Geir Jørgen Bekkevold

Alder: 56
  RSS

Om Geir Jørgen

Stortingspolitiker fra Telemark for Krf. Leder av helse- og omsorgskomiteen.Tidligere prest i Den norske kirke.

Følgere

Barnehagepolitikkens viktigste spørsmål

Publisert over 3 år siden

KrF har alltid løftet barnas behov og familiens valgfrihet. Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det best i barnehagen, men så tror vi heller ikke at ingen ettåringer kan trives i barnehagen.

I Vårt Lands sak om ettåringer i barnehage 23. mars kommer det tydelig frem hvor fort denne problemstillingen blir et enten, eller. Det mest repeterte refrenget går langs linjene «barnehage er bra for alle barn, norske barnehager holder særs høy kvalitet, barnehageplasser til alle barn bidrar til likestilling, barnehagen beskytter mot effektene av sosial og økonomisk ulikhet». Hører man lenge nok på dette refrenget skulle man tro at de foreldrene som ikke skynder seg å sende ettåringen sin i barnehagen driver med omsorgssvikt. Derfor er det befriende å lese om de garvede feministenes bekymring – og mot til å uttrykke denne. Torild Skard og Gro Nylander er velkjente pionerer innenfor kvinnesak og likestilling, men de mener begge at den utviklingen vi ser på barnehagefeltet er uttrykk for en misforstått likestilling. Barnehagepolitikken har sluttet å spørre om hva som er barnas behov, mener de.

KrF har alltid løftet barnas behov og familiens valgfrihet i disse debattene. Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det best i barnehagen, men så tror vi heller ikke at ingen ettåringer kan trives i barnehagen. Men nettopp fordi ettåringer er forskjellige er det så viktig at foreldrene gis reell mulighet til å vurdere hva som er best for sine barn og for sin familie. Kontantstøtten har bidratt til å gjøre dette valget enklere for tusenvis av familier siden den ble innført i 1998.

Vi ser at det har skjedd ganske dramatiske endringer de siste 20 årene, spesielt i forhold til barnehagedekning. KrF har bidratt både til bedre barnehagedekning og økt kvalitet og kompetanse. I årets budsjett sørget vi for 172 millioner kroner ekstra til barnehagene, som gjør at barna får flere voksne å være sammen med. Samtidig tror vi ikke alle utfordringer løses med å heve kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Det går nå nærmere 42.000 ettåringer i barnehagen, og vi vet at det er mange grunner til å anta at så små barn trenger kortere barnehagedager enn eldre barn. Derfor vil KrF fremme et forslag om å utrede hvordan kontantstøtten i større grad kan brukes sammen med barnehage for ettåringene. Vi tror nemlig det er mange flere enn Skard og Nylander som ønsker seg en barnehagepolitikk og debatt som i større grad spør etter hva som er barnas behov, i stedet for det ensidige fokuset på arbeidslinja og arbeidsgivers behov.

 

Gå til innlegget

KrF ikke immun mot kontantstøtte-kritikk

Publisert over 3 år siden

KrF lytter til eksperter og utredninger. Men vi forsøker også å lytte til de stemmene som ikke roper like høyt i mediebildet. Ettåringene som er utrygge i barnehagen, innvandringskvinnene som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, omsorgsarbeideren som vil prioritere omsorgsarbeidet hjemme litt lenger enn foreldrepermisjonen åpner for. Det er nemlig ikke så enkelt som at kontantstøtten er siste utvei for foreldre som ikke har fått barnehageplass, eller at kontantstøtten holder innvandringskvinner hjemme som egentlig kunne løpt inn i de åpne armene til det norske arbeidslivet.

Familiens fleksibilitet og valgfrihet
Dersom vi bare skulle forholdt oss til utredninger og hvilken vei den politiske majoritetsvinden blåser, kunne det syntes som om KrF kjemper en ensom kamp. Men vi står faktisk sammen med alle de barnefamiliene som trenger og ønsker fleksibilitet til å vurdere hva som er best for det enkelte barnet, og for den enkelte families situasjon. Det er verken barnas beste eller familiens valgfrihet som prioriteres når staten skal bestemme at det beste for alle ettåringer er å begynne i barnehagen. En slik statlig styring uttrykker heller ingen tillit til at foreldrene som kjenner sine barn best også kan ta de beste valgene for dem. Det er derfor oppsiktsvekkende at et parti som Høyre nå vurderer å omfordele frie midler som kontantstøtte og barnetrygd til å finansiere barnehage, for slik å ytterligere innskrenke foreldrenes handlingsrom til å velge litt mer tid sammen med ettåringen sin.

Når foreldrene til 60% av de aktuelle barnekullene har benyttet seg av kontantstøtten, sier det seg selv at dette er en viktig ordning for småbarnsfamilier som vil merkes dersom den forsvinner. I hovedsak går kritikken langs to hovedlinjer; for det første, kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner i å jobbe og for det andre, kontantstøtten bidrar til å forsterke ulikheter mellom kjønnene, siden det er kvinner som er brukermajoriteten. Begge disse argumentasjonsrekkene har som hovedpremiss at arbeidslinja er det overordnede hensynet. KrF mener selvsagt arbeid er viktig, både for samfunnsøkonomien og for den enkeltes trivsel og utvikling. Likevel kan ikke arbeidslinja være det eneste overordnede prinsipp som alt annet må styre etter. Hva slags samfunn får vi da? Dersom kritikerne ett øyeblikk la til side arbeidslinja og heller tok utgangspunkt i familienes og barnas beste, ville de fortsatt vært så negativ til at en pappa får være sammen med ettåringen sin noen måneder ekstra? Det er nemlig slik at menn i økende grad benytter seg av kontantstøtten etter hvert som KrF har fått kjempet gjennom økte satser.

Flere perspektiv
Den forskningen som aldri nevnes av kontantstøtte-kritikerne er den som handler om barns tilknytning og trygghetsbehov. Den som viser at det slett ikke er best for alle ettåringer og bli plassert i barnehagen. Eller forskningen som sier at det er andre grunnleggende utfordringer som gjør at innvandringskvinner oftere er hjemme med barna. Den viktigste grunnen er åpenbart vanskelig for mange norske politikere og debattanter å forstå; nemlig at de ønsker å være hjemme med ettåringene sine fordi de tror det er bra for barna. Dernest kommer utfordringene som handler om språk, kvalifikasjoner, fordommer som skal overkommes, kulturelle begrensninger, etc. Disse utfordringene må vi ta på alvor og utarbeide konkrete tiltak for å imøtekomme. Her gjør frivillige organisasjoner som Likestilling, Inkludering og Nettverk et kjempearbeid. Men de politiske tiltakene må også bli flere og bedre på dette feltet. Derfor jobber KrF med et forslag som skal se nærmere på hvordan kontantstøtten kan fungere enda bedre sammen med arbeidstiltak for dem som trenger hjelp til å få seg jobb etter hvert som barna begynner i barnehagen.

Verdistyrt
KrF er ikke immun mot kritikk av kontantstøtten, men vi kan ikke styres av kritikken alene. Det er våre verdier som må være styrende for en meningsfull politikk, og i familiepolitikken er valgfrihet en KrF-verdi som vi mener bare blir viktigere og viktigere jo større presset på ensretting blir. Vi registrerer at KrF snart er det eneste partiet som står igjen og våger å forsvare kontantstøtten og familienes rett til å ta andre valg enn det som systemet tilrettelegger for.

 

Gå til innlegget

Surrogati et verdispørsmål

Publisert rundt 4 år siden

Et barn må aldri reduseres til å bli et middel for voksnes ønsker og behov.

Aps homonettverk har tatt til orde for såkalt altruistisk surrogati, FpUs leder har tatt til orde for at det skal legges til rette for surrogati i Norge og Venstres programkomité har foreslått at det åpnes for ikke-­kommersiell surrogati.

Venstres Melby argumenterer for at komplekse­ og vanskelige verdispørsmål bør overlates til ­enkeltindividet. KrF vil advare mot at politikerne abdiserer i kompliserte verdispørsmål. Da legger vi en stor og tung byrde og et enormt ansvar på enkeltindividet. KrF mener det er et politisk ansvar å sette de rammene vi mener er riktige og avgjøre hvordan vi ønsker at det norske regelverket skal se ut. Dette løfter byrden bort fra enkeltindividet. Det er dessuten viktig å huske på at lover og regler har en normdannende funksjon.

Verne. Disse spørsmålene handler i stor grad om holdninger og verdier, og det er vår oppgave som politikere å verne om de verdiene og fremme de holdningene vi mener er riktige. Ingen av oss ønsker et samfunn der den teknologiske utviklingen styrer, og der ingen er bevisst og legger etiske vurderinger til grunn for regelverk og rammer. Det er et samfunn der menneskeverdet og -rettighetene har dårlige kår.

Noen politikere mener surrogati gir gode muligheter for ufrivillig barnløse. KrF mener surrogati krysser grensen for hva som er etisk akseptabelt. Det handler først og fremst om menneskesyn. Om synet på barn, om synet på kvinnen, om synet på mor og far. Når ble det greit å få noen andre til å lage et barn for deg, at en annen kvinne skal bære frem ditt barn? Dette er noe helt annet enn å være mor til adoptivbarn.

Vi må alltid ta den svakestes parti først – og særlig barn. Det er knyttet stor usikkerhet til barnets juridiske stilling i surrogati. Når det befruktede ­egget er i kvinnens kropp, hvem sitt barn er det da? Hva skjer hvis surrogatmor skulle ombestemme seg? Kvinnen som utfører svangerskapet utsettes for stor belastning og risiko. Det er følelsesmessig krevende. Og hva er i realiteten frivillig?

Ikke middel. Et barn må aldri reduseres til å bli et middel for voksnes ønsker og behov. Synet på hva et barn er dypest sett hva et menneske er blir virkelig satt på prøve hvis man åpner for surrogati. Hvor går grensen for hva vi kan betale andre mennesker for å gjøre for oss, og hva vi kan be om av tjenester?

Barn blir til på mange forskjellige måter. Vi ­ønsker alle barn velkommen og synes det er et under hver gang en fødsel går bra og et barn kommer til verden. Men vi må likevel kunne mene at noe er rett og galt, og at noe lov og ikke lov, når det gjelder hvordan barnet har kommet til verden.

Gå til innlegget

Ekteskapet den mest stabile ramme

Publisert rundt 4 år siden

Ekteskapet er den mest stabile rammen rundt barns oppvekst.

I Vårt Land 30/8 står det at KrF sier ja til vennskapsbarn. Dette er en misvisende overskrift, og jeg vil gjerne forklare hva jeg forsøkte å si til Vårt Land.
 
KrF løfter fram ekteskapet som en god og den mest stabile rammen rundt barns oppvekst.
 
Alle barn er ikke unnfanget i ekteskap eller vokser opp med foreldre som er gift. Mange barn vokser opp med én forelder, eller foreldre som er kjærester eller samboere. Noen er også unnfanget av og vokser opp med foreldre som er venner.
 
Selv om KrF løfter fram ekteskapet som den mest stabile rammen rundt barn, respekterer vi at folk tar ulike valg, og vi verken kan eller vil regulere hvordan barn unnfanges. Politikere kan regulere hvem som får bistand fra staten gjennom assistert befruktning, men politikere kan ikke regulere hvem som unnfanger barn på egen kjøl. Surrogati er for eksempel noe helt annet enn dette og noe KrF er sterkt imot.
 
Til alle tider har barn blitt unnfanget både innenfor og utenfor ekteskap, og ikke alltid i tråd med vanlige normer og etiske kjøreregler. Alle mennesker er like velkomne og like mye verdt uansett hvordan vi har kommet til verden. KrF ønsker alle barn velkommen.
 
Jeg tror et barn kan ha en god oppvekst selv om foreldrene ikke er gift eller bor sammen, det aller viktigste er at barnet har foreldre som er glad i dem og tar ansvaret på alvor, som den livslange forpliktelsen det er å få barn.
 
Jeg mener like fullt at ekteskapet er den beste rammen rundt et barns oppvekst, og dette er også KrFs syn.

Gå til innlegget

Kontantstøtten betyr mye for manges hverdag

Publisert nesten 5 år siden

Når det hevdes at barns integrering hemmes av kontantstøtten, er det viktig å minne om at vi i dag ikke velger mellom kontantstøtte eller barnehage.

I Vårt Land 8. desember presenteres en rekke angrep fra ulike hold på kontantstøtten. KrF mener det er viktig å huske på at kontantstøtten er et gode for familier og betyr mye for manges hverdag. Dette er ikke en sær ordning for noen få.

I gjennomsnitt mottok 40,8 prosent av familier med barn i kontantstøttealder kontantstøtte i første halvår 2015. Det er altså en ganske stor andel av befolkningen som ­benytter seg av kontantstøtteordningen i løpet av barnets ­andre leveår.

Kontantstøtteordningen gjør at noen flere familier opplever at det er et reelt valg å utsette barne-hagestart noen måneder dersom familien ser at det er riktig for barnet og familien.

Når det hevdes at barns integrering hemmes av kontantstøtten, er det viktig å minne om at vi i dag ikke velger mellom kontantstøtte eller barnehage. De som velger kontantstøtte, velger også barnehage, bare litt senere.

Kontantstøtten er kun for ettåringer, det er mange år til skolestart etter det. Mye viktigere enn å få alle ettåringer inn i barnehage, enten foreldrene vil eller ikke, er ordningen med gratis kjernetid for barn i lavinntektsfamilier der tre-, fire- og femåringene får 20 timer uten foreldrebetaling i barnehagen hver uke.

KrF har liten tro på at fjerning av kontantstøtten hjelper innvandrerkvinner ut i arbeid. Terskelen inn i arbeidslivet er høy for mange. Det handler blant annet om språk, riktig kompetanse og kulturforståelse.

KrF mener det er viktig med god tilrettelegging og veiledning, ikke fjerning av en velferdsordning.

Det kan helt sikkert gi staten store­ reduksjoner i utgifter dersom en fjerner en rekke velferdsordninger, enten for alle eller for noen utvalgte grupper. Familiepolitikk handler imidlertid om å støtte opp om familier, legge til rette for en god hverdag for familier og dermed sikre at flest mulig barn får en trygg og god oppvekst.

Kontantstøtten er en av flere viktige familieordninger som KrF mener bør videreføres fordi den er et gode for familier og betyr mye for manges hverdag.

Først publisert i Vårt Land 10.12.2015

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Les flere