Trond Strømme

Alder:
  RSS

Om Trond

Følgere

Er det en menneskerett å bli født?

Publisert 11 måneder siden

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli, gjengir på slutten av sin bok, "Døden, skal vi danse?" (2010), en tekst om et ufødt tvillingpar som snakker sammen i mammas mage:

- Si meg, tror du egentlig på et liv etter fødselen? undrer den ene.

- Ja, selvfølgelig gjør jeg det! Her inne vokser vi og blir sterke for det vi skal møte senere, der ute, svarer den andre.

- Jeg tror ikke på alt det der, det er bare dumheter, sier den første. Det kan ikke finnes noe liv etter fødselen - for hvordan i alle dager skulle det kunne være?

- Ja, helt nøyaktig vet ikke jeg heller. Men det er sikkert mye lysere enn her. Kanskje kommer vi til å vandre omkring på våre ben og til og med spise med vår munn?

- Noe så dumt har jeg aldri hørt! Spise med munnen, for en idiotisk idé. Vi har jo navlestrengen som gir oss mat. Og hvordan tror du at du skal kunne gå omkring? Navlestrengen er aldeles for kort til det!!

- Jo, men jeg tror likevel det skal være mulig på en eller annen måte. Alt kommer bare til å bli litt annerledes enn her inne.

- Det er bare sludder. Det har aldri kommet noen tilbake fra livet etter fødselen. Med fødselen er livet slutt. Så enkelt er det! Punktum finale!

- Jeg er enig i at ingen vet hvordan livet etter fødselen kommer til å være. Men det jeg vet, er at vi da vil kunne se vår mor, og hun kommer til å ta vare på oss!

- Mor!!! Du tror da vel ikke på en mor?? Hvor i alle dager skulle hun være??

- Her! Overalt! Omkring oss! Vi er til og lever gjennom henne. Uten henne skulle vi ikke engang eksistere!

- Det er bare prat! Jeg har aldri merket noe til noen mor, altså finnes hun ikke!

- Jo da, noen ganger når vi er helt stille, kan du høre henne synge og snakke. Bare kjenn hvordan hun har omsorg for den verden vi lever i ...

Gå til kommentaren

Gud trengte ikke "tid" for å skape

Publisert 11 måneder siden
Arne Øgaard – gå til den siterte teksten.
Jeg opplever skapelseshistorien i det Gamle Testamentet som et mytologisk bilde og ser hoderystende på fundamentalister som påstår at verden ble skapt på seks dager.

Da ringeakter du noen av vitenskapens pionerer som Kepler, Galilei, Kopernikus og Newton som alle(!) trodde på et "ungt" univers. Alder er nemlig ingen substans som det kan forskes på. Derfor er vi prisgitt øyenvitneskildringer eller historiske nedtegnelser som kan dokumentere hva som har skjedd.

Alle fire trodde på den likeframme historiske narrativen vi leser om i begynnelsen av Bibelen.

Men hvorfor brukte Gud så lang tid som seks dager (jord-rotasjons -døgn) på å skape hele universet? Svaret finner vi i Exodus 20, 9-11: 

"Seks dager skal du arbeide og gjøre din gjerning ... For på seks dager skapte Herren himmelen, jorden og havet og alt som er i dem...".

Gud ga oss dermed en "mønsteruke", dvs Gud brukte "tid" (seks dager) for vår del, ikke for sin egen.

Du trenger hjelp av en teolog eller generalsekretær i en kristen organisasjon for å "tolke" (les: bortforklare) dette.

Profeten Darwin bør snart skrotes og Moses få tilbake tronen når det gjelder å informere oss om hva som skjedde i "gamle dager". Dogmet om evolusjonen har hjernevasket oss til ikke lenger å "tro det som det står". Det er alvorlig.

Gå til kommentaren

Utøya annenhver dag

Publisert 12 måneder siden
Menneskeskapte klimaendringer truer livsgrunnlaget for kommende generasjoner.

Hva er det som er så kristelig med dette folkepartiet? Hvorfor gå til høyre eller venstre når både blått og rødt tar livet av våre aller minste og mest sårbare? I dag er det mange kalde hjerter som ikke unner disse å overleve preludiet i mammas mage. Dette næres av et menneskeskapt klima som ikke noe FN-panel av eksperter synes å bry seg noe med. Det er i dag dessverre ingen menneskerett for nordmenn å bli født. Vi har viltnemnder som regulerer felling av dyr, men mennesket i sin tidlige fase er fritt vilt. Ørn, bjørn, ulv og hoggorm har rettsvern, men ufødte jenter er rettsløse, slik jentebarn har blitt behandlet i mange hedenske kulturer. For tusen år siden satte vi jentebarna ut i skogen.  I dag foregår overgrepet mer subtilt. Medikamentelt. Men like hjerterått. 35 i døgnet i følge Folkehelseinstituttets statistikkbank. Et overfylt klasserom som utløser ekstra lærerressurs. Eller ett stykke Utøya annenhver dag.  Unge mennesker som skulle hatt et langt liv foran seg. Hvordan kunne vi være så brutale mot de som ville ha spredd så mye lys og varme? Spede spira lyt få stå, sa Einar Skjæraasen. Hvorfor er det ingen partier som er villige til å gå i krigen for våre bitte små, for Camilla, Monica, Ida, Silje, Martine ... ? Kanskje fordi den som går i krigen må være forberedt på å dø. Redusert til en nekrolog under sperregrensen. Noen som vil mønstre på?


Det kan se ut som om vår sivilisasjon langsomt går mot selvutslettelse. Hvorfor vil ingen partier posisjonere seg i forhold til rettsoppgjøret i morgen? For snart vil dette folkemordet også få sitt Nürenberg, hvor overgriperne støttet seg til gjeldende rett og forsvarte seg med at de "fulgte bare landets lover". Uflaks for de individer som ikke blir definert som mennesker. Med intelligent bruk av ordsminke kunne man lese "Desinfektion" og "Neue Sauna" på skilter over ovner og gasskamre. Hva betyr metoden, det være seg kullos, zyklon B, machete, strikkepinner eller vakumsug, når du strippes for menneskeverdet?


Vi har plass til flere i kongeriket. Mens vår egen fertilitet ikke er bærekraftig, vinner islam demografien.  Men muslimer er nok sikkert glad i barn.

Gå til kommentaren

Før jeg formet deg i mammas mage

Publisert rundt 2 år siden

Takk for ditt ærlege rett-på-sak-perspektiv. Eg las boka di for ein del år sidan og vart gripen av refleksjonane dine rundt den vanskelege interessekonflikten (mor vs barn). Den offentlege debatten, uansett tema, blir ofte ein skyttergravskrig, og er full av uklare begrep som «ekstrem», «fundamentalistisk», «normal», «religiøst», «humanistisk», «evolusjonen»,  «menneskerett» osv. Det er ofte uråd å vite kva avsendar legg i begrepa som vert nytta. Eg vil gjerne dele nokre tankar og vinklingar til temaet du tek opp i artikkelen.

Etter mitt syn har «evolusjonsdogmet» blitt premissleverandør for den etiske debatten. Det har nesten blitt statsreligion i kongeriket. Den kanadiske evolusjonsfilosofen, Michael Ruse, hevdar at evolusjonsteorien har blitt religion (secular religion). «Evolution is a religion. This was true of evolution in the beginning, and it is still true of evolution today»[1]. Eit naturalistisk eller materialistisk livssyn har slik eg ser det ingen basis i sitt verdensbilde for “verdiar” (som er noko immaterielt). Korleis ein definerer “menneskeverd” blir derfor svært interessant. Og det litt diffuse begrepet "tidsånda" kan kanskje gi oss nokre hint om korleis andre tider og kulturar har tenkt rundt dette med "absolutte verdiar", i den grad noko absolutt måtte finnast.

 

Darwins apostel til Tyskland, Ernst Haeckel, vart i tysk rett dømt for bevisst humbug for å slå i hartkorn eit fiskeembryo og eit menneskefoster. Haeckel var med på å legge grunnlaget for rasehygiene og vart premissleverandør for Det tredje rikets devaluering av menneskeverdet[2]. Mentalt tilbakeståande barn kunne til dømes avlivast nokså effektivt, "a small dose of morphine or cyanide would not only free this pitiable creature itself, but also its relatives from the burden of a long, worthless and painful existence". Den einaste grunnen til at vi ikkje tek livet av "defekte" barn ved fødselen, meinte Haeckel, er at vi let oss styre av følelsar og ikkje fornuft[3]. Filosofar som Peter Singer og James Rachels hevdar at den same logikken bør i dag gjelde overfor sterkt handikappa spebarn[4]. Logikken er forståeleg.

  

Litt gravid

 

 

Evolusjonsdogmet har ikkje berre vitskaplege implikasjonar, men også grunnleggande moralske. Eigentleg står dogmet for ein dødsreligion og dødskult fordi det berre er den fittaste som overlever. Brorparten må dø for at det kan skje. Denne logikken ga oss Hitler: La oss få fortgang i prosessen og abortere det mindreverdige. La dei sterkaste og beste få overleve: dei blonde, dei ariske, dei utan påvist syndrom, fragilt X, Downs, Huntingtons, Crohns sykdom osv. Det er avgjerande å stille spørsmålet om kva eit menneske er verdt. Evolverer du til å bli eit menneske eller er du eit menneske? Er verdien av eit menneske graduelt eller absolutt? Er det kompleksiteten på molekyla i kroppen som bestemmer din verdi, altså reint kvantitative kriterium, eller er verdien din bestemt utan ifrå, altså uavhengig av alder, produktivitet, kromosomar osv? Og kven er det som bestemmer verdien? Darwinistisk tankegods relativiserte menneskeverdet og gav nazismen ryggdekning for djevelskapen[5]. 

 

"Før jeg formet deg i mammas mage kjente jeg deg"[6] meiner eg gir i komprimert form den einaste og beste basisen for påstanden om at mennesket er ukrenkelig. Kroppen vår er på ein måte berre ein aggregat-tilstand, berre eit begrensa materielt uttrykk for den vi er. Vi er ingen kropp, men vi har ein kropp. Han som forma oss har då gjerne skrive "manus" for livet vårt og har lagt ein plan for det. For enkelte blir dette tåkeprat, men eg opplever det rasjonelt og slitesterkt å tenke slik.

 

For når Gud er død (eller irrelevant), blir alt tillate, les vi i romanen Brødrene Karamasov av Dostojevskij. Det vi sår, vert seinare hausta. "Ve dem som kaller det onde godt, og det gode ondt, som gjør mørke til lys og lys til mørke, bittert til søtt og søtt til bittert![7]" Kva kan i vår forvirra tid vere "normalt" eller "perverst"[8] viss det ikkje blir vurdert opp imot ein fast standard som er absolutt? Evolusjonsdogmet er ein del av ein materialistisk religion som etter mitt syn dessverre får alvorlege moralske følgjer.

  

Sivilisert folkemord

 

 

Kva var det til dømes som kunne få tyske småbarnsfedre til å lage lampeskjermar av jødehud på dagtid og synge «Kjære Gud, jeg har det godt» som kveldsbønn på sengekanten for barna sine? Kanskje fordi sivilisasjon og barbari stundom går hand i hand? Men først og fremst trur eg det var manglande medvit eller bevisst fortrenging av ein oppgjerets dag. Har djevelskap alltid ytre observerbare kjenneteikn eller har vondskapen meir subtile måtar å manipulere og øydelegge oss på? Det materialistisk-naturalistiske menneskesynet, som evolusjonsdogmet fremmar, synest vere moralsk bankerott. Men det blir heller ikkje betre om djevelskapen blir gitt ei from innpakning som «Indremisjonens diakonale utvalg for rasehygiene»[9]. Det «indremisjonen» eller andre kristeliøse instansar vil forkynne er nødvendigvis ikkje noko vi skal rope halleluja for. 

 

Då ein ny musikkstil kom til landet, skreiv Dagbladet (1921) om «en jazzbande bestående av fire negre og et menneske» som måtte til «for å skape den intense kafestemningen som vi liker å kalle europeisk»[10]. Den fjerde statsmakt blir også påverka av det rådande åndsklimaet . I dag er det vel knapt nokon som vågar å hevde at det ikkje er viktig å verne om «menneskeverdet», uavhengig av etnisitet. Men det postmoderne[11] klimaet vi pustar i, legg til rette for eit subtilt hykleri. Dei to viktigaste dagane i livet ditt er då du vart født og då det gjekk opp for deg kvifor du vart det. Men i dag er det ingen menneskerett å få hjelp til å overleve preludiet i mammas mage. Vi har viltnemder som regulerer felling av dyr, men menneske i sin tidlege fase er «fritt vilt». Ørn, bjørn, ulv og hoggorm har rettsvern, men ufødte jenter er rettslause, slik som jentebarn har blitt behandla i mange heidenske kulturar. Å tenke er jo også å samanlikne. Kva skjuler seg inne i ordhylster som «Bad», «Desinfektion», "Neue Sauna"[12] og dei ikkje fullt så tilslørte drapsvåpena kullos, zyklon B, machete, strikkepinnar og vakumsug? Kva betyr metoden når du blir ribba for menneskeverdet og vert nekta å bli født (eller blir gassa i ein konsentrasjonsleir)? Folkehelseinstituttets statistikkbank viser at i år 2000 var det 85% av abortane som vart utført "kirurgisk". I år 2015 var det 87% av aborterte barn som måtte ta kvelden "medikamentelt". Dette må vel vere eit framskritt i eit samfunn med høgt utdanningsnivå? Eller er det subtil vondskap? Kvifor tek vi livet av elevane våre – og fleire av søskena deira? Om lag 38 kvar dag, ei i overkant full klasse. Å snu denne praksisen kunne gitt oppdrag for bygg og anlegg i lang tid framover. For viss der er hjarterom, vil der også bli fleire klasserom. 

 

Somme meiner at massemord er å leve med, berre det går føre seg i juridisk ulastelege former. Dette stod sentralt ein januardag i 1942 på den såkalla Wannsee-konferansen, då Den endelege løysinga på jødeproblemet vart diskutert ("Endlösung"). 11 million jødar skulle viskast ut. Det er verdt å merke seg at over halvparten av dei 15 deltakarane i planlegginga av Holocaust hadde akademiske doktorgrader[13]. Utdanning og moral har dessverre ikkje alltid så mykje med kvarandre å gjere. 

 

Om du blir avliva medikamentelt og estetisk eller kirurgisk og blodig går vel mykje ut på det same i ei tid då verdien av eit menneske endrar seg i takt med konjunkturane. Vi er flinke med eufemismar og intelligent bruk av ordsminke. "Heilen durch Töten" var slagordet under Det tredje riket. Bli frisk av å døy[14]. Det er best for deg og alle at du blir borte. I dag bør vi klare å demaskere slik orwellsk nytale. ("Ve dem som kaller det onde godt, og det gode ondt!") Har vi forsømt å bygge bolverk mot vondskap? Har norsk kultur nok berekraftig kapital til å kjempe mot djevelskapen?

 

Seksualismen

Makt står over rett, estetikk og nyting over etikk. Men like så sikkert som at aborttala må ned, må trusa opp. Seksualismen har gått over alle støvleskaft. Du får knapt kjøpt ein skiftenøkkel lenger utan at ein barmfager bimbo poserer som blikkfang og skal egge (kjøpe)lysta. Evolusjonsdogmet verkar inn på korleis vi forvaltar driftslivet vårt. Vi er som Julian Huxley, barnebarnet til Thomas Huxley (Darwins "bulldog"), som hevda at evolusjonsfilosofien forhindrar at Gud får blande seg inn i sexlivet vårt[15]. Kva er så gale med horing og maksimal driftsutfalding viss ingen tek skade av det? Gloria in excelsis eros!

 

Den fjerde og siste av våre fire barn overlevde ikkje svangerskapet etter berre eit par månader. Det er no fjorten år sidan. Men eg trur at ho ein dag lenger framme, når vi ikkje lenger er begrensa av atom og molekyl, vil springe meg i møte og rope "Pappa!"

   
  
 

 

[1] Michael Ruse, «How evolution became a religion», National Post, 13. mai 2000: «Evolution is promoted by its practioners as more than mere science. Evolution is promulgated as an ideology, a secular religion (…) I am an ardent evolutionist (…) Evolution is a religion. This was true of evolution in the beginning, and it is still true of evolution today.»

    

[2] https://de.wikipedia.org/wiki/Ernst_Haeckel#Eugenik_und_Sozialdarwinismus

    

[3] Richard Weikart, From Darwin to Hitler, Evolutionary Ethics, Eugenics, and Racism in Germany, Palgrave Macmillan 2004, i avsnittet "Killing the Unfit", s. 147

    

[4] Ibid s. 232

    

[5] Richard Weikart, From Darwin to Hitler, i avsnittet om Hitlers etikk, s. 215

    

[6]  Jeremia kap. 1, vers 5

   

[7]   Jesaja kap. 5, vers 20

   

[8]   Med dette ordet meiner ein «alle seksuelle utslag som ikke er stilt inn i det kjærlighetsbestemte personfellesskap mellom mann og kvinne» iflg. Peter Wilhelm Böckman i etikkboka «Liv, felleskap, tjeneste», Universitetsforlaget 1970, s. 162 under avsnittet «Seksualisme».

    

[9] Den norsk-tyske teologen og forfattaren Øyvind Foss nemde dette i foredraget «Forskning og folkemord» som han heldt på Arkivet i Kristiansand 6. mai 2014

    

[10] O. Christensen/A. Eriksen (folkloristar ved UiO), Hvite løgner, Stereotype forestillinger om svarte, Aschehoug 1992

    

[11] Postmoderniteten som moralsk normleverandør har spelt fallitt. Alt kan tillatast og blandast. Alle sanningar er like gyldige. Skiljet mellom fiksjon og dokumentasjon, mellom skjønnlitteratur og sakprosa blir utviska. (Jf. Arne Engelstad, Interart, Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk, Fagbokforlaget, 2000, s. 205)

    

[12] Dette var ordsminke for omnane og gasskammera som brende "avfall" i konsentrasjonsleirane under den andre verdskrigen.

    

[13] Forfattaren Kjartan Fløgstad i ein kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening http://tidsskriftet.no/2014/07/kronikk/medisin-samfunnskroppen

    

[14] Ibid.

    

[15] Julian Huxley, som også var leiar av UNESCO, skal ha sagt dette under eit talk show: "I suppose the reason we leaped at The Origin of Species was because the idea of God interfered with our sexual mores."

    

Gå til kommentaren

Om å heie fram Skaparen!

Publisert rundt 2 år siden

Vitenskap og vitenskap, fru Blom

På 1600-talet trudde «de aller, aller fleste fagfolk» på det mange i dag ler av. Dåvar det nemlegvitskapleg konsensus å tru på det geosentriske verdsbildet (jorda som midtpunkt i universet) også blant kyrkja sine menn. For tretti år sidan forkynte «vitskapen» ei ny istid. I dag er det global oppvarming som er i fokus. På nitti-talet vart det hevda at universet er 15-20 milliard år gammalt. I dag er det visstnok 13,8 milliard som er alderen. Det er ikkje alltid lett å vite kva som erfantasi, religion eller fakta. Hubblekonstanten1 viser seg ikkje å vere så konstant likevel. Og kyrkja har god kompetanse i å logre for tidsånda. Det skjer i dag. Og for to hundre år sidan skjedde det same. Giftar du deg med dagens vitskaplege paradigme, kan du lett vakne som enkemann i morgon. Den amerikanske vitskapshistorikaren Thomas Kuhn hevdar at vitskapsmenn uhyre sjeldan opponerer mot det etablerte paradigmet (den gjengse tenkemåten), men derimot tolererer ei rekke anomaliar (avvik frå det vanlege). Men det skal mange avvik til før du får ein vitskapleg revolusjon2.Det er derfor underleg at Ottosen tyr til ein skjult argumentasjon («de aller, aller fleste», «99% av alle biologer med doktorgrad forsvarer en teori som ikke holder mål»).Sannhet lar seg vel ikkje bestemme ved håndsopprekning?



Allegori på blå resept

Tidleg på 1800-talet gjekk det føre seg ei dramatisk endring av den institusjonelle kyrkja si haldning til Bibelen. Før dette trudde dei aller fleste i kyrkja at Bibelen fortel oss at Gud skapte verda for om lag seks tusen år sidan. Men etter at vitskaplege miljø begynte å snakke om ei mykje eldre jord, begynte kristne å undersøke i Bibelen om der var "opning" for å harmonisere Boka med dei nye "vitskaplege" dataa. Ulike teoriar vart presenterte3. Løgna blei at Guds Ord ikkje var enkelt nok til å kunne bli forstått og lydt, men måtte "tolkast" (les: bortforklarast). Gud var ikkje artikulert nok til å kunne kommunisere med mennesket han hadde skapt. "Die Auslegungsbedürftigkeit des Wortes Gottes ist ein Kunstprodukt historisch-kritischer Theologie, die das Wort nicht nehmen will, wie es dasteht(…)4". Den historisk-kritiske metoden vil ikkje "tru det som det står". Katastrofen blir at Skrifta ikkje blir brukt til å "tolke seg sjølv", at skrift forklarer skrift, som er eit grunnleggande hermenevtisk og reformatorisk tolkingsprisipp. Teologane byrjar lese tallause mengder av sekundærlitteratur, men kjenner ikkje sin Bibel. Verdien av ord som meiningsberar vert redusert. Ekkoet frå slangen i den første hagengir oss eit postmodernistisk frampeik: "Har Gud verkeleg sagt…?" Instruksjonen Gud gir om maten i Edens hage er forståeleg sjølv for eit barn. Variabelen her er ikkje om du forstår eller ikkje, men om du skal vere sjefen og gi blaffen i han som veit kva som er bestfor deg.Også ein postmodernist5 tar informasjon «bokstavlig» når han går innom apoteket for å hente hjartemedisinen sin. Eller forstår han legens anbefalingar allegorisk når han les etiketten på medisinglaset? Det har ofte undra meg kvifor mange lærde vil «tolke» (les: bortforklare, allegorisere) det som synest å vere ein rett fram forståeleg narrativ prosa i innleiingskapitla av Bibelen. 

Dei fire store

Vitskapleg tenking i sin innleiande fase blomstra under eit bibelsk verdsbilde. Til forskjell frå verhanar og bibelskeptikarar blant dagens norske prestar og biskopar6 stolte astronomar og fysikarar som Kopernikus, Kepler7, Galileo og Newton på Bibelens tidslinje, som avgrensar seg til få tusen år. Til og med Darwins «bulldog» og våpendragar, Thomas Huxley (1825-1895), hevda at viss ikkje den gammaltestamentlege narrativen om Adam, Noa og Abraham var til å stole på, så var det endå mindre grunn til å feste lit til Messias-dogmet i NT. Om vi til dømes samanliknar dimensjoneringa av Noas ark (140m lang, 23m brei, 13,5m høg) med den terningforma båten i det babylonske Gilgamesj-eposet8, bør det ikkje vere tvil om kva for ein av båtane som ut ifrå moderne vitskaplege og maritime kriterium for flyteevne burde vere best eigna til å kunne overleve ein global tsunami og dermed redde manneætta. Men viss Abraham berre er eit mytologisk forbilde, storflaumen på Noas tid ein fiksjon og syndefallet ei legende, då har ein bygt «the very foundations of Christian dogma upon legendary quicksands»9.

Alle må vende om før det blir for seint!

Kva er vitsen med kristne stemmer i det off rom om ikkje kallet til omvending får lyde klart og utfordrande? Kva med dei gode nyhetene om at mennesket kan bli redda frå evig fortaping og få ein evig himmel i gåve pga Jesu blod og død for våre synder? Vi har nok av kristne aktørar og organisasjonar som ikkje har menneskets frelse som lidenskap i sitt virke.  Paulus krediterte athenarane for deira religiøse lengsel, men no var Guds rike kome. Det var på tide å vende om (Ap.17,30).

Det er underleg at Ottosen anklagar  bibel-kreasjonistar for å tenke postmodernistisk når dei argumenterer bibelsk ved å tru det som det står? Bevisbyrden bør jo dei ha som ikkje vil bøye seg for Bibelens «klare ord» (bokstavlig meint her, utan ironisk tonefall). Leflinga med evolusjonsdogmet som leiarane i det kristne organisasjonsnorge syner, er urovekkande. Har NLM,  Laget og Indremisjonsforbundet framleis den åndelege pondusen og bibelske integriteten dei for ein del tiår sidan var kjende (og berykta) for? Den nye «vinen» (dagens unge som ser etter noko å leve og dø for) er det kanskje risikabelt å helle i gamle «sekkar». Kvifor ikkje heie fram den nystarta organisasjonen «Skaper» som synest å ha menneskers frelse som førsteprioritet. (Jf. Lianes i intervju i VL 17. juli) Kanskje nyskapingen kan bli eit verktøy til å plyndre helvete og befolke himmelen no på tampen før Jesus kjem att. Er det ikkje det alt kristent bibelforankra arbeid skal handle om? Men kristendom utan Bibelen fører oss inn i eit filosofisk tåketeppe. Og skal det ha noko for seg å minnast kreasjonisten Luther i år, så må det vere at vi alle har fått tilgang til ein forståeleg bibel, utan at nokon pave eller guru frå akademia skal tolke det for oss. (Jf. Berøa-metoden i Apgj. 17,11) Guds ord er klart. Skaparen er ein god kommunikator. Han gjer seg forståeleg for alle som vil, uavhengig av alder, kultur og kontinent.

 

 1. Ei måleeining for universet si utviding og tempoet for dette iflg. den amerikanske astronomen Edwin Hubble (1929).

 

 2Thomas Kuhn, The Structure of Scientific Revolutions, 1970

 

 3. Tim Chaffey og Jason Lisle, Old-Earth Creationism On Trial, Master Books 2010,

 

s. 13

 

 4. Eta Linnemann, Original oder Fälschung, Historisch-kritische Theologie im Lichte der Bibel. CLV 1994, s. 84. Professor Linnemann var ivrig elev av Rudolf Bultmann og Ernst Fuchs, men hoppa etter kvart av den bibelkritiske posisjonen.  

 

5 Postmoderniteten som moralsk normleverandør har spelt fallitt. Alt kan tillatast og blandast. Alle sanningar er like gyldige. Skiljet mellom fiksjon og dokumentasjon, mellom skjønnlitteratur og sakprosa blir utviska. (Jf. Arne Engelstad, Interart, Gjennom epokene med litteratur, bildekunst og musikk, Fagbokforlaget, 2000, s. 205)

 


 

 

 6. «Det er helt umulig å ta den bokstavlig» sa biskop Halvor Nordhaug til Vårt Land (13.03.2012) om Noa-forteljinga under overskrifta «Prester og pastorer tror ikke på bibelfortellingene».

 

 7. Johannes Kepler (1571-1630) er blant anna kjent for setninga “Vitenskap er å tenke Guds tanker etter ham”, altså å studere Guds «fotavtrykk» i skaparverket.

 

 8. Jonathan Sarfati, The Genesis account, A theological, historical , and scientific commentary on Genesis 1-11, CMI 2015, s. 504-508

 

 9. Thomas Huxley, Science and Hebrew Tradition, Appleton and Company, New York, s. 207, 1897

Gå til kommentaren

Mest leste siste måned

Glansbilder av Sjømannskirken?
av
Arnfinn Eng
25 dager siden / 1878 visninger
Servietter og skam
av
Merete Thomassen
16 dager siden / 1614 visninger
Tenåringstrass i regjeringen
av
Usman Rana
25 dager siden / 1579 visninger
Idiotforklarer kristen høyreside
av
Espen Ottosen
23 dager siden / 1559 visninger
Ord som truer vår religionsfrihet
av
Trond Bakkevig
15 dager siden / 1423 visninger
En samfunnsskapende kraft
av
Berit Hustad Nilsen
18 dager siden / 1356 visninger
Hva skjer Hanvold?
av
Bendik Storøy Hermansen
14 dager siden / 1320 visninger
Stolthet er undervurdert
av
Magne Nylenna
28 dager siden / 1175 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere