Gunnar Hopen

Alder: 79
  RSS

Om Gunnar

Følgere

Sannhetsbegrepet

Publisert rundt 1 måned siden - 127 visninger

I sitt foredrag «Sannheten og de mange sannheter» ved Den norske Filosofifestivalen 2018 sa dekanus for Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Aud Valborg Tønnessen, at den postmoderne filosofien ligger nærmere teologien enn hva den moderne filosofien gjør. Etter min mening er det rimelig å tolke dette som at postmodernismens syn på sannhetsbegrepet passer bedre for Den norske kirke enn hva vitenskapens og den sannhetssøkende filosofiens syn gjør

Folk flest inkludert flere filosofer, synes å mene at betydningen av begrepet sannhet er gitt, og i samsvar med korrespondanseteorien: "Et utsagn er sant når det er i overenstemmelse med virkeligheten". Denne bygger på Aristoteles, som definerte sannhet som «tankens overensstemmelse med tingen».

 

Det er ikke alltid lett å finne ut hva virkeligheten, eller tingen egentlig er. Dette er en oppgave for vitenskapen, særlig naturvitenskapen og filosofien, det vil si den sannhetssøkende filosofien. Disse kan aldri være helt sikre på å ha funnet sannheten, men har som mål å nærme seg den med størst mulig grad av sannsynlighet.

 

Teologien og politikken befatter seg også med sannheten, men vanligvis ikke som sannhetssøkende, fordi de som regel mener å ha funnet sannheten, enten gjennom hellige skrifter og guddommelige åpenbaringer, eller som politisk overbevisning.

 

Når man mener å «eie» sannheten kan sannhetssøkende filosofi og vitenskap oppfattes som truende, og siden de forskjellige religionene og politiske bevegelser mener at de, og ikke konkurrentene eier sannheten, er mulighetene for konflikter til stede i rikt monn. Det viser historien om religionskriger, og ideologiske kriger og brenning av kjettere og hekser.

 

Kristendommen har i hele sin eksistens hatt et problematisk forhold til fornuften, slik som den brukes i sannhetssøkende filosofi og vitenskap. Oldkirken, ved Paulus og Tertullian avviste fornuften som irrelevant. Skolastikken ved Augustin, Anselm og Thomas forsøkte å alliere seg med filosofi og vitenskap, men på premissene til en mektig og dominerende kirke. Etter at William av Ockham (fl 1320) og andre teologer og filosofer konkluderte at tro og fornuft ikke kunne forenes, har motsetningsforholdet mellom de to vedvart med forskjellige utslag. Martin Luther som kunne være ganske frittalende, kalte fornuften for en hore, men kunne akseptere den så lenge den ble brukt i troens tjeneste. I sitt encykliske brev Fides et Ratio (1998) ga Pave Johannes Paul II tilsynelatende støtte til sannhetssøkende filosofi og vitenskap, men med det forbehold at sannheten slik som den blir forvaltet av Den katolske kirke, ikke ble utfordret. Det kan derfor se ut som han var tilhenger av neo-thomistenes forsøk på å gjenopplive skolastikken.   

 

Den norske kirke ser ut til å ha funnet en alliansepartner i den filosofiske postmodernismen. Den blir av mange oppfattet som radikal gjennom sitt engasjement for feminisme, LBGTI (lesbisk, bifil, gay, transgender og interseks), antirasisme, antikapitalisme etc., og vanskelig tilgjengelig ved at den introduserer nye begreper som diskurs, dekonstruksjon, poststrukturalisme etc. Enda vanskeligere blir det når betydningen av kjente begreper blir endret, f. eks. når ordet sannhet ikke lengere har sin tradisjonelle betydning, men relativeres slik at vidt forskjellige meninger om en sak får status som likeverdige sannheter, uten hensyn til hvorvidt meningen er i overensstemmelse med virkeligheten. F. eks. hevdet en ledende norsk postmodernistisk filosof/historiker Erling Sandmo at den gjengse oppfatningen på 1500-tallet om at solen gikk rundt jorden var en sannhet, selv om det siden har blitt dokumentert at dette ikke var i samsvar med virkeligheten.

I sitt foredrag «Sannheten og de mange sannheter» ved Den norske Filosofifestivalen 2018 sa dekanus for Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo, Aud Valborg Tønnessen, at den postmoderne filosofien ligger nærmere teologien enn hva den moderne filosofien gjør.

 

Etter min mening er det rimelig å tolke dette som at postmodernismens syn på sannhetsbegrepet passer bedre for Den norske kirke enn hva vitenskapens og den sannhetssøkende filosofiens syn gjør. 

Gå til innlegget

Er Den norske kirke en folkekirke?

Publisert 6 måneder siden - 255 visninger

Etter at statskirkeordningen formelt ble opphevet ved utgangen av 2016 har Den norske kirke (Dnk) beholdt sin økonomisk privilegerte stilling i forhold til andre livssynsorganisasjoner ved at økonomiske støtte fra stat og kommune fortsetter som før uavhengig av kirkens medlemstall, mens overføringene til de andre blir gitt i forhold til organisasjonenes respektive medlemstall. Fra 1970 til og med 2016 sank antall medlemmer i Dnk som prosent av folkemengden fra 94,0 til 71,5. Når det nå har vært en høring om ny trossamfunnslov, er det derfor ikke overraskende at organisasjoner tilknyttet Dnk mener at den nåværende økonomiske ordningen må fortsette.

I en kronikk i Aftenposten (31.01.2018) forsøker administrerende direktør i KA (Kirkens arbeidsgiverforening) Frank Grimstad å begrunne en fortsatt privilegert økonomisk ordning for Dnk med følgende sammenfatning av de kirkelige høringssvarene: «Vi vil være en åpen, lokal og aktiv folkekirke». Samtidig sier han at det ikke var noen grunn til å frykte at kirken etter skillet fra staten skulle bli mer innadvendt, selvsentrert og egenrådig.

 

Selv om Dnk fortsatt har en meget høy andel av befolkningen som medlemmer, er det svært få av disse som er trofaste kirkegjengere og/eller har verv i menigheten. For eget sogn (Porsgrunn) anslås denne gruppen til å utgjøre ca. 1 % av medlemmene. De øvrige medlemmene bruker kirken i forskjellig grad, men særlig til viktige seremonier i eget liv og ved høytider. En folkekirke må forventes å akseptere denne mindre aktive majoriteten som fullverdige medlemmer av menigheten.

 

Mens den tallmessig dominerende, men minst aktive gruppen medlemmer ikke er særlig opptatt av kirkens daglige drift, har uroen etter kirkebrannene vist at mange lar seg engasjere i valget av nytt kirkebygg. Spørsmålet om i hvilken grad de menige medlemmene kan påvirke dette valget, kan ses som en «lakmustest» på hvorvidt vi har en folkekirke eller ikke.

 

Siste eksempel på dette gjelder Østre Porsgrunn kirke. Den vakre 1700-talls trekirken var listeført av Riksantikvaren som særlig verneverdig og ble påtent og brant i april 2011. Kirken var fullverdiforsikret i KAs forsikringsselskap Knif og kunne gjenoppbygges for selskapets regning. Forsikringsavtalen inneholdt en bestemmelse om at eventuelle tilleggskostnaden som følge av krav fra Riksantikvaren ved en gjenoppbygging, skulle dekkes av selskapet for inntil 50 millioner kroner. Fellesrådet valgte erstatning etter takst i stedet for gjenoppbygging for forsikringsselskapets regning. Dette var i tråd med forsikringsselskapets anbefaling.

 

Riksantikvaren anbefalte gjenoppbygging av kirken som den var, med mulighet for moderne tilpassinger innvendig. Blant befolkningen var det et stort ønske om gjenoppbygging, som det framgikk av meningsmålinger og underskriftkampanjer. Valg av kirkebygg var ikke tema ved valg på menighetsråd i september samme år. Tvert imot ble det senere kjent at valgkomiteen hadde anbefalt kandidatene om ikke å gå ut med meninger om kirkebygg før etter valget, «for ikke å skape splid i menigheten».

 

Den videre prosessen viste at Fellesrådet ville ha en moderne arbeidskirke med plass til både kirkerom og menighetshus i nybygget. Det betød at deler av det bestående menighetshuset måtte rives for å gi plass til nybygget og gav premisser for arkitektkonkurransen, som utelukket en gjenoppbygging av den gamle kirken.

 

Selv om Kirkeloven sier at menighetens medlemmer før viktige vedtak fattes som oppføring av kirke, skal gis anledning til å si sin mening gjennom en uttalelse i et menighetsmøte, tok menighetsrådet ikke initiativ til dette før medlemmer av menigheten brukte sin lovfestede rett til å forlange et møte med votering om saken.

 

To dager etter at menighetsmøtet med klart flertall vedtok at menigheten ønsket gjenoppføring av den gamle kirken og forkastet fellesrådets plan om modernistisk arbeidskirke, vedtok fellesrådet ikke å ta hensyn til menighetsmøtets vedtak, uten annen begrunnelse enn at vedtaket bare var rådgivende. Samtidig ble kontrakt med arkitekten for den nye kirken inngått, slik at saken var avgjort før nytt kirkevalg ble gjennomført to måneder senere.

 

Da det et år senere viste seg at fellesrådet ikke hadde budsjett for en stor arbeidskirke, og arkitektene fikk oppdrag om å krympe sitt utkast ned til samme størrelse som den gamle kirken, samlet tilhengere av rekonstruksjon inn penger som bekostet tegninger for en rekonstruksjon, ved sivilarkitekt Arne Sødal (som hadde foretatt den vellykkede rekonstruksjonen av Holmenkollen kapell). Tegningene, som inkluderte eget møteareal i en bevart kirkekjeller, hvilket den planlagte kirken ikke hadde, ble forært til fellesrådet, som hittil ikke har reagert på gaven.

 

Etter at fellesrådets håndtering av denne saken ble godkjent av biskop og kirkeråd, er grunnarbeidene for det nye modernistiske kirkebygget «Reis Opp» nå i gang. Problemene dette har ført til ble omtalt i VL 12.01.2018.

 

Dette eksempelet viser at Dnk ikke legger noen vekt på ønskene til sine menige medlemmer, når det gjelder valg av kirkebygg. Etter min mening betyr det at kirken nettopp er hva Grimstad sier at den ikke er: innadvendt, selvsentrert og egenrådig. Dette er kanskje ikke så uvanlig for et trossamfunn, men det er meget upassende å samtidig pynte seg med begrepet folkekirke.

 

Dnk bør derfor befri seg fra denne betegnelsen og samtidig fullføre løsrivningen fra staten, ved å la seg likestille med øvrige trossamfunn, også når det gjelder økonomiske overføringer fra stat og kommuner.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere

Siste kommentarer

Kjell G. Kristensen kommenterte på
Demagogi og "åndelig" manipulasjon!
rundt 1 time siden / 11428 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 3 timer siden / 224 visninger
Per Steinar Runde kommenterte på
Ramadan
rundt 3 timer siden / 250 visninger
Robin Tande kommenterte på
Stormløpet mot Israel er i gang.
rundt 3 timer siden / 12887 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1323 visninger
Tore Olsen kommenterte på
Sommer-refleksjoner: Identitetskrise, overgivelse og kristent liv
rundt 3 timer siden / 1323 visninger
Johan Rosberg kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 3 timer siden / 976 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Etterrettelig bibelbruk
rundt 3 timer siden / 224 visninger
Elisabeth Nissen Eide kommenterte på
Det fantastiske menneske
rundt 4 timer siden / 976 visninger
Les flere