Pauli G. Staalesen

Alder: 77
  RSS

Om Pauli G.

Født og oppvokst i Kristiansand. Gift med Ann Elise fra Harstad. 5 barn og 18 barnebarn. Pastor i Kristiansand Baptistmenighet. Skrevet 3 bøker og en rekke artikler.

Følgere

Norsk prinsesse i sjamanismens tjeneste.

Publisert 3 måneder siden

Debatten om prinsesse Märtha Louises foredragsvirksomhet har engasjert. De fleste er vel bedrøvet og kanskje sjokkert og mange har ikke mening eller innsikt i hva dette egentlig er.

Det er rist at kongehuset er representert i dette sirkuset med en prinsesse. Det er også trist at en prest i den norske kirke mener de som reagerer gir prinsessen ufortjent kritikk. Så er spørsmålet hva det egentlig er vi skal forholde oss til.

La det være sagt at vi reagerer på at Märtha Louise benytter sin prinsessetittel  ved å markedsføre en trosretning som er fremmed i Norge og som er uforenlig med kristen tro som hennes familie i alle år har vært satt til å beskytte. 

Dernest er det ganske fremmed, for ikke å si sjokkerende at prinsessen markedsfører en trosretning som ligner mer på okkultisme enn på kristendom. Går en inn i hva sjamanisme er, så er den fremmed for kristen tro. 

At hun så i tillegg ønsket å benytte en kirke - er det vanskelig å finne uttrykk for. At kirken i utgangspunktet stilte en kirke til disposisjon er ikke til å forstå og heller ikke at en prest skulle være til stede.

Men dette er ikke et innlegg for eller imot kirken. Den får stå for sitt. Men prinsessen er til bekymring - og bør rettledes. Hennes engasjement er av en slik art at hun kanskje bør beskyttes mot seg selv og sine valg. Kanskje hun selv bør ta kontakt med en evangelikale sjelesorger som kan følge henne et stykke på veg.

Pauli G. Staalesen.

Gå til innlegget

Om dåp igjen.

Publisert 5 måneder siden

For fire dager siden skrev jeg et tilsvar til Per Midteides innlegg "Dåpssyn under debatt". Jeg har fått noen kommentarer pr. brev og vil gjerne komme med men tilføyelser.

   For noen dager siden skrev jeg et tilsvar til Per Midteides leserinnlegg om "Dåpssyn under debatt".  Jeg har fått noen svar pr. mail og brev som jeg gjerne vil kommentere.

   Det er tydelig at dåpssyn er kulturelt betinget. Det rammer vel også meg. Samtidig mener jeg at jeg har satt meg ganske godt inn i hva både Bibelen og historien har å si om emnet.

   Jeg er av dem som mener om meg selv at jeg har et ekumenisk hjerte samtidig som jeg har et bibelsyn jeg står for. For noen år siden ble jeg bedt om å holde en dåpspreken i meniheten jeg var ansatt i. Jeg unndro meg med den begrunnelse at jeg ikke var noen dåpsforkynner. Men under forberedelsene til en søndagsgudstjeneste bestemte jeg meg for å preke om dåp. Og den søndagen satt en av distriktets sogneprester med frue i forsamlingen. Når jeg så dem tenkte jeg, ja, ja, han hadde neppe endret tekst om jeg hadde vært tilstede, så jeg holdt, frimodig min preken. Etter Gudstjenesten kom vedk. som hadde bedt meg preke om dåp fram og kommenterte; "det er første gang jeg har hørt en dåpspreken uten at barnedåp har vært nevnt." Kort kommenterte jeg at det var jo ikke det han hadde bedt meg om.

   På direkte spørsmål om hva presten mente, svarte han "jeg har ingen ting å utsette på den prekenen".

   Jeg har selv, en gang, tatt opp i menigheten jeg betjente, et medlem uten å bli døpt. Han ville gjerne bli en del av menigheten. Jeg svarte at "ja, men da må du bli døpt". Han lo oppriktig og hjertelig og svarte; "jeg er jo døpt". Der og da forstod jeg at han så på sin barnedåp som gyldig dåp. Og jeg tok han opp som medlem uten dåp, med den tilføyelse at han ikke kunne velges til lederoppgaver. Han er fortsatt med i den menigheten men jeg kjenner ikke til hans funksjon.

   Men at vi av økumeniske årsaker skal godkjenne dåp av spebarn er for meg utenkelig. Det må vi kunne leve med i respekt for hverandres syn.

   Så tar jeg selvkritikk: Vi predikanter som tilhører døperbevegelsen burde skjerpe oss hva dåpsforkynnelse angår. Min teologiske overbevisning er egentlig at omvendelsesforkynnelse alltid bør følges opp av dåpsforkynnelse. Peters pinsepreken (Acta 2) er et godt eksempel på det når han sier; "vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige Ånds gave". (Acta 2. 38). 

   Jeg viser også til Jesu ord i Markus 16 hvor Han sier; "den som tror og blir døpt, skal bli frelst". (vers 16).

   Men dette utvikler seg vel til en ny debatt.

   Pauli G. Staalesen.

   


Gå til innlegget

Så går det selvfølgelig an å gjøre noen akademiske krumspring for å forene de to syn på bekostning av Skriftens klare tale.

Tidligere baptistprest Per Midteide har i lørdagens Vårt Land et innlegg hvor han mener døpermenighetene må godta barnedåp som gyldig dåp. Per Midteide forlot baptistsamfunnet for en tid siden da han ikke ønsket å tilhøre et kirkesamfunn som avviste likekjønnet vigsel. Det oppleves derfor litt underlig at han nå skriver som om han var baptist og samtidig kjemper for en praksis baptister aldri har kunnet akseptere.

Luthersk og baptistisk dåpssyn har lite til felles. Etter luthersk teologi blir barnet Guds barn i dåpen mens dåpen for kristne som praktiserer et baptisk dåpssyn først mottar Jesus Kristus som sin Frelser og deretter døpes på bekjennelse av sin tro.

Det går selvfølgelig an å gjøre noen akademiske krumspring for å forene de to syn på bekostning av Skriftens klare tale. Bibelen taler alltid om dåp på bekjennelse av tro. Dåp av barn ble først foretatt cirka år 200 e.Kr. og har aldri vært akseptert som gyldig dåp av kristne med en baptistisk dåpspraksis.

Jeg er kjent med at noen baptistmenigheter også i vårt land innlemmer medlemmer i menigheten uten dåp. Dersom en følger praksisen med at de kan ha sitt medlemskap, men ikke velges til lederfunksjon, er dette bare en aksept på at vi som baptister godtar deres kristne tro. Men dette må aldri bli noe annet enn unntaket.

Selv om det kanskje provoserer noen vil jeg våge den påstand at det i en tid med forfall i den norske Folkekirken virker det underlig at vi som Frikirker og døperbevegelse skal åpne opp for å godta denne kirkens dåpspraksis med de følger det på sikt vil kunne medføre. Vi burde heller skjerpe forkynnelsen og vektlegge undervisningen. Døperbevegelsen er ingen ubetydelig gruppe. De har spesielt i Europa kjempet mot forfølgelse, utestengelse fra enkelte jobber og tapt anseelse.

La oss ikke glemme at sannheten er udødelig!

Pauli G. Staalesen, Pensjonert baptistpastor.

Gå til innlegget

Homohat blant kristne

Publisert rundt 1 år siden

Nå vet ikke jeg hva slags kristent miljø nest­lederen i Unge Høyre tilhører eller anker i. Men etter selv å ha levd hele mitt liv i disse miljøene er jeg fremmed for slike påstander.

Unge Høyres nestleder uttaler at det er et homohat som preger mange kristne ­miljøer. Han påstår at det er hat når det snakkes om at homofile må brenne i ­helvete.

Nå vet ikke jeg hva slags kristent miljø nest­lederen i Unge Høyre tilhører eller anker i. Men etter selv å ha levd hele mitt liv i disse miljøene er jeg fremmed for slike påstander.

Kjenner ingen. 

Jeg tror ikke jeg kjenner noen som ville ta slike ord eller påstander i sin munn som sine. Men det skal ikke stikkes under en stol at Bibelen sier noe om at de som lever sitt homofile liv ut, ikke skal arve Guds rike.

Hvis de homofiles organisasjoner mener at ­kristne skal endre Skriftens klare tale, slik dessverre noen faktisk har gjort, vil de forhåpentlig vis møte motargumenter. Vi er fortsatt mange i Kristen-Norge som holder Bibelens klare tale høyt.

Ensbetydende med homohat? 

Det kan virke etter debatten å dømme som at å stå for klassisk kristentro er ensbetydende med homohat. Men det blir en feilaktig framstilling. Det er mye kjærlighet og stor romslighet i de fleste kristne miljøer.

Men det betyr ikke at en gir etter for en trend i tiden som setter Guds Ord til sides for fritt å kunne leve etter sine egne lyster.

Så er det slik at forkynnere som stadig betrer prekestoler, nok bør trekke fram dette tema i sin forkynnelse og undervisning. Profeten Jereimia sier blant annet; «Mitt folk var fortapte får. Deres ­hyrder har ledet dem vill. De har ført dem på ­avveier.» (Jer. 50:6). Prester og predikanter må skjerpe seg og tale som Guds Ord uten frykt.

Trykket i Vårt Land 18. juli 2018. 

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Kristen kamelsluking
av
Espen Ottosen
22 dager siden / 3421 visninger
For kort for Jesus?
av
Øyvind Hadland
28 dager siden / 2459 visninger
En prest og en gave
av
Anita Reitan
16 dager siden / 2457 visninger
Om Gud vil
av
Vårt Land
30 dager siden / 2369 visninger
Fem om dagen: en sunn tro
av
Berit Hustad Nilsen
16 dager siden / 1833 visninger
Politikk og religion sauses sammen
av
Helge Simonnes
13 dager siden / 1667 visninger
Å trene motstandskraften
av
Knut Arild Hareide
29 dager siden / 1511 visninger
Jakt og offer
av
Hilde Løvdal Stephens
10 dager siden / 1405 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere