Geir Husveg

Alder: 55
  RSS

Om Geir

Jeg giftet meg i 1996 med Hilde, og vi har barna Eirik født 1997 og Julie født 2004. Jeg tok praktikum i 1992 ved Menighetsfakultetet. Vikarierte i Svolvær menighet høsten 1992. Ordinert til vikarprest i Ofoten prosti 1993. Kapellan i Ankenes fra 1996. Ble sokneprest i Bjerkvik som følge av reformen der kapellanene fikk opprykk til sokneprest så langt det var menigheter tilgjengelig. Er med i Israelsmisjonen. Jeg ønsker å bidra til at samene får betjening på eget språk når det er ønsket, og lærer meg derfor litt nordsamisk.

Følgere

forsoningen

Publisert 8 dager siden - 156 visninger

Nylig var det en følgjetong i Vårt land om forsoningen. De fleste innspill var skeptiske mot konsekvensene for gudsbildet hvis man legger til grunn den objektive forsoningslæren. Jeg har ikke knyttet min oppfatning av kristen tro til noen av de tradisjonelle forsoningslærene. - så hva skal jeg fortelle konfirmantene? Jeg har brukt bro-illustrasjonen til å anskueliggjøre forsoningen. På illustrasjonen danner Jesu kors en bro over avgrunnen mellom oss og Gud. Avgrunnen var skapt av vårt opprør mot Gud . 1. Kor kapittel 1 advarer mot å forlate de åpenbarte ordenes verden i fremstillingen av evangeliet.

Den kristne kirke la seg i deler av sin historie inn under de filosofiske begrepers tyranni.- Og betalte en pris for det.
Paktstanken har fulgt mine funderinger i lang tid. En artikkel som fantes i ei bok for grunnfagselever på Menighetsfakultetet på 80- tallet er grunnleggende. En student refererte hovedinnholdet i artikkelen for meg. Forfatteren hadde analysert strukturen i flere bibelske pakter. I hovedsak følger de mønsteret for pakter mellom konger i Midt-østen i eldre tid.
forfatteren skjelner mellom to grunntyper av pakter mellom Gud og mennesker. Han finner en grunntype som fordeler ansvaret for oppfyllelsen av paktsvilkårene mellom Gud og mennesker. Han kaller dette lov- pakter. En grunntype legger hele ansvaret over på Gud. Dette kaller han for nåde-pakter. Jeg har prøvd å huske forfatterens navn Navnet som dukker opp i hodet mitt, er Helge Kvanvig.(Jeg klarer ikke å finne det på listen over nåværende ansatte på MF.)
Jødenes lov,profeter og skrifter,( Ta-Na ch), utgjør mesteparten av de kristnes Bibel. Loven utgjør i stor grad jødenes kontrakt med Gud. Jeg kaller den Sinai-pakten .De har flere pakter. Ei interessant pakt er Davidspakten. Den er referert i Salme89.- Davidspakten likner ei nådepakt.(Dette er i hovedsak løftet om Messias. I lys av den før nevnte artikkelen er Sinai-pakten en lovpakt. Josva prøvde å realitetsorientere folket angående muligheten av å lykkes med å overholde sin del av kontrakten. Josva24,19:Dere makter ikke å tjene Herren, for han er en hellig Gud. Han er en nidkjær Gud, som ikke bærer over med deres lovbrudd og synder.
Den følgende historien viste at det var et håpløst prosjekt. Kirkens apostler var temmelig pessimistiske til muligheten av å klare å holde loven etter dens egentlige intensjon
På apostelmøtet i Apg 15 imøtegår Peter de som mener at heJesus-troende jøder må inn under Sinai-pakten:
hvorfor utfordrer dere da Gud og legger på disiplenes nakke et åk som verken våre fedre eller vi har maktet å bære?
Mitt hovedsynspunkt på forsoningen tar utgangspunkt i paktsbegrepet.
Hos profeten Jeremia, kapittel 31 lover Gud ei nådepakt: se, dager skal komme, sier Herren,
da jeg slutter en ny pakt
med Israels hus og Judas hus.

Det ser ut som at jer. 31 forutsetter oppfyllelsen av løftet om Ånden i Joel3. Det ser ut som ekteskapsfornyelsen hos Hosea har den samme forutsetningen.Jesaja 61,1 knytter salvingen av Messias til Guds Ånd. Jesu dåp er beskrevet i samsvar med dette i Markusevangeliet 1.

Historien om den nye pakt står å lese i Det nye testamente.
Ifølge Salme 110 skulle Messias være offerprest( kohen i Sinai-pakten er en offerprest. I Hebreerbrevet er ett av hovedpoengene at Messias bar fram seg selv som offer, For ved sin Sønn ville Gud selv oppfylle paktsvilkårene. Jesuskalles Guds Lam av døperen Johannesjoh 1,29.Jesus tolkes som oppfyllelsen av hensikten med det jødiske påskelammet1. Kor. 5: For vårt påskelam er slaktet, Kristus
Jesus Kristus (Dette betyr på et språk som er forståelig for både jøder og kristne:Jesus Messias.
Jesu navn er det samme som Josva bar . Det betyr " "Herren frelser".(Jeg sjekka Josva i Septuaginta. Det er skrevet "Jesus" I Apg.7,45 er Jesus oversatt "Josva"

Jesus er bevisst på å innstifte en ny pakt.Under påskemåltidet tar han kalken med vinen og stadfester at dette er paktsmåltidet under slutningen av den nye pakt. og sier:Luk22: Dette begeret er den nye pakt i mitt blod, som blir utøst for dere.

I Markus-evangeliets andre kapittel avslører Jesus hovedperspektivet han har på sitt nærvær i verden. Han representerer den maskuline part i ekteskapsfornyelsen som profeten Hosea spådde for relasjonen mellom Herren og det jødiske folk Mark 2,18-20 I Hosea 2 står det å lese om ekteskapsfornyelsen: jeg vil binde meg til deg for alltid. Jeg vil binde meg til deg i rettferd og rett, i kjærlighet og barmhjertighet. 20 Jeg vil binde meg til deg i troskap, og du skal kjenne Herren.

Johannes døperen bruker også begrepet "Brudgommen" Joh 3, 29
Nådepakt er vel egentlig litt unaturlig. når man gjør en avtale, er det naturlig at begge parter høster fordeler av avtalen. Gud er helt seg selv,og ikke et menneske. når han presenterer seg for Moses, legger Gud vekt på at han er seg selv. 2. mosebok3,14 har etter min mening dette hovedbudskapet. Gud sier: "Jeg er den som alltid handler i pakt med sitt eget vesen". Professor i semittiske språk,- en et er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.» danske som het "Ebbe", sa til meg i tilknytning til dette bibelverset." Det hebraiske haja er handlingsrettet."
Jeg tenker at vi må lete etter et sted der Guds handling ikke er betinget av noe annet enn den han er i seg selv. Da viser Guds vesen seg. Ved utvelgelsen av det jødiske folk er kjærlighet den drivende kraft. 5. Mos 7: fordi Herren elsket dere og ville holde eden han hadde sverget for deres fedre

nåde og barmhjertighet stiller seg fram som gode kandidater til Guds vesen
I andre mosebok 33 finner vi dette utsagnet: for jeg er nådig mot den jeg viser nåde, og barmhjertig mot den jeg forbarmer meg over
Jeg slår inn åpne dører i jakten på Guds vesen. Det ar pregnant definert for nesten to tusen år siden.
1. joh 4,10 har disse ordene: den som ikke elsker, har aldri kjent Gud,
for Gud er kjærlighet.
Vi må vente at Gud handler i pakt med seg selv når han bestemmer på hvilken måte han skal forholde seg til den samlede menneskeheten.. Gud utvider perspektivet til også de som ikke tilhører Israel Jes. 49:det er for lite at du er min tjener
som skal gjenreise Jakobs stammer
og føre de bevarte av Israel tilbake.
Jeg gjør deg til lys for folkeslag
så min frelse kan nå til jordens ende.»
Rabbi Saul fra Tarsus ledet geriljaen som prøvde å kvele den Messianske bevegelsen i fødselen. Han ble alt annet enn frivillig tjener for Messias. (Apg 9.) Saul ble foregangsmann for den ideen at hedninger kunne få tre inn i den nye pakt uten å bli jøder først. På grunn av dette møtte han bastant motstand fra jøder. Apg. 10 forteller hvordan Gud grep inn i spørsmålet gjennom en visjon.

Rabbi Saul utforsker dette med den nye pakt i brevet til Galaterne. (brevet er kjent som Paulus brev til Galaterne)Etter min oppfatning er hovedsaken i brevet : Du må være veldig nøye med hvilken pakt du stiller deg inn under. Pakten definerer spillereglene mellom Gud og menneske.
Saul er en meget ivrig talsmann for den nye pakt. Galaterbrevet er tidvis ganske polemisk. jeg har en privat hypotese om Luthers vanvittige uttalelser om jødene. Jeg leste en gang at utfallene mot jødene hadde dyp rot i Luthers teologi. Det førte meg inn på den tanken at Luther kunne ha forlest seg på Galaterbrevet. Store Galaterbrevskommentar er ett av Luthers skrifter.
Rabbi Saul var ikke fort ferdig med jødene Ett av hans hovedskrifter er brevet til Romerne. Ei hovedlinje i dette brevet er spørsmålet om hvordan den nye pakt forholder seg til jødene. I kapittel 11 kommer han med et optimistisk utsagn om at hele Israel skal bli frelst .
Ekteskapsfornyelsen hos Hosea virker å bære i seg mye av den samme optimismen

IPaulus brev til Efeserne er rabbi Saul på ferde igjen. kapittel 3 inneholder et utsagn som gir meg tanken at Jesu soningsdød må ha universell betydning:
Slik skulle hans mangfoldige visdom bli kunngjort gjennom kirken for maktene og åndskreftene i himmelrommet.

Under prosessen for å definere hvem Guds Sønn virkelig er, hadde de fleste aktørene med tanken at han måtte være stor nok til å bære tyngden av all verdens synd. Messias-konseptet var ikke det drivende i den prosessen. men Visdoms-konseptet var det sentrale. jfr Ordspråkene 8.
en nye pakt er et nåde-prosjekt som står i stil med Guds innerste vesen. Jeg er en av de som er opphengt i Jesaja-bokens tale om Guds tjener, som skulle gi sitt liv til soning for folkets synd.
I 10-årsalderen var jeg på en kristen barneleir der vi fikk i oppgave å pugge følgende fra Jes53:
Sannelig, våre sykdommer har han tatt på sig, og våre piner har han båret; men vi aktet ham for plaget, slått av Gud og gjort elendig. 5 Men han er såret for våre overtredelser, knust for våre misgjerninger; straffen lå på ham, forat vi skulde ha fred, og ved hans sår har vi fått lægedom.

Dette gikk inn hos meg, og ble hovedsaklig min kristendom de neste 45årene.
mitt innsteg til forsoningens mysterium er offertanken.
Ofring nevnes tidlig i Bibelen. Det faktum at Abel var sauegjeter, antyder at noen offer ar bedre enn andre.
Noen med innsikt i religionsvitenskap ville sikkert ha noe fornuftig å si om disse tingene. Jeg tenker at Gud sikkert har valgt å spille på lag med allerede utbredte forestillinger da Israels gudsdyrkelse skulle fastsettes Gud tar senere forbehold mot en primitiv forståelse av ofringene Salme 50, 12:

ar jeg sulten, sa jeg det ikke til deg,
for jorden og det som fyller den, tilhører meg

Israels offertjeneste betraktes som noe foreløpig fra den nye pakts ståsted.
Hebr. 10,1:Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne.

Jesu offer ble den endelige løsningen på menneskets dypeste problem,- at vi er innkrøkt i oss selv i egoisme og glemsel av den fullkomne kjærligheten som skapte oss. Jesu offer er grunnlaget for en ny og bedre pakt.

 

 

Gå til innlegget

kirkevalgene 2015,og 2019

Publisert 7 måneder siden - 358 visninger

Kirkevalget 2015 var et ensaksvalg.Åpen Kirkegruppe stilte rensede lister i alle bispedømmer. -alle listens kandidater var for å innføre ny vigselsliturgi som kunne brukes helt uavhengig av parets kjønn. Åpen Kirkegruppe vant en overlegen seier og sikret seg flertall i omtrent alle bispedømmeråd. Ved kirkemøtet 2017 kunne man vedta vigselsliturgi som er tilpasset situasjonen når likekjønnede par ønsker å gifte seg.

irkevalget 2015 var et ensaksvalg.

Åpen Kirkegruppe stilte rensede lister i alle bispedømmer. -alle listens kandidater var for å innføre ny vigselsliturgi som kunne brukes helt uavhengig av parets kjønn. Åpen Kirkegruppe vant en overlegen seier og sikret seg flertall i omtrent alle bispedømmeråd. Ved kirkemøtet 2017 kunne man vedta vigselsliturgi som er tilpasset situasjonen når likekjønnede par ønsker å gifte seg.
Noe av bakgrunnsteppet var statens trusler om å trekke tilbake noe av kirkens selvstendighet hvis kirken ikke ble mer demokratisk.
Dette valget ble kirkens svar på utfordringen. Her ble demokratiet et svakt ferniss.
Det er naturlig å sammenlikne med valgene i DDR under kommunistregimet.
I 2015 ble det stilt to lister i alle bispedømmer, der den ene representerte et ja-standpunkt. Den andre var ikke satt opp med tanke på det spørsmålet valget handlet om. Stemmegiverne måtte lete opp kandidater med nei-standpunkt på bispedømmerådets liste hvis de ville stemme nei til vigselsliturgien.
Nå kommer sikkert noen til å fortelle meg at vi burde ordnet det praktiske annerledes lokalt.
Vi hadde begge lister lagt fram på et bord der man måtte forsyne seg med den listen man ville stemme på . Jeg skjønte at en del mennesker ønsket å stemme ja. Man ser det på kroppsspråket når noen velger liste med hensikt. Jeg ville trodd at slik at valget var organisert måtte
ja-siden vinne om ingen ønsket å støtte dem. Det var en del mennesker som hadde et ja-standpunkt. I alle fall i vår menighet. En jeg kjenner, forteller meg ofte at det er uvanlig høy tetthet av homofile og lespiske i vårt lokalsamfunn. Dette ville være en nærliggende forklaring på utbredelsen av ja-standpunktet
Jeg har i mange år fundert på om likekjønnet samliv kan forsvares ut fra et kristent ståsted.
Argumentene fra ja- siden var plagsomt gode. I et par artikler i Luthers Kirketidende ryddet min gresk-lærer fra studietiden opp i argumentene . Han sannsynliggjorde at Paulus kjente til reelle kjærlighetsforhold mellom voksne homofile. Avvisningen av likekjønnet samliv er generell i Det nye testamentet. Argumentene på ja-siden er tunge.
En prestekollega sa for en del år siden til meg: "Et nei til homofilt samliv er pervertert kristendom".
Jeg har ingen problemer med å se logikken i det synspunktet.
På et tidspunkt da jeg hadde lest meg opp på overgrepene på den samiske befolkningen i Norge
opplevde jeg mitt nei til de homofile å være i konflikt med de ryggmargsreflekser jeg hadde utviklet i studiet av samene.
Et nei-standpunkt er i konflikt med enkelte grunnleggende kristne verdier.
Jesus pleide å reise opp de som var offer for samfunnets forakt.
Disse tingene er så tungtveiende at jeg sa til meg selv for noen år siden: "hvis jeg ikke var prest, hadde jeg inntatt ja-standpunktet." En prest som sier ja, må på Guds vegne velsigne det som Gud sier nei til.
Misjonssambandets talsmann uttalte i Vårt Land at man bør ikke legge vekk fornuft og følelser og innta et standpunkt i ren lydighet mot Bibelen.
Det ble jeg nødt til å gjøre da jeg leste gjennom romerbrevet i fjor høst. Allerede i første kapittel uttaler Gud seg entydig mot likekjønnet samliv.
For meg ble det nødvendig å legge bort fornuft og følelser i lydighet mot Guds ord.
Et ja-standpunkt innebærer gjerne at vi tror at vi er klokere og kjærligere enn Gud.
For meg er det nødvendig å forutsette at Gud alltid er tro mot sitt eget vesen i det han sier og gjør. Guds nei bunner i en evig kjærlighet til hver enkelt homofil.
Jeg har ikke lest den nye vigselsliturgien. Jeg lot være å anskaffe den fordi at jeg ikke kommer til å få bruk for den .Bibelstoffet ble presentert i avisen Vårt Land våren 2016.
Om jeg hadde et ja-standpunkt hadde den nye liturgien vært ubrukelig til vigsel av likekjønnede par.
Bare på grunn av bibelstoffet som leses:1. mos.2,24 siteres sammen med Jesu kommentar til verset (bibelstoffet nevner mann og kvinne). Å bruke dette bibelstoffet ved en vigsel av et likekjønnet par er en himmelropende demonstrasjon av at vi ikke bryr oss om det konkrete innholdet i bibelstoffet.

Kirkevalget 2019 nærmer seg faretruende. Jeg frykter at Åpen kirkegruppe vil bruke sin maktposisjon til å eliminere det demokratiske elementet i dette bispedømmerådsvalget og i alle valg inntil Jesus kommer igjen
Det at staten ikke inndro kirkens selvstendighet etter valget i 2015.er i seg selv et uttrykk for statlig styring. Hvis resultatet ikke var politisk korrekt, hadde staten inndradd selvstendighet på grunn av demokratisk underskudd.

Geir Husveg, sokneprest i Bjerkvik.

Gå til innlegget

Gudsbilde

Publisert over 8 år siden - 132 visninger

Gudsbilde

I senere tid har flere leserbrev i Vårt Land hatt gudsbildet som tema. Hvilke konsekvenser har den historiske sammenhengen mellom jødenes, muslimenes og de kristnes Gud? Er det samme Gud? Hva betyr det for vår holdning til misjon, og hvordan skal vi tenke om hverandre? Noen av leserbrevene har gitt gode svar, og jeg skal ikke ta opp hele bredden av problemstillinger. Jeg vil heller problematisere forsøkene på å gi allmenngyldige svar på disse spørsmålene. Det kan noen ganger virke som om man prøver å gi svar som vil være gyldige både for muslimer, kristne og for så vidt ateister samtidig. Religionsvitenskapen kunne sikkert gi slike svar. Men det ville ikke være svar på spørsmålet om sannhet. Svarene ville ikke forholde seg til Guds usynlige virkelighet, men til menneskers religiøse oppfatninger, følelser og trosuttrykk. Når vi derimot spør etter hva som faktisk er sant, må vi gi svar fra et definert ståsted. Da kan jeg bare svare som kristen. Så får jøden og muslimen høre mitt svar som ett av svarene fra kristent hold. Det tror jeg de kan forholde seg til.

Den kristne tro har et ganske profilert gudsbilde, beskrevet i den klassiske treenighetslæren. Jesus kalte Gud for ”Pappa”, og dette fortrolige forholdet til Gud har kirken arvet. Jeg ville tro at vi bare unntaksvis finner tilnærmet samme opplevelsen av forholdet til Gud blant mennesker i andre religioner. Ofte stanser man her, og konkluderer med at kristendommen er noe for seg selv. Men faktisk er jo den opplevde virkeligheten blant kristne langt mer sammensatt. Et sunt kristenliv vil ha en modning gjennom ulike livsfaser. Mange vil oppleve tvil og motbakker i troslivet. Den kjærlige og tilgivende Gud vil ikke alltid være en selvfølge. Gud kan også innen kristen ramme framstå som den hellige og strenge dommer. Erkjennelsen av å være Guds barn ved troen på Jesus kan oppleves som endepunktet i en hard strid, som en ny fødsel. Og det er det sunne kristenlivet.

Der livet har faret hardt mot et menneske, kan selvbilde og fars- og morsbilde være skadet. Det vil gjenspeiles i gudsbildet. Noen sliter med at de ser Gud som gjennom et trollspeil. Han framstår i et forvrengt og truende bilde. Jeg tror at sann kristen tro kan slå rot i slike hjerter også. Ikke på grunn av gudsbildet, men på tross av det. Kristen tro er ikke primært avhengig av den som tror, men av Ham vi tror på. Jesus venter ikke til våre tanker om ham er riktige, men flytter inn i det hjertet som åpner seg for ham.

I dette perspektivet tror jeg nok at ganske mange jøder og muslimer har et sunnere og riktigere gudsbilde enn de kristne Guds barn som på ulike måter har et skadet sinn. Hvis vi spør etter allmenngyldige svar, er det vanskelig å gi kristendommen noe fortrinn. Men som kristne tror vi at Jesus lever. Vi tror at han er veien, sannheten og livet. Vi tror at Jesus er den som definerer kvaliteten og gyldigheten av vårt forhold til Gud Fader.

Jeg kan ikke se at Det nye testamente gir oss mandat til å slå fast at andre religioners gudsdyrkelse berører Gud på en bestemt måte. Som det postmoderne menneske jeg er, trives jeg med å ha en åpenhet i slike spørsmål. Gud må gjerne høre velmente bønner fra alle slags mennesker. Men det er bare Gud selv som vet hvordan det forholder seg. Det vi kan si fra kristent ståsted, er at hvis bønnene blir hørt, så er det vår Gud som hører dem. Noen annen gud finnes ikke der ute. Geir Husveg, sokneprest i Bjerkvik

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
11 minutter siden / 400 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
36 minutter siden / 400 visninger
Carl Wilhelm Leo kommenterte på
Til fordel for andre
42 minutter siden / 1417 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 400 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 400 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 400 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 400 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 400 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 1 time siden / 400 visninger
Tove Lisbeth Vasvik kommenterte på
Etter fallet kommer hevnen
rundt 2 timer siden / 13052 visninger
Audun Wold kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 400 visninger
Torgeir Tønnesen kommenterte på
Hvorfor blir innlegg og kommentarer borte uten forklaring ?
rundt 2 timer siden / 400 visninger
Les flere