Geir Jørgen Bekkevold

Alder: 54
  RSS

Om Geir Jørgen

Stortingspolitiker for Krf. Bor i Telemark hvor jeg har arbeidet som prest i Den norske Kirke siden 1992. På Stortinget sitter jeg i Kommunal og Forvaltningskomiteen hvor jeg bl.a har ansvar for asyl og intergreringspolitikken.

Følgere

Menneskerettene under press

Publisert 5 måneder siden - 1081 visninger

Religionsfriheten og menneskerettene er uttrykk for en av de mest sentrale kristne verdiene vi har, enkeltmenneskets ukrenkelige verdi og verdighet. Når Frps Jon Helgheim «blåser i menneskerettene», blåser han i lover som står over andre norske lover.

I mai 1999 ble Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) og Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter inkorporert i norsk lov, nærmere bestemt i menneskerettsloven. Denne slår fast at disse konvensjonene skal «ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning». Når FrPs innvandringspolitiske talsmann Jon Helgheim konstaterer i gårsdagens Vårt Land at han «blåser i menneskerettene», blåser han da altså i norsk lov – ja, han blåser faktisk i lover som ved motstrid står over de andre norske lovene. De fleste lesere og velgere som ikke har lest denne saken, tenker sikkert at denne kraftsalven må ha kommet i forbindelse med en svært viktig sak.

Religionsfrihet settes under press. Og det er riktig, for saken på agendaen handler om religionsfrihet. En frihet som i store deler av verden er under stort press. Vi får dessverre jevnlige rapporter om mennesker som tortureres og drepes for sin tro. Enda mer utbredt er stater som legger strikte restriksjoner på sine borgeres religionsfrihet, og dette er selvsagt ikke stater vi ser på som forbilder. Religionsfriheten og menneskerettene er et allment anerkjent og universelt uttrykk for en av de mest sentrale kristne verdiene vi har, nemlig enkeltmenneskets ukrenkelige verdi og verdighet.

 

Krf jobber for et varmere samfunn, hvor tilliten mellom mennesker styrkes og fellesskapene bygges nedenfra, i familier, menigheter og gjennom frivilligheten. Et slikt samfunn må bygge på en grunnleggende respekt for hverandre og for menneskerettene. Gjennom å fremstille bønnerop som et samfunnsproblem for «svært mange», når Vårt Land i samme sak melder at ingen norske moskeer praktiserer dette, bidrar Helgheim til å fremstille en religiøs minoritet som et problem og en trussel for «fred og ro i nærmiljøene». Denne retorikken er noe som i neste omgang rammer oss alle; fordi vi alle må leve i det kalde og polariserte samfunnet som blir resultatet av denne måten å argumentere på, enten vi er kristne, ateister eller noe annet.

 

Gå til innlegget

Regjeringens verdivakuum

Publisert 8 måneder siden - 426 visninger

Samfunnet vårt trenger politikere og ledere som våger å peke på tro og livssyn som en viktig ressurs fremover, i stedet for å snakke ned og bort kristenarvens betydning for verdigrunnlaget som har bygget det fellesskapet vi som politikere jobber for å ta vare på.

Vi lever i ett av verdens mest sekulære samfunn. Det er likevel flere måter for et samfunn å være sekulært på. Den åpne sekulariteten gir rom for mangfoldet av tro og livssyn i det offentlige rom, og anerkjenner verdien av vår kristne kulturarv, samtidig som kunnskap, utvikling og individets selvråderett holdes fram. Men så finnes det en mer ytterliggående form for sekularisme som er mer ideologisk i sitt vesen. Forkjemperne for en slik sekularisme vil skyve tro og religiøsitet ut av det offentlige rom. Et ekstremt eksempel på denne formen for sekularisme så vi da fransk politi for en tid tilbake nektet en kvinne å sitte på stranden med hijaben sin. Den formelle begrunnelsen for boten hun ble ilagt, var at hun ikke hadde på seg «et antrekk som respekterte god moral og sekularisme».

KrF vil ikke ha et samfunn hvor vi preges av religiøs berøringsangst eller religiøs kunnskapsløshet, men like viktig, landets folkevalgte trenger å forstå troens betydning for norske samfunnsborgere i dag. Helt konkret innebærer det en anerkjennelse av kristenarven som bærebjelke for vår historie og våre verdier. Vi trenger å lære kommende generasjoner om kirkens lange historie her til lands, om hvordan blodhevn og å sette barn ut i skogen ble forbudt når kirkens menneskesyn fikk rotfeste. Og vi må begynne å verdsette alt det samfunnsbyggende arbeidet menigheter og kirker driver over hele landet vårt, fra integrering til sjelesorg, i stedet for å snakke om trossamfunn som et problem som primært må overvåkes og begrenses.

I lys av dette er KrF svært overrasket over at den nye regjeringen med sin plattform faktisk foretar et historisk linjeskift når det gjelder den verdimessige forankringen for sin politikk. Mens alle norske regjeringer frem til denne (inkludert de to rødgrønne Stoltenberg-regjeringene) har vist til de grunnleggende verdiene fra kristen og humanistisk arv og tradisjon, i tråd med Grunnlovens paragraf 2, er ikke dette nevnt overhodet i Jeløya-erklæringen. Dette kan kun forstås som et radikalt grep i retning av en fundamentalistisk sekularisme som vil fjerne tro og religion helt fra vårt offentlige fellesrom.

KrF mener derimot at den beste forutsetningen for å møte fremtidens utfordringer er at alle norske samfunnsborgere lærer å kjenne det norske verdigrunnlagets forankring i kristenarven. Regjeringsplattformens fundamentalistiske sekularisme kommer også til uttrykk i det korte avsnitt om tros- og livssynspolitikk. Der slår regjeringen fast at tro og livssyn er et privat anliggende som staten ikke skal forholde seg til. Dette peker i motsatt retning av det livssynsåpne samfunnet KrF jobber for, hvor troen anses som en ressurs både for den enkelte og for det store fellesskapet.

Vårt livssyn former vårt menneskesyn, vårt syn på natur og skaperverk, vår forståelse av fellesskap og samhold - derfor må vårt verdigrunnlag og sentrale verdispørsmål være et vedvarende tema i vår offentlige samtale. Samfunnet vårt trenger politikere og ledere som våger å peke på tro og livssyn som en viktig ressurs fremover, i stedet for å snakke ned og bort kristenarvens betydning for verdigrunnlaget som har bygget det fellesskapet vi som politikere jobber for å ta vare på.

Når den ferske kulturministeren, med ansvar for kirke-og trossamfunnspolitikk, tidligere denne uken ble utfordret på hvorfor de har fjernet referansen til kristenarven fra regjeringsplattformen, svarte Trine Skei Grande at plattformen ikke er et festskrift, men en arbeidsplan. Nettopp for regjeringens arbeid, fordi den vil forme landets fremtid, mener KrF at en tydelig forankring i vår kristne og humanistiske arv er så avgjørende. 

Gå til innlegget

Familien rundt forhandlingsbordet

Publisert 10 måneder siden - 608 visninger

Familien er samfunnets viktigste fellesskap, og barnas første flokk. For KrF er det derfor avgjørende at familien løftes frem, ikke bare med store ord, men rundt forhandlingsbordet når landets største budsjett fastsettes.

Alle politikere snakker varmt om familiens betydning som samfunnets viktigste byggestein. Men når prioriteringene skal gjøres, og det veies mellom familiens behov og arbeidslivets krav, blir det altfor ofte familiene som taper. Så også når statsbudsjettet skal fastsettes og fellesskapets store pengesekk skal fordeles. Altfor ofte er det langsiktige og helhetlige perspektivet på familiepolitikken fraværende: At trygge familier er avgjørende for å oppfostre neste generasjons samfunnsborgere og arbeidstakere, at foreldre i det hele tatt velger å få barn er avgjørende for vårt lands fremtidige bærekraft, og at omsorg også kan være et fullverdig og viktig arbeid for samfunnet.

Oppvurdering av omsorgsarbeid

KrF har alltid hevdet at omsorgsarbeid må løftes både i anseelse og anerkjennelse. Dette gjelder omsorgsarbeid innenfor, så vel som utenfor hjemmets fire vegger. Vi vet at kvinner er overrepresentert i omsorgsyrker utenfor hjemmet, i tillegg til at de i stor grad fortsatt tar hovedansvar for barn og eldre foreldre som trenger omsorg og pleie. Likestillingsarbeid må gjøres på to fronter: Politikken må tilrettelegge for at flere menn tar økt omsorgsansvar på hjemmefronten, samtidig som omsorgsarbeid må oppvurderes både av politikere og samfunnet for øvrig. Vi er helt avhengig av at foreldre velger å ta seg av nyfødte barn, på samme måte som et godt og inkluderende samfunn er avhengig av at unge menn og kvinner velger omsorgsarbeid som karrierevei.

Med dette som utgangspunkt har det vært spesielt viktig for KrF å løfte de familiene som har spesielle behov på omsorgssiden. Foreldre som er i den enormt krevende situasjonen at de må se sine barn kjempe mot alvorlig sykdom, skal ikke måtte kjempe mot systemet for å kunne være hjemme og til stede for sine syke barn. Pleiepengeordningen handler nettopp om at vi som samfunn anser disse omsorgspersonene for verdige lønnsmottakere. Som foreldre til alvorlig syke barn er de uerstattelige i møte med det omsorgsbehovet som oppstår. For KrF var pleiepenger derfor et prioritert gjennomslag i budsjettforhandlingene.

En hjelpende hånd

Familievern handler ganske enkelt om at det finnes et system som sikrer at noen rekker ut en hjelpende hånd til familier som sliter. Enten det er eskalerende konflikter mellom foreldrene, barn som er redd for en aggressiv pappa eller gruer seg til jul fordi mamma drikker for mye da. Familievern og barnevern skal sikre barn en trygg oppvekst og gi hjelp til foreldre som møter utfordringer. KrF ønsker å gjøre terskelen så lav som mulig for å søke hjelp. Vi vet at skilsmisser i mange tilfeller innebærer en enorm emosjonell påkjenning for barna, i tillegg til de materielle samfunnskostnadene. Mange vegrer seg for å snakke om kostnadene ved skilsmissene fordi det angår oss alle, og vi står derfor fort i fare for å fremstå fordømmende og som steinkastere i glasshus. Men prisen barna betaler er for høy til at KrF kan sitte stille i båten.

Et styrket familievern, sammen med veiledningstilbud til par før de gifter seg, når de har fått sitt første barn og når de får tenåringer i hus, er konkrete tiltak KrF jobber for. Å investere i familievern er primært en investering i god barndom, men også en samfunnsøkonomisk investering for fremtiden. Derfor løftet KrF familievernstiltak med nærmere 60 mill. kroner i årets budsjett.

Dobbel glede, dobbel omsorg

Det siste budsjettgjennomslaget på familiefronten jeg med stolthet vil løfte, er de fire ekstra månedene med tvillingforeldrepermisjon som KrF fikk kjempet gjennom. Dette er fire helt nye, friske permisjonsmåneder som gis tvillingforeldre i den mest kaotiske fasen, hvor de to nye verdensborgerne trenger mat, pleie og omsorg døgnet rundt. Målet vårt er at tvillingforeldre skal få dobbelpermisjon hele veien, men dette må vi ta i etapper. Allerede har vi fått mange tilbakemeldinger fra tvillingforeldre som gleder seg stort på vegne av fremtidige tvillingforeldre som skal få mer tid enn de selv fikk som ferske foreldre til to.

Tvillingforeldrepermisjon handler ikke bare om at KrF anerkjenner at det faktisk er et dobbelt omsorgsbehov når to små melder sin ankomst samtidig, men det handler om at vi ønsker et inkluderende fellesskap. Vi kjemper for et samfunn som ikke vil sortere bort et av to tvillingfostre, vi kjemper for et samfunn som gjør det mulig for unge foreldre å bære frem et barn selv om de ikke har vært i arbeidslivet lenge nok til å motta foreldrepermisjon. Derfor har vi også prioritert å øke engangsstønaden både i fjorårets og årets budsjettforhandlinger. Målet vårt er at den skal følge grunnbeløpet i folketrygden, slik at den er sikret årlig lønns- og prisvekstjustering.

KrF vil at Norge skal være verdens beste land for familier og barn å bo i. Da må vi ha familiefokus når vi jobber med tall og budsjett, og legger planene for fremtiden. KrF er fortsatt Stortingets familieparti, noe som også kommer til syne i budsjettprioriteringene våre.   

Gå til innlegget

Barnehagepolitikkens viktigste spørsmål

Publisert over 1 år siden - 728 visninger

KrF har alltid løftet barnas behov og familiens valgfrihet. Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det best i barnehagen, men så tror vi heller ikke at ingen ettåringer kan trives i barnehagen.

I Vårt Lands sak om ettåringer i barnehage 23. mars kommer det tydelig frem hvor fort denne problemstillingen blir et enten, eller. Det mest repeterte refrenget går langs linjene «barnehage er bra for alle barn, norske barnehager holder særs høy kvalitet, barnehageplasser til alle barn bidrar til likestilling, barnehagen beskytter mot effektene av sosial og økonomisk ulikhet». Hører man lenge nok på dette refrenget skulle man tro at de foreldrene som ikke skynder seg å sende ettåringen sin i barnehagen driver med omsorgssvikt. Derfor er det befriende å lese om de garvede feministenes bekymring – og mot til å uttrykke denne. Torild Skard og Gro Nylander er velkjente pionerer innenfor kvinnesak og likestilling, men de mener begge at den utviklingen vi ser på barnehagefeltet er uttrykk for en misforstått likestilling. Barnehagepolitikken har sluttet å spørre om hva som er barnas behov, mener de.

KrF har alltid løftet barnas behov og familiens valgfrihet i disse debattene. Vi tror ikke det er slik at alle ettåringer har det best i barnehagen, men så tror vi heller ikke at ingen ettåringer kan trives i barnehagen. Men nettopp fordi ettåringer er forskjellige er det så viktig at foreldrene gis reell mulighet til å vurdere hva som er best for sine barn og for sin familie. Kontantstøtten har bidratt til å gjøre dette valget enklere for tusenvis av familier siden den ble innført i 1998.

Vi ser at det har skjedd ganske dramatiske endringer de siste 20 årene, spesielt i forhold til barnehagedekning. KrF har bidratt både til bedre barnehagedekning og økt kvalitet og kompetanse. I årets budsjett sørget vi for 172 millioner kroner ekstra til barnehagene, som gjør at barna får flere voksne å være sammen med. Samtidig tror vi ikke alle utfordringer løses med å heve kvaliteten og kompetansen i barnehagene. Det går nå nærmere 42.000 ettåringer i barnehagen, og vi vet at det er mange grunner til å anta at så små barn trenger kortere barnehagedager enn eldre barn. Derfor vil KrF fremme et forslag om å utrede hvordan kontantstøtten i større grad kan brukes sammen med barnehage for ettåringene. Vi tror nemlig det er mange flere enn Skard og Nylander som ønsker seg en barnehagepolitikk og debatt som i større grad spør etter hva som er barnas behov, i stedet for det ensidige fokuset på arbeidslinja og arbeidsgivers behov.

 

Gå til innlegget

KrF ikke immun mot kontantstøtte-kritikk

Publisert over 1 år siden - 3432 visninger

KrF lytter til eksperter og utredninger. Men vi forsøker også å lytte til de stemmene som ikke roper like høyt i mediebildet. Ettåringene som er utrygge i barnehagen, innvandringskvinnene som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, omsorgsarbeideren som vil prioritere omsorgsarbeidet hjemme litt lenger enn foreldrepermisjonen åpner for. Det er nemlig ikke så enkelt som at kontantstøtten er siste utvei for foreldre som ikke har fått barnehageplass, eller at kontantstøtten holder innvandringskvinner hjemme som egentlig kunne løpt inn i de åpne armene til det norske arbeidslivet.

Familiens fleksibilitet og valgfrihet
Dersom vi bare skulle forholdt oss til utredninger og hvilken vei den politiske majoritetsvinden blåser, kunne det syntes som om KrF kjemper en ensom kamp. Men vi står faktisk sammen med alle de barnefamiliene som trenger og ønsker fleksibilitet til å vurdere hva som er best for det enkelte barnet, og for den enkelte families situasjon. Det er verken barnas beste eller familiens valgfrihet som prioriteres når staten skal bestemme at det beste for alle ettåringer er å begynne i barnehagen. En slik statlig styring uttrykker heller ingen tillit til at foreldrene som kjenner sine barn best også kan ta de beste valgene for dem. Det er derfor oppsiktsvekkende at et parti som Høyre nå vurderer å omfordele frie midler som kontantstøtte og barnetrygd til å finansiere barnehage, for slik å ytterligere innskrenke foreldrenes handlingsrom til å velge litt mer tid sammen med ettåringen sin.

Når foreldrene til 60% av de aktuelle barnekullene har benyttet seg av kontantstøtten, sier det seg selv at dette er en viktig ordning for småbarnsfamilier som vil merkes dersom den forsvinner. I hovedsak går kritikken langs to hovedlinjer; for det første, kontantstøtten hindrer innvandrerkvinner i å jobbe og for det andre, kontantstøtten bidrar til å forsterke ulikheter mellom kjønnene, siden det er kvinner som er brukermajoriteten. Begge disse argumentasjonsrekkene har som hovedpremiss at arbeidslinja er det overordnede hensynet. KrF mener selvsagt arbeid er viktig, både for samfunnsøkonomien og for den enkeltes trivsel og utvikling. Likevel kan ikke arbeidslinja være det eneste overordnede prinsipp som alt annet må styre etter. Hva slags samfunn får vi da? Dersom kritikerne ett øyeblikk la til side arbeidslinja og heller tok utgangspunkt i familienes og barnas beste, ville de fortsatt vært så negativ til at en pappa får være sammen med ettåringen sin noen måneder ekstra? Det er nemlig slik at menn i økende grad benytter seg av kontantstøtten etter hvert som KrF har fått kjempet gjennom økte satser.

Flere perspektiv
Den forskningen som aldri nevnes av kontantstøtte-kritikerne er den som handler om barns tilknytning og trygghetsbehov. Den som viser at det slett ikke er best for alle ettåringer og bli plassert i barnehagen. Eller forskningen som sier at det er andre grunnleggende utfordringer som gjør at innvandringskvinner oftere er hjemme med barna. Den viktigste grunnen er åpenbart vanskelig for mange norske politikere og debattanter å forstå; nemlig at de ønsker å være hjemme med ettåringene sine fordi de tror det er bra for barna. Dernest kommer utfordringene som handler om språk, kvalifikasjoner, fordommer som skal overkommes, kulturelle begrensninger, etc. Disse utfordringene må vi ta på alvor og utarbeide konkrete tiltak for å imøtekomme. Her gjør frivillige organisasjoner som Likestilling, Inkludering og Nettverk et kjempearbeid. Men de politiske tiltakene må også bli flere og bedre på dette feltet. Derfor jobber KrF med et forslag som skal se nærmere på hvordan kontantstøtten kan fungere enda bedre sammen med arbeidstiltak for dem som trenger hjelp til å få seg jobb etter hvert som barna begynner i barnehagen.

Verdistyrt
KrF er ikke immun mot kritikk av kontantstøtten, men vi kan ikke styres av kritikken alene. Det er våre verdier som må være styrende for en meningsfull politikk, og i familiepolitikken er valgfrihet en KrF-verdi som vi mener bare blir viktigere og viktigere jo større presset på ensretting blir. Vi registrerer at KrF snart er det eneste partiet som står igjen og våger å forsvare kontantstøtten og familienes rett til å ta andre valg enn det som systemet tilrettelegger for.

 

Gå til innlegget

Lesetips

Les flere

Siste innlegg

Stortrommetakter
av
Gulla Nyheim Gramstad
rundt 4 timer siden / 49 visninger
0 kommentarer
Det glemte bibelverset
av
Petter Mohn
rundt 10 timer siden / 177 visninger
2 kommentarer
Liten tillit – skjør fred
av
Richard Skretteberg
rundt 10 timer siden / 565 visninger
0 kommentarer
Vi som spar møkka
av
Levi Fragell
rundt 14 timer siden / 680 visninger
2 kommentarer
Spa møkk eller bygge?
av
Vårt Land
rundt 17 timer siden / 1374 visninger
15 kommentarer
En fot i bakken
av
Usman Rana
rundt 17 timer siden / 725 visninger
1 kommentarer
Rapport fra Oslo-skolen
av
Lars Gule
1 dag siden / 741 visninger
0 kommentarer
Les flere

Siste kommentarer

Dagfinn Gaarde kommenterte på
Spa møkk eller bygge?
11 minutter siden / 1374 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
14 minutter siden / 1452 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
23 minutter siden / 703 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Kvinner vet best
36 minutter siden / 331 visninger
Gjermund Frøland kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
43 minutter siden / 703 visninger
Kjell Haugen kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
44 minutter siden / 1452 visninger
Roald Øye kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 703 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Jordan Peterson om ortodoksien.
rundt 1 time siden / 446 visninger
Åge Kvangarsnes kommenterte på
“Etter oss kommer syndfloden ?”
rundt 1 time siden / 703 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 1 time siden / 1244 visninger
Toril Søland kommenterte på
Hva skal vi med treenigheten?
rundt 1 time siden / 1452 visninger
Øivind Hundal kommenterte på
Hva er vann?
rundt 1 time siden / 1244 visninger
Les flere