Torbjørn Greipsland

Alder:
  RSS

Om Torbjørn

Følgere

Bedre med nytt parti enn intern kamp

Publisert 5 dager siden - 196 visninger

Noen Krf-ere drøfter å etablere et nytt parti, ifølge Dagens Næringsliv. Om de vil lykkes, vet ingen nå.

-  Et gulrødt parti vil åpnbart bli en flopp, skriver Dagen på lederplass i dag.

Kanskje, men jeg tror nok et slikt parti kan kommer over en halv prosent og høyere om kjente KrF-ere går i bresjen. Og kanskje vinne et mandat eller to.

At de som er dypt uenig med den retningen KrF nå tar og ikke vil være med på den, men vil danne sitt eget parti, er mye bedre enn at de blir i KrF og kjemper en langvarig og bitter kamp, slik vi alt ser tendenser til, for at KrF skal snu seg til venstresiden. Den kampen har de rett til å føre organisasjonsmessig og i avisspaltene, selv om mange på landsmøtet manet til enighet, og høyresiden ville trolig ha gjort det samme om de hadde tapt. Men det vil muligens hindre KrF fra å komme over sperregrensa. For da vil situasjonen for KrF bli slik den har vært siste året, velgerne vet ikke hvor KrF hopper og faller ned. Få vil engasjere seg sterkt enten det er folk på høyresiden eller venstresiden, hvis de er usikker på retningsvalget. Det har siste året vist til fulle.


Gå til innlegget

Vårt Land, KrF, SV og imamsleiking

Publisert rundt 1 måned siden - 193 visninger

«KrF-velgere liker FrP dårligere enn SV» Det var overskriften i Vårt Land fredag. Over hele avisens bredde. Uten tvil, en tittel med et innhold redaksjonen i Vårt Land likte godt. Den er uten tvil i pakt med avisens profil. Og ga en god inngang til helga.


For det første er jeg forundret over at man i meningsmålingene spør om hvem man liker og ikke liker. Jeg trodde det var innholdet i partienes standpunkter man måtte ta stilling til. Men nå leser jeg andre skriver om hat og andre negative forhold til hverandre, så det er godt mulig at personlige forhold ette spiller mer enn jeg vet.

  • At flere og flere KrF-ere misliker FrP, forundrer meg ikke. I den selvransakelse som VL muligens går i gang med etter Anfindsens og andres  klare utfordring, skulle jeg gjerne ha sett at de så på hva avisen, særlig halvåret foran valget i fjor, skrev om FrP og SV. Hvor mange saker har de hatt som er negative og kritiske til FrP, og hvor mange som er positive og ukritiske til SV? Det hadde vært interessant. Selvsagt er VL i sine fulle rett til å ta parti for ett og flere partier, og være svært kritisk til andre, og så drive kampanjer i pakt med det. Men flere enn jeg har forundret seg over avisens partipolitiske profil. Og at avisene, også Vårt and, har påvirkning, regner jeg  med.

Dessuten spriker jo meningsmålingene i flere retninger og de spriker mye. Det har vi sett de siste ukene.

I et innlegg i Smaalenene Avis 18.10.2018 skriver Brynjar Høidebraaten, fylkesleder i Østfold KrF, og Olav Moe, gruppeleder Østfold KrF, om en omfattende undersøkelse blant KrFs medlemmer så seint som i september i fjor.

Jeg kan ikke huske jeg har lest om den før, men jeg antar både VL og andre har omtalt den. Noe annet ville være underlig, tross alt. Den forteller 36 prosent av medlemmene er åpne for regjeringssamarbeid med FrP, mens 33,9 prosent er åpne for regjeringssamarbeid med Ap.  90,8 prosent kan sitte i regjering med Høyre, 82,1 prosent med Venstre og 80 prosent med Sp. Bare 7 prosent ønsker å regjere sammen med SV. Så mange som 2815 har svært. Om undersøkelsen tilfredsstiller alle krav til en pålitelig undesøkelse, vet jeg ikke, men at 2815 har svart, er jo langt mer enn de 40 KrF-ere som har vært brukt i andre undersøkelser i det siste.

Nå synes jeg selv det er mest interessant hva KrF-ere mener om de store partiene Høyre og Ap. For det er de partiene som har mest innflytelse i et regjeringssamarbeid, langt mer enn fløypartiene FrP (vi har fortsatt bompenger) og SV (vi er fortsatt i NATO). Så bør jeg vel nevne for å bli tatt alvorlig i en slik debatt, at jeg aldri har stemt FrP og ganske sikkert ikke kommer til å gjøre det.

Så nevnes ofte ordbruken til FrP-ere, den skremmer. Ja, jeg skjønner det kan være tilfellet. Nå er en FrP-ere nylig brukte Bibelens Judas om Hareide, så er det helt galt.  Nå har han vel beklaget det. Hva Sylvi Listhaug angår, sa hun at KrF var mer opptatt av å få bistanden opp til én prosent av BNP ennå hjelpe (fritt sitert). Det var usant, selv om jeg noen ganger har følt det samme. Men jeg vet KrF vil hjelpe. Og jeg har i andre innlegg skrevet at det Listhaug sa, burde hun beklage.

Derimot skjønner jeg ikke den veldige reaksjonen på det hun sa om at Knut Arild Hareide sleikte imamer oppetter ryggen. Det er ikke et uttrykk jeg bruker, og sjeldan har jeg hørt det, men jeg synes ikke det var noen grunn til å reagere på det. Det et folkelig uttrykk for situasjonen. For hva var situasjonen, og den utelates dessverre i flere sammenhenger jeg har sett? Jo, den var ganske alvorlig. Når det kommer en kjent islamlærer til en muslimsk ungdomskonferanse, og vedkommende står for dødsstraff for homofili, og verken pressefolk eller politikere, heller ikke ungdomspolitikere, reagerer særlig, ja, da er det grunn til å synge ut slik Listhaug gjorde. Og etterpå fikk hun mye støtte for at hun sa fra, også fra Oslo-aviser som VG så langt jeg husker. Men da hadde velgerne allerede sett hvem som var tause. Og når man ikke tar til motmæle i et slikt tilfelle, da er uttrykket å sleike imamer oppetter ryggen ganske treffende. Og tenk på om en kristen leder hadde stått fram med samme syn på en ungdomskonferanse. Det hadde blitt ramaskrik for å bruke et bibelsk uttrykk.

 

Gå til innlegget

Det kristelige utelates i leksika og bøker

Publisert rundt 1 måned siden - 166 visninger

Jeg leste med interesse en artikkel i Dagen 20. august om kritikk av det som står på nettstedet til Store Norske Leksikon (snl.no) om den historiske Jesus.

En korrigering er på gang slik jeg forstod reportasjen.

Nå understreker jeg gjerne at det ikke kan være noen lett oppgave å få balanse i alle de tusenvis av artikler som finnes i et leksikon. Men det er grunn til å påpeke mangler for at artiklene kan bli korrigert.

 For 3-4 år siden kontaktet jeg STL om mangler for ikke å si utelatelser når det gjelder kristenliv og religion i det hele. Jeg syntes det både når det gjaldt kong Olav V og også kong Haakon 7 kunne ha stått noe om deres kristelige engasjement. Det første til at det ble tatt inn en setning om kong Olavs kirkelige engasjement og kristne tro.

Da jeg jobbet i Kristelig Pressekontor, gikk jeg på 90-tallet grundig gjennom flere artikler i papirutgaven av Store Norske Leksikon.. Og jeg vil si at betydelige mangler og direkte feil ble funnet. For eksempel dette: De første av de bøkene Aril Edvardsen skrev, var nevnt, men så ble det stopp, man hadde tydeligvis ikke ajourført oversikter og ikke fått med de mange bøker han skrev i senere år.  Det ble korrigert.

Når det gjaldt religion i andre land, var det betydelige mangler, ajourføring manglet. Nå synes mye å være ajourført, f. eks. for Brasil og Sør-Korea. Men mye plass gis ikke religion. Kenya som har en befolkning på 47 millioner og der ca. 83 prosent er kristne, får fire linjer.

Bøker og tidsskrifter

Når det gjelder artikler i tidsskrifter og bøker, er det klart at forfatter har rett til å prioritere og utelate. Men vi har lov å påpeke mangler. Professor Ernst Håkon Jahr hadde i 2015 en større artikkel i Fædrelandsvennen om statsminister Jørgen Løvland, en mann med nasjonale og internasjonale verv. Han var en mann som ikkje skjulte sin kristne tro, og ga Gud og forbønn æren for at unionen med Sverige ble oppløst på en fredelig måte.

Fra et samvær i 1905 i Oslo for å feire frigjøringen fortalte Johannes Daasvand at Chr. Michelsen, som var regjeringssjef i 1905, sa: ”Vi gjorde det godt vi guttene i Karlstad”. Løvland, som selv var medlem av forhandlingsdelegasjonen, kom da med denne kommentaren: ”Eg skal seie deg det, far: Det var dei truande sine bøner som berga Norge i 1905, og ikkje vi, karane i Karlstad”. Men intet er med om Løvlands kristne tro og den betydning den hadde for hans liv og virke. Typisk norsk? Kan og nevnes at det i det siste har vært en del omtale av de bønnemøtene som ble holdt i 1905 i grensetraktene, der tusenvis kom.

Nasjonale bønnefrokoster

I februar hvert år kan vi lese om de såkalte bønnefrokostene der de amerikanske presidentene er til stede – og flere tusen andre, politikere, redaktører, forretningsfolk.

Hvem som fikk disse i gang, hører vi lite om. Men det var den norskamerikanske metodistpresten Abraham Vereide i kontakt med Billy Graham som fikk etablert disse møtene da Eisenhower var president. Verken i professor Ole O. Moens eller forfatter Hans Olav Lahlums bøker om de amerikanske presidentene, er Vereide nevnt, ikke en gang i en fotnote.  Også i Moens siste bok om USAs presidenter, der flere nordmenn som besøkte presidenten i Det hvite hus er omtalt, er Vereide utelatt. Neppe noen nordmann har hatt større innflytelse på amerikanske presidenter og deres arbeidsdag enn Vereide.

Billy Graham

La meg i denne forbindelse også nevne at Billy Graham og hans kone Ruth ofte var invitert til Det hvite hus enten det var republikansk eller demokratisk president. Og da ble tro og livssyn diskutert. Ved besøk av utenlandske statsoverhoder fikk Graham og frue gjerne de mest sentrale plassene ved bordet til disse. Billy Graham prekte også i innsettelsene og i begravelsen til flere presidenter. Heller ikke dette er omtalt i de nevnte bøkene. Stor mangel, vil mange si. snl.no har i sin artikkel om Billy Graham med noe om hans politiske ståsted, men ingen bøker av han skrevet etter 1984, er nevnt, helle rikke den store selvbiografien «Just As I Am».

Tor og Odin, hva med Olav den hellige?

100-års jubileet for utvandringen til USA med skuta ”Restauration” fra Stavanger i 1825 ble storslagent feiret, særlig i Minneapolis og St. Paul. Dit kom president Coolidge og gav de norske immigrantene mye ros. På jubileumsfeiringen ble opptrinn fra norsk historie presentert. Olav Haraldsson den hellige og Hans Nielsen Hauge fikk mye plass.

Professor Odd Lovoll skriver i boken  «Norske aviser i Amerika» om feiringen og at rundt ett tusen aktører rettet søkelyset mot livet til Hans Christian Heg, kjent oberst fra borgerkrigen.

Det er bra at Heg ble minnet, men jeg skulle gjerne ha sett noe om oppslag og vurderinger som de norskamerikanske avisene kom med om den store oppmerksomhet Olav Haraldsson den hellige og Hans Nielsen Hauge fikk. Hvilken vekt la avisene på dette, eller hoppet de over å nevne det slik Lovoll gjør? Heller ikke i Lovolls store bok «Det løfterike landet, historien om norsk-amerikanerne» er den kirkelige markeringen nevnt, men det opplyses at det ble ropt gledesrop til Tor og Odin. Får håpe de hørte det!

Mange flere eksempler på mangler i norskamerikanske bøker kan nevnes. F.eks. at norske soldater som kom i dødsleirene under borgerkrigen 1861-65 utelates, for ikke å si forties, det samme gjelder de over tusen norskamerikanske misjonærene som reiste ut fra 1890 og utover.

Et ferskt eksempel

Jeg så på hva snl.no skrev om Normisjon. Selvsagt er det meste riktig, men det er ikke blitt med et eneste ord om den store sangbevegelsen Soul Children verken under Normisjon eller andre steder.  En stor forsømmelse av professoren som er ansvarlig for omtalen. At bladet som er en fortsettelse av For Fattig og Rik og Santalen kalles Normisjon, er feil, rett navn er Agenda 3:16

Listen over det noen av oss synes er mangler, kunne forlenges betraktelig. Det er greit at den som er forfatter av en artikkel eller bok ikke interesserer seg for religion eller rett og slett er motstander av det. Men de som er historikere og skriver bøker må man forvente skal gi et samlet bilde av historien, og la egne meninger vike for at leserne skal få et mest mulig allsidig bilde av det som hendte. Og her synes nok religion for ikke å si kristenliv, å komme dårlig ut.

Gå til innlegget

Størst avstand fra KrF til Ap og SV

Publisert rundt 2 måneder siden - 420 visninger

Er det så sikkert at avstanden mellom KrF og Frp er så stor som «alle» vil ha det til? Sigbjørn Sødal er forsker og professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Han har i tidsskriftet Samfunnsøkonomen gjengitt resultater fra undersøkelser der han har kartlagt hvordan velgerne har beveget seg mellom ulike partier i samtlige stortingsvalg fra 1977 til 2017. Han kommer fram til at det er mer enn dobbel så stor avstand mellom KrF og Ap, som mellom KrF og Frp, ifølge ­utdrag i Norge IDAG.

Utgangspunktet for undersøkelsen er ­velgernes preferanser, nemlig at for­flytningen mellom to partier vil være større jo nærmere de ligger hverandre politisk. Og basert på Statistisk Sentralbyrås valganalyser, ­kommer han til nevnte resultat.

De to partiene som ligger nærmest ­hverandre, er ikke overraskende Rødt og SV. Deretter følger Høyre og Frp, SV og ­Venstre og Venstre og KrF. Midt på treet har vi avstanden mellom KrF og Frp. Også Høyre ligger midt på treet, men faktisk er avstanden fra KrF til Høyre større enn fra KrF til Frp.

De som det er aller størst avstand mellom, er SV og Høyre, deretter følger SV og KrF, og til sist: KrF og Ap. Jeg er ikke kvalifisert til å vurdere undersøkelsen, men metoden ­brukes i internasjonal økonomi.

Trykket i Vårt Land 28. september 2018.

Gå til innlegget

KrF, FrP og tapte kristenstemmer

Publisert rundt 2 måneder siden - 419 visninger

- Gode journalist, kan du vise at for hver gang en Kristelig Folkeparti-politiker angriper Fremskrittspartiet, går KrF fram på meningsmålingene?

Etter å ha lest artikkelen «Sitter igjen med smalt grunnfjell» i papiravisen 18.9 kunne man tro det var oppdraget journalisten fikk av Berit Aalborg, Vårt Lands redaktør for politikk og verden, deriblant meningsmålinger.

Med utgangspunkt i meningsmålinger som avisen har fått fra professor og valgforsker Bernt Aardal, leser vi bl.a. følgende:

En økning i 2014 kom etter klinsj med FrP om den såkalte asylbarnsaken og den blåblå regjeringens første budsjett, som et skuffet KrF mente var ribbet for sentrumsakser og svært usosialt.

Det er ikke urimelig om dette ga KrF en uttelling fra 4,7 til 5,9, selv om vel endringen er innenfor feilmarginen.

Men når det så nevnes at i 2015 økte KrF fra 5,3 til 5,7 på en måned før de faller igjen, så stusser jeg.  Denne endringen faller sammen med Hareides kraftige korreks av Per Sandberg, som hadde sagt at KrFs politikk fører til rekruttering av ungdom til terror.

Dette er en «framgang» som er klart innenfor feilmarginene. Men det kan selvsagt tenkes at en eller to velgere reagerte positivt på korreksen, hvis da ikke den ørlille endringen bare skyldes at ikke samme antall velgere deltok i målingen. Det vet jeg ikke, men uansett er det jo en endring som ingen betydning har.

 

Det står ikke klart i artikkelen at det er en sammenheng mellom disse utspillene og målingsresultatet, det står at mønstrene ikke er entydige. Men når opplysningene sammenstilles slik de er gjort, får man et klart inntrykk av at artikkelen skal fortelle om sammenhengen meningsmålingresultat og KrFs forhold til eller angrep på FrP, slik de to eksemplene, og andre, viser.

 

Sammensatt

 

Men det er jo altfor uprofesjonelt å nevne enkeltsaker. Det er ikke bare hva et parti sier og gjør som avgjør stemmegivning. Hvis KrF går tilbake ved den kommende måling, kan det jo godt skyldes at noen har gitt sine stemme til Ap på grunn av Støres utspill om mer til barnefamiliene. Skal man analysere valgresultat, må flest mulig faktorer tas med.

 

Den samme mangelen har man sett i andre innlegg der KrFs nedgang knyttes til samarbeid med Høyre i regjering. Det er altfor enkelt å gi Høyre-samarbeidet hele skylden for nedgangen. Man kunne like godt nevne at KrF gikk tilbake både i gode og onde dager, men vennligst ikke gi været skylda. Det er klart at mange velgere forlot KrF i perioden 2001-2005.  Men hvor gikk de? 15 prosent gikk til Ap, like mange til FrP og 4 prosent til Høyre. Det viser jo aller mest hvor vanskelig det er å være et sentrumsparti. Det underlige er at man ikke har undersøkelser- så langt jeg vet -  som klart forteller hvorfor KrF-ere forlot sitt parti.

 

Hvilke andre faktorer som bidro til nedgang, må med skal analysen bli riktig. Også hvilke saker de andre partiene frontet. Dessuten hvordan var familie- og kommuneøkonomien og den generelle samfunnsutviklingen, som ikke taler til KrFs fordel så langt man kan skjønne. Foran valget i 2005 kom statsministere Bondevik med en aldri så liten appell om hvor viktig det var at Venstre fikk bra med stemmer. Det førte sannsynligvis til at KrF fikk færre stemmer sammenlignet med om ikke appellen hadde kommet (om det var årsak til mandattap for KrF og regjeringsmakt vet vi ikke), slik man så var tilfellet for Høyre da statsminister Solberg understreket at regjeringen var avhengig av et godt resultat for Venstre. Og flere Høyre-velgere blant annet i Bærum holdts seg for nesa, unnskyld nesen, og stemte Venstre.

 

Tapte kristenvelgere

Det mest interessante i artikkelen er at tallene viser at KrF har hatt en klar og betydelig nedgang i stemmene fra dem som er kristelig engasjert. Det burde ikke overraske noen. Det er godt om KrF kan nå nye velgergrupper, slik de gjorde da de hadde den populære kontantstøttesaken, men går det på bekostning av kristenfolket, kommer man i den situasjonen som KrF er i nå.  Hvorfor skal man stemme KrF når andre partier har omtrent samme standpunkter?

Det er stemmer nok blant kristenfolket til å komme opp mot tidlige tiders høye tall. Og en stemme teller like mye enten den lukter kristenmannsblod eller ikke.

 

 

Ny undersøkelse

Men jeg savner at Vårt Land skriver om den undersøkelsen som Sigbjørn Sødal, forsker og professor ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder har utført. Den har jeg omtalt i en respons jeg hadde på Aalborgs innlegg om KrFs valg. Han kommer fram til at det er mer enn dobbel så stor avstand mellom Krf og Ap, som mellom KrF og FrP.

Nå passer den opplysningen ikke inn i VLs journalistikk for at KrF skal søke samarbeid med venstresiden, men likevel tror jeg den vil interessere mange lesere. Her er utfordringen gitt. Bedre med sen omtale enn ingen. Og er det innvendinger mot undersøkelsen, leser vi gjerne om det.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
15 minutter siden / 7260 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 6 timer siden / 7260 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 6 timer siden / 1509 visninger
Ben Økland kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 7 timer siden / 7260 visninger
Marianne Solli kommenterte på
Kaster du avfall i toalettet?
rundt 7 timer siden / 57 visninger
Arne D. Danielsen kommenterte på
Populismens forenklinger
rundt 8 timer siden / 7260 visninger
Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
rundt 8 timer siden / 1509 visninger
Monica Karlsen kommenterte på
Kollektiv oppreisning
rundt 8 timer siden / 92 visninger
Les flere