Geir Wigdel

Alder: 76
  RSS

Om Geir

Følgere

Bibelens autoritet

Publisert 11 dager siden

Det vesentlige spørsmålet er ikke hvordan en skal forstå Bibelens ord, men hvilken autoritet vi vil tillegge Bibelen i vår tid.

Bibelens autoritet

I diskusjoner om religiøse emner henvises ofte til Bibelen som en absolutt autoritet. Det gjelder kun å tolke Bibelen riktig. Den som klarer å overbevise om egen skrifttolkning, vinner diskusjonen – tror mange. Problemet er bare at det avgjørende ikke er hva Bibelteksten faktisk forteller, men om skriftens ord er øverste autoritet i moralske og andre religiøse spørsmål i vår tid.

Bibelens autoritet hviler på aksiomet at teksten uttrykker Guds mening, at den er Guds ord. Det er en forutsetning ikke alle deler i dag. Men selv om en godtar denne forutsetningen, er det ikke gitt at skriften (alene, som Luther formulerte det) skal ha evig gyldighet. For mange mennesker er det et paradoks at menneskeheten de siste 2000 år ikke har gjort erfaringer som overstyrer skrifter som er minst 2000 år gamle, til dels 3 – 4000 år. Antall mennesker de siste 2000 år overstiger tross alt det samlede antall forut for denne perioden.

Forestillingen om hva, eller hvem, Gud er varierer sterkt, og er ofte lite håndgripelig. Noen hevder at Gud er ”evig og uforanderlig”, andre at Gud endrer seg slik menneskenes vilkår endrer seg. Så er det dem som mener Gud unndrar seg vår forestillingsevne og derfor er utenfor enhver vurdering eller diskusjon. Dette siste er en fornektelse av selve menneskets intellekt, og hører derfor hjemme i en tid forut for ”syndefallet”.

La oss ta utgangspunkt i at Gud er uforanderlig. Det eneste vi ellers kjenner til som har denne egenskapen, er naturlovene. Alt annet er, så langt vi kjenner til, underlagt ”forandringens lov”. Men dersom Gud er som naturlovene, er det vanskelig å tenke seg at han samtidig kan møte mennesket på en meningsfull, personlig måte når menneskets vilkår forandrer seg så sterkt. Dette må jo bety at en uforanderlig Gud, som var meningsfull for mennesker på Jesu tid, ikke kan være det på samme måte i dag. Av dette følger at Bibelen heller ikke kan ha samme relevans i dag som for 2000 år siden. Naturlovene er amoralske. De tar ikke hensyn til følelser eller behov. En Gud som er uforanderlig som naturlover, vil heller ikke kunne møte menneskers foranderlige lengsler og behov.

Dersom vi i stedet postulerer en Gud som endrer seg, som alt annet i den kjente verden. Da vil han kunne møte mennesket ut fra menneskets situasjon til alle tider. Problemet blir da at Bibelen er skrevet ut fra menneskets behov for 2000 til 4000 år siden. Den vil også beskrive en gud som var relevant for denne tiden. Menneskets vilkår i dag er helt annerledes, ergo har Bibelen kun begrenset relevans for vår tid. Dette faktum blir dessuten klart demonstrert ved at Bibelen ikke er en god rettesnor for å løse noen av dagens mest brennende spørsmål. Det er nok å nevne overbefolkning, forurensning og utarming av naturens mangfold.

I det hele tatt har de gamle religioners hellige skrifter vært til liten hjelp når det gjelder å bevare jorden som et egnet sted for menneskers liv og utfoldelse i et langsiktig perspektiv. Det gir meg en ny forståelse for grunnen til at Jesus verken skrev noe selv, eller dikterte et skriftlig ettermæle.

Gå til innlegget

Nattverden - et mysterium?

Publisert 29 dager siden

Nattverden er gudstjenestens viktigste element for mange. Noen opplever at brødet og vinen virkelig inneholder en kraft. Min erfaring er at dette er en illusjon og at kraften utelukkende stammer fra mottakerens eget sinn.

Lørdag 22.2. skriver Anita Reitan engasjert om sine erfaringer som nattverdsgjest i VL. Som relativt kirkefremmed gjorde hun denne erfaringen først som godt voksen. Jeg tviler ikke på hennes positive opplevelse, og heller ikke på den betydning dette har hatt for hennes liv. Men hun framstiller det som om det er noe ved selve oblaten og vinen som befordrer denne opplevelsen - at kilden faktisk ligger utenfor en selv.

Dersom oblaten og vinen inneholder en kraft i seg selv, følger det at alle som med god vilje inntar disse nådemidlene, skulle få del i samme opplevelse - selvsagt i varierende grad. Min erfaring tilsier at slik er det ikke. 

Jeg har alltid tilhørt kirken og jevnlig deltatt i gudstjenester med varierende frekvens. Nattverdsfeiring har jeg deltatt i mange ganger over en årrekke, og med en positiv innstilling. I full ærlighet må jeg innrømme at jeg aldri har opplevd det minste snev av gudsnærvær ved dette fattigslige måltid. Selve liturgien, derimot, kan jeg fortsatt føle stemmer sinnet til høytid. Dessverre er denne opplevelsen blitt utvannet ved nyere liturgi i mange kirker.

Gå til innlegget

Er intelligent design et alternativ?

Publisert 5 måneder siden

Debatten om evolusjonsteorien er blusset opp igjen. Men representerer intelligent design egentlig noe alternativ? Så langt mangler ID vitenskapelig tyngde til å bli annet enn en kuriositet.

Intelligent design som alternativ til evolusjon

Dersom konseptet intelligent design (ID) skal representere noe alternativ til evolusjonsteorien, må en kunne vise hvordan ideene til denne intelligensen (Gud?) i praksis kan omsettes til konkrete, fysiske skapninger. Så langt har ingen klart å vise at tankekraft (ånd) kan påvirke fysiske prosesser direkte. Så designeren må ha en formidler av fysisk karakter for å få omsatt sine ideer. I evolusjonsteorien er denne driveren endringer i arvestoffet kombinert med seleksjon, for å si det elementært. Hva som er den tilsvarende (men forskjellige) mekanismen i ID har jeg til gode å se at noen har gjort rede for. Uten en slik plausibel forklaring får en inntrykk av at denne intelligensen bestyrer et slags julenissens verksted der livsformer produseres. Men da har vi forlatt vitenskapen og begitt oss over i eventyrenes verden.

Et annet forklaringsproblem med ID er hvorfor en overlegen intelligens har funnet det nødvendig å påføre livsformene så mye lidelse ved å skape sykdomsfremkallende virus, bakterier og andre mikroorganismer, for ikke å glemme alle parasittene. Det er forståelig at tilhengerne helst vil snakke om liljene på marken og fuglene i luften. Men den nådeløse realiteten i naturen peker klart i retning av en upersonlig og amoralsk utviklingsprosess der livet finner fram til de livsmuligheter som finnes.

Gå til innlegget

Å vise respekt

Publisert 7 måneder siden

Høflighet og respekt overfor fremmede har høy status innen islam. Kvinnen som avslo å ta imot en fremstrakt hånd, viste det motsatte. Denne episoden kan ha skadet muslimers anseelse i det norske samfunn.

De fleste som betraktet det pinlige opptrinnet med kronprinsen, opplevde at en muslimsk (ung)kvinne avslo å ta imot en utstrakt hånd. I en privat setting kunne dette passert, men i en offisiell sammenheng som denne, gir en slik gest svært uheldige assosiasjoner. Å avvise en utstrakt hånd er i norsk kontekst et tydelig signal om ringeakt overfor den andre part. Når denne andre part både er gjest og Norges kronprins, blir handlingen nærmest uhørt.

Det burde være klart for alle at en slik mottakelse innebærer håndhilsing på den (prominente) gjesten. Om en av ulike grunner ikke ser seg i stand til dette, er den selvsagte løsning å holde seg borte. At hun begrunner sin handling med lojalitet overfor Koranen, reiser en del interessante spørsmål: f.eks hvor langt skal en akseptere en slik begrunnelse overfor ulike handlinger. At denne kvinnen ved å sette sin personlige tolkning av et religiøst påbud foran respekt for landets kongehus og allmenne konvensjoner har skadet muslimers omdømme, er det liten tvil om. Det er et trist resultat av en begivenhet som burde bidratt til det motsatte.

Gå til innlegget

Krenkende humor

Publisert 8 måneder siden

NRK hadde et upassende humorinnslag der ordet "jødesvin" forekom. Det skapte en del protester. NRK valgte, som ventet, å beklage og fjerne innslaget fra sin nettside. Men dette burde ført til en grundigere refleksjon omkring krenkende humor.

For er det ikke slik at det meste av humor eller satire krenker noen. Jeg synes selv at den oppblåste plassen humor har fått i media, spesielt TV, er en krenkelse av all seriøs kultur. Det nevnte innslaget, som kunne oppfattes som jødehets, føyde seg bare inn i rekken av lettvint og dårlig humor.

Derimot merket jeg meg at kritikerne, som altså fikk gjennomslag, brukte som argument at det er de som føler seg krenket, som bestemmer hva som kan formidles, og ikke NRK. Da må jeg tenke på den omfattende debatten som fulgte tumultene etter de satiriske tegningene av profeten Muhammed. Da ble det klart konkludert med at det representerer en fare for ytringsfriheten og dermed demokratiet, dersom de som føler seg krenket skal få definere hva som er krenkende. Det er verdt å tenke gjennom om samfunnet, og ikke minst jødene, i lengden er tjent med at det gjelder ulike normer for ulike grupper i samfunnet. Slik ulikhet har alltid gitt grobunn for mistenkeliggjøring, stigmatisering, konspirasjonsteorier og lignende grums.

Gå til innlegget

Mest leste siste måned

Ja vel, gamlis
av
Heidi Terese Vangen
19 dager siden / 1185 visninger
Guds fravær
av
Geir Tryggve Hellemo
13 dager siden / 1173 visninger
Muskuløs kristendom
av
Hilde Løvdal Stephens
rundt 1 måned siden / 955 visninger
Det vi ikke ser
av
Magne Nylenna
5 dager siden / 810 visninger
Biskop Byfugliens merkelige avskjedsreplikk
av
Roald Iversen
rundt 1 måned siden / 693 visninger
Eit ansvarslaust Europa
av
Emil André Erstad
28 dager siden / 647 visninger

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere