Geir Jørgen Bekkevold

Alder: 56
  RSS

Om Geir Jørgen

Stortingspolitiker fra Telemark for Krf. Leder av helse- og omsorgskomiteen.Tidligere prest i Den norske kirke.

Følgere

Integrering av innvandrere

Publisert over 8 år siden

Regjeringen skyver minoritetskvinner foran seg i kampen mot kontantstøtten.

 

Regjeringen har hatt flertall i 6 år, og har kunne gjort akkurat det de ville. De har snakket negativt om kontantstøttebrukere og kontantstøtten. Men det er først nå i siste uke før valget at regjeringen bestemmer seg får å fjerne kontantstøtten for 2 åringer.

De skyver minoritetskvinner foran seg i kampen mot kontantstøtten. De sier den er det største hinderet for integrering.  Men fjerning av kontantstøtten er ikke et integreringstiltak, og vil aldri fungere som et integreringstiltak. For det første er det ingenting som tyder på at flere innvandrerfamilier vil sende barna i barnehage hvis du fjerner kontantstøtten. SV har beskyldt FrP for å trikse med tall og har sagt at FrP bevisst bruker det totale tallet på innvandrere, dvs også store grupper av svensker, dansker og polakker, mens de egentlig mener så kalte ”ikke-vestlige” innvandrere. Men det er akkurat det samme SV gjør i kontantstøtte saken, en stor andel av innvandrerne som SV er så bekymret for ikke skal bli integrerte er nemlig svensker og polakker. Det eneste man helt sikkert oppnår ved å fjerne kontantstøtten er at mange familier over hele landet mister muligheten til å velge omsorgsform for sine ett- og toåringer.

 

Det er et ubestridelig faktum at det bare er en liten andel av kontantstøttemottakerne som er dårlig integrert. Under en firedel av kontantstøttemottakerne har innvandrerbakgrunn, og blant disse igjen er det mange som er godt integrert. Vil regjeringen bedre integreringen så bør de gjøre nettopp det. Sørge for at innvandrere får seg sikkelig norsk undervisning og mulighetene til en jobb. Å fjerne kontantstøtte er å frata foreldre mulighet til å velge.

 

KrF er opptatt av å bedre integreringen derfor foreslår vi tiltak som gratis kjernetid i barnehage, og å tilby norskkurs med barnepass uten at man blir fratatt kontantstøtten. Og tilbud om åpne barnehager i tilknytning til dette. Dette er forslag som gir en vinn-vinn-situasjon: Mer integrering og fortsatt valgfrihet.

 

KrF vil ha et familievennlig samfunn som setter barna først.  Vi vil ha mer kontantstøtte, bedre barnehager, mer samlivskurs og full barnevernsdekning.  Et samfunn som er bra for barna er bra for alle. KrF vil gi familien mer tid til det familien mener er viktigst.

Gå til innlegget

Drosjesjåfører og verdidebatt

Publisert rundt 9 år siden

”Det er trist at alle som egentlig skjønner hvordan landet skal styres, jobber som drosjesjåfører”, er en ironisk replikk myntet på sjåfører som mener mye og sterkt. Personlig har jeg fått flere gode innspill og tanker fra drosjesjåfører som opplever

Kvinnetaxi

I VG 18. oktober 2010 tar samfunnsdebattant Aslak Nore til orde for egne taxier for kvinner. Han forteller at det kan være ubehagelig og problematisk å ta drosje for kvinner – spesielt for de med innvandrerbakgrunn. I avisen fortelles det om kvinner som opplever å bli kalt horer og risikerer at sjåførene rapporterer til deres familier om ”usømmelig oppførsel”. Nore fortjener ros for kreativitet og initiativ. Samtidig må man ikke akseptere denne type forkastelig oppførsel fra sjåfører. Drosjesjåførene og drosjeselskapene må stilles til ansvar.

 

Moralpoliti

Det er et kjent problem at enkelte drosjesjåfører opererer som etterretningstjeneste for moralpolitiet som vi vet finnes i noen miljøer. Vi har sett oppslag i mediene om diskriminering og trakassering av jenter og homofile som bor i deler av Oslo med mange muslimer. Enkelte menn ser det som sin plikt å overvåke og begrense kvinner med samme kulturelle og religiøse bakgrunn som dem selv. At en slik kultur har fått bre om seg, skaper frykt og reduserer friheten for med mennesker i landet vårt.

 

Æreskultur

Mange innvandrere som har bosatt seg i Norge har med seg en æreskultur. En kultur hvor personer, familier og klaners renommé går foran det meste, og hvor en i noen tilfeller tyr en til gjengjeldelse for å gjenopprette renommeet. Det er en opplagt sammenheng mellom æreskulturen, moralpolitiets virksomhet, tvangsekteskap og diskriminering av minoritetskvinner. En ekstrem æreskultur må ikke få lov til å etablere seg, spres eller opprettholdes i Norge. Vi trenger en bred debatt om hvilke fellesverdier vi ønsker skal ligge til grunn for det norske samfunn. En debatt om hva som forener oss og hva vi ønsker å ta avstand fra.

 

Det er myndighetenes ansvar å sørge for at vi er trygge og at det ikke aksepteres at noen områder er styrt av andre lover enn de norske. KrF mener samfunnet trenger noen felles verdier. Noen felles etiske kjøreregler for menneskelig samkvem. Et samfunn uten slike moralske og etiske kjøreregler, er ikke et menneskevennlig samfunn. Samtidig er KrF klar på at Norge ikke må viske ut våre egne røtter og vår egen identitet i møte med det flerkulturelle. Der tanken er at alt skal være nøytralt og alt er like gyldig, blir det meste fort likegyldig. Vi trenger noen felles verdier, noen felles kjøreregler for samfunnsfellesskapet. Disse verdiene må også være sentrale i integreringsarbeidet.

 

Verdidebatt

Harvard-statsviteren Robert D. Putnam understreker at vi må møte innvandring ved å definere noen felles verdier som alle kan samles om for å bygge den tilliten mellom folk som er så avgjørende for at en demokratisk stat skal fungere. Bare gjennom å ha et klart, felles verdigrunnlag som alle slutter opp om, for Norges del basert på den kristne kulturarven og grunnleggende verdier som ytringsfrihet, likeverd og respekt for lover og regler, kan vi klare den flerkulturelle utfordringen. Vi er stolte av det vi har fått til i Norge og de verdiene som landet bygger på. Dette er verdier som vi ikke forhandler bort. Det er de verdiene som utgjør de grunnleggende kvalitetene ved Norge, som asylsøkere og innvandrere søker statsborgerskap til.

 

Kvinner og barn

I Norge er det de som står sammen for felles interesser som får politisk gjennomslag. Det er solidarisk og har kommet mange av oss til gode. Det finnes flere kvinner med minoritetsbakgrunn som har stått frem og gjort seg til talspersoner mot ukulturer i innvandrermiljøer. Men lite tyder på at de har hatt stor politisk gjennomslagskraft. Har det politiske miljøet underkjent deres sak fordi de ikke har hatt noen stor organisasjon med politisk tyngde i ryggen? Resultatet er at det er noen kvinner og barn i Norge som ikke opplever den friheten vi tar for gitt. De fortjener i langt større grad å bli lyttet til og støttet av det politiske Norge. KrF vil være en stemme for dem.

Gå til innlegget

Amelie burde fått bli. KrF har foreslått at det skal være mulig å bytte søknadskø for asylsøkere. Dersom de har en kompetanse som det norske arbeidsmarkedet har behov for, skal de få mulighet til å søke om arbeidstillatelse i Norge.

 Maria Amelie har blitt offer for regjeringens asylspill, og deres behov for å sende ut et signal om at de er høye og mørke. Regjeringen gjør det de kan for å hindre at mennesker på flukt tar turen til Norge

 

Papirløse Maria Amelie , som har levd ulovlig i Norge siden 2003, ble i går kveld pågrepet av politiet på Lillehammer.

 

VG nett melder at da Maria Amelie (25) kom fram til utlendingsinternatet på Trandum, ble hun kledd naken og kroppsvisitert.Det var helt latterlig. Jeg har jo verken drept eller voldtatt noen, jeg har skrevet en bok, sier den unge papirløse asylsøkeren til NTB

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10013315

 

Maria Amelie har aldri blitt gitt en anledning til selv å forklare sin sak for norske utlendingsmyndigheter, noe Helsingforskomiteen mener er i strid med menneskerettighetene.

 

Som barn fikk hun avslag gjennom sine foreldres sak og når hun nå som voksen har bedt om ny vurdering av saken får hun avslag. Verdenserklæringen om menneskerettigheter artikkel 14 sier ”Enhver har rett til å søke og ta imot asyl mot forfølgelse”.

 

KrF har også tatt til orde for å gi barn med lang botid automatisk rett til å bli i Norge.

 

Jeg registrer at SV, Venstre og KrF er enige i denne saken. Forskjellen er bare at SV er ansvarlige for den politikken som føres på dette feltet.  

Gå til innlegget

Gratulerer til Marie Amelie, Årets Nordmann!

Publisert rundt 9 år siden

Etablerte politikere ønsker ikke å være i samme rom som henne. Hun har bodd mange år i Norge. Hun har tatt mastergrad ved NTNU. Hun regnes som norsk av alle, unntaken Norske myndigheter.

I dag ble Maria Amelie kåret til Årets Nordmann av NyTid:  «Ved å skrive boka «Ulovlig norsk», har Årets Nordmann satt seg i en usedvanlig utsatt posisjon. Hver høytlesning og debatt representerer en fare for pågripelse. Men ved å fortelle sin historie, har hun tvunget oss, «det store norske vi», til å ta stilling til de papirløse flyktningenes hvileløse tilværelse. Hun har åpnet våre øyne for det som er så enkelt å stenge ute», heter det i juryens begrunnelse.

 

Jeg kjenner henne som ei tøff og positiv jente og er glad for at hun blir hyllet som årets nordmann. Jeg mener at Maria er med på å gjøre Norge til et rikt land. Selv om det offentlige Norge ikke har godkjent henne.

 

Sammen med Venstre og Sosialistisk Venstreparti inviterte KrF til høring om papirløse immigranter på stortinget. Og løftet frem den vanskelige situasjonen mange innvandrere er i. De er i Norge, de har enten ikke fått behandlet en asylsøknad eller så har dere søknad blitt avslått - men det er ikke noe trygt sted for de å dra. Noen av disse er kommet til Norge som barn og noen har oppholdt seg her så lenge som 17år. Uten papirer og uten rettigheter. Jeg mener at det ikke kan være slik at mennesker lever i en rettslig limbo.  Ingen mennesker er ulovlig!

 

KrF kjemper for at mennesker som vil være her, har sterk tilknytning til landet, ikke har noe annet sted å reise til og er lovlydige mennesker som ønsker å bidra til fellesskapet – ja de bør få bli i landet.  

Gå til innlegget

Samfunnet som integrerer

Publisert rundt 9 år siden

Noe av det verste som kan skje er at innvandrers barn ikke føler seg norske. Og at de ikke har like gode muligheter som andre som er født i landet.

Barn av innvandrere skårer ikke nevneverdig dårligere på sosiale indikatorer i dag, enn befolkningen forøvrig. Men antallet innvandrere i Norge har de siste årene økt. Det må tenkes annerledes om innvandringspolitikk i dag enn det vi tenkte for 10 år siden. Fordi situasjonen er annerledes.

Norge har, sett under ett, ikke spesielt mange innvandrere. Men det er en sterk konsentrasjon av innvandrere på Østlandet.

De som innvandret på 70-tallet kom som arbeidsinnvandrere til et mer homogent samfunn. De som innvandrer til Norge i dag, møter et flerkulturelt Norge. De er i stor grad arbeidsinnvandrere fra nærliggende land, men også en stor andel på familieinnvandring og asylsøkere fra konfliktområder.

Vi står ovenfor en rekke problemer knyttet til integrering. Et mer segregert Oslo. Lav yrkesdeltakelse blant enkelte innvandrergrupper. Noen barn av innvandrere tar ikke utdanning, fordi de ikke tror de har en sjanse til å lykkes. Vi kan også se etniske nordmenn  som tar barna sine ut av skoler med høy innvandrer andel.

Jeg tror ikke på enkle løsninger. Problemene kommer ikke til å forsvinne. Men hvis vi kommer dit hen, at barn av innvandrere har de samme mulighetene som alle andre barn, hvis disse barna får en like god utdannelse og opplever et nærmiljø som bryr seg om dem og et storsamfunn som de er en del av – så vil Norge bli et samfunn som integrerer.

Et samfunn som inkluderer handler om mye mer en statlige eller kommunale integreringstiltak. Et samfunn som inkluderer er et varmt samfunn. Der menneskene er trygge på sine verdier i møte med andres. Et samfunn som inkluderer handler om sosiale felleskap som inkluderer nordmenn og innvandrere, som arbeidsplasser, organisasjoner og lag.

Et godt eksempel på et integrerende felleskap er Vålerenga Fotball. Vålerenga er Norges mest fargerike fotballklubb. Klubben har en målsetning om å være en inkluderende klubb. ”Fotball for alle handler om respekt og rettferdighet. At alle skal ha mulighet til å bli involvert i og for fotball uavhengig av etnisk bakgrunn, religion, seksuell orientering, sosial bakgrunn eller funksjonshemning. ” http://www.vif-fotball.no

Det er den enkelte innvandrer og innbyggers mulighet til å oppnå trygghet, arbeid, sosial tilhørighet og fremtidstro – som skaper et samfunn som integrerer.

Samfunnet som integrerer, er et varmt samfunn.

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere