – at det skremte en rekke velgere fra å stemme på KrF, man kunne jo risikere at de gikk i regjering sammen med forferdelige Frp der Sylvi Listhaug var en sentral politiker. Kanskje skremte oppslagene så mange bort fra KrF at det hindret Hans Olav Syversen og Line Holten Hjemdal i å komme inn på Stortinget.

 

Hvilke saker får ikke gjennomslag

Generelt ville det være en stor fordel om det i alle samarbeidsvurderinger – før eventuelle regjeringsdrøftelser - ble sett mer på om de sakene som man er uenige om, er aktuelle saker, det vil si om det kan bli flertall i Stortinget for dem. KrF er dypt uenig med FrPs tragiske vedtak/uttalelser om nei til omskjæring av små guttebarn og for aktiv dødshjelp.

Jeg tror ikke det er saker som vil skape problemer i et regjeringssamarbeid, stortingsflertallet mener per i dag noe ganske annet.

SV har et like tragisk vedtak i disse urolige tider om utmelding av NATO. Jeg la ikke merke til at SV tok det fram i valgkampen, og journalistene har av ulike grunner holdt det unna debatten, så langt jeg har registrert.  Så selv om dette er et beklagelig og farlig standpunkt, vil SV aldri få gjennomslag for det. Men det er selvsagt ikke veldig forlokkende å være med i en regjering med et parti med et slik standpunkt.  Men i eventuelle regjeringsdiskusjoner mellom KrF og Ap, Sp og SV tror jeg ikke det vil ha noe å si for samarbeidet.

Så tipper jeg at KrF om en tid havner i regjering med Solberg som statsminister, ut fra ideologiske og praktiske grunner, det er færrest stemmer å tape på et samarbeid med høyresiden. Men de må vente litt siden de gikk til valg på et urealistisk sentrumssamarbeid og dermed nei til regjeringssamarbeid med FrP.

 

 

 

Gå til innlegget

Likhet norsk folkereligiøsitet og islam

Publisert rundt 1 måned siden - 166 visninger

Hva har innvandring til Norge de siste årene betydd for det norske samfunnet? Mange synes vi vet lite.

 

 

Hva vet vi?

Vi som har lest Åsne Seierstad bok «To søstre», har lært at det er noen som underviser og preger skoleelever til å bli radikale islamister i kamp for IS. Hvor mange lignende situasjoner finnes andre steder? Er hun omtrent den eneste journalisten her i landet som finner fram slike opplysninger?

Hva betyr kampen mot radikalisering for skolemiljøet? Ikke bare på søstrenes skole, men på skoler landet over? Går det ut over undervisningen, slik ganske sikkert kampen mot mobbing gjør ved at tid må brukes på det. I stedet for å bekjempe noe vondt, skulle tiden ha vært brukt på faglig læring.

 

Arbeidssituasjonen

2. Hva betyr innvandringen for arbeidssituasjonen? Innvandrere, både muslimske, kristne og andre, har gått inn i jobber som nordmenn helst ikke ville ha.  Jobber som er ledig fordi vi har en abortlov som har stoppet liv og en arbeidsstyrke på ca. en halv million arbeidstakere. Innvandrerne har i høy grad reddet den alvorlige situasjonen som abortloven har forårsaket.

Religion

3. Hva betyr det religiøst? Det sies det nå er lettere å snakke om religion på grunn av muslimsk innvandring. I den forbindelse må vi og ta med at i hovedstaden er det kristne innvandrermenigheter som ligger svært godt an når det gjelder gudstjenestebesøk, og hvor mange kristne er frimodige og gjerne snakker om sin tro.

Jeg har ofte hørt spørsmål om hva grunnen kan være til at norske pressefolk og politikere flest har vært så positive til innvandring, ikke minst muslimsk. Andre vil være sterkt uenig i denne oppfatningen.  Jeg tror islamekspert Jan Opsal pekte på noe viktig i et intervju jeg hadde med han i 1989. Han sa bl.a. følgende om muslimsk tro og folkereligiøsitet: «Lev så godt du kan med Allahs hjelp. Du – og ingen frelser – skal ordne opp i ditt liv. På dommens dag veies de gode gjerninger mot de dårlige. Slik tenker muslimene. Deres oppfatning faller godt sammen med norsk folkeresligiøsitet, men ikke med kristen tro.»

Når folkereligiøsitet og muslimsk tro sammenfaller (mange vil sikkert protestere på det) i synet på at man ikke trenger søke hjelp hos en frelser, en forsoner slik Jesus er for de kristne, kan man spørre hva det betyr at folkereligiøsiteten på dette feltet får støtte fra muslimsk tro? Og da kan man også spørre: Har muslimenes tro vært mer på å gjøre det norske folk mer preget av folkereligiøsitet enn før?

 

Alkohol

I forlengelsen av dette kan man også ta med at flere undersøkelser har vist nedgang i alkoholbruk de siste årene, ikke minst blant ungdom. I hvor stor grad har totalforbudet islam har mot alkohol, påvirket norsk ungdom med annet livssyn?

Ekstreme synspunkter

3. Det har vært få undersøkelser om hva muslimer i Norge tror på og mener, og lite har kommet fram om hva som imamene underviser.  Det er ganske betegnende, for ikke å si avslørende, at en stor undersøkelse som er gjort, ble satt i gang av en enkeltperson, ikke noe institutt, nemlig lege og samfunnsdebattant Bushra Ishaq. Den ble gjennomført av TNS Gallup høsten 2015 til våren 2016.  Spørsmål ble sendt til 10 000 personer med bakgrunn i åtte land som Pakistan, Irak, Marokko. Spørsmålene ble bare sendt på engelsk og norsk. Vel elleve hundre svarte, men bare 845 av svarene ble til slutt med i undersøkelsen og analysene. Selv om fagfolk har gått god for undersøkelsen, er antall svar vært lite.  Det er lett å anta at mange med ekstreme synspunkter ikke ville svare. Til Aftenpostens A-magasinet, som i fjor presenterte undersøkelsen, sier bl.a. Dana-Æsæl Manoucherhri i organisasjonen LIM, som jobber for integrering, at funnene er rosenrøde, og svarene er ønsketenkning. Også stortingsrepresentant Abid Raja har innvendingene mot påliteligheten og tror ikke svarene reflekterer virkeligheten fordi de som har svart, er ressurssterke muslimer som er mer positive til vestlig væremøte enn andre muslimer.

 

Undersøkelser

Av ekstreme synspunkter kom dette fram i undersøkelsen:

Tre av ti, det vil si ca. 60 000 norske muslimer, mener det er viktig å følge sharia, lover som innebærer kroppslig avstraffelse som pisking og steining.

To prosent av de spurte mener aksjonene i USA 11. september 2001 kan rettferdiggjøres. Hver 7. muslim vil ikke avvise rettferdiggjøring av aksjonene. 13 prosent vil ikke svare på spørsmålet.  

To prosent mener også at hvis Norge skulle lage en ny grunnlov, må den baseres utelukkende på sharia

Syv prosent, anslagsvis 14 000 norske muslimer, mener at islam ikke misbrukes når terror begås i islams navn.

Abd Raja kaller det motbydelig at to prosent mener det, og frykter at tallet kunne ha vært høyere hadde flere svart.

Går vi til en tysk undersøkelse fra 2015 fra Kriminologisches Forskningsinstitut Niedersachsen, viser den følgende: 27,4 prosent sier islamske sharia (lover) er mye bedre enn tyske lover. 29,9 prosent kan tenke seg å kjempe for islam og risikere livet. Om norske muslimer har denne eller en annen oppfatning, vet vi ikke.

Personer fra 18 år og opp til 75 år har vært med i den norske undersøkelsen som Busra Ishaq tok initiativet til. Det er lov i samfunnet vårt å ha de ekstreme synspunktene som mange har. Men betyr det noe at så mange mener det de gjør? Hvilken retning går utviklingen, blir de flere eller færre? Betyr det noe for situasjonen i en klasse med 18-åringer at syv prosent mener islam ikke misbrukes når terror begås i Allahs navn? Eller at ganske mange ikke vil svare på hva de mener om angrepene mot tvillingtårnene i USA og at syv prosent ikke vil avvise at angrepene kan rettferdiggjøres?

 Her er utfordringer for sosiologer og andre forskere om de vil og tør. Det må da være interessant - og nyttig - å finne ut nå hvilke endringer skjer i vårt eget samfunn, og ikke vente i 50 år og overlate forskningen til de historikere som lever da.

 

 

 

 

Gå til innlegget

Ikke noe nytt at Vårt Land får godord og var med i Tv-debatter

Publisert rundt 2 måneder siden - 229 visninger

Har ikke Vårt Land i mange år vært en avis med betydelig gjennomslag i offentligheten? Det ser ikke sånn ut hvis man leser kommentarer til oppsigelsen av Åshild Mathisen, en oppsigelse jeg er klar over konserndirektør/styreleder sier ikke har med avisens profil å gjøre. Men det er likevel blitt en debatt om den.

 

Konstituert sjefredaktør Alf Gjøsund skriver (papiravisen 24.3 og på verdidebatt) « Åshild Mathisen greide det kunststykket å gi en kristen avis et gjennomslag i offentligheten som vakte oppsikt» Og «Åshild var opptatt av å inkludere bredden i spaltene. Vårt Land skulle ikke være en avis for fløyene, men for alle.»

«Det er naturlig og riktig å rette en varm takk til Åshild Mathisen for innsatsen. Hun har skapt optimisme og tro på Vårt Land. Selv om vi kommer til å savne henne i redaktørstolen, kommer vi ikke til å gi slipp på den optimismen.»

Per Steinar Runde, som har hatt mange kritiske kommentarer på verdidebatt.no til VLs profil, skriver dette om avisens gjennomslag i offentligheten: «Det kan ikkje ha vore vanskeleg. Oppskrifta var å straumlinjeforme Vårt Land etter dagens ideologiar: Kristendomskritikk, sosialt evangelium, feminisme, homoaksept, transvestisme, Israel-kritikk, Frp-hat, venstreorientering, innvandringsbegeistring, antinasjonalisme og islamofili; alt presentert på ein tabloid måte. Dette var eit sesam-sesam som opna døra til NRK sine prestisjeprogram, Dagsnytt 18 og Dagsrevyen, og gav innpass og aksept blant kollegaer i andre PK-aviser.»

Når det gjelder den journalistiske siden ved VL, har jeg i mange år hørt sagt at avisen journalistisk sett er bra, den har aktuelle nyhetssaker og dekker forholdsvis bredt norsk og internasjonalt kirkeliv. Og den har i mange år satset mye på debatt- og kommentarstoff. Også de som har vært dypt uenig med VL når det gjelder avisens teologiske ståsted og til og med sagt at avisen gjør mer vondt enn godt i det kristelige landskapet, har sett på avisen som journalistisk sett god. Likevel ikke så god som ønskelig fordi den ikke dekker klassisk kristendom godt nok. Og noen av reportasjene har nærmest gjort narr av det som skjedde i slike sammenhenger, det har også kommet til uttrykk i debattinnlegg. Den norske kirke får – ikke unaturlig – mye oppmerksomhet. Derimot tror jeg ikke det på flere tiår har vært en større reportasje som gir et informativt bilde av alt det mangfoldige som skjer på de større bedehusene i løpet av en uke. Og det er ikke sjeldent å høre representanter for de frikirkelige samfunnene si at de synes de får for lite oppmerksomhet. Likevel er konklusjonen min: Journalistisk sett har avisen i mange år fått godord, ikke bare de siste par årene.

Og viktig: Avisens medarbeidere har gjennom mange år blitt intervjuet av NRK og TV2 for kommentarer. Det gjaldt i høy grad Helge Simonnes, Jon Magne Lund og Trygve W. Jordheim. Olav Egil Aune var en høyst respektert kulturredaktør. Og Erling Rimehaugs politiske kommentarer har vært uunnværlige for utallige politisk interesserte. Ikke noe nytt her, oppmerksomheten har vært der. En av de nevnte skal bare på ett år ha deltatt godt over hundre ganger i radio - og Tv-innslag.

Gjøsund skriver: «Åshild var opptatt av å inkludere bredden i spaltene. Vårt Land skulle ikke være en avis for fløyene, men for alle.»

Det er sikkert riktig. Fordi man ønsker å inkludere de ulike teologiske retningene, så har man ønsket å ikke ta standpunkt i teologiske saker. Jeg mener Rimehaug som samfunnsredaktør skrev for noen få år siden at VL fortsatt stod på det klassiske synet med nei til homofilt samliv. Jeg antar avisen ikke ville ha skrevet det samme nå.

Når det gjelder politisk syn og profil, vil sikkert mange være enig i det Runde skriver om avisen, andre uenig. Avisen inntar standpunkter som er nokså like de man finner i norske media flest. Når en kristen avis gjør det, så vekker det oppsikt.

Men også denne utviklingen har vi sett i flere år. Det gjelder kristendomskritikk som synes mer og mer å dominere, selv om jeg ikke har studert det nøye og laget noen oversikt. Men jeg har lest avisen daglig siden 1971. Som aviser flest har VL vært sterkt kritisk til Fremskrittspartiet. Før valget i fjor var det stadig slike oppslag, skulle ha vært interessant å vite hvor mange, noen ganger var det vel flere i løpet av en uke.

Ved et valg for noen år siden (det var vel stortingsvalget i 2013) anbefalte VL på lederplass leserne å gi sin stemme til et sentrumsparti. De rådet ble nok ikke gitt i fjor så vidt jeg husker. Men jeg tror de fleste ut fra nyhetsoppslag og kommentarer fikk det klare inntrykk at KrF burde samarbeide med venstresiden på en aller annen måte.

Mye Israel-kritikk har VL hatt i flere år, så sterk at en norsk jøde kalte det trist og sjokkerende. Men kritikken har nok økt og forsvaret for palestinere blitt sterkere.

Min konklusjon er: Det er ganske feil å hevde at VL først de siste par årene er blitt en god nyhets- og kommentaravis selv om ikke alle er like begeistret. Det har den vært lenge. Men jeg tror nok dette er understreket klarere under Åshild Mathisens ledelse, f. eks. ved at samme person skal være redaktør både for religionssegmentet og debatten. Så mener noen at det samtidig har ført til flere og større oppslag for synspunkter som er blant de såkalt korrekte, og færre som støtter klassisk kristendom..

At Mathisen har latt en journalist som i avisen har stått fram som ateist, lage flere av Min tro-intervjuene, er vel nytt. Det kan sikkert fungere hvis det er en nysgjerrig ateist. Men når ett av intervjuobjektene sier hun tror på en kraft men ikke på Gud, så sitter man jo igjen med spørsmål om hva slags kraft dette er. Er det en følelse? Noe med DNA i ? Og hvor kommer kraften fra? For en kristen og sikkert mange andre er det interessant å få vite, men kanskje ikke for en som ikke tror på en skaper.

I dag er Vårt Land en avis med mange synspunkter som er på linje med resten av medie-Norge, bl.a. svært positiv til innvandring. Men også det synspunktet har avisen hatt i mange år. Det samme gjelder den teologiske profil der man vil understreke bredden mer enn å ta teologiske standpunkt. Med det kan man vinne nye abonnenter i noen grupper, men uten tvil tape andre. Jeg vet i alle fall om fem personer i indre Østfold som de senere år har sagt opp Vårt Land på grunn av avisens teologiske profil, for ikke å si mangel på det, og så abonnert på Dagen.

Gjøsund skriver også: Åshild har skapt tro på avisen og optimisme. Det er veldig bra. Men kjære vene, jeg har da aldri fått inntrykk av at avisens ansatte ikke også tidligere har hatt tro på produktet og vært optimister hva avisens fremtid angår. Men jeg kan jo føye til at flere nok synes at både før redaktørskiftet og etter har enkelte kommentatorer gitt oss det inntrykk at svært mye er galt i verden og dermed er de mer opptatt av det negative enn det positive. Men slike finnes i de beste familier.

Gå til innlegget

Kildekamp om Maria Magdalena. Populærkulturen omfavner alternative evangelier for å fortelle om Maria Magdalena, heter det i tittel og i ingress på en større artikkel i VL 22.3

 

Hollywood-produksjonen Maria Magdalena har gjort artikkelen aktuell. Det samme har Da Vinci-koden. Om Dan Browns Da Vinci-koden kunne mye ha vært sagt. VL nevner at den grunnleggende sett er en populærroman, «full av fakta og fiksjon». Fiksjon ja, men problemet er at slett ikke alt som boken sier skal være fakta, er fakta. Professor Oskar Skarsaune som har skrevet boken «Den ukjente Jesus», sier ingen sentrale påstander blir stående som sanne, heller ikke den om at keiser Konstantin brente evangelieskrifter som så på Jesus som bare menneske.

Hvem som VL velger ut som intervjuobjekter, er naturlig nok viktig for artikkelens innhold og konklusjon.

Om hvorfor Maria Magdalena er aktuell, svarer professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Einar Thomassen, følgende:

        " Fordi hun gir kvinnen et ansikt i disippelskaren. Men også fordi vi synes det er spennende, dette med at hun skal ha hatt et forhold til Jesus."

Skjønner godt det er spennende for både menn og kvinner. Og hans uttalelse er ganske kategorisk – at hun skal ha hatt et forhold til Jesus.

      Og med forhold menes ganske klart noe annet enn et vanlig vennskap i disippelflokken, nemlig et seksuelt forhold slik det lenger nede i artikkelen nevnes i forbindelse med filmen Da Vinci-koden. Sterk påstand fra en professor uten at faktagrunnlag antydes.

      Idehistoriker og forlagsredaktør Kristin Brandtsegg Johansen har Vårt Land valgt ut som ett av intervjuobjektene. Hun har skrevet bok med en megetsigende tittel som lyser mot oss, «Maria Magdalena – disippelen Jesus elsket», utgitt på Aschehoug.

      Tittelen idehistoriker er sikkert riktig. Og en historiker kan skrive faghistorie så vel som fiksjon. For det er det siste jeg synes boken hennes er mer enn en faktabok selv om den er katalogisert som faglitteratur av Norsk Faglitterær Forfatter- og oversetterforening.

      Tittelen sier klart noe i tråd med det professor Thomassen nevner – Maria Magdalena, disippelen Jesus elsket. Og når det står disippelen i entall, Jesus hadde som kjent flere, så innebærer forholdet noe mer enn et vennskap.

      Men for dem som så boken og den fristende tittelen og kjøpte den fordi de tolket dette som at nå vil Brandtsegg Johansen la oss få lese om et seksuelt forhold mellom Maria og Jesus, blir skuffet. Hun har ingen fakta – ingen -  som støtter opp om tittelen.

      Får vi andre fakta i boken hennes? At Maria Magdalena får oppmerksomhet, er meget bra. Hun fortjener det.

Men da er det viktig at vi får et mest mulig sannferdig bilde av henne.

            Boken til Kristin Brandtsegg Johansen ble anmeldt i Prosa nr.  6-2014 av daværende redaksjonssekretær i samme tidsskrift, Kristin Gjerpe.

Gjerpe siterer fra boken der det står dette om Maria Magdalena og Jesus: ”Hun er den første som forstod at han var oppstått, den første som fikk møte ham, og den første som fikk i oppdrag å formulere kristendommens største begivenhet.”

            De to siste påstandene er riktige, men neppe den første, selv om også Gjerpe gjentar den, «Hun er det første vitne til gravens tomhet ...”

            Det er ikke helt enkelt å få tak i alt som skjedde denne dagen. Aller vanskeligst er tidsrekkefølgen i det som skjedde både med Maria Magdalena og disiplene.

            Men det bør helt klart nevnes i en fagbok at det svært sannsynlig var vaktmannskapet ved graven som først fikk oppleve at graven var tom (Matt 28,11-15).

            Maria Magdalena løp ifølge Johannes 20,1-2 av sted fra graven og kom til Simon Peter og til den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: ”De har tatt Herren ut av graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.” Da tror Maria Magdalena fortsatt at Jesus er DØD. Deretter springer Peter og den andre disippelen, som uten tvil var Johannes, til graven.  De så likklærne ligge der, og svetteduken som hadde vært på hodet hans, lå ikke sammen med linklærne, men var på et sted for seg selv. Da gikk også den andre disippelen, Johannes, inn. Han ”så og trodde”.

            Hvorfor trodde han? Svært sannsynlig fordi han skjønte Jesus hadde "gått" rett gjennom likklærne uten at de ble tatt av han (Jfr. Boken ”Torino-kledet – der tro og vitenskap møtes” av Jostein Andreassen og Oddvar Søvik). Fordi Johannes trodde på grunnlag av det han så i graven, uten å møte Jesus, er det viktig at det kommer fram. Og da var han nok den første i disippelflokken som trodde på Jesu oppstandelse.

            Når det gjelder det bibelske uttrykket ”den disippel som Jesus elsket”, brukt om disippelen Johannes, har vi ofte sett at flere tar det som uttrykk for et intimt forhold mellom Jesus og Johannes. Men det er verd å notere seg det som Jan Rantrud ved Norsk Lærerakademi, sa i et intervju med Kristelig Pressekontor:   ”Det er et uttrykk vi vil misforstå hvis vi bare leser sentimentalitet og følelser inn i det. På Jesu og apostlenes eget språk betyr det akkurat det samme som et annet uttrykk som er brukt om Johannes: Han som lente seg opp mot Jesu bryst. Det betyr han som hadde sin plass ved Jesu høyre side ved bordet. Den som hadde denne plassen hos en mester, ble kalt HaJEDID, som kan oversettes med Den elskede. En jødisk rabbi valgte ut den som var flinkest til å gjengi mesterens ord feilfritt til denne plassen. Blant Jesu disipler var dette Johannes. Han var nærmest Jesu munn ved alle måltider, og hørte bedre enn noen annen hva som ble sagt.”

            At Maria Magdalena var den første som fikk MØTE Jesus etter oppstandelsen, forteller Bibelen klart, Mark 16,9. Det var et møte som forandret ikke bare den dagen, men hennes liv. Og det skal vi med glede minnes henne for, også oppdraget Jesus ga henne..

Gjerpe nevner i anmeldelsen at hun under lesningen kunne ha ønsket seg en mer forskningsbasert og nøktern fremstilling. Jeg er enig i det slik allerede nevnt. Man kan gjerne spørre: Er dette en skjønnlitterær historisk roman, eller forskningsbasert faglitteratur?

            I boken leser vi: ”14. februar 2009 ble et uknuselig glasskrin med en beinbit av Maria Magdalena fraktet til USA og sendt rundt i flere katolske menigheter.”  Mener Kristin Brandtsegg Johansen dette er faktum, at en beinbit av Maria Magdalena lå inni? Hvis hun mener det hun skriver, ja, da stusser jeg på at Vårt Land velger henne som kommentator om Maria Magdalena.

            Å bli kjent med Maria Magdalena er absolutt å anbefale. Inntil videre vil jeg anbefale Bibelens beretning.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torry Unsgaard kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2091 visninger
Kjellrun Marie Sonefeldt kommenterte på
Regjeringen vil fjerne Odelsloven.
rundt 1 time siden / 331 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2091 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2091 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 1 time siden / 2091 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 1 time siden / 461 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 1 time siden / 461 visninger
Rune Holt kommenterte på
Åndens mangfold
rundt 2 timer siden / 2091 visninger
KarI Erik BirkeIand kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Martin Sandstad kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Rune Holt kommenterte på
Dyrs rettigheter i Islam
rundt 2 timer siden / 461 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Hvis helvete er virkelig...
rundt 8 timer siden / 6656 visninger
Les flere