Geir Wigdel

Alder: 73
  RSS

Om Geir

Følgere

Omskjæring -igjen

Publisert 17 dager siden - 288 visninger

Frp landsmøtets vedtak om å forby omskjæring av småbarn, har skapt det forventede oppstyr. Den vanligste reaksjon er at dette er et angrep på jøder og på religionsfrihet. Hvorfor er det så få som ser at det kun dreier seg om hensyn til barn.

Landsmøtevedtaket i Frp om å arbeide for et forbud mot rituell omskjæring av mindreårige har skapt det forventede oppstyr. Det skrikes opp om jødehat og angrep på religionsfrihet og foreldrerett. Dette er urimelige beskyldninger. Det naturlige er å se vedtaket som et forsvar for barns rettigheter. I det norske samfunnet er det nå verken lov til, eller aksept for, å utsette barn for unødig lidelse. Foreldre må finne seg i mange begrensninger i forhold til behandling av egne barn. Det er bl.a. ikke tillatt med korporlig avstraffelse i oppdragelsen. Det samme gjelder urimelig psykisk press. 

Omskjæring er uten tvil å utsette barn for unødig lidelse siden inngrepet ikke er medisinsk nødvendig og barnet ikke har noen fordeler av det, kun lidelse og risiko. At det hevdes at det ikke kan påvises at omskårne har spesielle problemer senere i livet, er i denne sammenheng irrelevant. Det kan gjøres mange endringer på barn som ikke får påviselig innvirkning, uten at disse forandringene blir mer akseptable av den grunn. Argumentet om visse hygienisk/helsemessige fordeler ved inngrepet er heller ikke relevant for omskjæring av barn, siden disse (omdiskuterte) fordelene kun gjelder kjønnsmoden alder. 

Argumentet om at skikken er opptil 3000 år gammel, har også tvilsom verdi. De fleste vil vel si at dette faktum nettopp taler for det motsatte. Det er svært få, om noen, skikker fra så langt tilbake som regnes forsvarlige ut fra dagens kunnskap og rettighetstenkning.

Så hvorfor ikke ta vedtaket fra Frp (og andre) for det det er: Et ledd i arbeidet for å sikre norske barn trygge oppvekstvilkår.

Gå til innlegget

Bevæpningens bakside

Publisert over 1 år siden - 190 visninger

Politiet har lenge vært midlertidig bevæpnet. Det har vært flere risikoepisoder som følge av dette. Den siste skyteepisoden bør være en vekker.

Den midlertidige bevæpningen av politiet har allerede vart for lenge. Ingen har kunnet påvise noen bedring av sikkerhetsnivået som følge av bevæpningen. Tvert imot har det vært flere tilfeller av utilsiktet avfyring av tjenestevåpen. Flaks har gjort at dette ikke har fått alvorlige følger.

Nylig var det en episode i Oslo der en somalisk kvinne med kniv ble skutt av politiet. Angivelig skulle skuddet avverge et farlig angrep med kniv mot et barn. Flere øyenvitner mener imidlertid av trusselen mot barnet ikke var alvorlig. Det som imidlertid er alvorlig, er at politiet velger å avfyre skudd i en slik situasjon. Skudd som lett kunne ført til alvorlige skader på flere personer. De faktiske forhold var at tre politibetjenter befant seg i umiddelbar nærhet av kvinnen da situasjonen tilspisset seg. Det burde vært en enkel sak for disse å sette den truende kvinnen ut av spill uten å ty til våpenbruk. Dersom politiet hadde vært uten våpen, ville en slik fremgangsmåte utvilsomt blitt brukt, og følgene for de involverte ville blitt langt mindre traumatiske, samtidig som omgivelsene ikke ville blitt utsatt for fare. Dette er et eksempel på at bevæpningen i seg selv skaper unødig fare og dramatikk og svekker tradisjonelt godt politiarbeid. Det er på høy tid at alminnelig bevæpning avvikles.

Gå til innlegget

Om jødehat

Publisert rundt 2 år siden - 722 visninger

Den siste tida har VL hatt flere store oppslag om kamp mot antisemittisme. Det blir foreslått økt oppmerksomhet omkring fenomenet i skolen.

Flere store oppslag i VL den siste tida tar opp spørsmål omkring antisemittisme og jødehat. Bakgrunnen er naturlig nok angrepene på jøder i Paris og København nylig. Det tas til orde for økt innsats i skolen for å demme opp for tiltakende jødehat. Rabbiner Melchior taler om å "vaksinere" skolebarn mot antisemittisme, og en leder i VL omtaler jødehat som et helt spesielt fenomen.

Men er det sikkert at økt og spesifikk oppmerksomhet omkring jødenes situasjon vil bedre situasjonen? Er det ikke like stor sjanse for at en slik økt oppmerksomhet omkring jødehat som et særskilt problem nettopp vil forsterke en av hovergrunnene til dette hatet. En slik hovedgrunn er nettopp oppfatningen av jøder som en gruppe som skiller seg ut på en særegen måte. Jeg tror en langt bedre strategi er å bekjempe all diskriminering og trakassering i skole og samfunnet for øvrig. Jeg tror Melchior ville tjene jødenes sak langt bedre om han viste forståelse for andre gruppers vanskelige stilling. I stedet bidrar han til å styrke forestillingen om jøder som en helt særegen gruppe.

Jeg tror også påstanden om at jødehat er et helt særskilt fenomen er grunnleggende feil. Hat og diskriminering er samme fenomen enten det går ut over jøder, muslimer, mørkhudede, homofile, romfolk mv. Det spesielle med jødene er at de har markert seg som en spesiell gruppe over så lang tid. Ingen av de andre utsatte gruppene kan vise til 3000 års historie. Om vi skal lykkes med å overvinne diskriminering og gruppehat må vi gå motsatt vei av det Melchior foreskriver. Vi må vi ikke gjøre jødene "untouchable", men oppfordre til åpen dialog. I det siste har vi lært at islam bør utfordres til åpen og ærlig meningsutveksling. Også jødisk religion, kultur og holdninger må tåle åpen dialog. Om vi ikke er villige til å lufte ut, vil konspirasjonsteorier og gruppehat fortsatt ha grobunn.

Gå til innlegget

Trenger samfunnet ekteskapet?

Publisert rundt 3 år siden - 409 visninger

Den nye ekteskapsloven har ført til debatt omkring forståelsen av ekteskapet. Konservative kristne, og andre tradisjonalister vil forbeholde ekteskapet til monogamt, heterofilt samliv, mens noen vil gå lenger enn dagens ekteskapslov.

Den nye ekteskapsloven som likestiller samkjønnet og heterofilt samliv, har skapt debatt omkring forståelsen av ekteskapsbegrepet. Naturlig nok har motstanden vært sterk fra konservativt religiøst hold mot denne nytolkningen av ekteskapet. Kirka har hittil ikke klart å enes om en vigselsliturgi for samkjønnede par, og mange har tatt til orde for å frasi seg vigselsretten for å unngå å bli presset på dette punktet. I motsetning til dette har noen grupperinger, deriblant politiske ungdomspartier, tatt til orde for en enda mer liberal ekteskapsforståelse.

Fra de homofiles organisasjoner har saken vært fremmet som viktig for full samfunnsmessig aksept for homofiles likeverd. Men bør retten til ekteskapsinngåelse være viktig i dagens samfunn? Er i det hele tatt det formelt inngåtte ekteskap noen forutsetning for at et moderne samfunn skal fungere? Det forundrer meg at radikale kretser, som de politiske ungdomspartier, ikke har stilt dette spørsmålet i stedet for å komme med (tåpelige) utspill om ekteskap mellom et tilfeldig antall personer.

Ekteskapet i tradisjonell form var tidligere en viktig byggestein i samfunnet. Men den gangen var det faktisk ulovlig å bo sammen uten å være gift. Det var alment akseptert at samfunnet skulle regulere seksualmoralen gjennom lovgivning. Ingen vil finne seg i noe slikt lenger. I dag kan hvem som helst bo sammen på de måter de ønsker, heldigvis. Mange vil trekke fram hensynet til barna som hovedgrunnen til å beholde det tradisjonelle ekteskapet. Men ekteskapet er ikke lenger noen garanti for en trygg oppvekst. Det er (altfor) mange ekteskap som oppløses og barn opplever å bli kasteball mellom foreldre. Praksis viser også at ekteskap ikke gir noen garanti for rimelig og rettferdig fordeling av verken barn eller eiendeler ved oppløsning.

Tiden synes derfor moden for å ta opp spørsmålet om samfunnet kan skrote ekteskapslovgivningen til fordel for generell lovgivning omkring eiendomsfordeling ved bofellesskap og barns rettigheter og foreldres plikter i forhold til økonomi, omsorg, bolig, bosted osv. Om en på religiøst grunnlag ønsker en annen markering av forpliktende samliv, kan selvsagt kirker og andre trossamfunn fortsette med dette etter egne seremonier. Det vil da bli en frivillig ordning som ikke krever noen lovregulering. 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Du er nok verre enn meg
av
Kristin Berg
rundt 10 timer siden / 146 visninger
0 kommentarer
Det hvilende hjerte
av
Siri Fuglem Berg
rundt 13 timer siden / 987 visninger
0 kommentarer
Direkte lykke
av
Ane Bamle Tjellaug
rundt 14 timer siden / 219 visninger
1 kommentarer
Viktig program om Jan Hanvold
av
Vårt Land
rundt 20 timer siden / 1491 visninger
6 kommentarer
Oslo, min hovedstad
av
Per Bjørnar Grande
rundt 23 timer siden / 115 visninger
2 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Rune Tveit kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 1 time siden / 138 visninger
Njål Kristiansen kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 3 timer siden / 726 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 3 timer siden / 1541 visninger
Roald Øye kommenterte på
Bennetts realistiske plan.
rundt 3 timer siden / 118 visninger
Dan Lyngmyr kommenterte på
Omskjæring og antisemittisme
rundt 5 timer siden / 138 visninger
Are Karlsen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 5 timer siden / 1541 visninger
Stefan Bonkowski kommenterte på
Udiskutabelt?
rundt 5 timer siden / 726 visninger
Håvard Nyhus kommenterte på
Kunsten å overse det ubehagelige
rundt 5 timer siden / 3810 visninger
Eirik A. Steenhoff kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1541 visninger
Mona Ekenes kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1541 visninger
Bjørn Erik Fjerdingen kommenterte på
Teologisk nonsens
rundt 6 timer siden / 1541 visninger
Daniel Krussand kommenterte på
Skam
rundt 6 timer siden / 10705 visninger
Les flere