Gjermund Eikli

Alder: 65
  RSS

Om Gjermund

Gjermund Eikli er styreleder i Oases lederskap.

Følgere

En Gud som erfares

Publisert over 1 år siden

En kommentar til Levi Fragell og Vårt Land.

Skrevet av Asbjørn Simonnes daglig leder i Oase og Gjermund Eikli styreleder i Oase. 

Det begynner å bli tradisjon at Vårt land rett før sommerstevner formidler Levi Fragells uro over forkynnelse av helbredelse, mirakler mv. I år er det oppslag 28. mai og 2. juni. Det nevnes at Den norske kirke bør ta et oppgjør med mirakelforkynnelsen. Fragell er også bekymret over biskoper som støtter Oases anliggende. Vi er kanskje mer bekymret over hvor få de er. 

Vi kritiserer ikke Fragell. Han gjør en god jobb for å fremme sitt humanistiske livssyn og det er imponerende hvordan han gang etter gang klarer å sette dagsorden. Men vi undres når vi ser at Vårt Land stadig bruker Fragell som sufflør og premissleverandør når Guds allmakt og det mirakuløse står på dagsorden. Vi sukker litt oppgitt. 

Det spesielle i årets oppslag er at en av hovedtalerne under årets Oasestevne, Roy Godwin fra Wales, blir omtalt som en spekulativ predikant. Roy Godwin forkynner Guds nåde og nærvær på en stillfarende og sunn måte. Mennesker over hele verden vitner om Guds inngripen. Både Fragell og VL er velkomne til sommerens stevne tredje uken i juli i Fredrikstad for å få en bedre forståelse. 

Oase har et mye videre perspektiv på mirakler enn det som framgår av Vårt lands oppslag: Vi tror på «… den allmektige Himmelens og jordens skaper» sier trosbekjennelsen. Større mirakel enn skapelsen finnes neppe. Og vi tror faktisk det har skjedd. «På orntli’», som barna sier. En helbredelse eller at en død blir levende blekner til sammenligning. At Gud ble menneske er også et stort mirakel som hele kristendommen bygger på. Mirakler er altså ikke en trend i nye kristne forsamlinger. Kristendom uten mirakler er ikke kristendom. Det er rasjonalisme, slik vi ser det, i Vårt Land sine oppslag. 

Oases sommerstevne har som mål å hjelpe folk til en dyp erfaring av en gjenopprettet Gudsrelasjon. Basisen er alltid at Gud selv viser hvem han er gjennom Bibelen. Og der står det også om nådegaver, erfaringer med og av Gud, profetier og helbredelser. På Sommeroase vil vi ha en gudstjeneste med Den norske kirkes liturgi for forbønn for syke. Vi vil vise hvordan det «naturlig overnaturlige» kan integreres i norske menigheter, og oppfordre alle til å ta denne liturgien i bruk. Hvorfor? Jo fordi Bibelen oppfordrer oss til å be for de som er syke. Og Gud har sagt at han hører. 

Så går ikke vi i Oase god for alt som sies om mirakler og helbredelser i den store verden. Tormod Engelsviken påpeker i VL 2. juni at både kultur og virkelighetstolkninger kan være ulike. Men vi tror på en levende allmektig Gud som griper praktisk inn i hverdagen. Derfor har vi ikke alltid behov for rasjonelle forklaringer til det uforklarlige. 

Mens dette skrives kommer det e-post om en som sier han er helbredet for kreft etter forbønn! Skulle denne delen av Guds omsorg skjules? Når Fragell ber folk spørre seg selv om «dette er det livssyn du vil stå for», så sender vi frimodig spørsmålet videre til alle kristne. Mange vil svare at det er nettopp dette de lengter etter: en nådig og kjærlig Gud som erfares i hverdagen. 

Oase ble til for å løfte høyt alle sider ved Guds allmakt og kjærlighet, særlig de sidene som Kirken har tonet ned. Vi vil med stor frimodighet fortsette med både forbønn for syke og å praktisere de andre nådegavene som Gud har gitt til menigheten.

Trykket i Vårt land 9. juni 2018

Gå til innlegget

Oase og dagens apostler

Publisert rundt 3 år siden

I enkelte karismatiske bevegelser tiltar noen forkynnere seg opphøyde roller. Men så langt vi vet har ingen forkynnerne vi har vært i kontakt med, stått fram med et slikt elitistisk budskap.

Før og under Oases sommer­stevne 2016 var debatten frisk. Kan døde vekkes til live i dag slik som på apostlenes tid? Hvor viktige er tegn og undre for den troende, og hva skjer når man opplever slike manifestasjoner – eller ikke opplever dem?

Førsteamanuensis Arne Helge Teigen, biskop Atle Sommerfeldt og biskop Per Arne Dahl var blant de som bidro i debatten. Jeg lovet i den debatten å komme tilbake til deler av kritikken – det som gjaldt påstander om Oases forhold til internasjonale karismatiske bevegelser.

Det er underlig å lese gjennom debattinnleggene på verdi­-
debatt.no. På ett vis har kritikerne­ rett. Det er ikke måte på hva mennesker kan finne på i Guds navn. Vi i Oase ser at det er ­mulig å gjøre omtrent alle de ­feilene som beskrives. Paulus måtte i sin tid bruke mye tid på å veilede om nådegavene (les både 1. Kor 12 – 14  og Rom. 12). Men han advarer aldri mot disse gudgitte gavene. Han ber oss streve etter dem og ta dem i bruk, også i daglig bruk. Derfor vil Oase fortsette å forkynne dette frimodig.

Kanskje gjør vi noen feil på veien,­ men vi er mye mer redd for andre farer:
• At gudsrelasjonen teoretiseres og ikke forkynnes slik at den blir levende og nær.
• At vi ikke forkynner at felle­s­-
skapene våre er som Kristi kropp med Guds kraft og ­Åndens kjenne­tegn.
• At Den hellige ånd forties slik 
at kristne aldri blir kjent med Han.

Dagens apostler. Oase ble i sommerens debatt stilt til ansvar for omtrent alt det gale som har skjedd i karismatisk sammenheng. Oase ble koblet til NAR (New Apostolic Reformation) som fungerer som en sekke­betegnelse der særlig amerikanske eller amerikansk inspirerte karismatikere plasseres. «Guilt by assosiation» (skyldig fordi du har et tilknytningspunkt) er en hovedvei inn i sekken.

Supresa Sithole, som besøkte Oase i sommer, ble av Arne Helge­ Teigen gitt NAR-tilhørighet. ­Supresa selv var ikke klar over det da vi spurte ham i sommer. Men han har arbeidet sammen med Heidi Baker, som også ble gitt NAR-tilhørighet, ikke minst på grunn av dem hun samarbeider med. Oase har aldri hatt og har ingen formell eller uformell tilknytning til noe organisert nettverk som kalles NAR. Men vi gleder oss over at mange av dem som nevnes, har gitt viktig inspirasjon til fornyelse og vekk­else over hele verden. Flere av disse har Oasefolk gode relasjoner til uten at det bør verken forundre eller uroe.

Elitisme. Men den under­liggende uroen som Teigen signaliserte i sin artikkel om ­elitisme, kan vi dele, og den tar vi på alvor. Det er trekk i enkelte karismatiske bevegelser som gir grobunn for at noen forkynnere­ tillegges eller tiltar seg opp-
høyde roller. Ut fra Ef. 4,11 får noen en mer synlig tjeneste enn andre, med tilhørende ansvar og myndighet. Hans Nielsen Hauge kan være et norsk eksempel på det.

Menighetens ledere kan hente­ styrke i det Bibelen sier om ­lederskap og roller. Men da blir det viktig samtidig å understreke­ at vi er alle spesielt utvalgt i Guds øyne. Erfaringene fra uheldig maktutøvelse må alltid være med når forsamlingen skal tildele roller og oppgaver.

Enda mer grunn er det til å være våken der en gjenkjenner tanker eller strømninger som har røtter i «The Latter Rain»-bevegelsen fra 1940-årene i USA. I disse miljøene kom det inn tanker om at i en ny utøsing­ av Guds Ånd, er noen mer­ 
utvalgt enn ­andre. Noen ble tillagt ekstra autoritet over både land og folk «i de siste tider». En slik særskilt utvelgelse i kombinasjon med vekt på endetiden, må møtes med den aller største skepsis. Det samme tankegodset kan også gi ledere uheldig makt i lokale menigheter.

Så langt vi vet har ingen forkynnerne vi har vært i kontakt med, stått fram med et slikt ­elitistisk budskap. At slike tanker har vært levende og fortsatt ­dukker opp i den verdensvide karismatikken, er ikke det samme­ som at Oase gjør det til sine tanker. Inntil det er dokumentert, blir det antagelser fra noen som ikke kjenner Oase fra innsiden.

Oase på norsk. Oase vil forkynne om nådegaver og åndsfylde inn i en norsk virkelighet. Den lutherske tradisjonen preger fortsatt Oases syn på karismatikk, selv om bevegelsen nå ­arbeider økumenisk. Til sommeren planlegger vi seminarer om «Nåden alene», «Troen alene» og «Ordet alene» som forstå­elsesramme for både ­frelse, åndsfylde, nådegaver, tegn og undre. Da er det også vanskelig å kjenne seg igjen i påstander om at Oase lar søken etter mani­festasjoner skygge for evangeliet.

Oase forkynner frelse ene og alene av nåde. Luther har sagt at nåden både er Guds miskunnelige sinnelag for Jesu skyld, og nådegaven – nådens kraft og virkning i den troende. Oase har som sitt kall å rope ut til ­enkeltpersoner og kirkesamfunn dette: Åndens fylde, nådegaver tegn og undre er en gudgitt følge av ­nåden. Det hviler på oss å ta imot og å leve i disse gavene.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 28.11.2016

 

Gå til innlegget

Det er umulig å følge Arne Helge Teigens retorikk. Dersom han finner noe å sette fingeren på i den verdensvide karismatikken, stilles Oase til ansvar. Dette kamuflerer Teigens smale teologiske plattform der han synes å underkjenne en rekke nådegaver.

Vi nærmer oss fort vårt sommerstevne og det er begrenset hva vi kan bruke av tid på debatt nå. 

Det er imidlertid klargjørende når Teigen skriver om synet på nådegaver. Teigen er representant for den forståelsen og den tradisjonen som Oase ble reist opp for å være et alternativ til. Vårt sommerstevne vil i seg selv være et ganske godt svar på hvordan vi stiller oss til Teigens synspunkter. Men vi tar gjerne opp igjen samtalene om nådegaver og Åndsfylde etter ferien. Vi har også en tråd om elitisme som vi ikke har glemt men ber om forståelse for at vi nå er i de siste forberedelsene til stevnet og prioriterer tid og fokus på det.

Ansvar. I Vårt Land 26. juni gjør Teigen en stor sak av maktspråk og det at vi visstnok forsøker å skremme han. 

Dette dreier seg ikke om Teigen eller Eikli som personer. Oase har ikke gjort Teigen verken til skyteskive eller offer. Men gjennom denne debatten påvirker og definerer vi ståsteder både for oss selv og de vi representerer. Da må vi begge være villige til å samtale om konsekvenser og resultater av det tankegodset vi fremmer.

Teigen må tåle å vurdere konsekvenser av eget tankegods uten å fremstille det som et angrep på seg selv. For øvrig er diskusjonen om selve diskusjonen en blindvei. 

Kritikk er ikke et vilkår for å snakke om nådegaver.

Det er underlig når Teigen stiller en betingelse at «Dersom Gjermund Eikli ønsker å tale om Guds undere i vår tid, bør han ikke da også ta initiativ til at Oase tar en smule selvkritikk?» Er selvkritikk og kritikk av andre en forutsetning for å si hvordan man forstår Guds ord? Jeg har kun vært i ledelsen i Oase i tre år og følgelig er det krevende å uttale seg kategorisk om ting som har skjedd tidligere. Nåværende lederskap tar med seg alt det gode i Oases historie og går videre. Vi opplever at Teigen kretser rundt hendelser han vil kritisere og så bruker dette til å bekrefte en teologi. Teigens jakt går langt bakover i tid og vi kan ikke følge med på det. Det betyr ikke at vi er uvillige til å stille spørsmålstegn ved ting som har skjedd både i Oase og andre steder. Teigen nevner latteren i Torontovekkelsen og vi kan ta det som et eksempel: 

Torontobevegelsen førte til en karismatisk fornyelsesbølge over store deler av verden. Selv mennesker som var kritisk til all karismatikk fant plutselig seg selv liggende på gulvet og møtte seg selv på godt og vondt i en underlig blanding av ransakelse og lovprisning. Det var en salig blanding. Noen lo i timevis. Ut av disse underlige opplevelsene kom vitnesbyrd om et forvandlet liv med en fornyet kjærlighet til Jesus og til fellesskapet. Mange av de raskest voksende menighetene i verden har sine røtter her. Det handler om hundretusener av mennesker som har funnet Jesus eller har fått fornyet sin relasjon til han.

Når noen i Torontovekkelsen opplevde at latteren kom som en uimotståelig trang kan man jo ganske enkelt ta dette til etterretning og tenke at slik arbeidet Den Hellige Ånd. Eller man kan si at dette er uforståelig. Og så kan man, særlig dersom man har behov for det, gjerne føye til at naturligvis forekom det også menneskelige faktorer som både skapte og gjenskapte latteren. Det åndelige gir seg nå en gang uttrykk gjennom det menneskelige. Det ville derfor være naivt å tro at det ikke mellom alt det åndelige også var sjeliske/menneskelige. Graden av evt. sjelisk / menneskelighet i dette tar vi ikke nå.

Men igjen er det umulig å følge Teigens retorikk (vi strøk ordet logikk) at dersom man i den verdensvide karismatikken finner noe å sette fingeren på, så ryker hele Oase og Oases forkynnelse. Oase definerer sin profil ut fra alt det Bibelen sier om at mennesker kan bli fylt av Den Hellige Ånd, kan få fornyet sitt Gudsforhold og bli utrustet gjennom nådegaver. At Teigen ikke synes å anerkjenne disse nådegavene og finner andre forklaringer, er hans ansvar. 


Senere har ulike avleggere av denne bevegelsen vokst fram og gitt enda flere nye impulser. Og nye menigheter vokser fram med tusener av frelste mennesker. Oase kritiserer ikke, men takker Gud for dette. Denne takken til Gud for vekkelses- og fornyelsesstrømmene som også har nådd til Norge dempes ikke av at ting skulle vært gjort annerledes. Vi står ikke for all teologien og praksisen. Vi forsvarer ikke synd og utroskap som er avdekket. Naturligvis tar vi også avstand fra alle maktovergrep og uviselig ledelse som er dokumentert. Jan Gossner forteller om at Oase har vært for nesegrus i beundring av utenlandske forkynnere. Arne Nordahl peker på møteledelse og møteform som ble uheldig. Trond Løberg og Einar Ekerhovd har beklaget den formen forkynnelsen har fått og manglende kontekstualiseringer. . Jeg har opplevd å bli dyttet under forbønn for at jeg skulle falle. Oase godtar ikke dytting. Det har og vært andre hendelser der man i etterkant har påpekt at dette virket ikke bra. Som nevnt i tidligere innlegg har vi også bedt om tilgivelse overfor mennesker som opplevde at dette ble vondt. Vi lærer og tar den selvkritikken Teigen nevner hele tiden og vet at det gjøres feil i alle leire. Vi aksepterer ikke det bildet som kan skapes av at karismatiske miljøer har feil som et unikt kjennetegn.

Da har vi ramset opp en hel rekke forhold, men vet at det aldri vil være nok i kritikernes øyne. Det lever vi veldig godt med for ingen ting av dette tar bort det som står i Guds ord om at vi skal streve etter nådegaver, vi skal forvente tegn og undre, vi skal be om å bli fylt av Ånden  og det skal skje igjen og igjen. Og ingen ting kan ta vekk vitnesbyrdene om forvandlede liv når det skjer.Og ingen ting tar bort vitnesbyrdet fra de som deltar på Oase om at her møtte de god og trygg karismatikk som de gjerne vil se i sine egne forsamlinger.

Profetier. Jeg hadde en gang gleden av å være elev på Fjellhaug skoler og fikk undervisning om det profetiske av Dag Risdal. Han snakket om det «profetiske perspektiv» i GT som når en så inn i et landskapsbilde der lier, åser og fjell lå etter hverandre bakover i bildet. Hver høyde representerte en tid, men det var umulig å vite hvor langt det var mellom tidene/høydene bakover i bildet. Profetens blikk klarte ikke tolke dybden i bildet og det var umulig å si noe sikkert om tidshorisonten. Dette gjorde profetens budskap upresist og evig gyldig på en gang.

For meg er dette fortsatt et godt bilde som bekrefter den gode regelen om at det å angi tid og sted for en profeti krever varsomhet. Noen ganger tror profeter at de er kommet til den siste bakketoppen og ser alt. Derfor er prøvingen og samspillet med de andre i menigheten en forutsetning for at profetier skal fungere sunt. Der noen mener å ha fått en profeti som inneholder en tidsangivelse, er det all mulig grunn til å holde det tilbake og kanskje heller dele selve innholdet.Det har kommet profetier om ny grunnlov i Norge knyttet til årstall. Vi har for lenge siden tatt det opp med vedkommende og ledere og vært knall tydelig på at det var uheldig. «No dates, no mates no babes» er fortsatt en god regel. Vi ser fortsatt som i et speil, som i en gåte, og profetier er stykkevis og profetier skal derfor prøves. Profetienes primære rom er derfor i menigheten og i fellesskapet der det er et godt samspill mellom de andre gavene og rollene i menigheten. 

Men mønstret er det samme. Når Teigen finner noe å sette fingeren på innenfor den karismatiske verden, denne gangen profetier, henges alt ansvaret på Oase og de nådegavene som kritikken er knyttet til blir mistenkeliggjort.

Alt blir imidlertid klarere når vi leser Teigen sin forståelse av profetier slik de beskrives i NT. Teigen synes å knytte profetier nærmest utelukkende til forkynnelse av at Jesus er oppfyllelsen av Messiasprofetier i GT. Dermed avvises kunnskapsord, bilder og profetier «til oppbyggelse, formaning og trøst» som noe som gis til enkeltmennesker og til forsamlingen i dag. 

Her er den egentlige uenigheten mellom Teigen og Oase. Teigen kritiserer bruken av en profetisk gave han synes å hevde at ikke finnes lenger. En konsekvens av dette synet må være at alle profetier som settes fram i dag er falske.

Derfor møter vi denne kritikken slik vi møter all annen kritikk fra Teigen: 
Vi gleder vi oss stort over alle profetier om Norge. Tider kjenner vi ikke og vi oppmuntrer ingen til å komme med tidsangivelser. Men når mange uavhengig av hverandre vitner om at det er håp for Norge, så tar vi det til oppmuntring. 
Og vi vil be om at Gud gir oss mange profetiske ord til «oppbyggelse, formaning og trøst» både til forsamlingen og til den enkelte under stevnet om to uker. Og vi ber om at nye får gaven til å bære fram slike profetier i sine menigheter og i forsamlinger. 

God dreining. Vi er derfor glade for den dreiningen diskusjonen får i Teigens siste innlegg der vi kan se på hva som er sunn karismatikk. Vi er for øvrig enig med Teigen i at karismatikk kan være en upresis formulering. Et fokus på Åndsfylde og nådegavene både hver for seg og samlet,gir et mer presist fokus. Den ballen tar vi opp etter sommeren.

EN FORKORTET UTGAVE ER PUBLISERT I VÅRT LAND 2. JULI 2016
FØLG HELE DEBATTEN

• Les Gjermund Eikli 2. juli 2016: Teigen kritiserer bredt fra smal plattform

• Les Vårt Lands leder 1. juli 2016: Når Gud skal erfares

• Les Atle Sommerfeldt 30. juni: Leder ut i ørkenen, ikke til kilden, Oase

• Les Arne Helge Teigen 26. juni: Lar meg ikke skremme av åndelig maktspråk

• Les Gjermund Eikli 25. juni: Frarøvet en velsignelse

• Les Arne Helge Teigen 17. juni: Oase, karismatisk eskatologi og elitisme

• Les Gjermund Eikli 17. juni: En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

• Les Jan Gossner 13. juni: Altfor mye nesegrus beundring

• Les Arne Nordahl 6. juni: Jeg har vært bekymret for utvikligen i Oase

Gå til innlegget

Biskop Atle Sommerfeldt maler et bilde av Oase med bred pensel. Det blir en karikatur med feil som er lett å kritisere.

Min tidligere innlegg i diskusjonen:

• Teigen kritiserer bredt fra smal plattform

• Frarøvet en velsignelse

• En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

 

Biskop Atle Sommerfeldt har et innlegg i Vårt Land fredag 30/6 der han påstår at Oase fører folk ut i ørkenen.  Han bygger nesten hele sin kritikk av Oase på en antagelse. Han formulerer at Oase mener at «Guds tilstede­værelse i verden er bundet til overnaturlige tegn og undere». Vi har aldri sagt eller ment at Guds tilstedeværelse er bundet til overnaturlige tegn og undre. Tegn og undre trenger ikke en gang å være av Gud (Matt 24.24).

Og selv når Gud bekrefter sin kjærlighet og sitt nærvær gjennom tegn og undre så betyr dette på ingen måte den den eneste måten Gud er tilstede på.  Snarere er tegn og undre som er knyttet til nådegavene marginale når det gjelder Guds totale tilstedeværelse. Det bildet biskopen maler av et Oase er abstrakt – det avspeiler ingen virkelighet. 

Vi oppfordrer biskopen om å lese vårt innlegg fra 17. juni og tro oss når vi så tydelig sier at «Ordet om korset, nåden i Jesus Kristus og dermed retten til å være Guds barn er hele vår plattform og hele vårt fundament. Stevnets tema: «I Guds nærhet» har heller ikke noe annet fundament og ikke noen annen ramme enn dette». På dette grunnlaget holdes ordet og Ånden sammen i Oases forkynnelse.

Kanskje oppstår Sommerfeldt sin feiltolking fordi diskusjonen i Vårt Land har handlet om at tegn og undre i det hele tatt kan forekomme.

Vi i Oase har i en rekke innlegg hevdet at det som står i Bibelen om dette gjelder fortsatt. Men man er ikke avhengig av åndsopplevelser eller manifestasjoner for å bli frelst, ei heller for å leve som en kristen. Det finnes ikke noe  i dette. Gud vil selv gi sin egen kraftfulle utrustning slik at kjærligheten til Jesus vokser, menigheten styrkes og nye blir frelst. Det er ikke et påfunn fra Oase. Han oppfordrer oss til å bli fylt av Ånden og vi forstår Bibelen slik at dette ikke er noe som skjer en gang for alle men Gud vil det skal skje hele tiden.  Biskopen kjenner de bibelstedene som understreker dette så vi henviser ikke. Det vil kreve for mye plass.

Når Sommerfeldt så bygger sin kritikk på sitt eget bilde og lar den være en generell beskrivelse av Oase, høres kritikken riktig ut.  Vi kan istemme det han sier om konsekvensene av en slik lære. Dersom det Sommerfeldt sier om Oase var sant, ville han ha rett i at Oase kunne føre folk ut i en ørkenen. Kanskje er det en annen enn ørken enn den de kom i fra, men allikevel en ørken. Og hvis jakten på tegn, under og manifestasjoner er det eneste man er opptatt av, så skygger det for evangeliet.  Vi er i det hele tatt enig i mye av det Sommerfeldt skriver. Men hans pensel er feil, han henter maling og farge fra feil kilde og det han maler er ikke Oase. Da blir kritikken også feil. 

 

Oase er ikke identisk med og tilhører ikke det biskopen kaller nykarismatiske miljøer i USA.  Vi velger i hovedsak å tenke at Biskopens og Teigens kritikk av disse miljøene ikke gjelder oss selv om Arne Helge Teigen uten blygsel stiller Oase til ansvar for omtrent alt som skjer i de verdensvide karismatiske bevegelsene. Naturligvis kjenner vi disse bevegelsene men finner ikke logikken i at de kobles til Oase. Derfor har vi heller ikke brukt tid på å kommentere dem i denne omgang.

Den innflytelsen som utenlandske miljøer eller retninger har på Oases teologiske kurs i dag er svært begrenset. Men mange henter inspirasjon og frimodighet fra det som skjer blant annet i menigheter i USA. Vi gleder oss over hvordan mange av våre unge som har bodd i USA tar det de har lært med seg, kontekstualiserer det til norske sammenhengen (også til lutherske menigheter) og lar det bli til liv i disse menighetene. 

Oase velger noen ganger å bruke utenlandske forkynnere som har et egnet og spisset budskap. Rent pedagogisk fungerer disse annerledes forkynnerne fint til å sprenge norske komfortsoner, åpne for nye perspektiver og utfordre vårt rasjonelle og materielle forklaringsbehov.

Materialismen og rasjonalismen som tankegods og fraværet av fokus på det åndelige er til sammen en av de kraftigste faktorene i sekularisering i hele vesten. Den ordrikdommen som Sommerfeldt selv assosierer med den kirken han leder, kan ikke alene møte dette. 

Vi savner en kirke som våger å sette den treenige Gud på dagsorden på en slik måte at OGSÅ Den Hellige Ånd, Åndsfylde, nådegaver, Guds kraft og utrustning til tjeneste blir forkynt. Legg så merke til at vi brukte ordet også. Det betyr at vi ikke forkynner at dette er det eneste og det viktigste. Men vi ville være lykkelig om Kirken tok vårt også enda mer på alvor. Å løfte fram dette aspektet er Oases spesielle kall. Vi gleder oss over og vil bekrefte det Sommerfeldt sier om at mange nådegaver fungerer og at vi ser frukt av Den Hellige Ånds gjerning. Og fruktene er gjerne det som Sommerfeldt viser til i Gal 5, 22-23 og i sangen «Kvardagskristen vil eg væra».

Om Oases anliggende fikk rom kunne naturligvis sangen til Orheim synges som før: «Kvardagskristen, døypt til yrke / fødd til kjærleik, skapt av Gud / vigslar heim og hall til kyrkje / kjøkenkrå og handelsbu». Ikke en tøddel av dette vil vi utfordre snarere tror vi at sangen kunne synges enda mer frimodig.

For solid forankret i sannhetene om et forsonet forhold til Gud Fader gjennom Jesus Kristus, uten prestasjonskrav eller elitetenking så kunne denne «kvardagskristne»  oppleve at noen hadde en helt spesiell evne til å forkynne visdom. I hverdagen og i forsamlingen kunne noen dele kunnskap på en spesiell måte, andre hadde en helt spesiell tro og djervhet. Noen hadde nådegaven til å be for syke slik at de ble helbredet eller gjorde andre kraftige gjerninger som ingen kunne fatte.

Noen hadde en spesiell profetisk gave som ga både oppbyggelse formaning og trøst mens andre kunne bedømme disse profetiene og åndsmakter slik at menigheten ble beskyttet mot vranglære og usunnhet. Noen kunne tale i tunger når de var samlet mens andre kunne tolke dette. Og ingen ville være i tvil om at disse spesielle gavene var gitt dem ved den ene og samme Ånd som hadde gitt gavene til hver enkelt slik han ville. Og alt dette skjedde med full frihet for der Herrens Ånd er,  der er det full frihet .   

Dette er Bibelens hverdagskristendom slik vi blant annet finner den i 1.Kor 12. og i 2. Kor 3. 17. 

Vi inviterer biskopen og hele Den norske kirke med i et arbeid der dette også blir med i kirkens hverdagskristendom. 

Det er kort vei for Sommerfeldt i år når stevnet er i Fredrikstad, og biskopen er hjertelig velkommen til samtaler.

Arbeid med stevnet gjør at Oase når tar pause fra debatter og har fullt fokus på Oase i Fredrikstad 12 – 17. juli. Et besøk på stevnet vil gi et riktig bilde av Oase og vi er åpne for samtaler.

EN FORKORTET UTGAVE PUBLISERT I VÅRT LAND 4. JUNI 2016

Følg hele debatten

• Les Gjermund Eikli 2. juli 2016: Teigen kritiserer bredt fra smal plattform

• Les Atle Sommerfeldt 30. juni: Leder ut i ørkenen, ikke til kilden, Oase

• Les Arne Helge Teigen 26. juni: Lar meg ikke skremme av åndelig maktspråk

• Les Gjermund Eikli 25. juni: Frarøvet en velsignelse

• Les Arne Helge Teigen 17. juni: Oase, karismatisk eskatologi og elitisme

• Les Gjermund Eikli 17. juni: En ære å bli kalt ekstremt karismatisk

• Les Jan Gossner 13. juni: Altfor mye nesegrus beundring

• Les Arne Nordahl 6. juni: Jeg har vært bekymret for utvikligen i Oase

Gå til innlegget

Frarøvet en velsignelse

Publisert over 3 år siden

Når alle tegn og undre «i vår tid» mistenkeliggjøres, fremmes en ubibelsk virkelighetsforståelse. Dersom dette tankegodset blir gjeldende i våre forsamlinger og menigheter, frarøves mennesker den velsignelsen som Gud vil gi gjennom sine gaver.

Nådegavene er ikke for en elite. 

Arne Helge Teigen har innlegg i Vårt land  17. juni

Oase vil komme tilbake med kommentarer til det Teigen kaller elitisme og det han skriver om NAR.  Det er litt av noen påstander han kommer med og vi må få bruke litt tid til å se om vi kan finne noe som helst hold i dem.  Så langt ser vi ikke for oss annen elite enn den som Gud har gjort oss alle til en del av: Alle frelste er Guds utvalgte og blir gitt oppgaver og gaver ettersom Gud suverent bestemmer. At nådegavene innebærer overnaturlighet og mulighet for tegn og under, skaper ingen elite -  gavene er ikke forbeholdt en spesiell gruppe. Når Bibelen sier at nådegaver og utrustning er det normale og er for alle, peker det i stikk motsatt retning av elitisme. At det så er forskjell på tjenester og gaver endrer ikke på dette.
Mens vi arbeider med denne saken (elitisme og NAR)  vil vi imidlertid ta opp andre tråder fra diskusjon med Teigen.

Oase tar ansvar.
Teigen peker på uviselige handlinger med forbønn og profetiske budskap. Teigens eksempler er så langt vi vet ikke knyttet til Oase. Vi kan ikke ta ansvaret for alt som skjer på den karismatiske fronten i Norge eller internasjonalt. Men Oase tar fullt ansvar for det som skjer i Oases regi. Noen kommer til oss og forteller om sår som er skapt av Oases virksomhet. Det er vondt når det skjer, men det gir oss mulighet til å be om tilgivelse om feil er begått, vi kan lære og vi kan gå videre.  Men vi vil ikke stoppe.  Mener Arne Helge Teigen at på grunn av at det har forekomment uviselige handlinger så skal vi ta avstand fra den profetiske gaven og be folk slutte å lytte til Gud når vi ber for mennesker?

Et massivt nei til karismatikk fra Teigen.
Summen av Arne Helge Teigens argumentasjon omkring karismatikk er et massivt nei. Men det er ikke lett å vite hva han sier nei til – hvor han setter sine grenser. Det kunne være en hjelp å vite hva Teigen er for. La oss et øyeblikk se bort fra alle kjente karismatikere verden over og så spørre: Hva i Oases undervisning – det som forkynnes fra talerstolen – og hva i Oases praktiske karismatikk er Teigen imot? Hva er han evt. for? Når Teigen stadig vil kritisere «ytterliggående» og «ekstrem» karismatikk: Finnes det da en moderat karismatikk som Teigen er for?  Eller avviser Teigen all karismatikk? Hvilken plass har Teigen til nådegaver som tungetale, tydning, profetiske gaver og helbredelse i dag?

Retorikken og den massive kritikken mot all karismatikk tyder på at plassen til disse nådegavene ikke er stor. Hvis så Bibelen sier at det skal være god plass til nådegavene, er det et problem. Dette problemet er mye, mye større enn at noen har vært uviselige i sin forvaltning av nådegavene.
Med det mener vi ikke å bagatellisere feil som er begått, men å understreke et alvor.

Nådegaver også i 2016
Oase tror at dagens mennesker kan bli fylt av Den Hellige Ånd slik Bibelen sier. Guds ord viser at der noen blir fylt av Ånden og der nådegavene er i funksjon, blir Jesus framhevet. Det er også vår erfaring. Samtidig ligger det en sannhet til grunn for dette, at den Hellgie Ånd gis til alle som blir frelst. 
Vi tror at det er Guds vilje at nådegavene slik Bibelen framstiller dem, både kan og skal fungere i hele sin bredde også i 2016.  Oase ble født i lengsel etter at dette skulle realiseres. Og i Oases kjølvann vitner mange om et forvandlet liv og forvandlede menigheter gjennom det  Den Hellige Ånd gjør. .

Ikke undre «i vår tid»?
Arne Helge Teigen brukte flere ganger uttrykket «i vår tid» i radiodebatten på NRK i samtale om tegn og undre. Det reiser spørsmålet om Bibelen skiller mellom apostlenes tid og «vår tid» når det gjelder disse nådegavene. Er det her vi finner den grunnleggende uenigheten mellom Teigen og Oase?  
En forståelse som utelukker tegn og undre «i vår tid» bygger så langt vi kan se kun på at man mener å ha registrert et fravær av slike erfaringer. Det er et tvilsomt utgangspunkt for å avgrense Bibelens klare ord om at nådegavene er gitt til alle og at vi til og med skal streve etter dem.  

Det finnes riktig nok en teologisk retning (sessasjonisme. Eng. cessationism fra cease = opphøre) som mener at nådegaver som følges av tegn og undre opphørte med apostlene. Vi skal ikke putte verken Arne Helge Teigen eller andre som kritiserer Oases forkynnelse i noen slik teologisk bås. Vi er mer opptatt av det praktiske – at når noen stadig understreker og normaliserer fraværet av slike erfaringer «i vår tid» skapes en ubibelsk virkelighetesoppfatning. Argumentasjonen fremmer i praksis en forestilling av at Bibelens ord om åndsfylde, nådegaver, tegn og undre er tidsavgrenset til aposteltiden eller ikke har betydning lenger. I andre spørsmål er det stor enighet om at Bibelen ikke må tolkes kultur- eller tidsavgrenset.
For å få dette regnestykket til å gå opp, stemples så vår tids profetier og vitnesbyrd om helbredelser, tegn og undre som falske.  

Mennesker frarøves velsignelse – menigheter mister vekst.
Når dette tankegodset blir gjeldende i våre forsamlinger og menigheter, frarøves mennesker den velsignelsen som Gud vil gi gjennom sine gaver. Nådegavene som utrustning til liv og tjeneste og for å vinne andre blir uforløste. Da blokkeres den veksten som Den Hellige Ånd lengter etter å gi til mennesker og menigheter. Dessverre tror vi dette beskriver mye av kristenlivet i Norge.  

Derfor vil Oase enda mer enn før fortsette å undervise om og forkynne om Guds kraft, Åndsfylde og nådegaver. Og vi vil fortsette å vitne om synlige tegn og under når det skjer.
Se for øvrig et tidligere innlegg som understrekerOases fundament oghvilken ramme vi setter dette i.

Gjermund Eikli
Styreleder i Oase.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Noen bør skamme seg
av
Espen Ottosen
21 dager siden / 5509 visninger
Kreftens krigsmetaforer
av
Aud Irene Svartvasmo
19 dager siden / 3738 visninger
Ingen skal leve med skam
av
Tor Håkon Eiken
21 dager siden / 1327 visninger
Nå må vi stå sammen
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1217 visninger
Småprathelvetet
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
6 dager siden / 1169 visninger
Skal vi forby det vi ikke liker?
av
Paul Leer-Salvesen
16 dager siden / 1080 visninger
HVILKEN ELEFANT?
av
Rikke Grevstad Kopperstad
5 dager siden / 1077 visninger
Den eneste du skal og kan omvende, er deg selv
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 999 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere