Geir Wigdel

Alder: 76
  RSS

Om Geir

Følgere

Er intelligent design et alternativ?

Publisert 15 dager siden

Debatten om evolusjonsteorien er blusset opp igjen. Men representerer intelligent design egentlig noe alternativ? Så langt mangler ID vitenskapelig tyngde til å bli annet enn en kuriositet.

Intelligent design som alternativ til evolusjon

Dersom konseptet intelligent design (ID) skal representere noe alternativ til evolusjonsteorien, må en kunne vise hvordan ideene til denne intelligensen (Gud?) i praksis kan omsettes til konkrete, fysiske skapninger. Så langt har ingen klart å vise at tankekraft (ånd) kan påvirke fysiske prosesser direkte. Så designeren må ha en formidler av fysisk karakter for å få omsatt sine ideer. I evolusjonsteorien er denne driveren endringer i arvestoffet kombinert med seleksjon, for å si det elementært. Hva som er den tilsvarende (men forskjellige) mekanismen i ID har jeg til gode å se at noen har gjort rede for. Uten en slik plausibel forklaring får en inntrykk av at denne intelligensen bestyrer et slags julenissens verksted der livsformer produseres. Men da har vi forlatt vitenskapen og begitt oss over i eventyrenes verden.

Et annet forklaringsproblem med ID er hvorfor en overlegen intelligens har funnet det nødvendig å påføre livsformene så mye lidelse ved å skape sykdomsfremkallende virus, bakterier og andre mikroorganismer, for ikke å glemme alle parasittene. Det er forståelig at tilhengerne helst vil snakke om liljene på marken og fuglene i luften. Men den nådeløse realiteten i naturen peker klart i retning av en upersonlig og amoralsk utviklingsprosess der livet finner fram til de livsmuligheter som finnes.

Gå til innlegget

Å vise respekt

Publisert 3 måneder siden

Høflighet og respekt overfor fremmede har høy status innen islam. Kvinnen som avslo å ta imot en fremstrakt hånd, viste det motsatte. Denne episoden kan ha skadet muslimers anseelse i det norske samfunn.

De fleste som betraktet det pinlige opptrinnet med kronprinsen, opplevde at en muslimsk (ung)kvinne avslo å ta imot en utstrakt hånd. I en privat setting kunne dette passert, men i en offisiell sammenheng som denne, gir en slik gest svært uheldige assosiasjoner. Å avvise en utstrakt hånd er i norsk kontekst et tydelig signal om ringeakt overfor den andre part. Når denne andre part både er gjest og Norges kronprins, blir handlingen nærmest uhørt.

Det burde være klart for alle at en slik mottakelse innebærer håndhilsing på den (prominente) gjesten. Om en av ulike grunner ikke ser seg i stand til dette, er den selvsagte løsning å holde seg borte. At hun begrunner sin handling med lojalitet overfor Koranen, reiser en del interessante spørsmål: f.eks hvor langt skal en akseptere en slik begrunnelse overfor ulike handlinger. At denne kvinnen ved å sette sin personlige tolkning av et religiøst påbud foran respekt for landets kongehus og allmenne konvensjoner har skadet muslimers omdømme, er det liten tvil om. Det er et trist resultat av en begivenhet som burde bidratt til det motsatte.

Gå til innlegget

Krenkende humor

Publisert 4 måneder siden

NRK hadde et upassende humorinnslag der ordet "jødesvin" forekom. Det skapte en del protester. NRK valgte, som ventet, å beklage og fjerne innslaget fra sin nettside. Men dette burde ført til en grundigere refleksjon omkring krenkende humor.

For er det ikke slik at det meste av humor eller satire krenker noen. Jeg synes selv at den oppblåste plassen humor har fått i media, spesielt TV, er en krenkelse av all seriøs kultur. Det nevnte innslaget, som kunne oppfattes som jødehets, føyde seg bare inn i rekken av lettvint og dårlig humor.

Derimot merket jeg meg at kritikerne, som altså fikk gjennomslag, brukte som argument at det er de som føler seg krenket, som bestemmer hva som kan formidles, og ikke NRK. Da må jeg tenke på den omfattende debatten som fulgte tumultene etter de satiriske tegningene av profeten Muhammed. Da ble det klart konkludert med at det representerer en fare for ytringsfriheten og dermed demokratiet, dersom de som føler seg krenket skal få definere hva som er krenkende. Det er verdt å tenke gjennom om samfunnet, og ikke minst jødene, i lengden er tjent med at det gjelder ulike normer for ulike grupper i samfunnet. Slik ulikhet har alltid gitt grobunn for mistenkeliggjøring, stigmatisering, konspirasjonsteorier og lignende grums.

Gå til innlegget

Fascinasjon uten fornuft

Publisert 4 måneder siden

Historieprofessor Kjetil Jakobsen vil satse på el-sparkesykler i stedet for trikk. Han vil altså gjøre byen utilgjengelig for gamle, bevegelseshemmede, synssvake og barnevogntrillende for å tilfredsstille hippe ungdommer og halvgamle intellektuelle som leker 17-åringer. Så topper han utspillet med å kalle det "sosialisme for vår tid".

Det er lett å bli fascinert av de mange nye elektriske framkomstmidler som nå lanseres i økende tempo. Men fascinasjon er en ting, fornuft er noe helt annet. I tirsdagens VL kan vi konstatere at en historieprofessor har latt seg fascinere til de grader at han helt har glemt den akademiske refleksjon han burde ha i ryggmargen. Heldigvis kan vi i onsdagens avis lese tankene til en langt mer reflektert student, som klart viser hvorfor el-sparkesykler ikke er noe alternativ til trikken når alle byens borgere skal tilgodeses. 

El-sparkesykler er primært et leketøy for trendy ungdom (pluss halvgamle som spiller hippe 17-åringer), altså grupper som burde bruke beina for å ta seg fram. I tillegg har disse syklene allerede ført til en rekke ulykker. Om professorens visjon skulle virkeliggjøres, ville det føre til at gamle, bevegelseshemmede, svaksynte, barn og folk med barnevogn nærmest ville bli jaget fra sentrale byområder. Dette kaller professoren "sosialisme for vår tid". Men resultatet minner om en helt annen ideologi. For, som jeg (og designstudent Nikolai Sabel) har påvist, bygger forherligelsen av el-sparkesykkelen (og lignende framkomstmidler) på en forakt for de svake i samfunnet. Dette er et karakteristisk trekk for en ideologi svært langt unna norsk sosialisme.

Gå til innlegget

Bibelens fortellinger i vår tid

Publisert 5 måneder siden

GT inneholder mange sterke fortellinger. Mange av disse brukes aktivt overfor barn. Men formidler disse fortellingene gangbar etikk i vår tid? Det er god grunn til en kritisk gjennomgang av hva disse bibelhistoriene formidler.

De store fortellingene i det gamle testamentet har i århundrer dannet en basis for moralske og kulturelle forestillinger blant folk innenfor den jødisk/kristne kulturkrets. Blant dagens unge er kjennskap til bibelens fortellinger ikke lenger selvsagt, men fremdeles har de fleste ledere innen politikk, kunst og kultur og næringsliv dette som grunnfortellinger i livet. Men er dette et tjenlig grunnlag i vår tid? Det er et relevant spørsmål å stille, siden fortellingene stadig brukes i bøker rettet mot barn og unge. Hva slags verdigrunnlag formidles i en del av disse fortellingene:

La oss ta israelsfolkets dramatiske flukt fra slavekårene i Egypt. Her fortelles det at israels gud straffet det egyptiske folket hardt for at farao skulle la jødene dra. Dette fortelles uten noen refleksjon omkring de mange uskyldige som ble rammet. Tilsvarende med fortellingen om den underfulle kryssingen av havet. Her legger historien opp til at vi skal fryde oss (med israelsfolket) over at hele Egypts hær druknet. Men et normalt empatisk barn vil kanskje tenke på alle barna som samtidig mistet sin far, kvinnene som mistet en kjær ektemann eller gamle foreldre som mistet sin støtte i alderdommen.

I fortellingen om Sodomas undergang må alle innbyggere, også små barn, unngjelde for utsvevende liv blant (deler av) den voksne befolkning. Enda verre er fortellingen om den store flommen, en yndet fortelling i bibelbaserte bøker for små barn. Her utrydder gud alt levende på jorda bortsett fra de få utvalgte som ble med i arken. Litt forsonende er det riktignok at denne fortellingen kun er en fabel og ikke gir seg ut for en en historisk hendelse, som er tifelle med de andre eksemplene.

La meg også ta med historien der profeten Elias ydmyker baals prester ved at hans offer blir påtent ved et under, mens prestenes offerbål forblir utent. Etterpå blir alle prestene massakrert. Det eneste gale de hadde gjort, var å forbli lojale mot sin gud. Eksemplet med Jerikos beleiring og fall er også verdt en refleksjon. Byen blir inntatt ved hjelp av en forræder på innsiden. Denne forræderen blir hyllet (noe også vi som bibellesere inviteres til), mens hele byens befolkning blir massakrert.

En naturlig slutning ut fra disse fortellingene er: Folk som holder seg til andre guder enn den jødiske, har seg selv å takke for sin ulykke. De kan bekjempes med alle midler. Etter min mening bryter dette med hele grunnholdningen i kristendommen. Hvorfor fortsetter vi da med å påvirke unge sinn på denne måten? Det er også grunn til å tro at disse grunnfortellingene, ut fra sin sterke religiøse autoritet, spiller en vesentlig rolle som bakgrunn for den uforsonlige og fastlåste konflikten i Midt-Østen.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

KRIK - NYE spilleregler
av
Trond Andreassen
13 dager siden / 1328 visninger
Jeg lever ikke lenger selv
av
Merete Thomassen
15 dager siden / 1283 visninger
170 år med misforståelser
av
Joanna Bjerga
rundt 1 måned siden / 887 visninger
Ingen Disco på Roser
av
Øyvind Hadland
27 dager siden / 856 visninger
Stjernedialektar
av
Ann Kristin van Zijp Nilsen
15 dager siden / 816 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere