Gjermund Eikli

Alder: 65
  RSS

Om Gjermund

Gjermund Eikli er styreleder i Oases lederskap.

Følgere

En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

Publisert over 3 år siden

Oase kritiseres for ekstrem karismatikk. Det kommer an på øynene som ser, men kanskje er det en hedersbetegnelse?

8. juni har Vårt Land et oppslag om en av Oases talere til sommeren, Supresa Sithole.  (Dette innlegget er forfattet før Arne Helge Teigens siste innlegg 17/6)
To av Oases støttespillere gjennom mange år, Jan Gossner og Arne Nordahl har uttalt seg mer generelt om Oase her på Verdidebatt. De har begge sett bakover på det som har skjedd i den tiden de selv har vært ledere og reflektert ut i fra dette.  Oase takker dem for konstruktive innspill. Vi som leder Oase i dag gleder oss over alt det gode som har skjedd gjennom vår bevegelse, og vi vet det er mye å lære av tidligere lederes erfaringer. Med dette som utgangspunkt ser vi framover og vil styre etter en kurs som er korrigert for feil uten at Oase mister den djervheten og frimodigheten som er bevegelsens egenart.  

På et vis har ikke Oases kall og oppgave endret seg siden Oases begynnelse.  De grunnleggende frelsessannhetene ligger til grunn for en frimodig forkynnelse av Åndsfylde, kraft og nådegaver. Samtidig er det noen vesensforskjeller.  Oase ble til i en tid da det blåste en karismatisk fornyelsesvind over hele vesten. Den vinden har stilnet og Nordahl spør hvor lenge Oase har sin berettigelse.  Vi stiller oss det samme spørsmålet jevnlig. Det er befriende å legge spørsmålet om videreføring av Oase ned for Gud, og så gå videre med det kallet Han gir. Behovet for et karismatisk fornyelsesstevne på sommeren er fortsatt stort. Mange henter viktige impulser for liv og tjeneste nettopp her. Oases fokus på Den Hellige Ånd, kraft og utrustning er om mulig enda viktigere i dag enn for 35 år siden. Et splittet kirkelandskap med sin åndsfattigdom og et materialistisk samfunn er begge faktorer som drar oppmerksomhet i alle andre retninger enn det å være «I Guds nærhet» som er temaet for sommerens stevne.  Derfor går Oase frimodig videre med dette budskapet og inviterer til et nytt sommerstevne.

I dag ser vi ingen store karismatiske fornyelsesbølger som skyller innover oss fra USA eller andre land slik for eksempel Torontovekkelsen gjorde. Følgelig er det heller ikke så mange ledere som kan bli gjenstand for nesegrus beundring slik Jan Gossner beskriver.  Men noen hevder at Oase i dag representerer en «ekstrem» karismatikk (Arne Helge Teigen i NRK) eller ytterliggående karismatikk ( (Teigen i DagensDebatt) fordi Supresa Sithole skal tale på to av de ti hovedmøtene vi har i løpet av stevneuka til sommeren. 

Blant bredden av forkynnere på sommerstevnet ønsker Oase gjerne å ha med noen som både i form og frimodighet sprenger de rammene vi kjenner fra egne liv og fra egne menigheter. Vår vestlige verden preges mer og mer av en rasjonalisme og materialisme som ikke gir rom for den åndelige dimensjonen slik vi kjenner den fra Bibelen. Langt mindre gir den rom for et trosliv med overnaturlighet, tegn og undre. Dette preger også våre kirker og forsamlinger. En Gudstro som i praksis er uten tro på det overnaturlige, er selvutslettende. Gudsrelasjonen kan ikke leve innenfor bare rasjonelle rammer. 

Vi trenger derfor forkynnere som er med å bryte ned disse murene av gudløs virkelighetsforståelse, og som i større grad enn det vi er vant med, kan vitne om tegn og undre. I Sitholes tilfelle gjelder dette helbredelse ved bønn.  Han er bevisst valgt fordi han kan både forkynne om helbredelse, være med å utruste nye forbedere og han kan be for syke som trenger det.  Vi har stor forventning til Sitholes deltakelse og vet fra tidligere at når stevnet er over, kan noen ha blitt helbredet eller leget. Mange reiser hjem med økt forventning og økt frimodighet etter å ha hørt hans forkynnelse. Dersom Oasedeltakere så tar med bønn for syke inn i sine fellesskap, er et av målene med Sitholes besøk nådd. 

Hans vitnesbyrd om at døde er vakt til live kan tolkes på to måter. Enten er han en bedrager, eller så virker Gud også i dag slik at mennesker blir helbredet og ved helt spesielle tilfelle kan noen bli vakt til live. Vi er trygge og frimodige på det siste. Men vi har vært, og er fortsatt, veldig varsomme med å holde fram dette med at døde vekkes. Det er spesielt, og det er sårbart. Vi gleder oss over Guds allmakt og tviler ikke på at det kan skje. Men å bruke det for å skape oppmerksomhet rundt forkynnere og rundt stevnet vil lett bli spekulativt.  Det er pressen og kritikere som har lagd en sak i media av dette og ikke Oase.
Så må den som vil vurdere Oases profil seriøst også se på helheten. Ingen av de opp imot 10 ulike talerne definerer Oases profil alene. Snarere er det nettopp bredden og helheten de representerer som sier noe om Oases profil.  

Både Gossner og Nordahl peker på hvor utfordrende det er å kontekstualisere og å tilpasse forkynnelse og forkynnere til norsk virkelighet.  Vi tror Oase har tatt lærdom av det de peker på. Det er rutine at vi samtaler med forkynnerne om våre ønsker, møtets hensikt og mulige fallgruver før de går til talerstolen. Vi er også tydelige på at det er møteleder som leder ettermøter og innbydelser. Og 70 trygge veiledere står klare til å ta imot de som har behov for samtale eller forbønn. Dermed kan vi trygt velge forkynnere som har en ukjent form og kulturbakgrunn men naturligvis en bibelsk forkynnelse.

Ordet om korset, nåden i Jesus Kristus og dermed retten til å være Guds barn er hele vår plattform og hele vårt fundament. Stevnets tema: «I Guds nærhet» har heller ikke noe annet fundament og ikke noen annen ramme enn dette.

På denne plattformen tar vi Guds ord på alvor og ber frimodig om at Den Hellige ånd skal fylle og utruste oss slik Bibelen sier. Vi ønsker at våre liv forvandles ved Den Hellige Ånds gjerning til et liv i Guds nærhet. Vi vil at menigheter skal forvandles ved at nådegavene kommer i funksjon slik at Jesus blir stor og menigheten lever som Kristi kropp. Og vi vil at mennesker med en fornyet Gudsrelasjon skal sette preg på arbeidsliv og samfunnsliv. Dette er Oases visjon sagt med andre ord.

Så velger altså noen på bakgrunn av én forkynner å kalle hele Oasebevegelsen for «ekstremt karismatisk». Vi inviterer disse kritikerne til Oase for å se, høre og oppleve. Vi inviterer til  en bredde av forkynnelse, der Åndsfylde og nådegaver, tegn og under er plassert i den sammenhengen Guds ord setter det.

I dette lyset og i forhold til dette målet ønsker vi å være ekstreme og regner det som en hedersbetegnelse.

Gjermund Eikli
Styreleder i Oase

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
21 dager siden / 5188 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
29 dager siden / 3173 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
22 dager siden / 2338 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
29 dager siden / 2213 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
19 dager siden / 1780 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
23 dager siden / 1757 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
21 dager siden / 1740 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1676 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere