Geir Husveg

Alder: 55
  RSS

Om Geir

Jeg giftet meg i 1996 med Hilde, og vi har barna Eirik født 1997 og Julie født 2004. Jeg tok praktikum i 1992 ved Menighetsfakultetet. Vikarierte i Svolvær menighet høsten 1992. Ordinert til vikarprest i Ofoten prosti 1993. Kapellan i Ankenes fra 1996. Ble sokneprest i Bjerkvik som følge av reformen der kapellanene fikk opprykk til sokneprest så langt det var menigheter tilgjengelig. Er med i Israelsmisjonen. Jeg ønsker å bidra til at samene får betjening på eget språk når det er ønsket, og lærer meg derfor litt nordsamisk.

Følgere

Messias

Publisert 5 måneder siden - 669 visninger

En kommentar til et tidligere innlegg oppfordret meg til å skrive noe om Messias. Dette er et helt grunnleggende tema for kristendommen. Rent språklig kunne « kristendommen» ha vært « messianismen» Jeg fant fram et gammelt tidsskrift med et temanummer om Messias.Der forsøker man å helle kaldt vann i blodet til de som mener å finne ugjendrivelige bevis på at Jesus er Messias i profetiene. Vi minnes på at vi alle er avhengige av Den hellige Ånds veiledning for å se hvilken retning profetiene peker ut for oss. De understreker De knuste hjerters teologi. Triumfalisme passer ikke for en som vil vitne om Jesus. En fyr som hadde vært misjonær til jødene i 29 år ble tvunget til å innse at det å ikke tro at Jesus er Messias , er en ikke uvesentlig del av de fleste jøders identitet.

Hvis jeg hadde laget en svær oversikt med «bevis-tekster» for at Jesus er Messias, hadde det ikke vært en verdensnyhet. Slike samlinger har funnes i omtrent hele kirkens historie. Jews for Jesus har erfart at «bevis» fra Guds Ord blir av noen jøder oppfattet som barnslig. Hvis Jesus het Immanuel, ville det vært en bokstavelig oppfyllelse av en profeti hos Jesaja. Jeg mener at Jesu navn i sak er en oppfyllelse. « Immanuel» betyr «Gud med oss». Min oppfatning er at Jesus bar samme navn som han som ledet Israel inn i løfteslandet. Min oppfatning har ikke allmen oppslutning. Jeg mener å finne støtte i Apg, 7,45. «Josva» betyr: »Herren frelser». Aalen skriver at det å påkalle Jesu navn betød « å påkalle Herrens navn» for de første kristne. Jesus lærer sine disipler å bruke hans navn slik som man brukte Guds navn. Jesus utrykker seg som han har del i Guds navn. I befalingen om dåp bruker Jesus ordet «navn» i entall « døp til Faderens og Sønnens og Den hellige Ånds navn».I Jesu yppersteprestlige bønn heter det Joh17,12: Da jeg var hos dem, bevarte jeg dem i ditt navn, det navnet du har gitt meg.
Protoevangeliet, 1. Mos 3,15:»Kvinnens Ætt» skal knuse slangens hode» «Kvinnens ætt» har blitt lest som «Kvinnens sæd» . Jan Rettedal tyder dette som et hint om en framtidig jomfrufødsel. Jes 7,14 er det klassiske stedet som brukes om jomfrufødselen. Det hebraiske ordet her betyr « Ung gifteklar kvinne» Septuaginta har et ord som betyr «jomfru». Jesus får sin tilknytning til Davids-ætten gjennom sin juridiske far . Maria var trolovet med Josef.
Det er mulig å se på Jesus i et mønster av løfter og oppfyllelse. Paulus tar hele greia i ei vending. Han sier om Jesus Messias:2. Kor 1,19:For Guds Sønn, Jesus Kristus, som vi har forkynt for dere, jeg, Silvanus og Timoteus, han var ikke ja og nei; i ham er det bare ja. 20 For i ham har alle Guds løfter fått sitt ja.
Ett løfte venter på oppfyllelse. For den første generasjonen Jesus-troende innebar troen å vente på Jesu gjenkomst. Gjenkomsten innebærer en begivenhet som jødiske mystikere av Luria-tradisjonen vil gjenkjenne som sjelenes tilbakevenden til Guds sfære: 1. Tess4,16-17: for når befalingen lyder, når erkeengelen roper og Guds basun høres, da skal Herren selv stige ned fra himmelen, og de døde i Kristus skal stå opp først. 17 Deretter skal vi som er igjen og ennå lever, bli rykket bort sammen med dem i skyene for å møte Herren i luften. Og så skal vi være sammen med Herren for alltid.
Dette er oppfyllelsen av Jesu krav på å være Menneskesønnen i Dan 7. Jesus kommer med himmelens skyer. Gud er den som rir på skyene. Jes 19,1: se, Herren rir på raske skyer
Da Jesus identifiserte seg som Menneskesønnen i Dan. 7, viste det høye råd seg våkne, og dømte ham straks til døden. Dette stedet i Dan7 er av flere jødiske kilder bedømt som å handle om Messias.
Paulus lar Messias omfavne Israel fra dets spede framvekst. 1. Kor 10,4: For de drakk av den åndelige klippe som fulgte dem, og denne klippen var Kristus.
Gud gjorde Israel fri fra slavekår. Guds inngrep karakteriseres med et verb som kan betegne frikjøping av en slave:g` l . Jesus ga sitt liv som løsepenge for å kjøpe fri folk. Matt 20,28:
FMenneskesønnen ikke er kommet for å la sig tjene, men for selv å tjene og gi sitt liv til en løsepenge for mange. Jesu lidelse og død er en tilsvarende handling som Guds frelse av Israel den gang Israel ble et folk

Utferden fra Egypt innebar å krysse havet på tørr bunn. Denne dramatiske hendelsen tegnes opp gjentatte ganger i Salmenes bok . Beherskelsen av havet tegnes som nedkjempelsen av kaoskreftene.
Dette er et skapelsesmotiv. «Ordet» i prologen til Johannes-evangeliet kan forståes som det ordnende prinsipp i skapelsen(nedkjempingen av kaoskreftene) Det er tydelig at «Ordet» sikter til Guds Sønn. Rollen som bekjemper av kaoskreftene gir Messias en nøkkelfunksjon i utferden av Egypt.

Lidelse og død for å sone verdens synd er sentrale elementer i Jesu oppfatning av meningen med hans nærvær i verden . Jesus finner dette i Skriften. Ut fra beretningen i Luk 24 ,må vi gå ut fra at apostlenes lesning av GT var veiledet av Jesus selv: Da sa han til dem: «Så uforstandige dere er, og så trege til å tro alt det profetene har sagt! 26 Måtte ikke Messias lide dette og så gå inn til sin herlighet?» 27 Og han begynte å utlegge for dem det som står om ham i alle skriftene, helt fra Moses av og hos alle profetene.
Apg. 8 forteller at diakonen Filip forkynte evangeliet om Jesus med utgangspunkt i Jes 53. Dette kapittelet utmaler Guds tjeners stedfortredende soningsdød

«Soning» er et tema som bringer oss til kjernen av Jesu kall og oppgave. Mitt favoritt-sitat fra Salmene handler om soning: Salme 40,7-10:Du har ikke glede i offer og gaver
– du har åpnet mine ører –
brennoffer og syndoffer krever du ikke.

8 Da sa jeg: «Se, her kommer jeg.
I bokrullen er det skrevet om meg.

9 Min Gud, å gjøre din vilje gir meg glede,
din lov er dypt i mitt indre.»

10 Jeg forkynte rettferd
i den store forsamlingen.
Leppene holdt jeg ikke lukket,
Herre, du vet det.

11 Din rettferd holdt jeg ikke skjult i hjertet,
jeg talte om din trofasthet og frelse.
Jeg skjulte ikke din miskunn og sannhet
i den store forsamlingen.

Denne salmen har et trekk som gjør motstand når jeg prøver å høre den som ord fra Jesu munn: Salmisten bekjenner synd. ( Jeg tenker: Det var min og verdens synd, han bekjente. Han bar all verdens synder.) Mange av stedene i Salmene som siteres som profetier, virker litt random plukka ut. Dette er en styrke og ikke en svakhet. Det tilfeldige inntrykket vitner om at helheten ble forstått som å handle om Jesus. Klagesalmene kan gjerne leses som Jesu indre dialog med Faderen under lidelsen. Jesus er den ydmyke, - i betydning av den ydmykede.
En kopling hos Matteus til Hosea11,1:fra Egypt kalte jeg min sønn. Jeg måtte gå til Bibelverkets kommentar til Matteus for å finne mening i dette . Professor Kvalbein skriver at utfrielsen fra Egypt dannet innen GT mønsteret for spådommer om Guds senere frelsesgjerninger. Jfr Jes43,16ff. I og med flykten til Egypt tegnes Jesus som det sanne Israel
Jesus- troende jøder har kjempet med prinsipielle spørsmål om bibeltolkning. En av artiklene i Mishkan tok slike spørsmål opp. Man hadde erfart at mange bibeltolkere oppfatter den sannsynlige forståelseshorisonten hos Bibelens forfattere som grensen for budskapet de formidlet. De påpeker at Den Hellige Ånd kunne tenke lengre enn profetene. Jeg fant ansatser til en konspirasjonsteori. En del Jesus-troende jøder har opplevd frustrasjoner i møte med GTs hebraiske tekst . Tekster som har vært forstått som kjernebeviser for Jesus, har forsvunnet fra standardteksten hos Masoretene Man må gjerne lete i variantene for å finne de opprinnelige profetiene om Messias. Denne tankegangen har karakter av konspirasjonsteori. Jeg anbefaler ikke å henge seg på den.
Den rabbinske jødedom var i over tusen år eneansvarlige for å ta vare på og tradere Gts hebraiske tekst. De Jesus- troende tillegger jødedommen motiv for å fikse på teksten slik at de klare pekerne mot Jesus forsvinner. Jeg tror ikke at det ville være konstruktivt å forfølge denne tankebanen videre. Moses spår i 5. Mosebok 18 en framtidig skikkelse med tilsvarende veldig betydning som han selv. Den senere profeten bør høres på. Oppfyllelsen av denne profetien lå fremdeles i fremtiden da Mosebøkene ble fullført. 5. Mos 34: Aldri igjen sto det fram i Israel en profet som Moses, som Herren ga seg til kjenne for, ansikt til ansikt. Jesus sier: «Den som har sett meg, har sett Far».
Jesus forutsetter at han taler om en virkelighet som han kjenner av selvsyn, jfr joh.3.
Dette forutsetter at Messias eksisterte før han tok en menneskekropp . I Matt 22 ser Jesus ut til å være på vei mot en tese om en preeksistent Messias når han utlegger Salme 110. I Luk 2,11 blir Jesus erklært som Messias noen timer etter fødselen. Dette forutsetter en preeksistent Messias. Det hadde ikke vært tid til noen salvingsseremoni etter fødselen. Prologen til Johannes- evangeliet forutsetter at Ordet var hos Gud før skapelsen. Den tidlige kirke identifiserte Jesus med « Visdommen» i Ordspråkene 8.
I 5. Mos 18 forutser Moses en skikkelse som skal ha like direkte kommumikasjon med Gud som han selv. Han ber folket om å være lydhøre mot denne personen. Ved lovbøkenes fullføring konstaterte man at denne profetien ikke enda var oppfylt. 5.Mos 34,10: «Men det stod ikke mere frem nogen profet i Israel som Moses, han som Herren kjente åsyn til åsyn.» Vi kjenner ikke til samtaler mellom Jesus og Faderen ansikt til ansikt under Jesu jordeliv. Slike samtaler har antakelig foregått før inkarnasjonen og etter himmelfarten. Skinnende ansikt bevitnet i Moses tilfelle nærhet til Gud. Vi har en fortelling om Jesu ansikt som skinte. Den fortellingen danner grunnlag for Kristi Forklarelsesdag. Jesus har et overraskende sterkt utsagn om enheten mellom ham og Faderen. Joh 14: Den som har sett meg, har sett Far.( Jesus forutsetter sikkert her et troens blikk som ser dimensjoner som var skjult for de fleste som så ham den gang. Jeg tror at det er nødvendig å se Jesus som den som lider for mine synder, for å kjenne Faderen gjennom ham)

Mishkan gjorde meg oppmerksom på et trekk ved Johannes-evangeliet som utpeker Jesus som oppfyllelsen av profetien om en som Moses. Vinunderet i Kana . Moses gjorde vann udrikkelig ved å gjøre det til blod. Jesus gjorde vann til en meget kjærkommen rød .drikk.

Messias -håpet har et konkret utgangspunkt i 2. Sam7 ved et løfte til David om at Gud vil reise opp en av Davids etterkommere.: Jeg vil være far for ham, og han skal være sønn for meg.

Løftene til David aktualiseres i Salme 89( sannsynligvis i en kritisk situasjon for kongedømmet. Løftene gis i vers 4 status som pakt.
David viser ved flere anledninger dyp respekt for det faktum at Saul var salvet konge, på tross av at Saul i praksis var hans fiende. Det som skjer med Saul når han er salvet, kan gi oss et hint om salvingens sammenheng med Guds Ånd . Han kom i profetisk henrykkelse.
Jes 61,1 spår at salvingen av Messias vil ha med Guds Ånd å gjøre. Mark 1 forteller at Ånden kom over Jesus i forbindelse med Jesu dåp ved Johannes. Peter forteller i apg. 10 at Gud salvet Jesus ved Ånden. Paulus har for vane å sakke om salvelse i forbindelse med Ånden. Rom 8,9 gir Ånden navnet Messias Ånd. ( Ånden er ifølge Jes. 61, 1. Guds Ånd

Tre kategorier pleide å motta salving, profeter, øversteprester og konger.
Øverstepresten Kaifas uttalte noe som sannsynligvis var ment som en realpolitisk vurdering. Det at han var den salvede prest, gav de kristne påskudd til å oppfatte det som en profeti. Dette utsagnet kommer i Joh 11: Dere skjønner ingenting. 50 Dere tenker ikke på at det er bedre for dere at ett menneske dør for folket, enn at hele folket går til grunne.» Denne realpolitiske vurderingen passet som hånd i hanske med de kristnes totaloppfatning av Jesu døds betydning.

På det grunnleggende sted for Davids-pakten, tales det antakelig om Salomo som tempelbygger. 2. Sam 7.:»Han skal bygge et hus for mitt navn, og jeg vil trygge hans kongetrone til evig tid.» Tanken om et tredje tempel har sine tilhengere i dag.( Klippemoskeen umuliggjør tilsynelatende dette prosjektet i overskuelig framtid). Etter Jesu gjenkomst vil det antakelig bli bygget et tempel. Jeg har aldri vært så opptatt av tanken om Messias-riket. Grunnen til at jeg la denne tanken til side, var at Jesu nærvær ville være så altfor mektig etter gjenkomsten. Det er vanskelig å se for seg troens vilkår eksistere på den tiden. Troens vesen er at vi tror på en virkelighet vi ikke ser. Salme 2 virker å være det grunnleggende stedet som omtaler den store Messianske krigen.( Ett av evangeliene gir Pilatus og gutta hedningenes rolle i den messianske konflikten.) Glimtvis dukker d konflikten opp utover i Salmenes bok. Johannes Åpenbaring virker å ha denne krigen som ett av sine tema. Rytteren på den hvite hesten blir av noen identifisert som Jesus.

Det bør komme et nytt tempel for at det skal være noe tempel å vanhellige. I 2. Tess. omtales «Den lovløse» :Han står imot og opphøyer seg over alt som kalles gud og helligdom. Ja, han tar sete i Guds tempel og utroper seg selv til gud Jeg vil anta at mange vil mene at den kristne kirke er det stedet motkreftene vil manifestere seg.( De som tilhører Jesus, er et tempel Den Hellige Ånd)

Mye av GT er ei stengt bok for meg med tanke på de dypere sammenhengene som peker mot Jesus. Mye av det vil antakelig ha karakter av typologier. En slik referereres til av Stefanus i Apg7. Josef-historien ser i utgangspunktet ut som en tragedie. Josef behandles forferdelig av brødrene sine. Dette utvikler seg til å bli til frelse for dem alle. Josef løftes fram av Stefanus som type på det som skjedde med Jesus. Etterpå prøver Stefanus seg med Moses også som type på Jesus. Det var ikke nok til å berge livet. Stefanus ble steinet ihjel.

Jeg har nevnt Jesu gjenkomst som del av Messias-håpet. For første generasjon kristne var det å vente på Jesus en del av det å være kristen. Jesus brukte en del energi på å formane til beredskap til hans komme.
For meg har dette vært i praksis en blindtarm i det kristne budskapet. Gjennom historien kan berdedskapen ha reddet en del sjeler for himmelen. I den enkeltes liv kommer iblant døden som en uventet og hastig gjest. Når døden tar seg tid til å banke på døren, er det ikke alltid anledning til å vende om . Kristen tro er ikke en ren viljeshandling som står i menneskers makt. Jeg lurer på om det er hos Jeremia vi finner bønnen: »Omvend meg du, så blir jeg omvendt». Jeg sitter ikke på noen statistikk på det, men jeg tror at vår tid har en ikke ubetydelig prosent av verdenshistoriens kristne. Hvis det ble en verdensomspennende trend blant de kristne å formane til beredskap til Jesu gjenkomst, kunne dette vise seg å være vel anvendt energi i rette tid. En del millioner sjeler kunne reddes for evigheten på den måten.
Hva er beredskap for Jesu gjenkomst? Det er ikke lurt å drive med noe man vet at er synd. Hvis jeg kjente en katolikk, kunne jeg gi dette rådet: « gå regelmessig til skrifte og messe»

Noen som ble oppglødd av overskrifta på denne artikkelen, kjenner seg sikkert lurt nå. Jeg har ikke forsynt dere med mye ammunisjon til diskusjoner om Jesus som Messias. Det hører til kristendommens vesen at troens overbevisning går dypere enn det er argumentativ dekning for. Dette henger sammen med at det er Den Hellige Ånd som skaper troens overbevisning. Neppe har noe menneske fått en livsendrende overbevisning gjennom å tape en diskusjon. Det er i praksis umulig å diskutere noen inn i himmelen.

Kanskje Jesus sier dette, når du treffer ham neste gang: « Jeg var Messias likevel»

 

Gå til innlegget

Kristendom og jødedom, to religioner?

Publisert 7 måneder siden - 3053 visninger

Oslos egen rabbi skrev for noen dager siden i Vårt land noe som jeg tolket til « religioner som respekterer hverandre, prøver ikke å omvende hverandre.» Dette budskapet har gått inn hos mange,- bare ikke hos meg. Relativt nylig erklærte ei tysk kirke at de ikke går inn for å omvende jøder. I tysk kontekst vil ei slik melding bære i seg et budskap om at man føler tyngden av fedrenes synder fra krigens dager. De fleste opplever at krigens utryddelsesforsøk mot jødene er komplett uhåndterlig for teologisk tenkning.

Ett løsningsforsøk har vært at Gud midlertidig abdiserte fra sin rolle som Gud. Jeg mener at om Gud tok seg en pause, ville universet sannsynligvis bryte sammen. Gud må være Gud hele tida. De aller fleste skolebarn i Norge « vet» at jødedom og kristendom er to ulike religioner. De undervises som to ulike religioner. På den tida at kristendommen var i ferd med å bli til, var det ingen selvfølge at ikke- jøder skulle få være med. Så langt vi vet, er hele Det nye testamente skrevet av jøder. Den messianske bevegelsen ble på et tidlig tidspunkt oppfattet som en jødisk sekt. Benjaminitten Saul erklærte under et avhør. Apg 24:Men én ting tilstår jeg: Jeg dyrker fedrenes Gud ved å følge Veien, som de kaller en sektlære. For jeg tror alt som er skrevet i loven og profetene, 15 og jeg har det samme håpet til Gud som disse har: at rettferdige og urettferdige en gang skal stå opp fra de døde» Kristendommen har hele sin identitet og gyldighet fra et par jødiske konsepter: «Messias» og «Den nye pakt.»
den nye pakt var varslet hos profeten Jeremia kap 31. Dette skulle være en pakt med Israel.
«Den salvede kongen var varslet som Guds frelsende inngrep. Jesus fra Nasaret framstod som oppfyllelsen av Guds løfter for den som var villig til å se det. Jesus leste en del profetier som varsel om at hans lidelse og død skulle gjelde som soning for verdens synd. hans død blir tolket i jødiske offer-kategorier.Benjaminitten Saul uttaler:
«For vårt påskelam er slaktet, Messias. «.Sist jeg leste Sauls brev til menigheten i Efesos på moderne hebraisk, la jeg merke til at Jesu død var tolket i jødiske offer-terminologi. Grødeoffer og korban. «korban» har jeg ikke en presis forståelse av. Det brukes om «offer» i tredje Mosebok. Sauls brev til Efeserne kap 2framstiller Guds masterplan for menneskeheten som å være: Messias skulle forsone de to delene av menneskeheten: jødene og oss andre. Foreløpig har det blitt mest bråk av det. Jesus selv var markert pessimistisk. Han forutsa at hans navn skulle bli en kilde til splittelse av familier. Jesus var tydelig på at mange ville komme til å måtte betale en høy pris for å bekjenne hans navn. Jesus er klar på at det vil være verd prisen å følge ham. Det nye testamente er ikke eksplisitt på hvem som må betale en høy pris for troen på Jesus. Jeg mener det er jødene som Jesus først og fremst tenker på i disse sammenhengene.
Noen leser utsagn i Det nye testamente som jøde-fiendtlige. Sånne utsagn bør leses som indre-jødisk polemikk. Johannes-evangeliet kan virke som det er polemisk mot jødene. Professor Edvin Larson sa i sine forelesninger:» hos Johannes er «jødene» en jødisk retning som kaltes «fariseerne».
Tilbake til spørsmålet om den kristne kirke har et budskap som det er viktig å nå jødene med. Budskapet om at Jesus er Messias er livsviktig for den kristne kirke selv. Det er ikke en sannhet vi kan være uten. Noen har formulert et slagord: « Hvis ikke at Jesus er jødenes Messias,- er han ingens Messias. Er det snilt og repektfullt mot jødene å la være avsløre Messias´ identitet for dem? Noen har brukt et bilde fra ferdsel i ørken-strøk til illustrere dette. Det er temmelig slemt å vite om en oase med vann i nærheten, og ikke avsløre det for sine medvandrere. Jesus sier: Joh7,37:Den som tror på meg, fra hans indre skal det, som Skriften sier, renne elver av levende vann.» 39 Dette sa han om Ånden de som trodde på ham, skulle få. Ånden var ennå ikke kommet, for Jesus var ennå ikke blitt herliggjort. Jeg startet innlegget med ei problemstilling « Er jødedom og kristendom to ulike religioner?». Det ville være relativt nærtliggende å si:» vi snakker om to ulike folk som satser på hver sin pakt med den samme Gud. Det er ikke innlysende at jødenes pakt med Gud er helt åpen for de som ønsker det. Historisk har det vært en del konverteringer til jødenes religion. (Jeg kjenner ikke til at jødene har vært aktivt misjonerende. I enkelte faser og regioner har jødedommen hatt en dragende kraft på menneskene rundt. I kristendommens tidlige fase rekrutterte man mange som hadde hørt til jødedommens heiagjeng. Rabbi Saul må ha vært et fyrverkeri av en mann. En periode forfulgte han den framgroende messianske bevegelsen med selotisk iver. Senere skriver han et harmdirrende brev til de Jesus-troende i landskapet Galatia. Brevet er et oppgjør med en trend blant de kristne til å la seg omskjære og gå over til jødedommen. Saul hevder at Den nye pakt gir mye bedre betingelser for menneskenes frelse. Han virker å mene at jødenes pakt med Gud er temmelig umulig å overholde. Samme Saul beviser sine briljante kleptomane evner når han tar profetens ide om hjertets omskjærelse til gissel til fordel for sin egen variant av jødedommen. Dette gjøres i brevet til menigheten i Rom, det 2. kapittel:
Rett jøde er ikke den som er jøde i det ytre, og rett omskjærelse skjer ikke i det ytre, på kroppen. 29 Jøde er den som er jøde i det indre, og omskåret er den som er omskåret i hjertet, ved Ånden og ikke ved bokstaven.  Annetsteds får jeg inntrykk av at Saul stedfester hjertets omskjærelse til den kristne dåpen. Jødedom og kristendom skilte tidlig lag. Jeg gjør som de fleste, og gir jødene skylda. Jesus var jøde og alle hans disipler var jøder. Når Jesus stiller disiplene på valg, får han et interessant svar av Simon Peter, Joh 6:Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord, 69 og vi tror og vet at du er Guds Hellige.»

Jeg gir en engel litt av ansvaret for at den grunnleggende Jesus- bekjennelsen ble uspiselig for tradisjonell jødedom. Engelen erklærte identiteten til det nyfødte barnet framfor ei gruppe gjetere på BetlehemsmarkeneLuk.2: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. For hebraisk-kyndige: (ho hammashiach, haadon)
Det er enklere å argumentere når man får definere sin motpart. Dette retoriske knepet ble utnyttet av de første kristne. De definerte motoren i jødedommen ut fra et utsagn i tredje Mosebok 18,5 (wajjiqra) 18,5:Dere skal holde mine forskrifter og lover. Det mennesket som lever etter dem, skal ha liv ved dem. Dette er en motor som Jesu disipler og apostler ikke for alt i verden ville satse sin evighet på. De definerer en annen motor på grunnlag av to skriftbevis. Det mest sentrale er at Abraham ble erklært rettferdig ved tro.
Det andre beviset er Habbakuk 2,4:Men den rettferdige skal leve ved sin troskap.
Jesus omgår spørsmålsstillingen «Hvem bør man være venner med?», ved å utnevne seg selv til verdens endegyldige dommer. Dette kommer fram i Johannes-evangeliet.

Jeg mener å gjenfinne Abrahams tro hos Jesus. Det er like vanvittig å frivillig overgi seg til kors og død som å være villig til å ofre sin eneste sønn.
Første generasjon kristne betraktet det å bli kasta ut fra synagogefellesskapet som en grusom skjebne. De kristne kildene antyder at denne skjebnen rammet enkelte.
Jeg har bare omtrentlig kjennskap til jødedommens historie. Det sies at ei av synagoge- bønnene ble formulert slik at det ville være vanskelig for en kristen å si amen til det. ( Jeg har et eksemplar av Siddur i bokhylla,- og kunne ha sjekka det.

Hvorfor er Jødedom og kristendom forstått som to religioner? Rabbi Saul mente at han ga jødene alle sjanser til fellesskap. Likevel ble det et tidlig brudd. De to folkene som tilber samme Gud har snart hatt to tusen år på å gli fra hverandre. Innen kristenheten ser vi at brudd i gudstjenestefellesskapet over tid skaper så store forskjeller at vi må skjerpe oss for å se at det er samme religion.

Innen kristenheten er vi mange som ser rabbi Saul som vår store teologiske ledestjerne, nest etter Jesus. Blant kristne er Saul kjent som Paulus.
Paulus er den som tydeligst definerer jødedommen ut fra 3. Mos 18,5. Hvis dette er et stråmannsargument, har det hatt tragiske konsekvenser.

Paulus bygger sin jødedom på tro på Messias. Kristne er sjeldent bevisste på at « Kristus» betyr « Messias»Jeg mener at jeg finner den bevisstheten hos rabbi Saul.
Den grunnleggende Jesus-bekjennelsen gjentar Paulus i Fil. 3,20.

den kristne forståelsen av Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd har skapt uoverstigelige skillelinjer mot jødedom og islam.
Kirkehistoriker, Oskar Skarsaune har skrevet gode bøker om den kristne bekjennelsesutviklingen.
En teologisk professor i Norge på slutten av 1800-tallet og på starten av 1900-tallet som het Caspari, har lånt navnet sitt til et ressurssenter for den messianske bevegelse i Israel.Caspari gjorde studier på bekjennelsens opprinnelse og kritiserte noen av Grundtvigs ideer. Jeg kjenner ikke til at norske jøder bærer navnet Caspari den dag i dag.
Det har vært litt konkurranse om Messias-verdigheten gjennom historien. Mine kunnskaper strekker ikke til for å si noe sikkert om begivenhetene som ledet til tempelets ødeleggelse i år 70. Jeg ville gjettet på at det var ledet av en Messias-pretendent. Det gikk dårlig da
« stjernesønnen» ledet et opprør rundt år 130. Rabbien i Norge ga for en tid siden uttrykk for at jødene savner tempelet. Jeg mener at Jesaja 66,18-21 åpner for tanken om bygging av et tredje tempel. Realpolitisk står klippemoskeen i veien. Hvis Gud vil, så klarer han det.
En chasidisk rabbi som var regnet som Messias av sine tilhengere, døde i 1994. Tanker om ham ble offentliggjort i ei artikkelsamling under navnet «The death of Messiah» Lederer Publications- Baltimore, Maryland # isbn # 1 880 226 -58-8. Mitt inntrykk da jeg leste det, var at de gjorde rabbien så lik Jesus som mulig. Det var litt morsomt at de mente at han hadde stått opp fra de døde. Det der med Messias er kjempealvorlig . Det med en Messias som hadde lidd en forbryters død, var utrolig provoserende på den generasjonen jøder som rabbi Saul henvendte seg til . Gjennom sine skrifter sliter han ennå i dag med å få gjennomslag. Jeg har fått med meg at budskapet om den Messias som gav livet for folkets synd, når jødiske hjerter den dag i dag. Spørsmålet om jødedom eller kristendom handler mest om spørsmålet # Hvem er Messias?»

Gå til innlegget

religionene er ikke avlyst likevel

Publisert 8 måneder siden - 121 visninger

wns "Origin" annonserer tidlig en vitenskapelig oppdagelse som vil gjøre all religion uaktuell. jeg forventer ikke at kristendommen vil bli motbevist. jeg tviler på at kristendommen er så vitenskapelig at den kan motbevises. Til vitenskapelige utsagn hører det til falsifiserbarhet. Jeg kom til å ytre noe om at kristendommen er motbevisbar da jeg underviste en bibelskoleklasse på 80- tallet. Jeg kommer tilbake til det.

Tanken om at alle religioner kan utryddes med det samme argumentet , tar ikke de dyptgående forskjellene mellom religionene helt på alvor. Det finnes noe som stort sett er felles for religionene: "Møtet med det hellige".
Jeg fortalte elevene mine på 80-tallet at kristentroen er avhengig av en menneskehet. Den store fortellingen om kristendommen framstiller ett fall som repareres av en manns soningsdød.
Jeg får inntrykk av at vitenskapen på grunnlag av funn av skjellettdeler som gir grunnlag for å rekonstruere et større antall menneskearter, regner med at et større antall menneskearter har eksistert på jorda. De mener å finne
spor av neanderthalerne i genomet til menneskene i alle verdensdeler, unntatt i Afrika. Man tenker at da menneskene utvandret fra Afrika, traff de på neaderthalerne i Spania. Man tenker ikke helt konsistent. På Animal Planet ble det hevdet: For ti tusen år siden skiltes vår art fra gorillaen.
Jeg tenker at det ikke er bevist at det har vært mange menneskeheter .Det å være menneske er ikke noe som viser utenpå. Jeg tenker at Gud er den som har helt kontroll på hva det er å være menneske. Vi andre sliter med denne saken. Hvis noen har et ekstra kromosom, mener samfunnet at de må drepes før de blir født. Det Gud vet er: Menneskene utgjør Guds trommehinne i universet. Hver tanke og følelse registreres umiddelbart hos Gud. Vi utgjør Guds nervetråder i universet Vår ondskap mot hverandre påfører Gud utrolig mye smerte. Jesus sier at det vi gjør mot hans minste små, gjør vi mot ham. Kjærlighet gjør sårbar. Gud erklærer på minst to steder sin kjærlighet til det jødiske folk. Joh,3,16 taler om Guds kjærlighet til verden. kjærligheten til jødene kommer fram da utvelgelsen av jødene til Guds eiendomsfolk blir beskrevet. Kjærlighetserklæringen gjentas hos profeten Jesaja. IVårt land ble det hevdet: holocaust gjorde ikke ende på den europeiske jødedom, det gjorde ende på den europeiske kristendom . På 70-tallet leste jeg alt jeg kom over av science fiction: En forfatter nevner at en art prøvde å utrydde en annen art . De hadde ikke tatt høyde for den symbiotiske relasjonen mellom de to artene Hvis den ene døde ut, ville den andre dø ut også. Jødene utgjør kristendommens røtter ned i den livgivende jord.
Dan Brown hevder at han skal avsløre svaret på to spørsmål "Hvor kommer vi fra?" og " hvor går vi?". Vårt land har i løpet av de siste par årene gitt samme svar som Dan Brown på det siste spørsmålet. Dan Brown sier at menneskene om et par generasjoner kommer til å betrakte oss som neanderthalere. Enhver 16-åring i dag betrakter sine foreldre som neanderthalere.

Dan Brown hevder at skapelsen av livet og menneskene er nøkkelen til kristendommens verdensanskuelse, - samtidig dens akillevshæl.
Hullene i vitenskapens innsikt har i århundrer utgjort det rommet Gud fikk lov til å boltre seg i. Nå er hullene tilsynelatende tettet ! Dan Brown viser til eksperimenter som sannsynliggjør at livets byggesteiner kunne dannes spontant i naturen. han viser til ei datasimulering som fremskaffer spontant oppstått DNA. man har ikke eksperimenter som beviser at liv oppstår spontant
Jeg er skeptisk til å snu bevisbyrden slik at manglende positive utfall på eksperimentene skulle bevise at det ikke var mulig Vi har ikke tid til å gi noe eksperiment all den tiden til å lykkes som naturen hadde til rådighet. Hvis det var mulig, hadde naturen klart det. Dan Brown gir gode grunner for å ikke anta at livets opprinnelse ligger i befruktning fra utenomjordiske sivilasjoner.
Man kjenner til mikrober som er så seiglivet at de kunne overleve på overflaten av et romskip. Artsspreding mellom kontinenter pleier å være negativt. Man ønsker ikke å forurense andre planeter med biologisk materiale fra jorden.
Det må være vanskelig å produsere noe man ikke vet hva er. Da jeg gikk på videregående skole hadde man ingen definisjon på hva liv i seg selv er. Man nøyde seg med å beskrive hvordan levende ting opptrer i motsetning til døde ting. Hvis man prøvde å definere liv med utgangspunkt i bibelske begreper, hadde vitenskapsmenn syntes det var helt håpløst. Oskar Skarsaune gir i boka "Skaperkoden" vitenskapen helt rett i at det blir helt håpløst å regne Gud som et ledd i en årakskjede. "Gud" som opphav" er mye mer tankemessig renslig. Nylig avdøde Hawking regnet at Gud kunne ikke være opphavet til universet av den grunn at tid ikke eksisterte før universet. Det er en original tanke at Gud er avhengig av å operere i tiden. Hawking mente at Gud krever plass i rommet. Følgelig er ikke Gud Ånd. Hawking mente at hvis universet er uendelig, blir det ikke plass til Gud. Noen mener at det er flere univers. - Følgelig blir det liten plass til de universene også.

Skarsaune gir strykkarakter av prinsipielle grunner til et amerikansk forsøk på trosforsvar. Det kalles intelligent Design. Her tar man utgangspunkt i tanken om ureduserbar kompleksitet . Hver levende celle består av en rekke komponenter som samvirker. Alle komponentene er nødvendige for at cellen skal fungere. Vitenskapen tenker at livet utviklet seg gjennnom tilfeldige mutasjoner Det måtte oppstå en rekke tilsynelatende uoverstigelige skranker i utviklingen mot fungerende celler. På et tidspunkt der det manglet en eneste nødvendig komponent, ble det kanskje vanskelig å vente på den forløsende mutasjonen. Skarsaune påpeker at det er en veldig defensiv strategi å gjøre seg avhengig av at vitenskapen ikke kan forklare noe.


Lite, om ingen ting, tyder på at Dan Brown er ateist. Han velger å ikke være frimurer for å være fri til å avsløre det han vet om dem. Kildene tier om hvorfor han ikke er katolikk. han vet mye mer enn meg om Den katolske kirkes innerste sirkler. Han beskriver maktens menn som handler som om prinsippet "formålet helliger midlet" var gjeldende kirkelære.

Jeg tviler på at " den "bomben" Dan Brown presenterer, kommer til å sprenge troens grunnvoll bort for de fleste av oss. Et troens tilsvar er allerede gitt i boken Skaperkoden"
I denne boka antas det at Gud kunne ha sin bestemte mening med det han gjorde, da han lot utgangspunktet for universet være veldig gunstig for utviklingen av liv Skarsaune innrømmer at vi ikke har oversikten over hvilken meny over mulige univers Gud valgte fra. Kanskje han ikke hadde noe valg?( Dette ble antydet av Einstein)

Gå til innlegget

forsoningen

Publisert 9 måneder siden - 207 visninger

Nylig var det en følgjetong i Vårt land om forsoningen. De fleste innspill var skeptiske mot konsekvensene for gudsbildet hvis man legger til grunn den objektive forsoningslæren. Jeg har ikke knyttet min oppfatning av kristen tro til noen av de tradisjonelle forsoningslærene. - så hva skal jeg fortelle konfirmantene? Jeg har brukt bro-illustrasjonen til å anskueliggjøre forsoningen. På illustrasjonen danner Jesu kors en bro over avgrunnen mellom oss og Gud. Avgrunnen var skapt av vårt opprør mot Gud . 1. Kor kapittel 1 advarer mot å forlate de åpenbarte ordenes verden i fremstillingen av evangeliet.

Den kristne kirke la seg i deler av sin historie inn under de filosofiske begrepers tyranni.- Og betalte en pris for det.
Paktstanken har fulgt mine funderinger i lang tid. En artikkel som fantes i ei bok for grunnfagselever på Menighetsfakultetet på 80- tallet er grunnleggende. En student refererte hovedinnholdet i artikkelen for meg. Forfatteren hadde analysert strukturen i flere bibelske pakter. I hovedsak følger de mønsteret for pakter mellom konger i Midt-østen i eldre tid.
forfatteren skjelner mellom to grunntyper av pakter mellom Gud og mennesker. Han finner en grunntype som fordeler ansvaret for oppfyllelsen av paktsvilkårene mellom Gud og mennesker. Han kaller dette lov- pakter. En grunntype legger hele ansvaret over på Gud. Dette kaller han for nåde-pakter. Jeg har prøvd å huske forfatterens navn Navnet som dukker opp i hodet mitt, er Helge Kvanvig.(Jeg klarer ikke å finne det på listen over nåværende ansatte på MF.)
Jødenes lov,profeter og skrifter,( Ta-Na ch), utgjør mesteparten av de kristnes Bibel. Loven utgjør i stor grad jødenes kontrakt med Gud. Jeg kaller den Sinai-pakten .De har flere pakter. Ei interessant pakt er Davidspakten. Den er referert i Salme89.- Davidspakten likner ei nådepakt.(Dette er i hovedsak løftet om Messias. I lys av den før nevnte artikkelen er Sinai-pakten en lovpakt. Josva prøvde å realitetsorientere folket angående muligheten av å lykkes med å overholde sin del av kontrakten. Josva24,19:Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder.
Den følgende historien viste at det var et håpløst prosjekt. Kirkens apostler var temmelig pessimistiske til muligheten av å klare å holde loven etter dens egentlige intensjon
På apostelmøtet i Apg 15 imøtegår Peter de som mener at heJesus-troende jøder må inn under Sinai-pakten:
hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Mitt hovedsynspunkt på forsoningen tar utgangspunkt i paktsbegrepet.
Hos profeten Jeremia, kapittel 31 lover Gud ei nådepakt: se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus.

Det ser ut som at jer. 31 forutsetter oppfyllelsen av løftet om Ånden i Joel3. Det ser ut som ekteskapsfornyelsen hos Hosea har den samme forutsetningen.Jesaja 61,1 knytter salvingen av Messias til Guds Ånd. Jesu dåp er beskrevet i samsvar med dette i Markusevangeliet 1.

Historien om den nye pakt står å lese i Det nye testamente.
Ifølge Salme 110 skulle Messias være offerprest( kohen i Sinai-pakten er en offerprest. I Hebreerbrevet er ett av hovedpoengene at Messias bar fram seg selv som offer, For ved sin Sønn ville Gud selv oppfylle paktsvilkårene. Jesuskalles Guds Lam av døperen Johannesjoh 1,29.Jesus tolkes som oppfyllelsen av hensikten med det jødiske påskelammet1. Kor. 5: For vårt påskelam er slaktet, Kristus
Jesus Kristus (Dette betyr på et språk som er forståelig for både jøder og kristne:Jesus Messias.
Jesu navn er det samme som Josva bar . Det betyr " "Herren frelser".(Jeg sjekka Josva i Septuaginta. Det er skrevet "Jesus" I Apg.7,45 er Jesus oversatt "Josva"

Jesus er bevisst på å innstifte en ny pakt.Under påskemåltidet tar han kalken med vinen og stadfester at dette er paktsmåltidet under slutningen av den nye pakt. og sier:Luk22: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

I Markus-evangeliets andre kapittel avslører Jesus hovedperspektivet han har på sitt nærvær i verden. Han representerer den maskuline part i ekteskapsfornyelsen som profeten Hosea spådde for relasjonen mellom Herren og det jødiske folk Mark 2,18-20 I Hosea 2 står det å lese om ekteskapsfornyelsen: jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.

Johannes døperen bruker også begrepet "Brudgommen" Joh 3, 29
Nådepakt er vel egentlig litt unaturlig. når man gjør en avtale, er det naturlig at begge parter høster fordeler av avtalen. Gud er helt seg selv,og ikke et menneske. når han presenterer seg for Moses, legger Gud vekt på at han er seg selv. 2. mosebok3,14 har etter min mening dette hovedbudskapet. Gud sier: "Jeg er den som alltid handler i pakt med sitt eget vesen". Professor i semittiske språk,- en et er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.» danske som het "Ebbe", sa til meg i tilknytning til dette bibelverset." Det hebraiske haja er handlingsrettet."
Jeg tenker at vi må lete etter et sted der Guds handling ikke er betinget av noe annet enn den han er i seg selv. Da viser Guds vesen seg. Ved utvelgelsen av det jødiske folk er kjærlighet den drivende kraft. 5. Mos 7: fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget for deres fedre

nåde og barmhjertighet stiller seg fram som gode kandidater til Guds vesen
I andre mosebok 33 finner vi dette utsagnet: for jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over
Jeg slår inn åpne dører i jakten på Guds vesen. Det ar pregnant definert for nesten to tusen år siden.
1. joh 4,10 har disse ordene: den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
Vi må vente at Gud handler i pakt med seg selv når han bestemmer på hvilken måte han skal forholde seg til den samlede menneskeheten.. Gud utvider perspektivet til også de som ikke tilhører Israel Jes. 49:det er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.»
Rabbi Saul fra Tarsus ledet geriljaen som prøvde å kvele den Messianske bevegelsen i fødselen. Han ble alt annet enn frivillig tjener for Messias. (Apg 9.) Saul ble foregangsmann for den ideen at hedninger kunne få tre inn i den nye pakt uten å bli jøder først. På grunn av dette møtte han bastant motstand fra jøder. Apg. 10 forteller hvordan Gud grep inn i spørsmålet gjennom en visjon.

Rabbi Saul utforsker dette med den nye pakt i brevet til Galaterne. (brevet er kjent som Paulus brev til Galaterne)Etter min oppfatning er hovedsaken i brevet : Du må være veldig nøye med hvilken pakt du stiller deg inn under. Pakten definerer spillereglene mellom Gud og menneske.
Saul er en meget ivrig talsmann for den nye pakt. Galaterbrevet er tidvis ganske polemisk. jeg har en privat hypotese om Luthers vanvittige uttalelser om jødene. Jeg leste en gang at utfallene mot jødene hadde dyp rot i Luthers teologi. Det førte meg inn på den tanken at Luther kunne ha forlest seg på Galaterbrevet. Store Galaterbrevskommentar er ett av Luthers skrifter.
Rabbi Saul var ikke fort ferdig med jødene Ett av hans hovedskrifter er brevet til Romerne. Ei hovedlinje i dette brevet er spørsmålet om hvordan den nye pakt forholder seg til jødene. I kapittel 11 kommer han med et optimistisk utsagn om at hele Israel skal bli frelst .
Ekteskapsfornyelsen hos Hosea virker å bære i seg mye av den samme optimismen

IPaulus brev til Efeserne er rabbi Saul på ferde igjen. kapittel 3 inneholder et utsagn som gir meg tanken at Jesu soningsdød må ha universell betydning:
Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet.

Under prosessen for å definere hvem Guds Sønn virkelig er, hadde de fleste aktørene med tanken at han måtte være stor nok til å bære tyngden av all verdens synd. Messias-konseptet var ikke det drivende i den prosessen. men Visdoms-konseptet var det sentrale. jfr Ordspråkene 8.
en nye pakt er et nåde-prosjekt som står i stil med Guds innerste vesen. Jeg er en av de som er opphengt i Jesaja-bokens tale om Guds tjener, som skulle gi sitt liv til soning for folkets synd.
I 10-årsalderen var jeg på en kristen barneleir der vi fikk i oppgave å pugge følgende fra Jes53:
Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.

Dette gikk inn hos meg, og ble hovedsaklig min kristendom de neste 45årene.
mitt innsteg til forsoningens mysterium er offertanken.
Ofring nevnes tidlig i Bibelen. Det faktum at Abel var sauegjeter, antyder at noen offer ar bedre enn andre.
Noen med innsikt i religionsvitenskap ville sikkert ha noe fornuftig å si om disse tingene. Jeg tenker at Gud sikkert har valgt å spille på lag med allerede utbredte forestillinger da Israels gudsdyrkelse skulle fastsettes Gud tar senere forbehold mot en primitiv forståelse av ofringene Salme 50, 12:

ar jeg sulten, sa jeg det ikke til deg,
for jorden og det som fyller den, tilhører meg

Israels offertjeneste betraktes som noe foreløpig fra den nye pakts ståsted.
Hebr. 10,1:Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.

Jesu offer ble den endelige løsningen på menneskets dypeste problem,- at vi er innkrøkt i oss selv i egoisme og glemsel av den fullkomne kjærligheten som skapte oss. Jesu offer er grunnlaget for en ny og bedre pakt.

 

 

Gå til innlegget

kirkevalgene 2015,og 2019

Publisert over 1 år siden - 373 visninger

Kirkevalget 2015 var et ensaksvalg.Åpen Kirkegruppe stilte rensede lister i alle bispedømmer. -alle listens kandidater var for å innføre ny vigselsliturgi som kunne brukes helt uavhengig av parets kjønn. Åpen Kirkegruppe vant en overlegen seier og sikret seg flertall i omtrent alle bispedømmeråd. Ved kirkemøtet 2017 kunne man vedta vigselsliturgi som er tilpasset situasjonen når likekjønnede par ønsker å gifte seg.

irkevalget 2015 var et ensaksvalg.

Åpen Kirkegruppe stilte rensede lister i alle bispedømmer. -alle listens kandidater var for å innføre ny vigselsliturgi som kunne brukes helt uavhengig av parets kjønn. Åpen Kirkegruppe vant en overlegen seier og sikret seg flertall i omtrent alle bispedømmeråd. Ved kirkemøtet 2017 kunne man vedta vigselsliturgi som er tilpasset situasjonen når likekjønnede par ønsker å gifte seg.
Noe av bakgrunnsteppet var statens trusler om å trekke tilbake noe av kirkens selvstendighet hvis kirken ikke ble mer demokratisk.
Dette valget ble kirkens svar på utfordringen. Her ble demokratiet et svakt ferniss.
Det er naturlig å sammenlikne med valgene i DDR under kommunistregimet.
I 2015 ble det stilt to lister i alle bispedømmer, der den ene representerte et ja-standpunkt. Den andre var ikke satt opp med tanke på det spørsmålet valget handlet om. Stemmegiverne måtte lete opp kandidater med nei-standpunkt på bispedømmerådets liste hvis de ville stemme nei til vigselsliturgien.
Nå kommer sikkert noen til å fortelle meg at vi burde ordnet det praktiske annerledes lokalt.
Vi hadde begge lister lagt fram på et bord der man måtte forsyne seg med den listen man ville stemme på . Jeg skjønte at en del mennesker ønsket å stemme ja. Man ser det på kroppsspråket når noen velger liste med hensikt. Jeg ville trodd at slik at valget var organisert måtte
ja-siden vinne om ingen ønsket å støtte dem. Det var en del mennesker som hadde et ja-standpunkt. I alle fall i vår menighet. En jeg kjenner, forteller meg ofte at det er uvanlig høy tetthet av homofile og lespiske i vårt lokalsamfunn. Dette ville være en nærliggende forklaring på utbredelsen av ja-standpunktet
Jeg har i mange år fundert på om likekjønnet samliv kan forsvares ut fra et kristent ståsted.
Argumentene fra ja- siden var plagsomt gode. I et par artikler i Luthers Kirketidende ryddet min gresk-lærer fra studietiden opp i argumentene . Han sannsynliggjorde at Paulus kjente til reelle kjærlighetsforhold mellom voksne homofile. Avvisningen av likekjønnet samliv er generell i Det nye testamentet. Argumentene på ja-siden er tunge.
En prestekollega sa for en del år siden til meg: "Et nei til homofilt samliv er pervertert kristendom".
Jeg har ingen problemer med å se logikken i det synspunktet.
På et tidspunkt da jeg hadde lest meg opp på overgrepene på den samiske befolkningen i Norge
opplevde jeg mitt nei til de homofile å være i konflikt med de ryggmargsreflekser jeg hadde utviklet i studiet av samene.
Et nei-standpunkt er i konflikt med enkelte grunnleggende kristne verdier.
Jesus pleide å reise opp de som var offer for samfunnets forakt.
Disse tingene er så tungtveiende at jeg sa til meg selv for noen år siden: "hvis jeg ikke var prest, hadde jeg inntatt ja-standpunktet." En prest som sier ja, må på Guds vegne velsigne det som Gud sier nei til.
Misjonssambandets talsmann uttalte i Vårt Land at man bør ikke legge vekk fornuft og følelser og innta et standpunkt i ren lydighet mot Bibelen.
Det ble jeg nødt til å gjøre da jeg leste gjennom romerbrevet i fjor høst. Allerede i første kapittel uttaler Gud seg entydig mot likekjønnet samliv.
For meg ble det nødvendig å legge bort fornuft og følelser i lydighet mot Guds ord.
Et ja-standpunkt innebærer gjerne at vi tror at vi er klokere og kjærligere enn Gud.
For meg er det nødvendig å forutsette at Gud alltid er tro mot sitt eget vesen i det han sier og gjør. Guds nei bunner i en evig kjærlighet til hver enkelt homofil.
Jeg har ikke lest den nye vigselsliturgien. Jeg lot være å anskaffe den fordi at jeg ikke kommer til å få bruk for den .Bibelstoffet ble presentert i avisen Vårt Land våren 2016.
Om jeg hadde et ja-standpunkt hadde den nye liturgien vært ubrukelig til vigsel av likekjønnede par.
Bare på grunn av bibelstoffet som leses:1. mos.2,24 siteres sammen med Jesu kommentar til verset (bibelstoffet nevner mann og kvinne). Å bruke dette bibelstoffet ved en vigsel av et likekjønnet par er en himmelropende demonstrasjon av at vi ikke bryr oss om det konkrete innholdet i bibelstoffet.

Kirkevalget 2019 nærmer seg faretruende. Jeg frykter at Åpen kirkegruppe vil bruke sin maktposisjon til å eliminere det demokratiske elementet i dette bispedømmerådsvalget og i alle valg inntil Jesus kommer igjen
Det at staten ikke inndro kirkens selvstendighet etter valget i 2015.er i seg selv et uttrykk for statlig styring. Hvis resultatet ikke var politisk korrekt, hadde staten inndradd selvstendighet på grunn av demokratisk underskudd.

Geir Husveg, sokneprest i Bjerkvik.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Tore Olsen kommenterte på
NRK med kraftig underdrivelse og slagside om rakettangep fra Gaza
7 minutter siden / 1088 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
La rett gå for nåde
7 minutter siden / 236 visninger
Dagfinn Gaarde kommenterte på
Hva er kristendom idag - og imorgen?
10 minutter siden / 191 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
Du skal ikke stjele Det gamle testamentet
10 minutter siden / 1573 visninger
Johannes Taranger kommenterte på
KrF ble styrt inn i høyrefellen
27 minutter siden / 901 visninger
Arvid Merkesvik kommenterte på
KrFs skjebnesvangre veivalg - et svik mot de svake i samfunnet
rundt 1 time siden / 947 visninger
Karl Øyvind Jordell kommenterte på
La rett gå for nåde
rundt 1 time siden / 236 visninger
Gerard Oord kommenterte på
En trist nyhet om Smiths Venner
rundt 1 time siden / 1852 visninger
Les flere