Torbjørn Greipsland

Alder:
  RSS

Om Torbjørn

Følgere

Medvirket Ap-KrF-flørten til Aps valgnederlag?

Publisert 2 måneder siden - 131 visninger

«Aps krisevalg skyldes ikke Krf-flørt», heter det i en helsides tittel i lørdagsavisen.

 

 

 

 

Den tittelen har sikkert gledet mange valginteresserte både i Vårt Lands redaksjon, i KrF og i Ap. Men er tittelen lite dekkende slik mange titler kan være?

Tittelen bygger på en undersøkelse blant Aps medlemmer.  Av de vel 9000 som har svart, har 8,7 prosent nevnt Krf-flørten som noe negativt, en årsak til valgnederlaget, av disse har 3,1 prosent nevnt den først.

Det vil si nesten en tiendepart har nevnt denne kontakten fra Ap til KrF som grunn til nedgangen, Ikke som eneste grunn, men som én grunn av flere hvis jeg forstår undersøkelsen rett.  For sannsynligvis var det flere grunner som virket sammen for de aller fleste når de skulle stemme.

Det vil igjen si at av de vel 70 000 færre som stemte Ap ved dette valget sammenlignet med for fire år side, er kontakten med KrF nevnt som én grunn av nesten hver tiende velger. Hvis noen skulle ha gått rundt og trodd at KrF-flørten alene var grunn til at 70 000 forlot Ap, så kan tittelen gi dem rett. Men som titler flest, må de forklares. Og det jeg her har nevnt viser jo at undersøkelsen forteller at  KrF-flørten i en ikke ubetydelig grad har medvirket til det dårlige resultatet for Ap. Ja, i den grad at denne kontakten Ap-KrF har vært avgjørende for manges stemmegivning sammen med andre grunner, kan den har ført til mandattap. Hvis det er tilfellet, har i høy grad KrF-flørten om den var aldri så søt og deilig, medvirket til Aps krisevalg. Ja, kanskje kan man helt klart konkludere med at det gjorde den.

Gå til innlegget

Kong Haakon: Hva har vi ikke å takke Vår Herre for

Publisert 3 måneder siden - 185 visninger

Det er ikke vanskelig å finne stoff å skrive om når det gjelder H.M. kong Haakon VII, som det 21. september er 60 år siden døde.

 

 

«Kongens nei» blir vi heldigvis ofte minnet om, av og til også at han i 1928 gav regjeringsoppdraget til Arbeiderpartiet – sjeldnere at han også jobbet for et sterkere forsvar, men til liten nytte. Allerede i 1932 advarte han mot Hitler: "Får Hitler makten i Tyskland og beholder den, har vi en ny krig i Europa før vi er blitt ti år eldre."

Og han ville gjerne ha kvinner inn i regjeringen. Det foreslo han i 1939, men statsminister Nygaardsvold sa at ingen av de ledige stillingene passet for en kvinne. Samme forslag kom han med i 1945. Da gikk det gjennom.

Men det er én side ved kong Haakon som svært sjelden trekkes fram både i avisartikler og i bøker, og det er hans kristne tro og engasjement. Tim Greve skriver i boken "Haakon VII. Menneske og monark":

Oppdragelsen hadde også lært ham at det var en kristen plikt å vise hensyn til andre i alle livets forhold ….. Gjennom hele sitt liv bevarte han i virkeligheten denne sin fromme og ukompliserte barnetro."

Som Norges konge la han ikke skjul på sin tro. Søndag var kirkedag for kong Haakon. Også på representasjonsbesøk rundt om i landet fikk han med seg gudstjenesten.

Julekvelden 1940 gikk disse ord til nordmennenes hjerter fra kong Haakon:

"Man har slettet ut meg og mine av kirkebønnen i Den norske kirke. Jeg inneslutter i mine bønner og i mine juleønsker hele det norske folk, om i tankene å gå sammen med meg og mine i en brennende bønn for det norske folks fremtid".

I en hilsen i sjømannskirken i Leith 10. oktober 1943 sa kong Haakon dette:

"Enhver virkelig kristen vet at dette liv ikke er alt, men at det bare er en forberedelse og en skole for det liv som kommer. Ellers ville det hele være meningsløst. Og nettopp fordi dette liv er en forberedelse, derfor betyr det så mye at vi lever opp til de kristne idealer, og fyller de krav som livet stiller til oss på den plass vi er satt ..."

Med tanke på at krigen en dag ville være over, sa han: "Når vi har Vår Herre med oss, skal vi igjen klare å bygge opp vårt land og få det godt".

Sin takknemlighet over å være tilbake i sitt land uttrykte han slik i et privat brev etter den første jul i et fritt land: "Det var unægtelig helt vidunderlig atter å være sammen både til jul og nyttår, og hvad har vi ikke å takke vor Herre for, jeg håper blot at vi ikke altfor hurtig sættes tilbage til vor egoistiske tankegang. Vi mennesker synes å ha så forfærdelig let for å glæmme".

10. juni 1945, tre dager etter at kong Haakon kom tilbake til Norge, deltok han på en takkegudstjeneste i Vår Frelses kirke for at landet igjen var fritt.

Også under de ulike jubileer hørte kirkegang med. Da 25-års dagen og 40-års dagen for hans overtakelse som konge ble feiret i 1930 og i 1945, var det begge ganger gudstjeneste i Vår Frelsers kirke. Det samme var det i 1947 da kongens 75-års dag ble feiret.

La det også være nevnt at kong Haakon satte meget stor pris på en god replikk. En spansk ekskonge – glad i det smukke kjønn som det het - var på besøk på Slottet og så det spartanske kontoret med bilder av skip på veggene. Da utbrøt han - Og her holder du til, i denne hulen sitter du, uten en eneste fristelse på veggene, det kaller jeg dyrt betalt.

Kong Haakon svarte ekskongen tørt:

- Jeg synes det er fristelser nok, om man ikke skal ha dem på veggene!

Kraftig kost var det i denne replikken. På et tidspunkt under krigen da det gikk rykter om at Hitler ville forsøke å slutte fred med Stalin, hadde den amerikanske regjeringens etterretningsrådgiver, nordmannen Sverre Norborg, en audiens hos kong Haakon, som sa følgende om Europas framtid i teologisk språkbruk:

«Det er egentlig bare én fare for Europa, og det er hvis disse bolsjeviker og disse nazister skulle finne hinannen, ti da har Satan truffet Djevelen».

***

En stor folkemengde fulgte gravferden til Oslo Domkirke den 1. oktober 1957. Kong Haakon er gravlagt i Det kongelige mausoleum i Akershus slott sammen med sin hustru dronning Maud.

 

Gå til innlegget

Støre: Utnevn Tause Birgitte til statsråd!

Publisert 3 måneder siden - 223 visninger

Jeg leser i Vårt Land at Ap-leder Jonas Gahr Støre vil bytte ut statsråd Sylvi Listhaug med en støyfri minister hvis han vinner valget og danner regjering.


Da har jeg et meget godt forslag: Kontakt Tause Birgitte fra Hallvard Flatlands underholdningsprogram for en del år siden, og utnevn henne til innvandrings- og integreringsminister om det skulle bli en Ap-regjering. Da unngår statsministeren masse kritikk og får dessuten fred med svenskene.

Tale er sølv, taushet er gull.
Lykke til! Godt valg!

Gå til innlegget

Øverste muslimske råd: Først templet, så moskeene

Publisert 5 måneder siden - 388 visninger

Det øverste rådet for muslimer i Midtøsten skrev i en brosjyre fra 1924 og 1929 at på stedet der de to moskeene i Jerusalem står, stod en gang Salomos tempel. FN-organisasjonen Unescos nylige vedtak om tempelplassen er stikk i strid med det muslimske rådet skrev.

 

 

Det øverste rådet for muslimer i Midtøsten skrev i e

 

Det er magasinet Israel Idag (Israel Today) som skriver dette i juni-nummeret 2017 om brosjyren. Bladet siterer også den palestinske historikeren Aref el-Aref, samtidig med muftien i Jerusalem, Mohammed Amin al-Husseini, som skrev følgende: «Klagemuren er Tempelmuren som kong Herodes bygget. Jøder ber ved denne muren …. David kjøpte dette fjellet (dvs. Moria fjellet) for å bygge et tempel der, men det ble oppført av kong Salomo i år 1007 før Kristus».

Disse uttalelsene viser med klarhet at palestinerne vet at det stod et jødisk tempel her. Når likevel FN-organet Unesco kan vedta å kalle tempelplassen for Al Buraq Plaza, og dermed fjerne alle spor om at jødene har en fortid her, er det historieforfalskning. Al Buraq er navnet på et bevinget fabeldyr som skal ha båret Muhammed fra jorden til himmelen. Et fabeldyr og en fabelfortelling.

Vedtaket er med rette blitt karakterisert som et løgnvedtak, av blant andre Simon Wiesenthal-senteret.  Og Erwin Kohn, leder i Det Mosaiske Trossamfund, sa til Dagen at vedtaket er både dumt og historieløst. «Alle vet bedre. Men det føyer seg inn i forestillingen som visse muslimer har om området.»

Unesco-vedtaket er stikk i strid med det enhver bør vite om jødenes historie i Jerusalem. Men vedtaket har en fordel: Det lærer enhver som ikke har skjønt det før, at når det gjelder vedtak som angår jødene og Israel, er det ikke fakta som teller, men det å ramme jødene.

 

Al-Aqsa-moskeen i Jerusalem er hellig for muslimene. Men er det den moskeen som er nevnt i Koranen? Al-Aqsa betyr «den fjerneste moskeen».

 Ifølge den egyptiske lærde Joussef Ziedan, direktør ved manuskriptavdelingen til biblioteket i Alexandria, viser den fjerneste ikke til moskeen i Jerusalem, men til en moské som ligger «på veien fra Mekka til Ta’if» i dagens Saudi-Arabia.

Sjeiken Riad fra Galilea sier at Koranen lover at Jerusalem og landet Israel er for det jødiske folk (Israel Idag nr 2-2016). Før jødene vendte tilbake og etablerte staten Israel, tolket islamske geistlige Koranen annerledes enn de gjør i dag.

 Så lenge den jødiske staten ikke eksisterte, anerkjente islamske skriftlærde at Jerusalem og Det hellige landet tilhørte israelfolket, i tråd med Koranen.

I Korandatabasen finner vi denne teksten i Sura 7:137: «Og så lot Vi et folk som hadde levd i undertrykkelse, arve det land Vi hadde velsignet, fra øst til vest. Og Herrens vakreste ord ble fullbyrdet for Israels barn, for deres standhaftighet. Men Vi ødela alt som Farao og hans folk hadde laget og bygget.»  Sure 5,20 og 21 har samme innhold.

Like usant som Unesco-vedtaket, hadde innholdet vært sant burde alle legge Bibelen i hylla, er det at man stadig hører at jødenes tilstedeværelse i Samaria og Judea (Vestbredden) er ulovlig etter folkeretten. Men i San Remo-vedtaket av 1920, som er GJELDENDE FOLKERETT, heter det at mandatmakten (Storbritannia) skulle ha plikt til å legge til rette for jødisk innvandring og TETT jødisk bosetting i mandatets område. Det vil si jødisk bosetting i Samaria og Judea.  Men FN, norsk Utenriksdepartement og en sterk verdensopinion, lar usannheter overstyre sannheten. Inntil videre. Men en rekke jurister verden over støtter Israel i at de ikke handler i strid med folkeretten. Men deres stemme blir sjeldent nevnt.

Konklusjon: Jødenes tilknytning til Tempelplassen og Jerusalem er tindrende klar for enhver som er interessert i fakta. Og Israel har folkeretten på sin side.

PS. Det var nytt for meg at et høytstående muslimsk råd hadde kommet med en slik uttalelse om et i dag svært betent tema. Også det om Koranen og Al-Aqsa-moskeen er interessant og aktuelt, men det er ikke et helt nytt synspunkt selv om jeg tror det er ukjent for svært mange.

Jeg sendte derfor innlegget til debattredaktøren med spørsmål om spalteplass i papiravisen, men fikk avslag. Det må man godta. Jeg kan ikke huske jeg har sett at Vårt Land har hatt noe om en slik uttalelse fra det høye muslimske råd for muslimer i Midtøsten, eller andre organer av lignende karakter. Men kanskje noen andre har fått det med seg, fra Vårt Land eller andre medier? Uansett, det er en viktig uttalelse i dagens situasjon, som mange burde bli kjent med.

 

Gå til innlegget

Smilende Gud blir kliss og vås for filmanmelder Rogne

Publisert 7 måneder siden - 220 visninger

May Synnøve Rogne har anmeldt filmen The Shack (Skuret) i Aftenposten 4. mai. Det er en svært personlig anmeldelse. Det kan ha noen fordeler, men det synes å stenge for en bredere vurdering av filmen.

 

Hun opplyser at hun har gått på søndagskole og er oppdratt i den kristne tro. I dag tror hun ikke på noen gud. Grei opplysning. Det forklarer kanskje hennes meget negative omtale av filmen.

«Dårlig skjult gudepropaganda» er tittelen på hennes artikkel. Jeg så filmen, men tenkte ikke et sekund på at dette er «gudepropaganda». Men jeg antar for Rogner er nesten enhver film der mennesker tror på Gud, noe negativt.

Å se en film om hva det gjorde med familien at dattera ble kidnappet og drept, var sterkt. Og sterkt var det også å se det som ble gjort for å bearbeide den grusomme opplevelsen.

At treenigheten blir fremstilt ved tre flotte og smilende personer, er alt annet enn «kliss». Det er da nok filmer som har gjengitt f. eks. prester på en negativ måte. Tålte ikke Rogne å se dette?

Det ondes problem er vel det meste uløselige som finnes. Når man snakket om det, kan det lett bli klisjeer, slik Rogne skriver. Men hva ville hun selv ha skrevet, har hun løsningen?

Rogne mener at historien fortelles så sakte at det er fare for å sovne (Jeg ønsker henne en bedre nattesøvn).  Skjer veldig lite, det er ikke noe drama, null spenning, skriver hun. Intet mindre. Tåler ikke Rogne en film hvor det er mye å reflektere over både under filmen og etterpå?  Må alt være action på action?

Jeg er sikker på at for enhver med en kristen tro, vil det være meget positivt å se den lille jenta leke blant andre små barn i den himmelske blomsterhage, samme tema som skriver forfatteren Eyvind Skeie skriver om i Sommerlandet. Men kanskje ble det for sterkt for Rogne, som muligens på søndagsskolen har sunget «Jeg vet en deilig hage ...»? Nå tror hun ikke lenger på det.

The Shack har svakheter, selvsagt. Også teologiske. Men noen oppgave som bibeltimeholder er ikke filmen tiltenkt.

Bjørn Hinderaker, høgskolelektor ved NLA Gimlekollen, avslutter sin omtale i avisen Dagen slik: «Filmen er dermed en slags moderne versjon av Jobs bok, hvor Mack går i rette med Gud og spør: «Hvordan kan du være god, når du tillater slik ondskap?» I filmen møter vi ærlige forsøk på å gi svar, men svarene lykkes ikke helt. Her må vi dypere enn det timen foran lerretet bringer oss. Men filmen setter oss i gang. Og så gir Bibelen selv dypere og mer troverdige svar enn filmen. Der gis vi hjelp til både å tro at det onde til slutt vil overvinnes og at Gud faktisk er god».

En treffende konklusjon, filmen setter oss i gang.

Gå til innlegget

Lesetips

Gammel vin, ferskt brød
av
Åste Dokka
rundt 9 timer siden / 299 visninger
0 kommentarer
av
Søren Ferling
rundt 18 timer siden / 33 visninger
0 kommentarer
Tente Trump lunta?
av
Erling Rimehaug
6 dager siden / 7258 visninger
221 kommentarer
Himmel nå!
av
Erling Rimehaug
15 dager siden / 2577 visninger
71 kommentarer
Den barmhjertige Trump
av
Åste Dokka
23 dager siden / 3425 visninger
29 kommentarer
Ateistens bekjennelser
av
Trond Skaftnesmo
rundt 1 måned siden / 7663 visninger
309 kommentarer
Er Noahs Gud vår Gud?
av
Sofie Braut
rundt 1 måned siden / 8273 visninger
225 kommentarer
Å være snill
av
Åste Dokka
rundt 2 måneder siden / 2487 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste innlegg

Etterlysning.
av
Kjellrun Marie Sonefeldt
rundt 3 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Ord og hellig skrift
av
Eyvind Skeie
rundt 3 timer siden / 57 visninger
0 kommentarer
En fødsel til anstøt
av
Hallvard Thomas Hole
rundt 5 timer siden / 64 visninger
0 kommentarer
Frihet eller enhet?
av
Vårt Land
rundt 6 timer siden / 91 visninger
1 kommentarer
Hei igjen, Hitler!
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
rundt 6 timer siden / 188 visninger
1 kommentarer
En stille morgen
av
Hege Anita Aarvold Flottorp
rundt 7 timer siden / 52 visninger
0 kommentarer
Toxoplasmose effekten
av
Tove S. J Magnussen
rundt 7 timer siden / 98 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Hei igjen, Hitler!
20 minutter siden / 188 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 1 time siden / 7258 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 1 time siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hermod Herstad kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Jostein Sandsmark kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 2 timer siden / 430 visninger
Hallvard Jørgensen kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Ragnhild Kimo kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 3 timer siden / 1009 visninger
Lise Martinussen kommenterte på
Ledsagernes ensidige oppdrag
rundt 4 timer siden / 430 visninger
Leif Op heim kommenterte på
Frihet eller enhet?
rundt 4 timer siden / 91 visninger
Roger Christensen kommenterte på
Tente Trump lunta?
rundt 4 timer siden / 7258 visninger
Notto R. Thelle kommenterte på
Straffen lå på ham?
rundt 5 timer siden / 1009 visninger
Les flere