Geir Husveg

Alder: 56
  RSS

Om Geir

Jeg giftet meg i 1996 med Hilde, og vi har barna Eirik født 1997 og Julie født 2004. Jeg tok praktikum i 1992 ved Menighetsfakultetet. Vikarierte i Svolvær menighet høsten 1992. Ordinert til vikarprest i Ofoten prosti 1993. Kapellan i Ankenes fra 1996. Ble sokneprest i Bjerkvik som følge av reformen der kapellanene fikk opprykk til sokneprest så langt det var menigheter tilgjengelig. Er med i Israelsmisjonen. Jeg ønsker å bidra til at samene får betjening på eget språk når det er ønsket, og lærer meg derfor litt nordsamisk.

Følgere

Enkelte røster i senere tid har hevdet at kristendommens perspektiv på jødenes hellige skrifter (Tanach), er i strid med den respekt man bør ha for en religions indre frihet til å utforme sin egenforståelse. Jødene bør ha førsteretten til å forstå sine hellige skrifter! Man føler at kristendommens forsøk på å finne sin egen Messias i jødenes Tanach, framstår som et forsøk på overprøving av jødenes seriøse arbeid gjennom 2500 år

Det finnes en religionstype som har en umoderne type intoleranse  logisk innebygget i sin troslære. Dette er de monoteistiske  religionene, jødedom , kristendom og Islam.  De er ikke helt enige om hva monoteisme innebærer. Kristendommen er stilt i skammekroken i det gode selskap. Kristendommens lære om en flerhet i den ene sanne Gud , har blitt avvist av de to andre. Jødene knytter sitt håp til en kommende Salvet. Kildene kaller ham «Guds sønn». Jeg kjenner ikke til at dominerende retninger i jødedommen noen sinne har tatt denne betegnelsen bokstavelig. Kristendommen har siden oldkirken tatt det bokstavelig. Det sies at Muhammed hadde kontakt med jøder. Det virker for meg at han har overtatt jødenes avvisning av at Gud har en sønn. De monoteistiske religionene har i sin plattform at de kjenner den eneste sanne Gud. Avvisningen av at Gud har en sønn samsvarer med Islams høye filosofiske nivå. Det virker som at det har vært en del smarte mennesker med på  å utforme islamsk tenkesett. De var  i en epoke verdensledende innen filosofi og vitenskap. Jeg har inntrykk av at de monoteistiske religionene er enige om å tilbe Abrahams Gud. Jesus bruker ved ett tilfelle uttrykket «Abrahams, Isaks, og Jakobs Gud» som et bevis på oppstandelsen fra de døde. Salmenes bok understreker flere ganger at døde ikke driver med gudsdyrkelse . Jesus tar utgangspunkt i at Gud er ikke en  Gud for døde, - Så lever da vitterlig Abraham, Isak og Jakob, hvis Gud er deres Gud. Jødenes og de kristnes hellige skrifter har en skarp polemikk mot former for religion som forutsetter guddommelig nærvær i kunstgjenstander, og gjør kunstgjenstandene til objekt for gudsdyrkelse. Denne formen for polemikk driver med bevisst latterliggjøring av andre religioner.Dette samsvarer ikke med moderne toleranse- idealer. Profeten Jesaja har denne polemikken i sin skarpeste form i kapittel 43.Religionsvitenskapen kan lære oss at dyrkelse av gudebilder pleier å ligge på et høyere kognitivt nivå enn vi får inntrykk av hos Jesaja. Kristendommen har ikke gjort noe forsøk på å være vitenskapelig fra sin spede begynnelse. Det vakte oppsikt at Jesus forkynte uten å støtte seg på andre autoriteter enn den autoritet han hadde fra Gud. Den ivrigste skribenten i urkristendommen, Paulus fra Tarsus, skrev nesten helt uten å gjøre bruk av de vitenskapelige innsiktene han hadde. Han hadde fått opplæring i fariseernes skriftlærde tradisjon i Jerusalem. Jødene hadde på den tida sju klart definerte hermeneutiske nøkler til skriftstudiet.Paulus bruker bare et par av dem i skriftene sine. Utvalget av skriftbeviser virker å være bestemt ut fra innhold mer enn ut fra formelle kriterier. Paulus kan i noen grad unnskyldes med at han har en profetisk selvbevissthet. Han beskriver sitt kall til tjeneste i analogi til kallelsen av  profeten Jeremia


 Det virker provoserende for noen at kristne avfeier jødenes grundige arbeid med Tanach  gjennom tusenårene. De kristne følger en jødes eksempel. Jesus var jøde og sier om Tanach i joh 5:  Dere gransker skriftene, for dere mener at dere har evig liv i dem – men det er de som vitner om meg!40 Likevel vil dere ikke komme til meg så dere kan ha liv.


 Etter min oppfatning kunne definisjonen på en kristen være: « En som leser Tanach fra et Jesus-perspektiv og mener at han er på bølgelengde med tekstenes dypeste mening». De som kritiserer kristne for å lese Tanach fra et  Jesus-perspektiv, kritiserer oss egentlig for å være kristne.  Vi forutsetter helt uvitenskapelig en ikke etterprøvbar faktor, nemlig at Guds Ånd inspirerer til å finne Jesus i Tanach. 

Gå til innlegget

Messias

Publisert 9 måneder siden

En kommentar til et tidligere innlegg oppfordret meg til å skrive noe om Messias. Dette er et helt grunnleggende tema for kristendommen. Rent språklig kunne « kristendommen» ha vært « messianismen» Jeg fant fram et gammelt tidsskrift med et temanummer om Messias.Der forsøker man å helle kaldt vann i blodet til de som mener å finne ugjendrivelige bevis på at Jesus er Messias i profetiene. Vi minnes på at vi alle er avhengige av Den hellige Ånds veiledning for å se hvilken retning profetiene peker ut for oss. De understreker De knuste hjerters teologi. Triumfalisme passer ikke for en som vil vitne om Jesus. En fyr som hadde vært misjonær til jødene i 29 år ble tvunget til å innse at det å ikke tro at Jesus er Messias , er en ikke uvesentlig del av de fleste jøders identitet.

Hvis jeg hadde laget en svær oversikt med «bevis-tekster» for at Jesus er Messias, hadde det ikke vært en verdensnyhet. Slike samlinger har funnes i omtrent hele kirkens historie. Jews for Jesus har erfart at «bevis» fra Guds Ord blir av noen jøder oppfattet som barnslig. Hvis Jesus het Immanuel, ville det vært en bokstavelig oppfyllelse av en profeti hos Jesaja. Jeg mener at Jesu navn i sak er en oppfyllelse. « Immanuel» betyr «Gud med oss». Min oppfatning er at Jesus bar samme navn som han som ledet Israel inn i løfteslandet. Min oppfatning har ikke allmen oppslutning. Jeg mener å finne støtte i Apg, 7,45. «Josva» betyr: »Herren frelser». Aalen skriver at det å påkalle Jesu navn betød « å påkalle Herrens navn» for de første kristne. Jesus lærer sine disipler å bruke hans navn slik som man brukte Guds navn. Jesus utrykker seg som han har del i Guds navn. I befalingen om dåp bruker Jesus ordet «navn» i entall « døp til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn».I Jesu yppersteprestlige bønn heter det Joh17,12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg.
Protoevangeliet, 1. Mos 3,15:»Kvinnens Ætt» skal knuse slangens hode» «Kvinnens ætt» har blitt lest som «Kvinnens sæd» . Jan Rettedal tyder dette som et hint om en framtidig jomfrufødsel. Jes 7,14 er det klassiske stedet som brukes om jomfrufødselen. Det hebraiske ordet her betyr « Ung gifteklar kvinne» Septuaginta har et ord som betyr «jomfru». Jesus får sin tilknytning til Davids-ætten gjennom sin juridiske far . Maria var trolovet med Josef.
Det er mulig å se på Jesus i et mønster av løfter og oppfyllelse. Paulus tar hele greia i ei vending. Han sier om Jesus Messias:2. Kor 1,19:For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja.
Ett løfte venter på oppfyllelse. For den første generasjonen Jesus-troende innebar troen å vente på Jesu gjenkomst. Gjenkomsten innebærer en begivenhet som jødiske mystikere av Luria-tradisjonen vil gjenkjenne som sjelenes tilbakevenden til Guds sfære: 1. Tess4,16-17: for når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Dette er oppfyllelsen av Jesu krav på å være Menneskesønnen i Dan 7. Jesus kommer med himmelens skyer. Gud er den som rir på skyene. Jes 19,1: se, Herren rir på raske skyer
Da Jesus identifiserte seg som Menneskesønnen i Dan. 7, viste det høye råd seg våkne, og dømte ham straks til døden. Dette stedet i Dan7 er av flere jødiske kilder bedømt som å handle om Messias.
Paulus lar Messias omfavne Israel fra dets spede framvekst. 1. Kor 10,4: For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
Gud gjorde Israel fri fra slavekår. Guds inngrep karakteriseres med et verb som kan betegne frikjøping av en slave:g` l . Jesus ga sitt liv som løsepenge for å kjøpe fri folk. Matt 20,28:
FMenneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. Jesu lidelse og død er en tilsvarende handling som Guds frelse av Israel den gang Israel ble et folk

Utferden fra Egypt innebar å krysse havet på tørr bunn. Denne dramatiske hendelsen tegnes opp gjentatte ganger i Salmenes bok . Beherskelsen av havet tegnes som nedkjempelsen av kaoskreftene.
Dette er et skapelsesmotiv. «Ordet» i prologen til Johannes-evangeliet kan forståes som det ordnende prinsipp i skapelsen(nedkjempingen av kaoskreftene) Det er tydelig at «Ordet» sikter til Guds Sønn. Rollen som bekjemper av kaoskreftene gir Messias en nøkkelfunksjon i utferden av Egypt.

Lidelse og død for å sone verdens synd er sentrale elementer i Jesu oppfatning av meningen med hans nærvær i verden . Jesus finner dette i Skriften. Ut fra beretningen i Luk 24 ,må vi gå ut fra at apostlenes lesning av GT var veiledet av Jesus selv: Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
Apg. 8 forteller at diakonen Filip forkynte evangeliet om Jesus med utgangspunkt i Jes 53. Dette kapittelet utmaler Guds tjeners stedfortredende soningsdød

«Soning» er et tema som bringer oss til kjernen av Jesu kall og oppgave. Mitt favoritt-sitat fra Salmene handler om soning: Salme 40,7-10:Du har ikke glede i offer og gaver
– du har åpnet mine ører –
brennoffer og syndoffer krever du ikke.

8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.

9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
din lov er dypt i mitt indre.»

10 Jeg forkynte rettferd
i den store forsamlingen.
Leppene holdt jeg ikke lukket,
Herre, du vet det.

11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
jeg talte om din trofasthet og frelse.
Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
i den store forsamlingen.

Denne salmen har et trekk som gjør motstand når jeg prøver å høre den som ord fra Jesu munn: Salmisten bekjenner synd. ( Jeg tenker: Det var min og verdens synd, han bekjente. Han bar all verdens synder.) Mange av stedene i Salmene som siteres som profetier, virker litt random plukka ut. Dette er en styrke og ikke en svakhet. Det tilfeldige inntrykket vitner om at helheten ble forstått som å handle om Jesus. Klagesalmene kan gjerne leses som Jesu indre dialog med Faderen under lidelsen. Jesus er den ydmyke, - i betydning av den ydmykede.
En kopling hos Matteus til Hosea11,1:fra Egypt kalte jeg min sønn. Jeg måtte gå til Bibelverkets kommentar til Matteus for å finne mening i dette . Professor Kvalbein skriver at utfrielsen fra Egypt dannet innen GT mønsteret for spådommer om Guds senere frelsesgjerninger. Jfr Jes43,16ff. I og med flykten til Egypt tegnes Jesus som det sanne Israel
Jesus- troende jøder har kjempet med prinsipielle spørsmål om bibeltolkning. En av artiklene i Mishkan tok slike spørsmål opp. Man hadde erfart at mange bibeltolkere oppfatter den sannsynlige forståelseshorisonten hos Bibelens forfattere som grensen for budskapet de formidlet. De påpeker at Den Hellige Ånd kunne tenke lengre enn profetene. Jeg fant ansatser til en konspirasjonsteori. En del Jesus-troende jøder har opplevd frustrasjoner i møte med GTs hebraiske tekst . Tekster som har vært forstått som kjernebeviser for Jesus, har forsvunnet fra standardteksten hos Masoretene Man må gjerne lete i variantene for å finne de opprinnelige profetiene om Messias. Denne tankegangen har karakter av konspirasjonsteori. Jeg anbefaler ikke å henge seg på den.
Den rabbinske jødedom var i over tusen år eneansvarlige for å ta vare på og tradere Gts hebraiske tekst. De Jesus- troende tillegger jødedommen motiv for å fikse på teksten slik at de klare pekerne mot Jesus forsvinner. Jeg tror ikke at det ville være konstruktivt å forfølge denne tankebanen videre. Moses spår i 5. Mosebok 18 en framtidig skikkelse med tilsvarende veldig betydning som han selv. Den senere profeten bør høres på. Oppfyllelsen av denne profetien lå fremdeles i fremtiden da Mosebøkene ble fullført. 5. Mos 34: Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Jesus sier: «Den som har sett meg, har sett Far».
Jesus forutsetter at han taler om en virkelighet som han kjenner av selvsyn, jfr joh.3.
Dette forutsetter at Messias eksisterte før han tok en menneskekropp . I Matt 22 ser Jesus ut til å være på vei mot en tese om en preeksistent Messias når han utlegger Salme 110. I Luk 2,11 blir Jesus erklært som Messias noen timer etter fødselen. Dette forutsetter en preeksistent Messias. Det hadde ikke vært tid til noen salvingsseremoni etter fødselen. Prologen til Johannes- evangeliet forutsetter at Ordet var hos Gud før skapelsen. Den tidlige kirke identifiserte Jesus med « Visdommen» i Ordspråkene 8.
I 5. Mos 18 forutser Moses en skikkelse som skal ha like direkte kommumikasjon med Gud som han selv. Han ber folket om å være lydhøre mot denne personen. Ved lovbøkenes fullføring konstaterte man at denne profetien ikke enda var oppfylt. 5.Mos 34,10: «Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn.» Vi kjenner ikke til samtaler mellom Jesus og Faderen ansikt til ansikt under Jesu jordeliv. Slike samtaler har antakelig foregått før inkarnasjonen og etter himmelfarten. Skinnende ansikt bevitnet i Moses tilfelle nærhet til Gud. Vi har en fortelling om Jesu ansikt som skinte. Den fortellingen danner grunnlag for Kristi Forklarelsesdag. Jesus har et overraskende sterkt utsagn om enheten mellom ham og Faderen. Joh 14: Den som har sett meg, har sett Far.( Jesus forutsetter sikkert her et troens blikk som ser dimensjoner som var skjult for de fleste som så ham den gang. Jeg tror at det er nødvendig å se Jesus som den som lider for mine synder, for å kjenne Faderen gjennom ham)

Mishkan gjorde meg oppmerksom på et trekk ved Johannes-evangeliet som utpeker Jesus som oppfyllelsen av profetien om en som Moses. Vinunderet i Kana . Moses gjorde vann udrikkelig ved å gjøre det til blod. Jesus gjorde vann til en meget kjærkommen rød .drikk.

Messias -håpet har et konkret utgangspunkt i 2. Sam7 ved et løfte til David om at Gud vil reise opp en av Davids etterkommere.: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.

Løftene til David aktualiseres i Salme 89( sannsynligvis i en kritisk situasjon for kongedømmet. Løftene gis i vers 4 status som pakt.
David viser ved flere anledninger dyp respekt for det faktum at Saul var salvet konge, på tross av at Saul i praksis var hans fiende. Det som skjer med Saul når han er salvet, kan gi oss et hint om salvingens sammenheng med Guds Ånd . Han kom i profetisk henrykkelse.
Jes 61,1 spår at salvingen av Messias vil ha med Guds Ånd å gjøre. Mark 1 forteller at Ånden kom over Jesus i forbindelse med Jesu dåp ved Johannes. Peter forteller i apg. 10 at Gud salvet Jesus ved Ånden. Paulus har for vane å sakke om salvelse i forbindelse med Ånden. Rom 8,9 gir Ånden navnet Messias Ånd. ( Ånden er ifølge Jes. 61, 1. Guds Ånd

Tre kategorier pleide å motta salving, profeter, øversteprester og konger.
Øverstepresten Kaifas uttalte noe som sannsynligvis var ment som en realpolitisk vurdering. Det at han var den salvede prest, gav de kristne påskudd til å oppfatte det som en profeti. Dette utsagnet kommer i Joh 11: Dere skjønner ingenting. 50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Denne realpolitiske vurderingen passet som hånd i hanske med de kristnes totaloppfatning av Jesu døds betydning.

På det grunnleggende sted for Davids-pakten, tales det antakelig om Salomo som tempelbygger. 2. Sam 7.:»Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.» Tanken om et tredje tempel har sine tilhengere i dag.( Klippemoskeen umuliggjør tilsynelatende dette prosjektet i overskuelig framtid). Etter Jesu gjenkomst vil det antakelig bli bygget et tempel. Jeg har aldri vært så opptatt av tanken om Messias-riket. Grunnen til at jeg la denne tanken til side, var at Jesu nærvær ville være så altfor mektig etter gjenkomsten. Det er vanskelig å se for seg troens vilkår eksistere på den tiden. Troens vesen er at vi tror på en virkelighet vi ikke ser. Salme 2 virker å være det grunnleggende stedet som omtaler den store Messianske krigen.( Ett av evangeliene gir Pilatus og gutta hedningenes rolle i den messianske konflikten.) Glimtvis dukker d konflikten opp utover i Salmenes bok. Johannes Åpenbaring virker å ha denne krigen som ett av sine tema. Rytteren på den hvite hesten blir av noen identifisert som Jesus.

Det bør komme et nytt tempel for at det skal være noe tempel å vanhellige. I 2. Tess. omtales «Den lovløse» :Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud Jeg vil anta at mange vil mene at den kristne kirke er det stedet motkreftene vil manifestere seg.( De som tilhører Jesus, er et tempel Den Hellige Ånd)

Mye av GT er ei stengt bok for meg med tanke på de dypere sammenhengene som peker mot Jesus. Mye av det vil antakelig ha karakter av typologier. En slik referereres til av Stefanus i Apg7. Josef-historien ser i utgangspunktet ut som en tragedie. Josef behandles forferdelig av brødrene sine. Dette utvikler seg til å bli til frelse for dem alle. Josef løftes fram av Stefanus som type på det som skjedde med Jesus. Etterpå prøver Stefanus seg med Moses også som type på Jesus. Det var ikke nok til å berge livet. Stefanus ble steinet ihjel.

Jeg har nevnt Jesu gjenkomst som del av Messias-håpet. For første generasjon kristne var det å vente på Jesus en del av det å være kristen. Jesus brukte en del energi på å formane til beredskap til hans komme.
For meg har dette vært i praksis en blindtarm i det kristne budskapet. Gjennom historien kan berdedskapen ha reddet en del sjeler for himmelen. I den enkeltes liv kommer iblant døden som en uventet og hastig gjest. Når døden tar seg tid til å banke på døren, er det ikke alltid anledning til å vende om . Kristen tro er ikke en ren viljeshandling som står i menneskers makt. Jeg lurer på om det er hos Jeremia vi finner bønnen: »Omvend meg du, så blir jeg omvendt». Jeg sitter ikke på noen statistikk på det, men jeg tror at vår tid har en ikke ubetydelig prosent av verdenshistoriens kristne. Hvis det ble en verdensomspennende trend blant de kristne å formane til beredskap til Jesu gjenkomst, kunne dette vise seg å være vel anvendt energi i rette tid. En del millioner sjeler kunne reddes for evigheten på den måten.
Hva er beredskap for Jesu gjenkomst? Det er ikke lurt å drive med noe man vet at er synd. Hvis jeg kjente en katolikk, kunne jeg gi dette rådet: « gå regelmessig til skrifte og messe»

Noen som ble oppglødd av overskrifta på denne artikkelen, kjenner seg sikkert lurt nå. Jeg har ikke forsynt dere med mye ammunisjon til diskusjoner om Jesus som Messias. Det hører til kristendommens vesen at troens overbevisning går dypere enn det er argumentativ dekning for. Dette henger sammen med at det er Den Hellige Ånd som skaper troens overbevisning. Neppe har noe menneske fått en livsendrende overbevisning gjennom å tape en diskusjon. Det er i praksis umulig å diskutere noen inn i himmelen.

Kanskje Jesus sier dette, når du treffer ham neste gang: « Jeg var Messias likevel»

 

Gå til innlegget

Kristendom og jødedom, to religioner?

Publisert 10 måneder siden

Oslos egen rabbi skrev for noen dager siden i Vårt land noe som jeg tolket til « religioner som respekterer hverandre, prøver ikke å omvende hverandre.» Dette budskapet har gått inn hos mange,- bare ikke hos meg. Relativt nylig erklærte ei tysk kirke at de ikke går inn for å omvende jøder. I tysk kontekst vil ei slik melding bære i seg et budskap om at man føler tyngden av fedrenes synder fra krigens dager. De fleste opplever at krigens utryddelsesforsøk mot jødene er komplett uhåndterlig for teologisk tenkning.

Ett løsningsforsøk har vært at Gud midlertidig abdiserte fra sin rolle som Gud. Jeg mener at om Gud tok seg en pause, ville universet sannsynligvis bryte sammen. Gud må være Gud hele tida. De aller fleste skolebarn i Norge « vet» at jødedom og kristendom er to ulike religioner. De undervises som to ulike religioner. På den tida at kristendommen var i ferd med å bli til, var det ingen selvfølge at ikke- jøder skulle få være med. Så langt vi vet, er hele Det nye testamente skrevet av jøder. Den messianske bevegelsen ble på et tidlig tidspunkt oppfattet som en jødisk sekt. Benjaminitten Saul erklærte under et avhør. Apg 24:Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, 15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde» Kristendommen har hele sin identitet og gyldighet fra et par jødiske konsepter: «Messias» og «Den nye pakt.»
den nye pakt var varslet hos profeten Jeremia kap 31. Dette skulle være en pakt med Israel.
«Den salvede kongen var varslet som Guds frelsende inngrep. Jesus fra Nasaret framstod som oppfyllelsen av Guds løfter for den som var villig til å se det. Jesus leste en del profetier som varsel om at hans lidelse og død skulle gjelde som soning for verdens synd. hans død blir tolket i jødiske offer-kategorier.Benjaminitten Saul uttaler:
«For vårt påskelam er slaktet, Messias. «.Sist jeg leste Sauls brev til menigheten i Efesos på moderne hebraisk, la jeg merke til at Jesu død var tolket i jødiske offer-terminologi. Grødeoffer og korban. «korban» har jeg ikke en presis forståelse av. Det brukes om «offer» i tredje Mosebok. Sauls brev til Efeserne kap 2framstiller Guds masterplan for menneskeheten som å være: Messias skulle forsone de to delene av menneskeheten: jødene og oss andre. Foreløpig har det blitt mest bråk av det. Jesus selv var markert pessimistisk. Han forutsa at hans navn skulle bli en kilde til splittelse av familier. Jesus var tydelig på at mange ville komme til å måtte betale en høy pris for å bekjenne hans navn. Jesus er klar på at det vil være verd prisen å følge ham. Det nye testamente er ikke eksplisitt på hvem som må betale en høy pris for troen på Jesus. Jeg mener det er jødene som Jesus først og fremst tenker på i disse sammenhengene.
Noen leser utsagn i Det nye testamente som jøde-fiendtlige. Sånne utsagn bør leses som indre-jødisk polemikk. Johannes-evangeliet kan virke som det er polemisk mot jødene. Professor Edvin Larson sa i sine forelesninger:» hos Johannes er «jødene» en jødisk retning som kaltes «fariseerne».
Tilbake til spørsmålet om den kristne kirke har et budskap som det er viktig å nå jødene med. Budskapet om at Jesus er Messias er livsviktig for den kristne kirke selv. Det er ikke en sannhet vi kan være uten. Noen har formulert et slagord: « Hvis ikke at Jesus er jødenes Messias,- er han ingens Messias. Er det snilt og repektfullt mot jødene å la være avsløre Messias´ identitet for dem? Noen har brukt et bilde fra ferdsel i ørken-strøk til illustrere dette. Det er temmelig slemt å vite om en oase med vann i nærheten, og ikke avsløre det for sine medvandrere. Jesus sier: Joh7,37:Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Jeg startet innlegget med ei problemstilling « Er jødedom og kristendom to ulike religioner?». Det ville være relativt nærtliggende å si:» vi snakker om to ulike folk som satser på hver sin pakt med den samme Gud. Det er ikke innlysende at jødenes pakt med Gud er helt åpen for de som ønsker det. Historisk har det vært en del konverteringer til jødenes religion. (Jeg kjenner ikke til at jødene har vært aktivt misjonerende. I enkelte faser og regioner har jødedommen hatt en dragende kraft på menneskene rundt. I kristendommens tidlige fase rekrutterte man mange som hadde hørt til jødedommens heiagjeng. Rabbi Saul må ha vært et fyrverkeri av en mann. En periode forfulgte han den framgroende messianske bevegelsen med selotisk iver. Senere skriver han et harmdirrende brev til de Jesus-troende i landskapet Galatia. Brevet er et oppgjør med en trend blant de kristne til å la seg omskjære og gå over til jødedommen. Saul hevder at Den nye pakt gir mye bedre betingelser for menneskenes frelse. Han virker å mene at jødenes pakt med Gud er temmelig umulig å overholde. Samme Saul beviser sine briljante kleptomane evner når han tar profetens ide om hjertets omskjærelse til gissel til fordel for sin egen variant av jødedommen. Dette gjøres i brevet til menigheten i Rom, det 2. kapittel:
Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven.  Annetsteds får jeg inntrykk av at Saul stedfester hjertets omskjærelse til den kristne dåpen. Jødedom og kristendom skilte tidlig lag. Jeg gjør som de fleste, og gir jødene skylda. Jesus var jøde og alle hans disipler var jøder. Når Jesus stiller disiplene på valg, får han et interessant svar av Simon Peter, Joh 6:Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Jeg gir en engel litt av ansvaret for at den grunnleggende Jesus- bekjennelsen ble uspiselig for tradisjonell jødedom. Engelen erklærte identiteten til det nyfødte barnet framfor ei gruppe gjetere på BetlehemsmarkeneLuk.2: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. For hebraisk-kyndige: (ho hammashiach, haadon)
Det er enklere å argumentere når man får definere sin motpart. Dette retoriske knepet ble utnyttet av de første kristne. De definerte motoren i jødedommen ut fra et utsagn i tredje Mosebok 18,5 (wajjiqra) 18,5:Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Dette er en motor som Jesu disipler og apostler ikke for alt i verden ville satse sin evighet på. De definerer en annen motor på grunnlag av to skriftbevis. Det mest sentrale er at Abraham ble erklært rettferdig ved tro.
Det andre beviset er Habbakuk 2,4:Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
Jesus omgår spørsmålsstillingen «Hvem bør man være venner med?», ved å utnevne seg selv til verdens endegyldige dommer. Dette kommer fram i Johannes-evangeliet.

Jeg mener å gjenfinne Abrahams tro hos Jesus. Det er like vanvittig å frivillig overgi seg til kors og død som å være villig til å ofre sin eneste sønn.
Første generasjon kristne betraktet det å bli kasta ut fra synagogefellesskapet som en grusom skjebne. De kristne kildene antyder at denne skjebnen rammet enkelte.
Jeg har bare omtrentlig kjennskap til jødedommens historie. Det sies at ei av synagoge- bønnene ble formulert slik at det ville være vanskelig for en kristen å si amen til det. ( Jeg har et eksemplar av Siddur i bokhylla,- og kunne ha sjekka det.

Hvorfor er Jødedom og kristendom forstått som to religioner? Rabbi Saul mente at han ga jødene alle sjanser til fellesskap. Likevel ble det et tidlig brudd. De to folkene som tilber samme Gud har snart hatt to tusen år på å gli fra hverandre. Innen kristenheten ser vi at brudd i gudstjenestefellesskapet over tid skaper så store forskjeller at vi må skjerpe oss for å se at det er samme religion.

Innen kristenheten er vi mange som ser rabbi Saul som vår store teologiske ledestjerne, nest etter Jesus. Blant kristne er Saul kjent som Paulus.
Paulus er den som tydeligst definerer jødedommen ut fra 3. Mos 18,5. Hvis dette er et stråmannsargument, har det hatt tragiske konsekvenser.

Paulus bygger sin jødedom på tro på Messias. Kristne er sjeldent bevisste på at « Kristus» betyr « Messias»Jeg mener at jeg finner den bevisstheten hos rabbi Saul.
Den grunnleggende Jesus-bekjennelsen gjentar Paulus i Fil. 3,20.

den kristne forståelsen av Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd har skapt uoverstigelige skillelinjer mot jødedom og islam.
Kirkehistoriker, Oskar Skarsaune har skrevet gode bøker om den kristne bekjennelsesutviklingen.
En teologisk professor i Norge på slutten av 1800-tallet og på starten av 1900-tallet som het Caspari, har lånt navnet sitt til et ressurssenter for den messianske bevegelse i Israel.Caspari gjorde studier på bekjennelsens opprinnelse og kritiserte noen av Grundtvigs ideer. Jeg kjenner ikke til at norske jøder bærer navnet Caspari den dag i dag.
Det har vært litt konkurranse om Messias-verdigheten gjennom historien. Mine kunnskaper strekker ikke til for å si noe sikkert om begivenhetene som ledet til tempelets ødeleggelse i år 70. Jeg ville gjettet på at det var ledet av en Messias-pretendent. Det gikk dårlig da
« stjernesønnen» ledet et opprør rundt år 130. Rabbien i Norge ga for en tid siden uttrykk for at jødene savner tempelet. Jeg mener at Jesaja 66,18-21 åpner for tanken om bygging av et tredje tempel. Realpolitisk står klippemoskeen i veien. Hvis Gud vil, så klarer han det.
En chasidisk rabbi som var regnet som Messias av sine tilhengere, døde i 1994. Tanker om ham ble offentliggjort i ei artikkelsamling under navnet «The death of Messiah» Lederer Publications- Baltimore, Maryland # isbn # 1 880 226 -58-8. Mitt inntrykk da jeg leste det, var at de gjorde rabbien så lik Jesus som mulig. Det var litt morsomt at de mente at han hadde stått opp fra de døde. Det der med Messias er kjempealvorlig . Det med en Messias som hadde lidd en forbryters død, var utrolig provoserende på den generasjonen jøder som rabbi Saul henvendte seg til . Gjennom sine skrifter sliter han ennå i dag med å få gjennomslag. Jeg har fått med meg at budskapet om den Messias som gav livet for folkets synd, når jødiske hjerter den dag i dag. Spørsmålet om jødedom eller kristendom handler mest om spørsmålet # Hvem er Messias?»

Gå til innlegget

Mest leste

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere