Torbjørn Greipsland

Alder:
  RSS

Om Torbjørn

Følgere

Korona-krisen har ført til sterk nedgang i boksalget. Forlagene merker det, slik Vårt Land opplyser. Nå vil det sikkert ta seg opp igjen når forholdene blir mer normale, men nedgangen har vært vanskelig å bære. Men kan det komme noe godt ut det? Det er lov å spørre.

Det er fortsatt er stor gruppe mennesker som heller leser  en bok i papirutgave enn på nettet. Derfor tror jeg slett ikke at papirutgavenes tid er over. Men i en tid der  portoutgiftene utgjør en svært stor utgift, en hundrelapp for å sende en vanlig bok, er ganske mye, så bør man tenke nytt – eller like riktig – gammeldags.

Da de kristelige forlagene ble etablert på slutten av 1800-tallet, var det såkalte kolportører som stod for en stor del av salget. Flere av dem var vel fast ansatt som selgere, og reiste fra sted til sted, mange på sykkel med bøker på bagasjebrettet.  Om ikke hele året, så delvis.

Fortsatt er det flere forkynnere som har med seg bøker som de selger når de holder møter. Det kan være  fast ansatte forkynnere eller pensjonerte forkynnere og misjonærer.  Noen føler kombinasjonen går greit, andre synes det er noe vanskelig å kombinere forkynnelse og salg. Men jeg sier: Boksalg er jo også forkynnelse.

Utfordre pensjonister

Jeg tror forlagene bør tenke gjennom om de ikke bør utfordre, kalle, pensjonister og andre til å selge bøker. Finne gode ordninger. Portoen er som nevnt høy, men mange møtes i ulike sammenhenger og kan få motta bøker da. Så er det viktig at selgeren ikke er for pågående. Ingen bør dra hjem fra møtet og angre på at man kjøpte ei bok. Vel, anger kan bli snudd til glede. Viktig er det også at selgeren har lest de bøkene man vil selge, i alle fall noen av dem.

Dessuten  synes jeg foreninger og menigheter bør ha minst én samling i halvåret hvor det er bokpresentasjon og salg av bøker.

Utdelt i 95 000 eksemplarer

Det må også sies at menigheter og foreninger har gjort mye og fortsatt gjøre mye for å spre det kristne budskapet gjennom litteratur. Prokla-Media  forlag utga på 80-tallet en bok jeg hadde redigert med vitnesbyrd fra personer som i voksen alder var blitt kristen, «Livet er mer» var tittelen.  Den var nokså klart et godt alternativ til mye  «tung» litteratur. Forlaget valgte å selge den til kostpris, noen få kroner. Flere steder i landet delte de den ut til alle husstandene. Jeg fikk også høre at ei kone i Vestfold kjøpte 500 for utdeling. Alt i alt ble boken trykt i 95 000 eksemplarer. Det kom noen gode tilbakemeldinger om at boken betydde avgjørende mye i folks liv. Så må det og nevnes at da bok nr. 3 i denne serien kom, det var en bok med vitnesbyrd fra kjente kristne artister, «Ja vi tror», valgte menigheter og foreninger i Trøgstad å dele ut denne boken til alle husstander. Og det må understrekes, de hadde gjort det samme med bok nr. 1. Kanskje andre gjorde det samme.  Det forteller at mange har syn for å spre det kristne budskapet i bokform.

Dette forteller også at forlagene vil samarbeide om pristilbud.

Bok eller blomster?

Hva er bokens verste konkurrent? TV vil nok mange si.  Men også en blomsterbukett er en konkurrent. Jeg har mange ganger forundret meg over når noen som skal gi en taler eller andre, f.eks. jubilanter, en gave, så blir det blomster. Blomster er hyggelig å få, men kanskje enda bedre ville det være å få en bok.

Så er det nok en og annen som spør om jeg har noe greie på dette med boksalg? Til det mener jeg at jeg kan si ja. Har siden 70-tallet da jeg var ansatt i de kristelige skolelagene, solgt bøker, både andres og egne, til sammen flere tusen. Det har nok vært ett og annet møte jeg nesten ikke solgte noen på, men de fleste gangene der jeg fikk presentere ei bok eller flere med kristent innhold, solgte jeg fra fem til ti, noen ganger enda mer.

Så fortsatt er det mulig å selge bøker. Om ikke alle som blir solgt blir lest, så er jeg overbevist om at de fleste blir.

Det er tid for å tenke både gammel og nytt om boksalg.

Gå til innlegget

Du har 100 milliarder hjerneceller

Publisert 3 måneder siden

Jeg bruker ikke å si at noen er dumme, for det vil jeg helst ikke at noen skal si om meg. Dessuten heter det jo på ikke-sørlandsk: «Dom som sier dom er domme, dom er domme dom».

 Men når Bibelen, i dette tilfellet to vers i Salmenes bok sier noen er dumme, må vi vel ha lov til å si det samme. Det står nemlig slik i Salme 14,1 og 53,2: Dåren sier i sitt hjerte: «Det finnes ingen Gud». Og dåre betyr enfoldig, uforstandig, dum. Det vil si den er dum som ikke tror det finnes en guddommelig makt, en Gud. Jeg har ikke kunnskap og innsikt til å følge med i den debatten som er i papiravisen og på verdidebatt om skapelse og evolusjon og hvordan jorda er oppstått, selv om jeg har lest en del innlegg. Men jeg vet at hver enkelt av oss mennesker har 100 milliarder hjerneceller. Og ikke nok med det, hver av dem er forbundet med 10 000 hjernetråder. Og så tror noen at de er laget av noe steindødt, av dødt materiale? Ingen her på jorda har vist at det skjer eller kan skje. Det er det motsatte som skjer, det levende blir dødt. Men ikke bare er milliarder av hjerneceller og hjernetråder med en fantastisk oppbygging skapt, de fungerer, fungerer sammen med resten av kroppen. Og tenkt på jobben hjertet gjør, at blodet ikke bare blir pumpet rundt i kroppen i ferdiglagede årer, men det blir renset. Og så vet vi noe om den enorme informasjonsmengde det ligger i hver ørliten celle i kroppen så den skal fungere perfekt. Og aller best ser vi det ved formering, når sædcelle og eggcelle fra helt forskjellige mennesker, også ulike raser, finner sammen (de må ha en god GPS innlagt) og resultatet er et fullkomment menneskebarn, som så ved et underfullt samspill mellom mora og barnet blir født. Mer enn én har kalt det et mirakel. Og mirakler er ikke forårsaket av noe dødt, noe steindødt. Men noen tror det. Og det er ikke bare dumt. Den som tror det, er en dåre, han er dum. Kanskje kan det være en tankevekker at vi sier det rett ut - på bibelsk vis?

Gå til innlegget

De fikk varsel før ulykke og død

Publisert 4 måneder siden

”Eg har slik angst. I natt drøymde eg at eg såg sju likkister flyte på vatnet,” sa Sigrid Ånundsdotter Rysstad til naboene før hun forlot Setesdal i juni 1904.

           Hun skulle over havet med sine seks barn for å bli gjenforent med ektemannen i det norske Amerika. Tragisk nok skulle det vise seg at Sigrid var sanndrømt. Hun, barna, 630 medpassasjerer og mannskap skulle ende sine liv da emigrantskuta  ”S/S Norge” grunnstøtte og gikk ned ved Rockall om morgenen 28. juni 1904.”

            I en rekke andre tilfeller har mennesker gitt utrykk for at de hadde fått beskjed eller varsel om at noe alvorlig ville komme til å skje:

I et TV2-program for noen år siden i serien ”Søndagsåpent” intervjuet Egil Svartdal en kone som hadde mistet sønn og mann på sjøen. Det kom da fram at flere i familien hadde kommet med uttalelser som tydet på at de følte at noe skulle skje. Både ektemannen og dattera hadde gjort det.

I forbindelse med markeringen av bybrannen i Ålesund for hundre år siden, ble det nevnt at en kristen mann ble værende i huset sitt fordi en engel hadde fortalt ham at det ikke skulle brenne ned. Men kona var ikke sikker på det, og bar innboet ut. Det ble brent, men huset ble som det eneste i området, stående ubrent.

Skiftet kurs

Anna Spafford, hennes mor hette Guri Tonette Andersdatter og var født på gården Søyland (Flekkefjord) i 1803, mistet fire døtre da skipet de var ombord i, ”Ville du Havre”, kolliderte med ”Loch Earn” mens de var på vei fra USA til ferie i Europa i 1873. Anna ble reddet, mannen Horatio var ikke var med på turen. Anna ble senere leder for en menighet i Jerusalem bestående av amerikanere, nordmenn og svensker ("Norske pionerer i sju verdensdeler/Norwegian Pioneers").

            Lasteskipet ”Trimountain” var i nærheten av der skipene kolliderte. Dette skipet hadde for første gang gjort en feil ved lasting i New York og hadde øvre midtdekk omtrent tomt. Skipets kaptein William Urquhart hadde flere ganger tenkt hvor greit det var i tilfelle de skulle møte et synkende skip.

            Omtrent samtidig med at "Ville de Havre" og "Loch Earn" kolliderte, hadde kaptein Urquhart bedt styrmannen skifte kurs. Kaptein hadde ikke fått sove, og først da skipet skiftet kurs, fikk han blund på øynene. Da han ble vekket av styrmannen som fortalte at skipet Loch Earn seilte med flagget opp ned, ble kapteinen ikke en gang overrasket.

Men også andre forhold vitnet om at noen hadde ant hva som skulle skje: Da Anna kom tilbake til hjemmet deres i Chicago, fant hun et papirark som den ene dattera hadde skrevet: "Farvel kjære søte Lake View. Jeg vil aldri se deg igjen. Maggie Spafford."

Mitt siste år

I 1999 drepte to gutter 12 elever og en lærer ved Columbine High School i USA. En av de 12 var Rachel Scott. Det hun hadde skrevet i dagboken vitner om hennes kristne tro og nære kontakt med Gud. Mye tyder på at hun visste noe spesielt ville skje. Farens hennes husker at hun en gang sa dette ifølge boken ”Rachel’s Tears”: ”Pappa, du vil en dag se meg på ”Oprah”. Oprah er det et populært TV-program, som kom til å ha drapene som tema. Og i en notis i dagboken sto det dette 11 måneder før drapene skjedde: ”Dette vil bli mitt siste år, Herre. Jeg har fått hva jeg kan. Takk!”

Billy Graham hadde anelse

I november 1963 følte Billy Graham det som en stor byrde at Kennedy skulle besøke Texas gåpr det fram av selvbiografien «Just As I Am». Han bestemte seg for å telefonere sin venn, senator George Smathers, men nådde ikke fram. Smathers trodde oppringingen gjaldt golf-spill. Men nei, Billy Graham ville fortelle ham og presidenten: - Ikke reis til Texas!

  • Jeg hadde en anelse av at noe forferdelig skulle hende, skriver Billy Graham. Det hendte, president Kennedy ble skutt og døde.

Mer mellom himmel og jord

Tove Dahl, som er utdannet psykiater og med spesialutdannelse i psykoterapi, sier dette tema ikke tilhører psykiatrien som fag. Men hun er ikke i tvil om at mennesker har opplevd å få varsel om at noe skal skje. Selv har hun fått det samme.

Det var faktisk da hun selv fikk en fornemmelse om at noe var galt med en venninne, at hun begynte å skjønne at det var mer mellom himmel og jord enn det vi ser. Det ble også begynnelsen til at hennes ateisme måtte vike for den kristne tro.

 En venninne hadde født. Den nyfødte hadde noen problemer, men alt var bra med moren. Men om natten opplevde Tove Dahl sterke smerter i flere kroppsdeler og følte at venninnen var syk. Dagen etter fikk hun på telefonen vite at venninnen virkelig var syk, og hadde smerter der hun selv hadde opplevd det.

- Da jeg fikk den beskjeden, skalv jeg. Jeg skjønte jeg hadde hatt en opplevelse som verken kunne forklares med ”tilfeldighet” eller ”det ubevisste,” som er de to vanlige kategoriene som psykologer og psykiatere putter uforklarlige ting i. Mitt naturvitenskapelige verdensbilde falt i grus. Jeg var blitt overbevist om at det fantes en overnaturlig dimensjon, forteller Tove Dahl.

            Det ble begynnelsen til at hun leste masse litteratur som omhandlet emner som parapsykologi, antroposofi, teosofi, spiritisme, okkultisme og tibetansk mystisisme. Men hun fikk ikke noe tilfredsstillende svar. Omsider hentet hun fram Bibelen fra bokhylla, og leste nytestamentet to ganger. Da ble hun overbevist om at Bibelen fortalte sannheten.

Slikt skjer

- Ut fra din utdannelse, det du ellers har lest og din kristne tro, hvordan vil du forklare at noen får varsel om noe som skal skje?

- Emnet hører inn under parapsykologien og ikke psykologien. At slike hendelser skjer, er det neppe tvil om. Det er skrevet masse om emnet og gjort mange undersøkelser. Etter en omfattende ulykke i Storbritannia ble en rekke personer i nabolaget spurt om de hadde hatt noen opplevelser av ulykken før den hendte. Mange hadde det, de fleste like før ulykken, men noen også lengre tid tilbake.

Det har også vært gjort undersøkelser med dyr. Hvalpene til en hundemor ble tatt med ut på sjøen, langt borte fra moren. De ble utsatt for påkjenninger som skapte redsel, og moren reagerte.

Ellers finnes det fortellinger om mennesker som har fått beskjed om at den og den skal dø.

- Har du selv hatt slike opplevelser?

- Ja. Flere ganger har jeg drømt om noe som skal skje. Og noen dager før den store ulykken med Alexander Kielland-plattformen, drømte jeg at jeg var innestengt i en kantine sammen med sønnen og en rekke menn. Jeg opplevde også i drømmen et etisk problem – skulle jeg bare prøve å redde meg og sønnen eller prøve å varsle andre?

Da jeg våknet, så jeg om det i avisene stod noe om en ulykke. Det gjorde det ikke, men noen dager senere hendte den grufulle katastrofen.

            - Mener du det finnes en type bølger som går mellom mennesker?

            - At det er en forbindelse, synes klart.

Tiden er borte

- Men hva med at du og andre får fornemmelser av noe før det skjer, eller drømmer om det som skal skje senere?

- Det er en overnaturlig dimensjon, en dimensjon hinsides det materielle. Der synes tiden å være opphevet, slik Bibelen taler om det skal skje en gang. Fortid, nåtid og fremtid går sammen. Det forhold mener jeg vi må ta med i betraktningen når vi snakker om parapsykologiske temaer, sier Tove Dahl.

- Mener du slike fornemmelser tilhører den nøytrale sfæren?

- Ja. Det finnes mennesker som har en medfødt evne til å motta fornemmelser eller få drømmer om noe som skal skje, og som jeg mener vi kan karakterisere som tilhørende det nøytrale området. Slike opplevelser synes å være mer informerende uten at det ligger noen hensikt bak.

 Men det finnes to andre kategorier, slik Bibelen klart forteller oss.

Varsel fra Gud

I Apostlenes gjerninger står det om en profet som hadde beskjed fra Den Hellige Ånd om at Paulus skulle bli bundet og utlevert til hedningene. Hensikten med en slik beskjed fra Guds Ånd var tydeligvis å forberede Paulus på det som skulle skje. Andre steder leser vi om personer som fikk varsel om at de måtte gjøre det og det, slik Josef og Maria fikk da en engel viste seg i en drøm for dem og bad dem flykte til Egypt. Hensikten var at de skulle unnslippe Herodes’ folk som lette etter Jesusbarnet for å drepe det.

- Mener du Gud gir slike varsler også dag?

- Ja, gjenom profetiske ord og kunnskapsord skjer det i dag. De som har en slik åndelig nådegave, får opplysninger direkte fra Gud om mennesker og situasjoner. Men Gud taler også ved sin Hellige Ånd til alle sine gjenfødte barn som er stille for Ham.

Legen og forkynneren Einar Lundeby synes å ha hatt en spesiell tjeneste på dette området.

Spådomsånder

Men Bibelen forteller også om spådomsånder og urene ånder. I Apostlenes gjerninger 16,16 leser vi om en kvinne som var besatt av en spådomsånd. Hennes herrer tjente gode penger på at hun kunne spå. Men Paulus befalte i Jesu navn ånden å fare ut av henne. Det gjorde den, og hun kunne ikke lenger spå, sier Tove Dahl.

Gå til innlegget

-Det har fremstått som en gåte for mange kristne i Europa hvorfor USAs evangelikale kristne valgte Donald Trump i 2016, skriver politisk redaktør i Vårt Land Berit Aalborg 12. mars.

 Jeg tror svaret her i landet delvis er den ensidigheten norske medier, inkludert Vårt Land, gir av den politiske situasjonen i USA.

Jeg illustrerer det med dette eksempel. For litt siden skrev en av Vårt Lands kommentatorer om at redaktør Galli i Christianity Today siste høst ba president Trump trekke seg av moralske grunner. Det hadde gitt et riktig perspektiv om vedkommende hadde nevnt at bladet under sin norskættede sjefredaktør Harold Myra ba president Bill Clinton trekke seg av samme grunner.  Hun var klar over det.  Verre var det da en VL-journalist  senere skrev om Gallis oppfordring og at tidsskriftet ikke før hadde tatt politiske standpunkt.  Jeg gjorde en av avisen oppmerksom på at dette var feil, Clinton hadde fått samme oppfordring. Ut fra responsen jeg fikk, hadde jeg nok regnet med det ble korrigert. Men jeg har ikke sett det.

Også Aalborg nevner Christianity Today’s advarsel mot Trump, men nevner ikke at tidsskriftet kom med lignende oppfordring til demokraten Clinton. Nå er det mindre grunn i hennes artikkel til å trekke fram den gamle oppfordringen til Clinton om å trekke seg, men det viser nok en gang, for tredje gang på kort tid, ensidigheten i favør av demokratene. Skal leserne få et riktig bilde av amerikansk politikk, må fakta komme fram, så kan vurderingene være  ensidige om ønskelig.

Trump-Clinton

Hadde jeg sett en av valgdebattene mellom Clinton og Trump sammen med en 15-åring, og han hadde spurt om jeg ville stemme på en president med det språket og de synspunkter Trump kom med om kvinner, så hadde jeg sagt nei.

Hadde han så spurt om jeg ville stemme på Hillary Clinton og hennes og demokratenes syn på abort, så hadde jeg sagt like bestemt nei.

Jeg tror det er en  betydelig forskjell i synet på abort mellom evangelikale i USA og i Norge.  For noen av oss er et partis syn på abort helt avgjørende, jeg tror det gjelder mange i USA uten at jeg kan legge fram statistikk.  Og da håpet de på Trump og hans løfte om å utnevne konservative høyesterettsdommere, noe han har holdt. Mange nordmenn skjønner ikke det.

Hillary tilhører eliten og har sluppet billig i norske media. De eiendomsinvesteringen hun og mannen var involvert i i Arkansas, Whitewater-skandalen, og rettssaken om det, har negativt heftet ved dem begge selv om ingen av dem ble tiltalt. Et selvmord som en av de involverte begikk, gjorde det ikke mindre mistenkelig. Ei av dem som ble dømt til fengsel for å ha nektet å svare på tre spørsmål om Bill Clinton hadde løyet, ble benådet av Clinton i hans siste timer som president, enda han vel i høyeste grad var inhabil. Trump har med rette fått kritikk for benådninger han har foretatt, om Clinton fikk kritikk i norske medier, vet jeg ikke. Men amerikanske presidenter har denne retten til å gi benådninger.

Bill Clintons mottagelse for ikke å si omfavnelse her i landet er ganske spesiell med tanke på hans velkjente forhold til kvinner, riktignok frifunnet i riksrettssaken. Da Dagsavisen spurte i en enquete hvilken person de helst ville bli stående fast med i heisen, svarte en kvinnelig stortingsrepresentant for Ap: «Bill Clinton». Joda, det kunne sikkert bli interessant, han er en sjarmerende kar. Om hun har samme ønske når det gjelder Harvey Weinstein, rett nok ikke ekspresident, vet jeg ikke.

Men ikke bare Hillary Clintons syn på abort, men også  uttalelser hun har kommet med om kristelige organisasjoner, har ikke vært til hennes fordel hos kristne. Noen har nok også tatt fram Bill Clintons uttalelse om at Hillary får råd fra avdøde presidentfrue  Eleanor Roosevelt. Jeg nevnte det i en artikkel i Nationen i 1994 i forbindelse med førstedamens besøk på Lillehammer. En reaksjon jeg fikk var:  Hun vil vi ikke ha som president i USA.

Helt ulike synspunkter

Ellers har jeg mange ganger opp gjennom årene reagert på at det i norske kommentarer oversees at republikanerne i USA ikke er moderate høyrefolk, men heller FrP-ere, om de ikke står enda lenger til høyre på grunn av sin negative holdning til statlige inngrep. Da reagerer og stemmer de ut fra det. Dessuten, skulle velgerne stemme republikansk, var det bare Trump å stemme på.

Når det gjelder demokratene,  er det neppe tvil om at det skjer en radikal endring, den var synlig allerede ved valget av Barak Obama. At svært  mange nå sier de kan stemme på en sosialist som president, vitner om et dyptgående skifte. Elendige lønnsvilkår for arbeiderne gjennom mange år er nok én grunn. Det er trolig også medvirkende til at mange ville prøve forretningsmannen Trump som president.  Og presidenter med dårlig moralsk vandel er ikke noe nytt, også fra tiden før Clinton. Jeg hadde i 1968-70 bilde av demokratene John F. Kennedy (og broren Robert) på mitt redaktørkontor i Kristiansand. Men bildene sa som nå kjent, ikke alt.

Esters bok

La meg ta med til slutt et sitat fra et innlegg som Ingrid Vik hadde på verdidebatt.no for en tid tilbake. Hun skrev bl.a.: «Den gammeltestamentlige fortellingen om Ester har lenge blitt brukt av kristensionister for å begrunne amerikansk ensidig støtte til Israel og invasjon av Iran. USAs utenriksdepartement er med andre ord ledet av en person som legger kontroversielle religiøse profetier til grunn for storpolitiske spørsmål med vidtrekkende konsekvenser».

Påstanden i første setning har jeg ikke sett noen komme med,  og skjønner den heller ikke, så den  lar jeg ligge. Men at «kontroversielle religiøse profetier» ligger til grunn for USA utenrikspolitikk, er en påstand som faller på sine egen urimelighet, det vil si feilaktige grunnlag. Esters bok er ingen bok om fremtidige hendelser. Men den har en ganske sterk historiefortelling om planlagt utryddelse av jøder i Midtøsten, de hadde annerledes skikker, som absolutt er noe å minnes. Om ikke annet enn for å vite at jødeforfølgelser har pågått i lange tider.

Vårt Land har ikke noe hovedansvar for innlegg på verdidebatt.no. Men hadde debattredaktør vært klar over feilen, kunne den ha blitt rettet. Og hadde det fortsatt vært mulig å gi respons på innlegg på verdidebatt, kunne man lett ha sendt en korrigering.  Selv om det bare gjelder et land langt borte i ville vesten. Ja, noe annet som jeg synes glemmes i disse urolige tider som stormakten USA opplever, er at landet har en svært dramatisk fortid med borgerkrig, indianerkriger og langdryge kamper for like borgerrettigheter. Men noe av dette er jo blitt god underholdning her på bjerget. Men det burde ikke forundre oss at fortidens tragiske begivenheter,  fortsatt preger nåtiden.

PS. I et tidligere innlegg på verdidebatt.no «Se opp, velfriserte, norskættede, tidligere presidentkandidat Michele Bachmann kommer!» skriver jeg også om ensidigheten i Vårt Land, med et glimt i øye. Innlegget er også på min facebook-side

Gå til innlegget

Ukritisk oppslag om partimålinger

Publisert 7 måneder siden

Det er alltid interessant å se hvordan Vårt Land og andre medier presenterer meningsmålingene, fortrinnsvis den de har bestilt selv. At Vårt Land kommer med et betydelig oppslag når KrF får 2,9 prosentpoeng og Venstre 2, er forståelig. Men jeg reagerer på at presentasjonen er så ukritisk til målingene. Og at feilmarginen ikke nevnes.

Tvert om står det for Venstre at nedgang på 1,3 prosentpoeng er «statistisk sikker». Det vil si at Venstre på en måned fra oktober til november har mistet ca. 40 prosent av velgerne, det vil si ca. 40 000 velgere. Mener Vårt Lands politiske redaktør det er sannsynlig? I så tilfelle er det et partipolitisk jordskjelv.

For KrF står det ikke noe om at målingen er usikker eller sikker. Men til vanlig oppgir meningsmålingsinstituttene en feilmargin, den ligger vel gjerne på fra ett til tre prosentpoeng. Hvis det er tilfellet, så kan tallet for KrF være bare én prosent, eller det kan være 4-5 prosent. Jeg ser en annen måling presentert fredag 22. november, praktisk talt samtidig med Vårt Lands, har 3,7 for KrF. Burde ikke avisen ha nevnt at målingene varierer mye og at det er en betydelig feilmargin? Men da hadde ikke oppslaget om nedgangen vært like stor nyhet. Jeg husker en gang Vårt Land og Dagbladet med 2-3 dagers mellomrom presenterte hver sin måling. For Høyre var differansen ca. 6 prosentpoeng mellom de to. Begge målingene var neppe riktige.

Berit Aalborg nevner i sin kommentar at målingen er tatt opp mens Ropstad lå i ordkrig med Bastholm. Det kan godt være det har virket inn på resultatet. At det er ulikt menneskesyn mellom KrF og MDG, er jeg ikke i tvil om. Men ulikheten går mellom partier som sier nei til at et menneskeliv i mors mage kan stoppes uten at morens liv er i fare, og de som sier ja til det, slik MDG så vel som de fleste andre partiene gjør. Men det vil de neppe innrømme.

Jeg sendte ovenstående til debattredaksjonen i papiravisen med én linje noe annerledes formulert. Fra debattleder Dana Wanounou fikk jeg beskjed om at de ikke hadde plass. Jeg antar debattredaktør Berit Aalborg var enig i avgjørelsen, som hadde bl.a. med hennes kommentar å gjøre.

Nå er det nylig kommet tre målinger som har tallene 4,1, 3,9 og 4,0 for KrF og for Venstre 3,5, 3,9 og 4,4.

Heller ikke de er faktatall, også her må man ta med feilmarginen. Men mye tyder på at KrF ligger på et nivå like under 4.0 og Venstre noe lavere. Det er noen ganske annet enn den dramatikk vi fikk presentert i Vårt Lands oppslag og kommentar. Ikke noe tyder på at oppslagene ga et riktig bilde av nivået til KrF og Venstre siden det ikke ble nevnt noe om feilmarginene som målingene har. Det betyr at avisens lesere sitter igjen med et feil bilde, kort sagt feilaktige nyheter, «fake news».

Jeg utfordrer avisen til å ha med noen ord om feilmarginene i kommende oppslag, ja, gjerne gi partienes resultater som f. eks. Venstre 3,5 - 5,0 hvis det er feilmarginen som målingsinstituttet opererer med. Mener jeg så at en avis gjorde det en gang. Og legge mer vekt på tendenser enn en enkeltmåling. Ikke noe tyder på at et parti mister 25 eller 40 prosent av velgerne på en eneste måned. Det er som å tro på julenissen. God jul (ikke det andre ordet) til redaksjon og lesere!

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Slik jeg ser det
av
Magne Nylenna
24 dager siden / 1498 visninger
Kristnes omtale av president Trump.
av
Kjell Tveter
4 dager siden / 1218 visninger
Sekulariseringen av Rumi
av
Usman Rana
15 dager siden / 1089 visninger
Slappe konspirasjonsteoretikere
av
Øivind Bergh
11 dager siden / 990 visninger
Med vandreskoene på
av
Anita Reitan
rundt 1 måned siden / 817 visninger
Stopp banningen, Vårt Land!
av
Terje Tønnessen
rundt 1 måned siden / 472 visninger
Alle eller ingen?
av
Knut Alfsvåg
20 dager siden / 452 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere