Torbjørn Greipsland

Alder:
  RSS

Om Torbjørn

Følgere

Sparte palestinske liv - hva med Nato?

Publisert 27 dager siden

Det er et alvorlig tema Vårt Land hadde stort oppslag på lørdag 24.10: «Ble stemplet som forræder. Yonatan Shapira var pilot i den israelske hæren. Han protesterte mot bombingen av sivile. Da fikk han sparken.» Det kunne godt følges opp.


Hvordan er situasjonen er i andre land i Midtøsten og verden for øvrig selv om det ikke er uvanlig at det mest kritiske blikket rettes mot Israel, der flertallet av de styrende er jøder. Også  vår egen nødvendige forsvarsorganisasjon NATO kunne godt ha blitt utsatt for sterkere lys, også det vestlige angrepet på Libya. Og hvis vi vil gå lengre tilbake i historien: Har vi nye opplysninger om forholdene og vurderingene som ble gjort omkring ferga DF «Hydro», som  ble sprengt og senket 20. februar 1944 i Tinnsjøen for å hindre utskiping av tungtvannholdig lut? 14 uskyldige, sivile norske omkom. Var det noen som mente det burde ha blitt gjort mer for  å hindre dem i å bli med?  Kanskje bare én? Er det en av flere bjelker i egne øyne vi ikke vil se?

Michael Melchior, den gang viseutenriksminister i Israel, kom i et foredrag for en gruppe norske deltakerne på tur i Israel inn på kritikk som jevnlig rettes mot Israel, men ikke nabolandene. Han sa:

- USA og Europa slapp bomber i Afghanistan og Bosnia, og masse menneskeliv gikk tapt. Hvorfor bombet de, og hvorfor gikk de ikke fra hus til hus? Fordi de ikke ville ha sine soldater tilbake i likkister.

Da vi gikk inn i Jenin, visste vi der var dynamitt og våpen i massevis, et opplegg forberedt av Arafat siden 1997. Denne jakten på terrorister var farlig. Men vi gikk likevel ikke fram slik andre gjorde i Afghanistan og Bosnia.

Melchior fortalte at en far ringte sin sønn som var soldat og skulle være med på denne operasjonen.

– Der er fullt av terrorister. Dere må bombe så ikke dere omkommer i kampene, sa faren til sønnen.

Da svarte sønnen: - Er det i samsvar med den oppdragelse du har gitt oss? Kaster vi bomber, dør uskyldige.

Aksjonen startet. De israelske soldatene gikk fra hus til hus i jakten på terrorister og sprengstoff. Det var farlig, men de sparte mange palestinske liv.

En halv time etter samtalen med faren, hadde sønnen selv gitt sitt liv i aksjonen.

Gå til innlegget

Fortsatt feil på feil om USA-politikk?

Publisert rundt 1 måned siden

Fagbladet Journalisten trykte på 90-tallet en lengre artikkel jeg skrev om en rekke feil som aviser og andre medier i USA og Norge hadde om USAs visepresidentkandidat, senere visepresident Dan Quayle:


Han hadde tjenestegjort i heimevernet i stedet for å krige i Vietnam. Hvordan hadde han greidd det? "Ved å ta noen telefoner". Det ble straks utlagt som om han hadde kommet inn på uredelig vis. Det er det ikke grunnlag for å si. Ved å tjenestegjøre i heimevernet kunne han samtidig studere jus. Det ble påstått at han kom seg inn på jusstudiet uten å fylle kravet. Helt uten grunn, men ryktene ble spredd. Det ble oppgitt at han hadde en formue på 600 millioner dollar, mens han godtatte ligning viste 854 000 for 1988.

Også historien om at Quayle trodde de snakket latin i Sør-Amerika, ble gjengitt. Uten å fortelle at kongress-representant Claudine Schneider innrømmet at det var hun som for moro skyld hadde diktet opp dette da hun fortalte historien i den belgiske ambassade.

Videre at han ikke kunne skrive ordet potato riktig, for da han leste et svarkort i en skoleklasse, viste svarkortet feilaktig potatoe. NTB, VG, Vårt Land (både utenriksredaktør og Hugin og Munin) gjenga historien uten å få fram sammenhengen. NTB kalte svarkortet feilaktig «fuskelapp».

Til sammen viste jeg til 15 feil og halvsannheter om Quayle i norske og amerikanske medier. Hvorfor? Kanskje dette forklarer noe: C. Matthew, journalist i San Francisco Examiner, sa at fra medias standpunkt, var Quayle ikke "politisk korrekt". Michael Barone sa at media kunne ikke tåle at den første "baby boomer" ikke var en av dem. 

Men Quayle fikk og mye støtte. Da han i valgkampen i 1988 sa at Clinton - hvis han ble president - ville øke skattene for nesten alle som tjener mer enn 36 000 dollars i året, ble han irettesatt av TV-stjernen Tom Brokaw og andre etter debatten for at han feilinformerte. Men mindre enn en måned etter innsettelsen av Clinton, skrev USA Today: "Quayle hadde rett - Clinton øker skatten for alle som tjener 30 000 og mer."

Ola Borten Moe kom i en kronikk nylig på nrk.no/ytring med kritikk av hva mange norske medier skriver om det politiske landskap i USA. Blant annet mener han at det gis et negativt bilde av republikanske presidenter, mens demokratiske gjerne får positiv omtale.

Jeg har ikke stemmerett ved valg i USA. Hadde jeg hatt, ville jeg ikke ha stemt på noen av de to kandidatene i 2016. Men som forholdsvis nøytral synes jeg Borten Moes artikkel var ganske treffende.

Politisk redaktør i Vårt Land Berit Aalborg skrev 12. mars 2020:

«Det har fremstått som en gåte for mange kristne i Europa hvorfor USAs evangelikale kristne valgte Donald Trump i 2016.»

Jeg tror svaret delvis er nettopp den ensidigheten norske medier, inkludert Vårt Land, gir av den politiske situasjonen i USA. Samtidig har jeg de siste ukene registret mer balanse, kanskje på bakgrunn av kritikk?

Ellers har forskning.no lagt ut en meget interessant sak med spørsmål til flere USA-eksperter om nordmenn og norske journalister vet nok om USA. Svarene er hovedsakelig at journalistene ikke vet nok, og skiller for lite mellom storbyene og resten av USA, forstår det religiøse USA for dårlig, et USA som er et konglomerat av 50 ulike «land». Det er det beste jeg har lest om det viktige temaet. Saken er sitert på abcnyheter.no, andre medier måtte gjerne gjøre det samme.

For litt siden skrev en av Vårt Lands kommentatorer om at redaktør Galli i tidsskriftet Christianity Today siste høst ba president Trump trekke seg av moralske grunner. Det hadde gitt et riktig perspektiv om vedkommende hadde nevnt at bladet under sin norskættede sjefredaktør Harold Myra ba president Bill Clinton trekke seg av samme grunner. Hun var klar over det. Verre var det da en VL-journalist senere skrev om Gallis oppfordring og at tidsskriftet ikke før hadde tatt politiske standpunkt.

Også Aalborg nevner i en artikkel Christianity Today’s oppfordring til Trump om å trekke seg, men nevner heller ikke at tidsskriftet kom med lignende oppfordring til demokraten Bill Clinton, selv om også hun viste det. Det viser for tredje gang på kort tid, ensidigheten i favør av demokratene. Skal leserne få et riktig bilde av amerikansk politikk, må fakta komme fram, så kan vurderingene være ensidige.

Lenge syntes jeg avisene skrev for lite om demokratenes (og Hillary Clintons) syn på abort. men synes det er blitt bedre den siste tiden i forbindelse med nominasjonen av ny høyesterettsdommer. For evangelikale i USA er abortspørsmålet svært viktig, noe mange norske journalister trolig har lite forståelse for.

Men ikke bare Hillary Clintons syn på abort, men også uttalelser hun har kommet med om kristelige organisasjoner, har ikke vært til hennes fordel hos kristne. Noen har tatt fram Bill Clintons uttalelse om at Hillary får råd fra avdøde presidentfrue Eleanor Roosevelt.

Ellers har jeg mange ganger opp gjennom årene reagert på at det i norske kommentarer overses at republikanerne i USA ikke er moderate høyrefolk, men heller FrP-ere, om de ikke står enda lenger til høyre på grunn av sin negative holdning til statlige inngrep. Dessuten, skulle velgerne stemme republikansk, var det bare Trump å stemme på. Da Harald Stanghelle i en artikkel påpekte forskjellen mellom norske og amerikanske velgere på en klargjørende måte, sendte jeg en takk. Da president Reagan kom med en uttalelse - han visste ikke at mikrofonen var på - om å slippe en bombe – var det over Moskva eller annet sted i kommunistverden? – skrev en norsk journalist at nå ville hans popularitet synke i USA. Jeg smilte og tenkte den går nok heller opp …

Når det gjelder demokratene, er det neppe tvil om at det skjer en radikal endring.

Elendige lønnsvilkår for arbeiderne gjennom mange år er nok én grunn til at mange ville prøve forretningsmannen Trump. Og presidenter med dårlig moralsk vandel er ikke noe nytt, også fra tiden før Clinton. Jeg hadde i 1968-70 bilde av John F. Kennedy (og broren Robert) på mitt redaktørkontor i Kristiansand. Men bildet sa som nå kjent, ikke alt om moral.

Den 12. august skrev kommentator Håvard Nyhus om lystløgneren Trump som ikke vet opp ned på Bibelen. Nå vil vel de fleste mene at den amerikanske presidenten kan lese og dermed vet hva som er opp og ned på Bibelen, likevel skriver en kommentator i Vårt Land at Trump ikke vet det, han holdt Bibelen opp-ned på et bilde. Men leserne skal kanskje forstå at det er en spøk, men det er vel ikke en spøk at Nyhus mener Trump er «lystløgner»? Jeg sitter igjen med det inntrykket at det er ikke så nøye hva man skriver om president Trump. Kanskje Nyhus har lært av han? For her er da nok å kritisere han for uten å måtte konstruere noe. Også den som lyver skal vi skrive sant om.

Ingrid Vik skrev på verdidebatt.no: «Den gammeltestamentlige fortellingen om Ester har lenge blitt brukt av kristensionister for å begrunne amerikansk ensidig støtte til Israel og invasjon av Iran. USAs utenriksdepartement er med andre ord ledet av en person som legger kontroversielle religiøse profetier til grunn for storpolitiske spørsmål med vidtrekkende konsekvenser».

Feil. Esters bok er ingen bok med profetier. Vårt Land har ikke noe hovedansvar for innlegg på verdidebatt.no. Men hadde debattredaktør vært klar over feilen, kunne den ha blitt rettet selv om den kom fra en respektert debattant.

Nevner med et smil et innlegg på verdidebatt.no «Se opp, velfriserte, norskættede, tidligere presidentkandidat Michele Bachmann kommer!» skriver jeg om ensidigheten i Vårt Land, med et glimt i øye. Geir Ove Fonns intervju med professor Ole O. Moen om Bachmann hadde nok passet bedre i en morospalte.

http://www.verdidebatt.no/innlegg/11750376-se-opp-velfriserte-norskaettede-tidligere-presidentkandidat-michele-bachmann-kommer.

Oppfordring: Ta gjerne klare standpunkt om politikk i USA, vær gjerne kritisk, men la fakta være riktige selv om vi alle uten å vite det, skriver feil en gang iblant.

Gå til innlegget

Når Vårt Land-nyheten gjelder en selv

Publisert 3 måneder siden

– Vi jobber med en utredning der vi undersøker muligheten for å starte en tv-kanal med en tydelig kristen profil. Vi ser stadig nye eksempler på at det er stor interesse for godt religiøst innhold på tv, og vi tror vi kan lage en kanal av høy kvalitet som kan nå bredt ut, sier Vårt Lands sjefredaktør og administrerende direktør Bjørn Kristoffer Bore. Det kunne vi lese i hans egen avis 15.8, og på nettet dagen før. Interessant! Lykke til!

Bore sier videre at de har jobbet med prosjektet siden påsketider. Men i flere år har de hatt denne ideen.

Så kan man spørre hvorfor ventet de med å offentliggjøre denne nyheter til nå om et prosjekt de i flere år har hatt tanker om å realisere og jobbet med siden påske?

Det hadde ikke vært unaturlig om de hadde sluppet nyheter da de ved påsketider begynte på prosjektet, eller kanskje til og med før da prosjektet var på idestadiet. Det var en tid da det var mye skriving om andre kanaler med kristen profil som Visjon Norge og Kanal 10.  Men nyheten slippes nå og én grunn er vel det Bore sier om at mange er orientert om prosjektet. - Vi begynner å få spørsmål.

Er det kritikkverdig at de ventet til nå? Nei, jeg synes ikke det. Nå ville de selv slippe nyheter siden mange vet om planene, og ikke la andre bli først. Men nyheten hadde kanskje vært enda større om den kom tidligere. Det skulle ikke forundre meg om det er redaksjonelle medarbeidere i Vårt Land som har ment at avisen burde gå ut med denne gode nyheten tidligere. Og da har kanskje  administrerende direktør Bore sagt at de ønsket å vente. Antagelig fordi de ville arbeide med prosjektet i ro og fred. Og holde det hemmelig i tilfelle andre vurderte noe lignende og kunne bli en konkurrent.

Jeg har full forståelse for det. Og jeg tror andre aviser ville gjort akkurat det samme. Også presseorganisasjoner som Redaktørforeningen, hvis generalsekretær Arne Jensen kom med sterk kritikk av Sjømannskirken som vedtok at generalsekretæren skal være ansvarlig redaktør for deres blad «Hjem». Og ikke minst viktig, jeg tror organisasjonsbladene  - enten det er generalsekretær eller annen person som er redaktør - ville opptrådt likedan.

Med nyheten i Vårt Land om Vårt Lands prosjekt har vi vel fått et godt eksempel på det som Vårt Land beskrev på lederplass 23.7. «Derimot er det ikke forenelig med redaktørplakaten at et organ ledes av organisasjonens ledelse. Overstyring og dobbeltroller hindrer nemlig journalistikkens søken etter sannhet».

  • Det er teorien. I praksis lever mange med den ordningen, også Vårt Land, som har øverste leder for administrasjon, økonomi og prosjekter som sjef også for redaksjonen. Jeg konkluderte i et innlegg på verdidebatt.no den 27. juli slik: «Mye tyder på at det er store likheter i situasjonen til organisasjonsblad og andre medier“. Den konklusjonen gjelder fortsatt.
Gå til innlegget

Organisasjonsblader og aviser - mye likt?

Publisert 4 måneder siden

Etter at Sjømannskirken skrev at generalsekretær skal være ansvarlig redaktør for deres blad Hjem, er det blitt debatt. Og bra er det.

Jeg har registrert synspunkter fra blant andre Arne Jensen og Helge Simonnes.  Og Vårt Land skrev på lederplass 23.7. «Derimot er det ikke forenelig med redaktørplakaten at et organ ledes av organisasjonens ledelse. Overstyring og dobbeltroller hindrer nemlig journalistikkens søken etter sannhet». Men hva med andre medier, aviser, radio og TV? Jeg vet de er etablert  med en annen oppgave enn ulike organisasjoner. Men de er mektige institusjoner med langt større innflytelse enn flere organisasjoner. Derfor kalles de «den fjerde statsmakt». Men i Vårt Land og medier flest, er det administrerende direktør som er ansvarlig redaktør. Klarer de da å rette et kritisk søkelys på egne forhold? Jeg husker en gang VG skrev om konflikt/problem i Aftenposten, men Aftenposten skrev ikke om det etter det jeg registrerte.  

På omtrent samme tid skrev Aftenposten om problem i VG uten at VG skrev om det. Etter det jeg husker skrev ikke Vårt Land om en uenighet/konflikt angående utregning av opplagstall, men Norge Idag gjorde. Kanskje greit nok, men jeg synes det forteller at situasjonen i organisasjonsbladene ikke er så helt enestående. Mentor Medier eier Vårt Land og flere andre medier. NRK har flere dobbeltroller med store forretningsinteresser. Går disse og andre medier først ut med informasjon om kritikkverdige forhold i egne virksomheter? Eller tier de?  

Mye tyder på at det er store likheter i situasjonen til organisasjonsbladog andre medier.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere