Geir Wigdel

Alder: 76
  RSS

Om Geir

Følgere

Å vise respekt

Publisert 22 dager siden

Høflighet og respekt overfor fremmede har høy status innen islam. Kvinnen som avslo å ta imot en fremstrakt hånd, viste det motsatte. Denne episoden kan ha skadet muslimers anseelse i det norske samfunn.

De fleste som betraktet det pinlige opptrinnet med kronprinsen, opplevde at en muslimsk (ung)kvinne avslo å ta imot en utstrakt hånd. I en privat setting kunne dette passert, men i en offisiell sammenheng som denne, gir en slik gest svært uheldige assosiasjoner. Å avvise en utstrakt hånd er i norsk kontekst et tydelig signal om ringeakt overfor den andre part. Når denne andre part både er gjest og Norges kronprins, blir handlingen nærmest uhørt.

Det burde være klart for alle at en slik mottakelse innebærer håndhilsing på den (prominente) gjesten. Om en av ulike grunner ikke ser seg i stand til dette, er den selvsagte løsning å holde seg borte. At hun begrunner sin handling med lojalitet overfor Koranen, reiser en del interessante spørsmål: f.eks hvor langt skal en akseptere en slik begrunnelse overfor ulike handlinger. At denne kvinnen ved å sette sin personlige tolkning av et religiøst påbud foran respekt for landets kongehus og allmenne konvensjoner har skadet muslimers omdømme, er det liten tvil om. Det er et trist resultat av en begivenhet som burde bidratt til det motsatte.

Gå til innlegget

Krenkende humor

Publisert rundt 2 måneder siden

NRK hadde et upassende humorinnslag der ordet "jødesvin" forekom. Det skapte en del protester. NRK valgte, som ventet, å beklage og fjerne innslaget fra sin nettside. Men dette burde ført til en grundigere refleksjon omkring krenkende humor.

For er det ikke slik at det meste av humor eller satire krenker noen. Jeg synes selv at den oppblåste plassen humor har fått i media, spesielt TV, er en krenkelse av all seriøs kultur. Det nevnte innslaget, som kunne oppfattes som jødehets, føyde seg bare inn i rekken av lettvint og dårlig humor.

Derimot merket jeg meg at kritikerne, som altså fikk gjennomslag, brukte som argument at det er de som føler seg krenket, som bestemmer hva som kan formidles, og ikke NRK. Da må jeg tenke på den omfattende debatten som fulgte tumultene etter de satiriske tegningene av profeten Muhammed. Da ble det klart konkludert med at det representerer en fare for ytringsfriheten og dermed demokratiet, dersom de som føler seg krenket skal få definere hva som er krenkende. Det er verdt å tenke gjennom om samfunnet, og ikke minst jødene, i lengden er tjent med at det gjelder ulike normer for ulike grupper i samfunnet. Slik ulikhet har alltid gitt grobunn for mistenkeliggjøring, stigmatisering, konspirasjonsteorier og lignende grums.

Gå til innlegget

Fascinasjon uten fornuft

Publisert rundt 2 måneder siden

Historieprofessor Kjetil Jakobsen vil satse på el-sparkesykler i stedet for trikk. Han vil altså gjøre byen utilgjengelig for gamle, bevegelseshemmede, synssvake og barnevogntrillende for å tilfredsstille hippe ungdommer og halvgamle intellektuelle som leker 17-åringer. Så topper han utspillet med å kalle det "sosialisme for vår tid".

Det er lett å bli fascinert av de mange nye elektriske framkomstmidler som nå lanseres i økende tempo. Men fascinasjon er en ting, fornuft er noe helt annet. I tirsdagens VL kan vi konstatere at en historieprofessor har latt seg fascinere til de grader at han helt har glemt den akademiske refleksjon han burde ha i ryggmargen. Heldigvis kan vi i onsdagens avis lese tankene til en langt mer reflektert student, som klart viser hvorfor el-sparkesykler ikke er noe alternativ til trikken når alle byens borgere skal tilgodeses. 

El-sparkesykler er primært et leketøy for trendy ungdom (pluss halvgamle som spiller hippe 17-åringer), altså grupper som burde bruke beina for å ta seg fram. I tillegg har disse syklene allerede ført til en rekke ulykker. Om professorens visjon skulle virkeliggjøres, ville det føre til at gamle, bevegelseshemmede, svaksynte, barn og folk med barnevogn nærmest ville bli jaget fra sentrale byområder. Dette kaller professoren "sosialisme for vår tid". Men resultatet minner om en helt annen ideologi. For, som jeg (og designstudent Nikolai Sabel) har påvist, bygger forherligelsen av el-sparkesykkelen (og lignende framkomstmidler) på en forakt for de svake i samfunnet. Dette er et karakteristisk trekk for en ideologi svært langt unna norsk sosialisme.

Gå til innlegget

Bibelens fortellinger i vår tid

Publisert 3 måneder siden

GT inneholder mange sterke fortellinger. Mange av disse brukes aktivt overfor barn. Men formidler disse fortellingene gangbar etikk i vår tid? Det er god grunn til en kritisk gjennomgang av hva disse bibelhistoriene formidler.

De store fortellingene i det gamle testamentet har i århundrer dannet en basis for moralske og kulturelle forestillinger blant folk innenfor den jødisk/kristne kulturkrets. Blant dagens unge er kjennskap til bibelens fortellinger ikke lenger selvsagt, men fremdeles har de fleste ledere innen politikk, kunst og kultur og næringsliv dette som grunnfortellinger i livet. Men er dette et tjenlig grunnlag i vår tid? Det er et relevant spørsmål å stille, siden fortellingene stadig brukes i bøker rettet mot barn og unge. Hva slags verdigrunnlag formidles i en del av disse fortellingene:

La oss ta israelsfolkets dramatiske flukt fra slavekårene i Egypt. Her fortelles det at israels gud straffet det egyptiske folket hardt for at farao skulle la jødene dra. Dette fortelles uten noen refleksjon omkring de mange uskyldige som ble rammet. Tilsvarende med fortellingen om den underfulle kryssingen av havet. Her legger historien opp til at vi skal fryde oss (med israelsfolket) over at hele Egypts hær druknet. Men et normalt empatisk barn vil kanskje tenke på alle barna som samtidig mistet sin far, kvinnene som mistet en kjær ektemann eller gamle foreldre som mistet sin støtte i alderdommen.

I fortellingen om Sodomas undergang må alle innbyggere, også små barn, unngjelde for utsvevende liv blant (deler av) den voksne befolkning. Enda verre er fortellingen om den store flommen, en yndet fortelling i bibelbaserte bøker for små barn. Her utrydder gud alt levende på jorda bortsett fra de få utvalgte som ble med i arken. Litt forsonende er det riktignok at denne fortellingen kun er en fabel og ikke gir seg ut for en en historisk hendelse, som er tifelle med de andre eksemplene.

La meg også ta med historien der profeten Elias ydmyker baals prester ved at hans offer blir påtent ved et under, mens prestenes offerbål forblir utent. Etterpå blir alle prestene massakrert. Det eneste gale de hadde gjort, var å forbli lojale mot sin gud. Eksemplet med Jerikos beleiring og fall er også verdt en refleksjon. Byen blir inntatt ved hjelp av en forræder på innsiden. Denne forræderen blir hyllet (noe også vi som bibellesere inviteres til), mens hele byens befolkning blir massakrert.

En naturlig slutning ut fra disse fortellingene er: Folk som holder seg til andre guder enn den jødiske, har seg selv å takke for sin ulykke. De kan bekjempes med alle midler. Etter min mening bryter dette med hele grunnholdningen i kristendommen. Hvorfor fortsetter vi da med å påvirke unge sinn på denne måten? Det er også grunn til å tro at disse grunnfortellingene, ut fra sin sterke religiøse autoritet, spiller en vesentlig rolle som bakgrunn for den uforsonlige og fastlåste konflikten i Midt-Østen.

Gå til innlegget

Kvinner i katolsk prestetjeneste

Publisert 3 måneder siden

Kvinner bruker makt, mens menn følger et kall. Er dette begrunnet i Bibelen, eller ren hersketeknikk?

Eirik Steenhoff har en lang artikkel i dagens VL (20.6.) der han prøver å begrunne hvorfor prestetjeneste er eksklusivt for menn i den katolske kirke. Hans hovedbegrunnelse synes å være at kvinnene misforstår prestegjerningens tjenende karakter. Hans påstand er at når kvinner argumenterer for katolsk prestetjeneste, er det maktbruk; mens menn følger et kall til å bli prest.

Svakheten i denne argumentasjonen er selvsagt at den ikke begrunner, verken logisk, teologisk eller bibelsk, hvorfor ikke kvinner kan få et ekte kall til prestetjeneste. Argumentet framstår derfor som  helt ordinær hersketeknikk fra dem som per i dag har definisjonsmakten, altså menn.

At han viser til apostlene, holder ikke, fordi den tids sterke mannsdominans gjorde det umulig å ha kvinner i ledende religiøs posisjon. Ut fra denne bakgrunn er det bemerkelsesverdig hvor sterk posisjon kvinnene hadde i tidlig kristen tid. Så Steenhoffs henvisning til det historiske kan like gjerne brukes for å begrunne kvinnelige prester.

Ut fra den senere tids dokumentasjon av omfattende misbruk av geistlige posisjoner innen den katolske kirke, må en kunne si at menn ikke har vist seg verdige til den opphøyde posisjon de har tiltatt seg. Å slippe til kvinner i prestetjenste vil kunne bidra positivt til å gjenopprette katolisismens omdømme.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Sjelesørgeren Alf Gjøsund
av
Vebjørn Selbekk
23 dager siden / 5246 visninger
Religiøs fyllefest på Visjon Norge
av
Levi Fragell
rundt 1 måned siden / 2979 visninger
Hva KRIK er og skal være
av
Bjørnulf Tveit Benestad
25 dager siden / 2374 visninger
Om Atle Sommerfeldts oppgjør med Alv Magnus
av
Andreas Nordli
rundt 1 måned siden / 2237 visninger
Snevert om synd
av
Torunn Båtvik
rundt 1 måned siden / 2147 visninger
Støre-saken: Blodtåke i NRK
av
Vårt Land
21 dager siden / 1801 visninger
KRIK ved et veiskille
av
Øivind Benestad
26 dager siden / 1778 visninger
KRIKs spagat
av
Vårt Land
23 dager siden / 1756 visninger
En løsning som inkluderer
av
Berit Hustad Nilsen
19 dager siden / 1683 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere